Sjøgata 1 (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Einar Dahl: Lagt til 1920-tellingen

2025-10-14T13:42:34Z

Lagt til 1920-tellingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 13:42
Linje 41:		Linje 41:
	== Post- og telegrafbygning ==		== Post- og telegrafbygning ==
	De nye eierne rev de gamle bygningene og bygde Post- og Telegrafbygningen, påbegynt 1914, innflyttet i 1915 og fullt innredet i 1916. Ved innflytting hadde Telegrafen 419 telefonabonnenter.		De nye eierne rev de gamle bygningene og bygde Post- og Telegrafbygningen, påbegynt 1914, innflyttet i 1915 og fullt innredet i 1916. Ved innflytting hadde Telegrafen 419 telefonabonnenter.

			I 1920: Postmester Alfred Ansteensen med kona Cathrine Rebekka og barna Odd Wrensted (gymnasiast) og Aslaug Wrensted (sekretær), tjenestepike Hanna Flengstad, postfullmektig Oluf Ingeman Ansteensen, telegraffullmektig August Johan Skarstein, vaktmester Nikolai Justinius Holm med kona Hilda Sofie og datteren Hjørdis Agnete.

	Statsadvokaten i Tromsø og Finmarken fikk også kontorer her. Huset var bolig for både telegrafbestyrer og postmester med familier. De første var telegrafbestyrer [[Fr. Feyling]] og postmester Ludvig Larsen. Telegrafbestyrer Fr. Feyling, kontorist Olof og Andreas Appelbom, (1946).		Statsadvokaten i Tromsø og Finmarken fikk også kontorer her. Huset var bolig for både telegrafbestyrer og postmester med familier. De første var telegrafbestyrer [[Fr. Feyling]] og postmester Ludvig Larsen. Telegrafbestyrer Fr. Feyling, kontorist Olof og Andreas Appelbom, (1946).
Linje 54:		Linje 56:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*Tromsø-Tidende 1852.
	*Panteregister for Tromsø.		*Panteregister for Tromsø.
	*Pantebok for Tromsø 1908		*Pantebok for Tromsø 1908
	*Tromsø stiftstidende 1913		*Tromsø stiftstidende 1913
	*Tromsø-Tidende 1852.		*Folketellingen 1865 - 1920 for Tromsø.
	*Folketellingen 1865 - ~~1900~~ for Tromsø.
	*Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.		*Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
	*Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.		*Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.

Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler - legger til nederst

2025-06-30T11:20:59Z

Robot: Automatisk import av artikler - legger til nederst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2025 kl. 11:20
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Bygårder]]		[[Kategori:Bygårder]]
	{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}}		{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]{{artikkelkoord\|69.648265\|N\|18.959597\|Ø}}

Cnyborg på 3. apr. 2025 kl. 11:55

2025-04-03T11:55:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 11:55
Linje 42:		Linje 42:
	De nye eierne rev de gamle bygningene og bygde Post- og Telegrafbygningen, påbegynt 1914, innflyttet i 1915 og fullt innredet i 1916. Ved innflytting hadde Telegrafen 419 telefonabonnenter.		De nye eierne rev de gamle bygningene og bygde Post- og Telegrafbygningen, påbegynt 1914, innflyttet i 1915 og fullt innredet i 1916. Ved innflytting hadde Telegrafen 419 telefonabonnenter.

	Statsadvokaten i Tromsø og Finmarken fikk også kontorer her. Huset var bolig for både telegrafbestyrer og postmester med familier. De første var telegrafbestyrer [[Fr. Feyling]] og postmester [[Ludvig Larsen]]. Telegrafbestyrer Fr. Feyling, kontorist Olof og Andreas Appelbom, (1946).		Statsadvokaten i Tromsø og Finmarken fikk også kontorer her. Huset var bolig for både telegrafbestyrer og postmester med familier. De første var telegrafbestyrer [[Fr. Feyling]] og postmester Ludvig Larsen. Telegrafbestyrer Fr. Feyling, kontorist Olof og Andreas Appelbom, (1946).

