Sjursøya - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Idag */

2026-02-25T12:35:58Z

Idag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 12:35
Linje 41:		Linje 41:
	Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.		Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.

	Den er en viktig del av [[Sydhavna (Oslo)\|Sydhavna]], med Østlandets viktigste oljeterminal og omfattende laste- og losseanlegg. Som Østandets største oljeterminal, står den for distribusjon av 40 % av landets drivstofforsyning. Dette inkluderer bensin, diesel, fyringsolje, flytende gass og flydrivstoff.		Den er en viktig del av [[Sydhavna (Oslo)\|Sydhavna]], med Østlandets viktigste oljeterminal og omfattende laste- og losseanlegg. Som Østandets største oljeterminal, står den for distribusjon av 40 % av landets drivstofforsyning. Dette inkluderer bensin, diesel, fyringsolje, flytende gass og flydrivstoff. [[Tankskipsutstikkeren]] går ut fra Sjursøyas østre hjørne mot [[Kneppeskjærutstikkeren]].

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF: /* Idag */

2026-02-25T12:24:36Z

Idag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 12:24
Linje 41:		Linje 41:
	Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.		Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.

	Den er en viktig del av [[Sydhavna (Oslo)\|Sydhavna]], med Østlandets viktigste oljeterminal og omfattende laste- og losseanlegg.		Den er en viktig del av [[Sydhavna (Oslo)\|Sydhavna]], med Østlandets viktigste oljeterminal og omfattende laste- og losseanlegg. Som Østandets største oljeterminal, står den for distribusjon av 40 % av landets drivstofforsyning. Dette inkluderer bensin, diesel, fyringsolje, flytende gass og flydrivstoff.

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF: /* Idag */

2026-02-16T17:16:41Z

Idag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 17:16
Linje 36:		Linje 36:
	== Idag ==		== Idag ==
	Sjursøymoloen ble bygget helt vest på øya og [[Oslo Gassverk]] hadde anlegg her, bygniningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung (1926–1989)\|Geir Grung]]. Anlegget framstilte gass av lettbensin, med da oljekrisen i 1973 medførte en mangedobling av bensinprisen, ga dette Oslo Gassverk dødsstøtet. Da vedtaket om nedleggelse ble fattet i 1976, hadde Gassverket 2500 abonnenter, anlegget var i drift her fram til 1978 og ble da revet.		Sjursøymoloen ble bygget helt vest på øya og [[Oslo Gassverk]] hadde anlegg her, bygniningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung (1926–1989)\|Geir Grung]]. Anlegget framstilte gass av lettbensin, med da oljekrisen i 1973 medførte en mangedobling av bensinprisen, ga dette Oslo Gassverk dødsstøtet. Da vedtaket om nedleggelse ble fattet i 1976, hadde Gassverket 2500 abonnenter, anlegget var i drift her fram til 1978 og ble da revet.

			I 1958 åpnet [[Ekeberghallene]] i fjellet innenfor Sjursøya, et stort lager område i fjell som i 2024–2026 ble omfattende rehabiliert og oppgradert.

	Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.		Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.

PaulVIF på 16. feb. 2026 kl. 17:05

2026-02-16T17:05:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 17:05
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Sjursøykai nordre i Oslo.JPG\|[[Nordre Sjursøykai]]. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}		Fil:Sjursøykai nordre i Oslo.JPG\|[[Nordre Sjursøykai]]. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}
	Fil:Sjursøya containerkai i Oslo.JPG\|[[Sjursøya containerkai]]. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}		Fil:Sjursøya containerkai i Oslo.JPG\|[[Sjursøya containerkai]]. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}
			Fil:Sjursøya fra lufta.jpg\|Flyfoto av Sjursøya i 2015.{{byline\|Bruker:GAD (2015)}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 10. apr. 2025 kl. 15:01

2025-04-10T15:01:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 15:01
Linje 6:		Linje 6:

	== Tidlig historie ==<onlyinclude>		== Tidlig historie ==<onlyinclude>
	Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I [[middelalderen]] hørte øya til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]. Øya hørte senere sammen med [[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]] under gnr. 151 [[Ekeberg (gård i Oslo)\|Ekeberg]], senere under [[Jomfrubråten (~~gård i~~ Oslo)\|Jomfrubråten]] fram til 1752. </onlyinclude>		Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I [[middelalderen]] hørte øya til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]. Øya hørte senere sammen med [[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]] under gnr. 151 [[Ekeberg (gård i Oslo)\|Ekeberg]], senere under [[Jomfrubråten (Oslo gnr. 152)\|Jomfrubråten]] fram til 1752. </onlyinclude>

	== Eiere ==		== Eiere ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:15Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 53:		Linje 53:
	*{{Oslo byleksikon 2010}}		*{{Oslo byleksikon 2010}}
	*[http://dittoslo.no/nordstrands-blad/nyheter-nordstrands-blad/sjursoya-fra-sommerparadis-til-storbyproblem-1.6643784 ''Sjursøya – fra sommerparadis til storbyproblem'' - Gunnar Pedersen, DittOslo - 03.12.2011]		*[http://dittoslo.no/nordstrands-blad/nyheter-nordstrands-blad/sjursoya-fra-sommerparadis-til-storbyproblem-1.6643784 ''Sjursøya – fra sommerparadis til storbyproblem'' - Gunnar Pedersen, DittOslo - 03.12.2011]
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F215172 Sjursøya leir (revet)] på [[Riksantikvaren]]s nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]		* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F215172 Sjursøya leir (revet)] på [[Riksantikvaren]]s nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]

PaulVIF: /* Eiere */

2024-09-22T18:14:44Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2024 kl. 18:14
Linje 11:		Linje 11:
	I skjøte av 5. juni dette året solgte eieren av Jomfrubråten, Halvor Erikssøn Asker, denne gården, men beholdt øya. Det er usikkert om det var bygninger tilknyttet dette. Den utskilte eiendommen fikk senere gnr. 199 i [[Aker herred\|Aker]]. Halvor Erikssøn skjøtet eiendommen over på sin hustrus dattersønn Halvor Olsen Bendeke i 1760, urmaker Halvor Haavelssøn overtok øya fra 1765, og branndirektør [[Jens Christian Smith]] fra 1791. Smith solgte øya i 1793 til tollvisitør [[Johan Philip Franck]].		I skjøte av 5. juni dette året solgte eieren av Jomfrubråten, Halvor Erikssøn Asker, denne gården, men beholdt øya. Det er usikkert om det var bygninger tilknyttet dette. Den utskilte eiendommen fikk senere gnr. 199 i [[Aker herred\|Aker]]. Halvor Erikssøn skjøtet eiendommen over på sin hustrus dattersønn Halvor Olsen Bendeke i 1760, urmaker Halvor Haavelssøn overtok øya fra 1765, og branndirektør [[Jens Christian Smith]] fra 1791. Smith solgte øya i 1793 til tollvisitør [[Johan Philip Franck]].

	I 1806 solgte Franck øya med bygninger til [[Søren Falch Muus]] og Sten Berner. Da Berner døde det følgende året, solgte Muus øya med bygninger i 1808 til [[Jacob Peter Meyer (1781–1856)\|Jacob Meyer]] (1781–1856). Meyer solgte øya med bygninger i 1816 til murmester [[Daniel Kiene]]. Øya ble ~~sener~~ eid av båtskriver Ole Nerdrum og fra 1844 kjøpmann Christian Stub. Hans enke solgte i 1858 øya til politimester [[Carl Johan Michelet]], og fra 1873 ble øya eid av kjøpmann H.P. Petersen. Hans enke solgte i 1920 øya til Havnevesenet i [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]].		I 1806 solgte Franck øya med bygninger til [[Søren Falch Muus]] og Sten Berner. Da Berner døde det følgende året, solgte Muus øya med bygninger i 1808 til [[Jacob Peter Meyer (1781–1856)\|Jacob Meyer]] (1781–1856). Meyer solgte øya med bygninger i 1816 til murmester [[Daniel Kiene]]. Øya ble senere eid av båtskriver Ole Nerdrum og fra 1844 kjøpmann Christian Stub. Hans enke solgte i 1858 øya til politimester [[Carl Johan Michelet]], og fra 1873 ble øya eid av kjøpmann H.P. Petersen. Hans enke solgte i 1920 øya til Havnevesenet i [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]].

