Sjømilitære Beredskapstjeneste - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

2026-07-22T09:13:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 09:13
Linje 10:		Linje 10:

	== Militær rivalisering? ==		== Militær rivalisering? ==
	En god stund før SB ble etablert, var det blitt bygget opp en annen sjømilitær etterretningsorganisasjonen i Norge, [[RMO]] (Royal Marine Organization), med en virksomhet ganske tilsvarende det som Kierulf la opp til. ~~I følge~~ [[Ragnar Ulstein]] kom RMO i gang våren 1942, og organisasjonen stod i begynnelsen i likhet med Kierulf og SB under instruks av marineattasjeen i Stockholm.		En god stund før SB ble etablert, var det blitt bygget opp en annen sjømilitær etterretningsorganisasjonen i Norge, [[RMO]] (Royal Marine Organization), med en virksomhet ganske tilsvarende det som Kierulf la opp til. Ifølge [[Ragnar Ulstein]] kom RMO i gang våren 1942, og organisasjonen stod i begynnelsen i likhet med Kierulf og SB under instruks av marineattasjeen i Stockholm.

	Haakon Kierulf ble knyttet til RMO, men forlot organisasjonen og startet SB høsten 1943. Omstendighetene rundt dette hendelsesforløpet er uklare, og Kierulfs forhold til RMO er ganske forskjellig framstilt i de to hovedkildene som er benyttet til denne artikkelen (Ulstein, R. 2008 og Tank-Nielsen, R. 1986.)		Haakon Kierulf ble knyttet til RMO, men forlot organisasjonen og startet SB høsten 1943. Omstendighetene rundt dette hendelsesforløpet er uklare, og Kierulfs forhold til RMO er ganske forskjellig framstilt i de to hovedkildene som er benyttet til denne artikkelen (Ulstein, R. 2008 og Tank-Nielsen, R. 1986.)

Kallrustad: retter lenke

2025-07-29T11:20:09Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2025 kl. 11:20
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Forhistorie ==		== Forhistorie ==
	Kierulf hadde begynt etterretningsarbeid mot de tyske installasjonene allerede fra sommeren 1940. Han hadde et formålstjenlig skalkeskjul i sin næringsvirksomhet. Kierulf var nemlig i ferd med å bygge opp sitt firma [[AS Protan]], som brukte tare som råstoff i produksjon av blant annet surrogater for vaskemiddel. Taren ble hentet inn på mange forskjellige steder langs kysten, der Protan etablerte såkalte tarestasjoner, som Kierulf og bedriftens folk ganske fritt kunne ferdes mellom uten at det virket påfallende for okkupasjonsmyndighetene. Kierulf skaffet seg også sommerstedet Breivika ved [[Fevik]] (mellom [[Arendal]] og [[Grimstad]]), like i nærheten av en tysk installasjon.		Kierulf hadde begynt etterretningsarbeid mot de tyske installasjonene allerede fra sommeren 1940. Han hadde et formålstjenlig skalkeskjul i sin næringsvirksomhet. Kierulf var nemlig i ferd med å bygge opp sitt firma [[AS Protan]], som brukte tare som råstoff i produksjon av blant annet surrogater for vaskemiddel. Taren ble hentet inn på mange forskjellige steder langs kysten, der Protan etablerte såkalte tarestasjoner, som Kierulf og bedriftens folk ganske fritt kunne ferdes mellom uten at det virket påfallende for okkupasjonsmyndighetene. Kierulf skaffet seg også sommerstedet Breivika ved [[Fevik]] (mellom [[Arendal]] og [[Grimstad]]), like i nærheten av en tysk installasjon.
Linje 50:		Linje 51:
	*[[Erik Mossin]], Oslo, salgssjef.		*[[Erik Mossin]], Oslo, salgssjef.
	*[[Harald Wergeland]], Oslo, lærer og gymnastikkonsulent.		*[[Harald Wergeland]], Oslo, lærer og gymnastikkonsulent.
	*[[Haakon Isaachsen Willoch]], Oslo, vpl. marinekaptein.		*[[Haakon Isaachsen Willoch (1896–1955)\|Haakon Isaachsen Willoch]], Oslo, vpl. marinekaptein.
	*[[Otto Børresen]], Oslo, vpl. marinekaptein.		*[[Otto Børresen]], Oslo, vpl. marinekaptein.
	*[[Reidar Tank-Nielsen]], Oslo, stud. jur.		*[[Reidar Tank-Nielsen]], Oslo, stud. jur.

Mbakkel2: /* Sentralledelsen */

2025-06-05T08:40:56Z

Sentralledelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 08:40
Linje 50:		Linje 50:
	*[[Erik Mossin]], Oslo, salgssjef.		*[[Erik Mossin]], Oslo, salgssjef.
	*[[Harald Wergeland]], Oslo, lærer og gymnastikkonsulent.		*[[Harald Wergeland]], Oslo, lærer og gymnastikkonsulent.
	*[[~~Håkon~~ Willoch]], Oslo, vpl. marinekaptein.		*[[Haakon Isaachsen Willoch]], Oslo, vpl. marinekaptein.
	*[[Otto Børresen]], Oslo, vpl. marinekaptein.		*[[Otto Børresen]], Oslo, vpl. marinekaptein.
	*[[Reidar Tank-Nielsen]], Oslo, stud. jur.		*[[Reidar Tank-Nielsen]], Oslo, stud. jur.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:00:56Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:00
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Maurer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{Thumb\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Maurer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-04T07:17:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 07:17
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Etterretning]]		[[Kategori:Etterretning]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1943]]		[[Kategori:Etableringer i 1943]]
	[[Kategori:Opphør i 1945]]		[[Kategori:Opphør i 1945]]

Kallrustad på 3. jun. 2022 kl. 08:15

2022-06-03T08:15:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2022 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Maurer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Maurer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Forhistorie ==		== Forhistorie ==

Johanpdx på 3. jun. 2022 kl. 06:43

2022-06-03T06:43:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2022 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut ~~Mauer~~, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Maurer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Kallrustad: lenkjer

2016-11-15T10:35:27Z

lenkjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2016 kl. 10:35
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Mauer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Mauer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i Stockholm, og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i London. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Forhistorie ==		== Forhistorie ==

Kallrustad: Tek vekk geografiske kategoriar, ikkje relevante.

2016-11-15T10:34:43Z

Tek vekk geografiske kategoriar, ikkje relevante.

@@ Linje 105: / Linje 105: @@
 [[Kategori:Etableringer i 1943]]
 [[Kategori:Opphør i 1945]]
 {{F2}}
 {{bm}}
 {{Ikke koord}}

Siri J: /* Referanser */

2016-06-28T09:30:40Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 09:30
Linje 128:		Linje 128:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke koord}}