	Etter 2. verdenskrig fikk begge institusjonene behov for mer plass og etter en heftig lokal diskusjon fikk Telegrafverket bygge nytt, tvers over gata, i [[Sjøgata 2 (Tromsø)\|Sjøgata 2]]. De flyttet ut i 1956 og Posten overtok hele bygningen. Postmesterne [[Alfred Wara]] og [[Evald Nilsen]] er kjente navn fra denne tiden.		Etter 2. verdenskrig fikk begge institusjonene behov for mer plass og etter en heftig lokal diskusjon fikk Telegrafverket bygge nytt, tvers over gata, i [[Sjøgata 2 (Tromsø)\|Sjøgata 2]]. De flyttet ut i 1956 og Posten overtok hele bygningen. Postmesterne [[Alfred Wara]] og [[Evald Nilsen]] er kjente navn fra denne tiden.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:04:29Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Sjøgata 1 ed2017 (2).JPG\|På en grå dag i Tromsø lyser Nordnorsk kunstmuseum opp. Bygget ble fredet i 2018.\|Einar Dahl\|2017}}		{{Thumb\|Sjøgata 1 ed2017 (2).JPG\|På en grå dag i Tromsø lyser Nordnorsk kunstmuseum opp. Bygget ble fredet i 2018.\|Einar Dahl\|2017}}
	[[Fil:Ole Wold.jpeg\|Klokker Ole Wold Dahl\|thumb]]		[[Fil:Ole Wold.jpeg\|Klokker Ole Wold Dahl\|thumb]]
	[[Fil:Sjøgata1-1900.jpg\|Tromsø Sømands- og Fiskerhjem ble drevet av Den indre sjømannsmisjonen\|thumb]]		[[Fil:Sjøgata1-1900.jpg\|Tromsø Sømands- og Fiskerhjem ble drevet av Den indre sjømannsmisjonen\|thumb]]
	[[Fil:Sjøgata1.jpg\|Den nye post- og telegrafbygningen sto ferdig i 1916.\|thumb]]		[[Fil:Sjøgata1.jpg\|Den nye post- og telegrafbygningen sto ferdig i 1916.\|thumb]]
	{{~~thumb høyre~~\|Sjøgata 2 Oppi.jpg\|I det storslåtte bygget hadde rikstelefonen inngang til venstre, posten til høyre.\|Oppi\|Ca. 1930}}		{{Thumb\|Sjøgata 2 Oppi.jpg\|I det storslåtte bygget hadde rikstelefonen inngang til venstre, posten til høyre.\|Oppi\|Ca. 1930}}
	'''[[Sjøgata 1 (Tromsø)\|Sjøgata 1]]''' er en sentral adresse i en historisk sett [[Sjøgata (Tromsø)\|svært viktig gate]] i [[Tromsø]]. Her har det vært boliger, sjømannshjem, postkontor, telegraf, deretter politistasjon, før [[Nordnorsk kunstmuseum]] overtok det vakre huset i [[2002]]. - Gammelt matr.nr. 396.		'''[[Sjøgata 1 (Tromsø)\|Sjøgata 1]]''' er en sentral adresse i en historisk sett [[Sjøgata (Tromsø)\|svært viktig gate]] i [[Tromsø]]. Her har det vært boliger, sjømannshjem, postkontor, telegraf, deretter politistasjon, før [[Nordnorsk kunstmuseum]] overtok det vakre huset i [[2002]]. - Gammelt matr.nr. 396.

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 09:32

2023-06-14T09:32:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 09:32
Linje 63:		Linje 63:
	*N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3. 1946-71.		*N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3. 1946-71.

