Skøelv Samvirkelag - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: koord

2025-06-26T12:45:27Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 12:45
Linje 489:		Linje 489:
	[[Kategori:Opphør i 2000]]		[[Kategori:Opphør i 2000]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{Artikkelkoord\|69.1318942\|N\|18.0494881\|Ø}}

	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 19. jun. 2025 kl. 05:56

2025-06-19T05:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 05:56
Linje 70:		Linje 70:
	== Lønns- og arbeidsvilkår 1939-1945 ==		== Lønns- og arbeidsvilkår 1939-1945 ==

	20. mai 1939 behandlet styret et skriv fra [[Handel og kontor\|Norges Handel og Kontorfunksjonærers forbund]] angående lønn og arbeidsvilkår for betjeningen, foranlediget av Peder Kvalheims lønnsforhold. Protokollen viser at dette ble en vanskelig sak for Samvirkelaget: «Det blev en lang debat omkring dette spørsmål. Kvalheim gaar med paa en lønsforhøielse kr 15,- pr. maane som da blir tils kr 150 pr maane samt fri trygdekasse og 14 dagers ferie som før. Dette er en gjensidig overenskomst under forutsetning av at han faar melde sig ut av organisasionen». Det ser ut til at denne konflikten ble bilagt, for 5. oktober [[1940]] ble betjeningen innvilget dyrtidstillegg; 30 kroner til bestyreren, 25 kroner til betjenten og 20 kroner til Gjertrud Rasmussen, mens vaskehjelpa Matilde Nymo får 75 øre mer per gang hun vasker. Og seinere ser vi at nær alle betjentene ble organisert i Handel og Kontor.		20. mai 1939 behandlet styret et skriv fra [[Handel og kontor\|Norges Handel og Kontorfunksjonærers forbund]] angående lønn og arbeidsvilkår for betjeningen, foranlediget av Peder Kvalheims lønnsforhold. Protokollen viser at dette ble en vanskelig sak for Samvirkelaget: «Det blev en lang debat omkring dette spørsmål. Kvalheim gaar med paa en lønsforhøielse kr 15,- pr. maane som da blir tils kr 150 pr maane samt fri trygdekasse og 14 dagers ferie som før. Dette er en gjensidig overenskomst under forutsetning av at han faar melde sig ut av organisasionen». Det ser ut til at denne konflikten ble bilagt, for 5. oktober [[1940]] ble betjeningen innvilget dyrtidstillegg; 30 kroner til bestyreren, 25 kroner til betjenten og 20 kroner til Gjertrud Rasmussen, mens vaskehjelpa [[Ane Mathilde Edvardsen (1886–1963)\|Matilde Nymo]] får 75 øre mer per gang hun vasker. Og seinere ser vi at nær alle betjentene ble organisert i Handel og Kontor.