	== Feriested ==<onlyinclude>		== Feriested ==<onlyinclude>

PaulVIF: /* Eiere */

2024-09-21T09:18:40Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2024 kl. 09:18
Linje 11:		Linje 11:
	I skjøte av 5. juni dette året solgte eieren av Jomfrubråten, Halvor Erikssøn Asker, denne gården, men beholdt øya. Det er usikkert om det var bygninger tilknyttet dette. Den utskilte eiendommen fikk senere gnr. 199 i [[Aker herred\|Aker]]. Halvor Erikssøn skjøtet eiendommen over på sin hustrus dattersønn Halvor Olsen Bendeke i 1760, urmaker Halvor Haavelssøn overtok øya fra 1765, og branndirektør [[Jens Christian Smith]] fra 1791. Smith solgte øya i 1793 til tollvisitør [[Johan Philip Franck]].		I skjøte av 5. juni dette året solgte eieren av Jomfrubråten, Halvor Erikssøn Asker, denne gården, men beholdt øya. Det er usikkert om det var bygninger tilknyttet dette. Den utskilte eiendommen fikk senere gnr. 199 i [[Aker herred\|Aker]]. Halvor Erikssøn skjøtet eiendommen over på sin hustrus dattersønn Halvor Olsen Bendeke i 1760, urmaker Halvor Haavelssøn overtok øya fra 1765, og branndirektør [[Jens Christian Smith]] fra 1791. Smith solgte øya i 1793 til tollvisitør [[Johan Philip Franck]].

	I 1806 solgte Franck øya med bygninger til [[Søren Falch Muus]] og Sten Berner. Da Berner døde det følgende året, solgte Muus øya med bygninger i 1808 til Jacob Meyer. Meyer solgte øya med bygninger i 1816 til murmester [[Daniel Kiene]]. Øya ble sener eid av båtskriver Ole Nerdrum og fra 1844 kjøpmann Christian Stub. Hans enke solgte i 1858 øya til politimester [[Carl Johan Michelet]], og fra 1873 ble øya eid av kjøpmann H.P. Petersen. Hans enke solgte i 1920 øya til Havnevesenet i [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]].		I 1806 solgte Franck øya med bygninger til [[Søren Falch Muus]] og Sten Berner. Da Berner døde det følgende året, solgte Muus øya med bygninger i 1808 til [[Jacob Peter Meyer (1781–1856)\|Jacob Meyer]] (1781–1856). Meyer solgte øya med bygninger i 1816 til murmester [[Daniel Kiene]]. Øya ble sener eid av båtskriver Ole Nerdrum og fra 1844 kjøpmann Christian Stub. Hans enke solgte i 1858 øya til politimester [[Carl Johan Michelet]], og fra 1873 ble øya eid av kjøpmann H.P. Petersen. Hans enke solgte i 1920 øya til Havnevesenet i [[Oslo kommune\|Kristiania kommune]].

	== Feriested ==<onlyinclude>		== Feriested ==<onlyinclude>

PaulVIF: /* Idag */

2024-01-02T17:07:14Z

Idag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 17:07
Linje 35:		Linje 35:

	== Idag ==		== Idag ==
	Sjursøymoloen ble bygget helt vest på øya og [[Oslo Gassverk]] hadde anlegg her, bygniningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung]]. Anlegget framstilte gass av lettbensin, med da oljekrisen i 1973 medførte en mangedobling av bensinprisen, ga dette Oslo Gassverk dødsstøtet. Da vedtaket om nedleggelse ble fattet i 1976, hadde Gassverket 2500 abonnenter, anlegget var i drift her fram til 1978 og ble da revet.		Sjursøymoloen ble bygget helt vest på øya og [[Oslo Gassverk]] hadde anlegg her, bygniningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung (1926–1989)\|Geir Grung]]. Anlegget framstilte gass av lettbensin, med da oljekrisen i 1973 medførte en mangedobling av bensinprisen, ga dette Oslo Gassverk dødsstøtet. Da vedtaket om nedleggelse ble fattet i 1976, hadde Gassverket 2500 abonnenter, anlegget var i drift her fram til 1978 og ble da revet.

	Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.		Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:31:32Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:31
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Kaier]]		[[Kategori:Kaier]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	{{bm}}{{F1}}		{{bm}}{{F1}}