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	{{Historisk bykart for Tromsø}}		{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «Kategori:Bygninger {{Historisk bykart for Tromsø}}»

2023-02-16T08:13:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «Kategori:Bygninger {{Historisk bykart for Tromsø}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 08:13
Linje 64:		Linje 64:

	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
			{{Historisk bykart for Tromsø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Jeakillie på 10. okt. 2022 kl. 21:02

2022-10-10T21:02:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2022 kl. 21:02
Linje 23:		Linje 23:
	I 1870 bor HB Pettersen her med kona Golla, tre barn, to tjenestepiker, en skreddersvend og 5 drenger. I tillegg bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, to barn (Karl og Anton) og en tjenestepike; familien Hans Mortensen fra Lyngen med kona Magdalena og tre barn; og betjent Johan Brostrøm fra Trondheim. Totalt 24 personer bor her i 4 hushold.		I 1870 bor HB Pettersen her med kona Golla, tre barn, to tjenestepiker, en skreddersvend og 5 drenger. I tillegg bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, to barn (Karl og Anton) og en tjenestepike; familien Hans Mortensen fra Lyngen med kona Magdalena og tre barn; og betjent Johan Brostrøm fra Trondheim. Totalt 24 personer bor her i 4 hushold.

	I 1875 var huset ~~bygd på~~ og det ~~bor~~ 41 personer i 5 hushold på adressen. Skreddermester [[Hans Bertheus Pettersen]] og Golla Pettersen bodde her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius), butikkjomfru Hanna Solem, barnepike, kjøkkenpike og tre skredderdrenger. Pettersen leiet ut deler av husene til flere. Fortsatt bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, sønnen Karl, en husjomfru og en tjenestepike. I tillegg bodde restaurationsholder [[Sara Hansen]] her med ni losjerende, samt to andre familier/bofelleskap knyttet til skreddervirksomheten. HB Pettersen har i 1975 utvidet sin skreddervirksomhet til å sysselsette 3 skreddersvender, 3 syersker, 4 skredderdrenger og 1 sypike.		I 1875 var huset påbygd og nå bor det 41 personer i 5 hushold på adressen. Skreddermester [[Hans Bertheus Pettersen]] og Golla Pettersen bodde her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius), butikkjomfru Hanna Solem, barnepike, kjøkkenpike og tre skredderdrenger. Pettersen leiet ut deler av husene til flere. Fortsatt bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, sønnen Karl, en husjomfru og en tjenestepike. I tillegg bodde restaurationsholder [[Sara Hansen]] her med ni losjerende, samt to andre familier/bofelleskap knyttet til skreddervirksomheten. HB Pettersen har i 1975 utvidet sin skreddervirksomhet til å sysselsette 3 skreddersvender, 3 syersker, 4 skredderdrenger og 1 sypike.

	I 1885: Skreddermester Hans Bertheus Pettersen med kona Golla Margrethe, fem barn, læreguttene Kristen Kornelius Thoresen og Nils Johan Hendriksen og tjenestepiken Jørgine Dorthea Olsdatter, urmaker Søren Hjelm Friis med kona Laura Christine, tre barn, enken Laura Christine Holm, urmakersvenn Johan Ødegaard og tjenestepiken Sigrid Anna Ingebrigtsen, fisker Morten Mathias Pettersen med kona Maren Anna, enke Temine Seselie Jacobsen, enke Cherianna Seriane Larsen, tjenestepike Anna Maria Andersen.		I 1885: Skreddermester Hans Bertheus Pettersen med kona Golla Margrethe, fem barn, læreguttene Kristen Kornelius Thoresen og Nils Johan Hendriksen og tjenestepiken Jørgine Dorthea Olsdatter, urmaker Søren Hjelm Friis med kona Laura Christine, tre barn, enken Laura Christine Holm, urmakersvenn Johan Ødegaard og tjenestepiken Sigrid Anna Ingebrigtsen, fisker Morten Mathias Pettersen med kona Maren Anna, enke Temine Seselie Jacobsen, enke Cherianna Seriane Larsen, tjenestepike Anna Maria Andersen.