	Gjertrud Rasmussen fikk fast tilsetting i oktober 1940, med kr 75,- per måned i lønn inklusive fri trygdekasse. Da hun søkte om lønnsøkning til kr 100 per måned i april [[1941]] ble resultatet at fastlønna ble opprettholdt, men at hun ble innvilget 20 kroner i dyrtidstillegg fra 1. januar 1941. 7. april [[1942]] har hun søkt om 150 kroner per måned i lønn men ble da innvilget 115,-. Hun leverte sin oppsigelse 31. oktober 1942. 30. november 1940 ble Aud Angell ansatt som «hjelpe-ekspeditrise». 2. januar 1941 fikk hun lønna si fastsatt til kr 2,50 per dag, og til styremøte 26. april 1941 hadde hun levert inn sin oppsigelse.		Gjertrud Rasmussen fikk fast tilsetting i oktober 1940, med kr 75,- per måned i lønn inklusive fri trygdekasse. Da hun søkte om lønnsøkning til kr 100 per måned i april [[1941]] ble resultatet at fastlønna ble opprettholdt, men at hun ble innvilget 20 kroner i dyrtidstillegg fra 1. januar 1941. 7. april [[1942]] har hun søkt om 150 kroner per måned i lønn men ble da innvilget 115,-. Hun leverte sin oppsigelse 31. oktober 1942. 30. november 1940 ble Aud Angell ansatt som «hjelpe-ekspeditrise». 2. januar 1941 fikk hun lønna si fastsatt til kr 2,50 per dag, og til styremøte 26. april 1941 hadde hun levert inn sin oppsigelse.
Linje 168:		Linje 168:
	{{thumb\|Skøels samvirkelags butikk i jubileumsåret 1977.jpg\|Butikken i 1977\|Skøelv S-lags arkiv}}		{{thumb\|Skøels samvirkelags butikk i jubileumsåret 1977.jpg\|Butikken i 1977\|Skøelv S-lags arkiv}}
	== Renholdskvinnene ==		== Renholdskvinnene ==
	{{thumb\|Eriksen, Ane Mathilde.jpg\|Mathilde Nymo (Ane Mathilde Eriksen Nymo} vasket på koopen og arbeidet for smørlaget før den tid.}}		{{thumb\|Eriksen, Ane Mathilde.jpg\|[[Ane Mathilde Edvardsen (1886–1963)\|Mathilde Nymo]] (Ane Mathilde Eriksen Nymo} vasket på koopen og arbeidet for smørlaget før den tid.}}
	Mathilde (Tilde) Nymo som var ansatt som rengjøringshjelp, ble 27. august 1940 innvilget 10 kroner i feriegodtgjørelse for 1940. For 1941 ble hun innvilget 15 kroner i feriegodtgjørelse. I 1942 satset hun alt på ett kort og forlangte 5 kroner per gang hun vasket, som hun fikk under forutsetning av at renholdet ble gjort etter stengetid.		Mathilde (Tilde) Nymo som var ansatt som rengjøringshjelp, ble 27. august 1940 innvilget 10 kroner i feriegodtgjørelse for 1940. For 1941 ble hun innvilget 15 kroner i feriegodtgjørelse. I 1942 satset hun alt på ett kort og forlangte 5 kroner per gang hun vasket, som hun fikk under forutsetning av at renholdet ble gjort etter stengetid.

Cnyborg: /* Betjening */ fjerner brutt bildelenke

2025-06-17T06:35:00Z

Betjening: fjerner brutt bildelenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2025 kl. 06:35
Linje 103:		Linje 103:
	Fil:Blomli, Astrid og Hjørdis Hansen.jpg\|Astrid Blomli og Hjørdis Hansen. Foto:Ingrid Berntsen 1959		Fil:Blomli, Astrid og Hjørdis Hansen.jpg\|Astrid Blomli og Hjørdis Hansen. Foto:Ingrid Berntsen 1959
	Fil:Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Anne Sletten og Solfrid Gunberg.jpg\|Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Solfrid Gunberg med Anne Sletten i bakrunnen.		Fil:Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Anne Sletten og Solfrid Gunberg.jpg\|Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Solfrid Gunberg med Anne Sletten i bakrunnen.
	~~Fil:Example.jpg\|Per Paulsen ble ansatt i styremøte 24. april 1957~~
	Fil:Elvevoll, Anne Lise med bestyrer Trulsens barn.jpg\|Anne Lise Elvevoll med bestyrerens barn på armen. Foto:Ingrid Berntsen		Fil:Elvevoll, Anne Lise med bestyrer Trulsens barn.jpg\|Anne Lise Elvevoll med bestyrerens barn på armen. Foto:Ingrid Berntsen
	Fil:Dale, Solveig.jpg\|Solveig Dale til og fra i flere år		Fil:Dale, Solveig.jpg\|Solveig Dale til og fra i flere år

