Sjnjaka - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: retter NB-lenker

2025-03-26T11:48:22Z

retter NB-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 11:48
Linje 12:		Linje 12:
	* Færøyvik, Bernhard: ''Baatbyggjekunsti ved Ishavs-strenderne. Schnjaka, havbaatne fraa Murmanskysten er norsk.'' I Norrøna Bragarskrá, tidsskrift fyr norrøn samvinna, nr. 6 1935, Bergen.		* Færøyvik, Bernhard: ''Baatbyggjekunsti ved Ishavs-strenderne. Schnjaka, havbaatne fraa Murmanskysten er norsk.'' I Norrøna Bragarskrá, tidsskrift fyr norrøn samvinna, nr. 6 1935, Bergen.
	* [http://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D0%BD%D0%B5%D0%BA%D0%B0 «Шнека»] på [[Russisk Wikipedia]]		* [http://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D0%BD%D0%B5%D0%BA%D0%B0 «Шнека»] på [[Russisk Wikipedia]]
	* [[Alf Ragnar Nielssen\|Nielssen, Alf Ragnar]]: «Bernhard Færøyviks studier av samisk båtbygging i Finnmark 1934–35» i ''~~[https://www.nb.no/items/724369da3ad5338127d5b3b1df68e411~~ Samiske båter og båtbygging : seminarrapport fra båtseminarene i Gratangen 2007 og Varangerbotn 2008]''~~, s~~. ~~82–95~~.		* [[Alf Ragnar Nielssen\|Nielssen, Alf Ragnar]]: «Bernhard Færøyviks studier av samisk båtbygging i Finnmark 1934–35» i ''Samiske båter og båtbygging : seminarrapport fra båtseminarene i Gratangen 2007 og Varangerbotn 2008''. Utg. Várjjat sámi musea. Varangerbotn. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062005065}}.

	[[Kategori:Samiske båter]]		[[Kategori:Samiske båter]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

2024-01-01T09:29:24Z

Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:29
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Samiske båter]]		[[Kategori:Samiske båter]]

	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Austsamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Austsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Russland]]		[[Kategori:Russland]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms og Finnmark fylke» til «»

2024-01-01T08:45:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Troms og Finnmark fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:45
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Samiske båter]]		[[Kategori:Samiske båter]]
	~~[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]~~
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Austsamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Austsamisk historie og kultur]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:k» til «[[Kategori:K»

2023-11-26T01:13:19Z

Teksterstatting – «[[Kategori:k» til «[[Kategori:K»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:13
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Austsamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Austsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Russland]]		[[Kategori:Russland]]
	[[Kategori:~~klinkbygging~~]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:a» til «[[Kategori:A»

2023-11-24T13:30:16Z

Teksterstatting – «[[Kategori:a» til «[[Kategori:A»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:30
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:~~austsamisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Austsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Russland]]		[[Kategori:Russland]]
	[[Kategori:klinkbygging]]		[[Kategori:klinkbygging]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:31:44Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:31
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[~~kategori~~:austsamisk historie og kultur]]		[[Kategori:austsamisk historie og kultur]]
	[[~~kategori~~:Russland]]		[[Kategori:Russland]]
	[[~~kategori~~:klinkbygging]]		[[Kategori:klinkbygging]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne på 30. mar. 2023 kl. 12:51

2023-03-30T12:51:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{opprydding\|treng gjennomgang}}~~

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}
	'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå [[norrønt]] ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>		'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå [[norrønt]] ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>
Linje 7:		Linje 5:

	{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Sjnjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}		{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Sjnjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}
	Bordgangane i sjnjakaen som no er på [[Norsk Maritimt Museum]] er sauma med hamptaulykkjer sikra med trepluggar. ~~Elles vart sjnja~~ Han er smekkert oppborda og har ikkje betar eller annan tverrskips avstiving, noko som på den eine sida gjer han til ein svært smidig sjøbåt og på den andre sida vil gje ein del lekkasje ved ~~skrogvridning~~ i grov sjø. Stamnen på i det minste denne sjnjakaen er sterkt krumma – med ein stamnprofil som liknar skoltetrerømmingen som finst ved [[Norges arktiske universitetsmuseum]] i [[Tromsø]].		Bordgangane i sjnjakaen som no er på [[Norsk Maritimt Museum]] er sauma med hamptaulykkjer sikra med trepluggar. Einaste unntaket er nedste botmnbord, som er trenagla til kjølen. Han er smekkert oppborda og har ikkje betar eller annan tverrskips avstiving, noko som på den eine sida gjer han til ein svært smidig sjøbåt og på den andre sida vil gje ein del lekkasje ved skrogvriding i grov sjø. Esinga er ein smekker granstamme som ligg med rota mot framstamnen. Stamnen på i det minste denne sjnjakaen er sterkt krumma – med ein stamnprofil som liknar skoltetrerømmingen som finst ved [[Norges arktiske universitetsmuseum]] i [[Tromsø]].

	Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på [[Nordlandsbåt]]en, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.

	== Kjelder ==		== Kjelder ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{norr.}}» til «norrønt»

2022-12-01T20:46:24Z

Teksterstatting – «{{norr.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 20:46
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}
	'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå ~~{{norr.}}~~ ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>		'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå [[norrønt]] ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>

	Sjnjakaen av murmansktypen var eit ope fartøy med éi master med råsegl og vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske med garn eller snøre langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen i vidare forstand og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].		Sjnjakaen av murmansktypen var eit ope fartøy med éi master med råsegl og vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske med garn eller snøre langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen i vidare forstand og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{russ.}}» til «russisk»

2022-12-01T18:26:02Z

Teksterstatting – «{{russ.}}» til «russisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 18:26
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}
	'''[[Sjnjaka]]''' (~~{{russ.}}~~ ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>		'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>

	Sjnjakaen av murmansktypen var eit ope fartøy med éi master med råsegl og vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske med garn eller snøre langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen i vidare forstand og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].		Sjnjakaen av murmansktypen var eit ope fartøy med éi master med råsegl og vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske med garn eller snøre langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen i vidare forstand og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].

Olve Utne på 2. sep. 2022 kl. 11:00

2022-09-02T11:00:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2022 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{opprydding\|treng ~~full~~ gjennomgang}}		{{opprydding\|treng gjennomgang}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}