Jeakillie: Korreksjoner av folketellingen 1875

2022-10-10T20:59:25Z

Korreksjoner av folketellingen 1875

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2022 kl. 20:59
Linje 23:		Linje 23:
	I 1870 bor HB Pettersen her med kona Golla, tre barn, to tjenestepiker, en skreddersvend og 5 drenger. I tillegg bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, to barn (Karl og Anton) og en tjenestepike; familien Hans Mortensen fra Lyngen med kona Magdalena og tre barn; og betjent Johan Brostrøm fra Trondheim. Totalt 24 personer bor her i 4 hushold.		I 1870 bor HB Pettersen her med kona Golla, tre barn, to tjenestepiker, en skreddersvend og 5 drenger. I tillegg bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, to barn (Karl og Anton) og en tjenestepike; familien Hans Mortensen fra Lyngen med kona Magdalena og tre barn; og betjent Johan Brostrøm fra Trondheim. Totalt 24 personer bor her i 4 hushold.

	I 1875 var huset bygd på. Skreddermester [[Hans Bertheus Pettersen]] og Golla Pettersen bodde da her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius). Pettersen leiet ut deler av husene ~~på adressen~~ til flere. I tillegg ~~til familien~~ bodde restaurationsholder [[Sara Hansen]] her med ni losjerende, samt ~~tre~~ andre familier. ~~I alt bodde 36 personer her ved [[folketellingen~~ i ~~1875]]~~.		I 1875 var huset bygd på og det bor 41 personer i 5 hushold på adressen. Skreddermester [[Hans Bertheus Pettersen]] og Golla Pettersen bodde her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius), butikkjomfru Hanna Solem, barnepike, kjøkkenpike og tre skredderdrenger. Pettersen leiet ut deler av husene til flere. Fortsatt bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, sønnen Karl, en husjomfru og en tjenestepike. I tillegg bodde restaurationsholder [[Sara Hansen]] her med ni losjerende, samt to andre familier/bofelleskap knyttet til skreddervirksomheten. HB Pettersen har i 1975 utvidet sin skreddervirksomhet til å sysselsette 3 skreddersvender, 3 syersker, 4 skredderdrenger og 1 sypike.

	I 1885: Skreddermester Hans Bertheus Pettersen med kona Golla Margrethe, fem barn, læreguttene Kristen Kornelius Thoresen og Nils Johan Hendriksen og tjenestepiken Jørgine Dorthea Olsdatter, urmaker Søren Hjelm Friis med kona Laura Christine, tre barn, enken Laura Christine Holm, urmakersvenn Johan Ødegaard og tjenestepiken Sigrid Anna Ingebrigtsen, fisker Morten Mathias Pettersen med kona Maren Anna, enke Temine Seselie Jacobsen, enke Cherianna Seriane Larsen, tjenestepike Anna Maria Andersen.		I 1885: Skreddermester Hans Bertheus Pettersen med kona Golla Margrethe, fem barn, læreguttene Kristen Kornelius Thoresen og Nils Johan Hendriksen og tjenestepiken Jørgine Dorthea Olsdatter, urmaker Søren Hjelm Friis med kona Laura Christine, tre barn, enken Laura Christine Holm, urmakersvenn Johan Ødegaard og tjenestepiken Sigrid Anna Ingebrigtsen, fisker Morten Mathias Pettersen med kona Maren Anna, enke Temine Seselie Jacobsen, enke Cherianna Seriane Larsen, tjenestepike Anna Maria Andersen.

Jeakillie: Tilføyelse fra folketellingen i 1870.

2022-10-10T19:28:43Z

Tilføyelse fra folketellingen i 1870.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2022 kl. 19:28
Linje 19:		Linje 19:

	== Skreddermester HB Pettersen ==		== Skreddermester HB Pettersen ==
	Auksjonsskjøte etter Ulich til skreddermester Hans Pettersen, 1867/68 som flyttet sin skredderforretning hit fra Fredrik Langes gate 21.		Auksjonsskjøte etter Ulich til skreddermester Hans B Pettersen, 1867/68 som flyttet sin skredderforretning hit fra Fredrik Langes gate 21.

			I 1870 bor HB Pettersen her med kona Golla, tre barn, to tjenestepiker, en skreddersvend og 5 drenger. I tillegg bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, to barn (Karl og Anton) og en tjenestepike; familien Hans Mortensen fra Lyngen med kona Magdalena og tre barn; og betjent Johan Brostrøm fra Trondheim. Totalt 24 personer bor her i 4 hushold.

