Sjøgata (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:23Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 194:		Linje 194:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	{{artikkelkoord\|69.6496385\|N\|18.9586834\|Ø}}		{{artikkelkoord\|69.6496385\|N\|18.9586834\|Ø}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:04:33Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Sjøgata1870.jpg\|Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen.}}</onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Tromsø1813.jpg\|Utsnitt av Lorentz Skanckes grunntegning av Tromsø 1813. Vi ser hvordan Sjøgata tar form.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Sjøgata1870.jpg\|Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen.}}</onlyinclude>{{Thumb\|Tromsø1813.jpg\|Utsnitt av Lorentz Skanckes grunntegning av Tromsø 1813. Vi ser hvordan Sjøgata tar form.}}
	<onlyinclude>'''[[Sjøgata (Tromsø)\|Sjøgata]]''' i [[Tromsø]] er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).		<onlyinclude>'''[[Sjøgata (Tromsø)\|Sjøgata]]''' i [[Tromsø]] er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).

Linje 8:		Linje 8:

	== Handelshusene ==		== Handelshusene ==
	{{~~thumb høyre~~\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}		{{Thumb\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}		{{Thumb\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Sjøgata ca.1910.jpg\|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.		{{Thumb\|Sjøgata ca.1910.jpg\|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.

	:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,		:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:42:14Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:42
Linje 200:		Linje 200:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	{{Historisk bykart for Tromsø}}		{{Historisk bykart for Tromsø}}
	[[~~kategori~~:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-13T09:42:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2023 kl. 09:42
Linje 202:		Linje 202:
	[[kategori:Tromsø kommune]]		[[kategori:Tromsø kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Veger» til «Kategori:Veger {{Historisk bykart for Tromsø}}»

2023-02-16T08:15:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Veger» til «Kategori:Veger {{Historisk bykart for Tromsø}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 08:15
Linje 199:		Linje 199:

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
			{{Historisk bykart for Tromsø}}
	[[kategori:Tromsø kommune]]		[[kategori:Tromsø kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}

Einar Dahl på 17. sep. 2018 kl. 13:43

2018-09-17T13:43:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2018 kl. 13:43
Linje 8:		Linje 8:

	== Handelshusene ==		== Handelshusene ==
	{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}		{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}
			{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata ca.1910.jpg\|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.		{{thumb høyre\|Sjøgata ca.1910.jpg\|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.

Einar Dahl på 9. mar. 2017 kl. 15:05

2017-03-09T15:05:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2017 kl. 15:05
Linje 8:		Linje 8:

	== Handelshusene ==		== Handelshusene ==
	{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}{{thumb høyre\|~~Sjøgata1915~~.jpg\|Nordre del av Sjøgata ~~1915~~. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.		{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}
			{{thumb høyre\|Sjøgata ca.1910.jpg\|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.

	:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,		:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,

Kallrustad: retter lenke

2014-07-09T11:23:21Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2014 kl. 11:23
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>'''[[Sjøgata (Tromsø)\|Sjøgata]]''' i [[Tromsø]] er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).		<onlyinclude>'''[[Sjøgata (Tromsø)\|Sjøgata]]''' i [[Tromsø]] er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).

	Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på [[Prostneset]] og går i dag nordover til [[Stortorget (Tromsø)\|Stortorget]]. Før 1969 munnet den ut i [[Storgata Tromsø\|Storgata]], men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.</onlyinclude>		Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på [[Prostneset]] og går i dag nordover til [[Stortorget (Tromsø)\|Stortorget]]. Før 1969 munnet den ut i [[Storgata (Tromsø)\|Storgata]], men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.</onlyinclude>

	== Begynnelsen ==		== Begynnelsen ==

Kallrustad: koordinater

2014-07-09T11:22:38Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2014 kl. 11:22
Linje 194:		Linje 194:
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

			{{artikkelkoord\|69.6496385\|N\|18.9586834\|Ø}}

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[kategori:Tromsø kommune]]		[[kategori:Tromsø kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}

Aslak Kittelsen: /* Bygninger */ setter inn bilde

2013-12-11T09:08:44Z

Bygninger: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2013 kl. 09:08
Linje 55:		Linje 55:
	\|-		\|-
	\| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)\|3/5]]		\| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)\|3/5]]
	\|		\| [[Fil:Sjøgata 3.C.H.jpg\|120px]]
	\| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)\|Sjøgata 3/5]] ble bebygd ca. 1840. Nr. 3/5a står der ennå, om enn ombygd, mens nr. 5b er nybygg i mur; Amalie hotell.		\| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)\|Sjøgata 3/5]] ble bebygd ca. 1840. Nr. 3/5a står der ennå, om enn ombygd, mens nr. 5b er nybygg i mur; Amalie hotell.
	\|-		\|-