Sjømannskirken i Buenos Aires - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. mar. 2025 kl. 16:00

2025-03-25T16:00:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 16:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NSM.3000-449.jpg\|Lokalene til Sjømannskirken i Buenos Aires, i det krevende havneområdet Boca, erstattet av ny kyrke i 1920.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}		{{thumb\|NSM.3000-449.jpg\|Lokalene til Sjømannskirken i Buenos Aires, i det krevende havneområdet Boca, erstattet av ny kyrke i 1920.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}
	{{thumb\|Sjømannskirken i Buenos Aires.jpg\|Den nye sjømannskirken i Buenos Aires fra 1920, senere revet.\|[[Norsk Maritimt Museum]]\|ant. 1920}}		{{thumb\|Sjømannskirken i Buenos Aires.jpg\|Den nye sjømannskirken i Buenos Aires fra 1920, senere revet.\|[[Norsk Maritimt Museum]]\|ant. 1920}}
	'''[[Sjømannskirken i Buenos Aires]]''' ble etablert for å støtte norske sjøfolk som seilte på Buenos Aires og som ble regnet for et svært krevende sted. Havnekvarterene i Boca og Baraccas hadde dårlig rykte på seg blant skandinaviske sjøfolk, som døpte Buenos Aires «den verste byen i verden». Særlig fra 1880-åra var det en stor trafikk med norske fartøyer til byen.		'''[[Sjømannskirken i Buenos Aires]]''' ble etablert for å støtte norske sjøfolk som seilte på Buenos Aires i [[Argentina]] og som ble regnet for et svært krevende sted. Havnekvarterene i Boca og Baraccas hadde dårlig rykte på seg blant skandinaviske sjøfolk, som døpte Buenos Aires «den verste byen i verden». Særlig fra 1880-åra var det en stor trafikk med norske fartøyer til byen.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Forsoningsarbeid */

2025-03-24T12:45:28Z

Forsoningsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 12:45
Linje 27:		Linje 27:
	Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de norske styrkene i utlandet. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.		Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de norske styrkene i utlandet. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.

	Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.		Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne. Det var mye gjensidig bitterhet mellom partene, og begge parter mente at sjømannskirken tok for mye hensyn til den andre parten.

	Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at den yngre generasjonen ble mer dominerende og ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.

	== Opphør ==		== Opphør ==

PaulVIF: /* Forsoningsarbeid */

2025-03-24T12:24:23Z

Forsoningsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 12:24
Linje 25:		Linje 25:

	== Forsoningsarbeid ==		== Forsoningsarbeid ==
	Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de ~~allierte~~ styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.		Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de norske styrkene i utlandet. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.

	Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.		Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.

PaulVIF: /* Forsoningsarbeid */

2025-03-24T11:59:29Z

Forsoningsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 11:59
Linje 29:		Linje 29:
	Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.		Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.

	Det ble aldri noen ~~forsoningen~~ mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.

	== Opphør ==		== Opphør ==

PaulVIF: /* Forsoningsarbeid */

2025-03-24T11:59:08Z

Forsoningsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 11:59
Linje 27:		Linje 27:
	Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.		Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.

	Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt ~~inn~~.		Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.

	Det ble aldri noen forsoningen mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Det ble aldri noen forsoningen mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.

PaulVIF: /* Forsoningsarbeid */

2025-03-24T11:58:46Z

Forsoningsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 11:58
Linje 27:		Linje 27:
	Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.		Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.

	Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inn.		Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inn.

	Det ble aldri noen forsoningen mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Det ble aldri noen forsoningen mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.

PaulVIF: /* Forsoningsarbeid */

2025-03-24T11:58:17Z

Forsoningsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 11:58
Linje 27:		Linje 27:
	Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.		Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.

	Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette ~~gjeldt~~ også av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inn.		Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjaldt også av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inn.

	Det ble aldri noen forsoningen mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Det ble aldri noen forsoningen mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.

PaulVIF: /* Forsoningsarbeid */

2025-03-24T11:57:33Z

Forsoningsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 11:57
Linje 27:		Linje 27:
	Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.		Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.

	Den «gamle ~~kolinien»~~ holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjeldt også av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inn.		Den «gamle kolonien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjeldt også av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inn.

	Det ble aldri noen forsoningen mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Det ble aldri noen forsoningen mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.

PaulVIF på 24. mar. 2025 kl. 10:48

2025-03-24T10:48:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 10:48
Linje 42:		Linje 42:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [https://www.sjomannskirken.no/historien-til/buenos-aires/ Historien til Sjømannskirken i Buenos Aires], [[Sjømannskirken]]		* [https://www.sjomannskirken.no/historien-til/buenos-aires/ Historien til Sjømannskirken i Buenos Aires], [[Sjømannskirken]]
			* Furuseth, Anne Kristin (2013). ''Norske nazister på flukt: jakten på et nytt hjemland i Argentina'', ss. 207–215. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-5803-4

	[[Kategori:Sjømannskirker]]		[[Kategori:Sjømannskirker]]

PaulVIF: /* Forsoningsarbeid */

2025-03-24T10:44:35Z

Forsoningsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 10:44
Linje 25:		Linje 25:

	== Forsoningsarbeid ==		== Forsoningsarbeid ==
	Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS ~~undeer~~ krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.		Som følge av innvandringen av nordmenn etter [[andre verdenskrig]] som flyktet fra [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] og besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de allierte styrkene. Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]], som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.

	Den «gamle kolinien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjeldt også av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inn.		Den «gamle kolinien» holdt en meget lang avstand til de nyankomne, og dette gjeldt også av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inn.