	I 1875 var huset bygd på. Skreddermester [[Hans Bertheus Pettersen]] og Golla Pettersen bodde da her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius). Pettersen leiet ut deler av husene på adressen til flere. I tillegg til familien bodde restaurationsholder [[Sara Hansen]] her med ni losjerende, samt tre andre familier. I alt bodde 36 personer her ved [[folketellingen i 1875]].		I 1875 var huset bygd på. Skreddermester [[Hans Bertheus Pettersen]] og Golla Pettersen bodde da her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius). Pettersen leiet ut deler av husene på adressen til flere. I tillegg til familien bodde restaurationsholder [[Sara Hansen]] her med ni losjerende, samt tre andre familier. I alt bodde 36 personer her ved [[folketellingen i 1875]].

Jeakillie: /* Skreddermester HB Pettersen */

2022-10-10T18:07:19Z

Skreddermester HB Pettersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2022 kl. 18:07
Linje 53:		Linje 53:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Panteregister for Tromsø.		*Panteregister for Tromsø.
			*Pantebok for Tromsø 1908
			*Tromsø stiftstidende 1913
	*Tromsø-Tidende 1852.		*Tromsø-Tidende 1852.
	*Folketellingen 1865 - 1900 for Tromsø.		*Folketellingen 1865 - 1900 for Tromsø.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Sjøgata 1 ed2017 (2).JPG\|På en grå dag i Tromsø lyser Nordnorsk kunstmuseum opp. Bygget ble fredet i 2018.\|Einar Dahl\|2017}}		{{Thumb\|Sjøgata 1 ed2017 (2).JPG\|På en grå dag i Tromsø lyser Nordnorsk kunstmuseum opp. Bygget ble fredet i 2018.\|Einar Dahl\|2017}}
	[[Fil:Ole Wold.jpeg\|Klokker Ole Wold Dahl\|thumb]]		[[Fil:Ole Wold.jpeg\|Klokker Ole Wold Dahl\|thumb]]
	[[Fil:Sjøgata1-1900.jpg\|Tromsø Sømands- og Fiskerhjem ble drevet av Den indre sjømannsmisjonen\|thumb]]		[[Fil:Sjøgata1-1900.jpg\|Tromsø Sømands- og Fiskerhjem ble drevet av Den indre sjømannsmisjonen\|thumb]]
	[[Fil:Sjøgata1.jpg\|Den nye post- og telegrafbygningen sto ferdig i 1916.\|thumb]]		[[Fil:Sjøgata1.jpg\|Den nye post- og telegrafbygningen sto ferdig i 1916.\|thumb]]
	{{~~thumb høyre~~\|Sjøgata 2 Oppi.jpg\|I det storslåtte bygget hadde rikstelefonen inngang til venstre, posten til høyre.\|Oppi\|Ca. 1930}}		{{Thumb\|Sjøgata 2 Oppi.jpg\|I det storslåtte bygget hadde rikstelefonen inngang til venstre, posten til høyre.\|Oppi\|Ca. 1930}}
	'''[[Sjøgata 1 (Tromsø)\|Sjøgata 1]]''' er en sentral adresse i en historisk sett [[Sjøgata (Tromsø)\|svært viktig gate]] i [[Tromsø]]. Her har det vært boliger, sjømannshjem, postkontor, telegraf, deretter politistasjon, før [[Nordnorsk kunstmuseum]] overtok det vakre huset i [[2002]]. - Gammelt matr.nr. 396.		'''[[Sjøgata 1 (Tromsø)\|Sjøgata 1]]''' er en sentral adresse i en historisk sett [[Sjøgata (Tromsø)\|svært viktig gate]] i [[Tromsø]]. Her har det vært boliger, sjømannshjem, postkontor, telegraf, deretter politistasjon, før [[Nordnorsk kunstmuseum]] overtok det vakre huset i [[2002]]. - Gammelt matr.nr. 396.