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:25:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:25
Linje 46:		Linje 46:
	== Husvære – tross dårlig økonomi ==		== Husvære – tross dårlig økonomi ==
	{{thumb\|Skøelv-samvirkelagets første bygning.jpg\|Skøelv Samvirkelag sin første bygning, som bostyret fikk 2 200 kroner for. Opprinnelig hadde det vært ei smørstue som gjennom flere om- og påbygninger ble slik ut. Den ble revet i 1951 da laget hadde fått bygget ny butikk med bolig.\|Skøelv Samvirkelags arkiv}}		{{thumb\|Skøelv-samvirkelagets første bygning.jpg\|Skøelv Samvirkelag sin første bygning, som bostyret fikk 2 200 kroner for. Opprinnelig hadde det vært ei smørstue som gjennom flere om- og påbygninger ble slik ut. Den ble revet i 1951 da laget hadde fått bygget ny butikk med bolig.\|Skøelv Samvirkelags arkiv}}
	I styremøte 22.januar 1928 ble man enige om å by 1500 kroner for lagets hus og grunn – noe bostyret ved høyesterettsadvokat [[Alf Haaland]] i [[Harstad]] satte seg i mot, for i neste styremøte ble man enige om å by 1700 kroner for tomta med påstående bygning, og til å ta seg av husspørsmålet ble valgt Asbjørn Kanstad, Laurits Heitmann Johansen, Andreas Sillvik, Andreas Blomli og Ole J. Ramberg. Nå ville ikke bostyret godta dette budet heller, Haaland forlangte 2200 kroner – og slik ble det. Til denne transaksjonen behøvdes penger – noe det var svært lite av, og da lånesøknaden til NKL ble avslått ble det søkt [[Sørreisa Sparebank]] om et lån på inntil 1500 kroner. Imidlertid ser vi av gjeldsbrevet som ble utstedt 3. juli 1928 at beløpet der var redusert til kr. 1100,-. Denne gjelda ble nedbetalt med halvårige avdrag på 66,- kroner + renter, slik at da det gjensto 399 kroner per 13. januar [[1934]] ble dette innfridd sammen med de påløpte renter på kr. 5,09.		I styremøte 22. januar 1928 ble man enige om å by 1500 kroner for lagets hus og grunn – noe bostyret ved høyesterettsadvokat [[Alf Haaland]] i [[Harstad]] satte seg i mot, for i neste styremøte ble man enige om å by 1700 kroner for tomta med påstående bygning, og til å ta seg av husspørsmålet ble valgt Asbjørn Kanstad, Laurits Heitmann Johansen, Andreas Sillvik, Andreas Blomli og Ole J. Ramberg. Nå ville ikke bostyret godta dette budet heller, Haaland forlangte 2200 kroner – og slik ble det. Til denne transaksjonen behøvdes penger – noe det var svært lite av, og da lånesøknaden til NKL ble avslått ble det søkt [[Sørreisa Sparebank]] om et lån på inntil 1500 kroner. Imidlertid ser vi av gjeldsbrevet som ble utstedt 3. juli 1928 at beløpet der var redusert til kr. 1100,-. Denne gjelda ble nedbetalt med halvårige avdrag på 66,- kroner + renter, slik at da det gjensto 399 kroner per 13. januar [[1934]] ble dette innfridd sammen med de påløpte renter på kr. 5,09.

	== Første halvårs drift ==		== Første halvårs drift ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

2025-04-25T11:19:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:19
Linje 72:		Linje 72:
	20. mai 1939 behandlet styret et skriv fra [[Handel og kontor\|Norges Handel og Kontorfunksjonærers forbund]] angående lønn og arbeidsvilkår for betjeningen, foranlediget av Peder Kvalheims lønnsforhold. Protokollen viser at dette ble en vanskelig sak for Samvirkelaget: «Det blev en lang debat omkring dette spørsmål. Kvalheim gaar med paa en lønsforhøielse kr 15,- pr. maane som da blir tils kr 150 pr maane samt fri trygdekasse og 14 dagers ferie som før. Dette er en gjensidig overenskomst under forutsetning av at han faar melde sig ut av organisasionen». Det ser ut til at denne konflikten ble bilagt, for 5. oktober [[1940]] ble betjeningen innvilget dyrtidstillegg; 30 kroner til bestyreren, 25 kroner til betjenten og 20 kroner til Gjertrud Rasmussen, mens vaskehjelpa Matilde Nymo får 75 øre mer per gang hun vasker. Og seinere ser vi at nær alle betjentene ble organisert i Handel og Kontor.		20. mai 1939 behandlet styret et skriv fra [[Handel og kontor\|Norges Handel og Kontorfunksjonærers forbund]] angående lønn og arbeidsvilkår for betjeningen, foranlediget av Peder Kvalheims lønnsforhold. Protokollen viser at dette ble en vanskelig sak for Samvirkelaget: «Det blev en lang debat omkring dette spørsmål. Kvalheim gaar med paa en lønsforhøielse kr 15,- pr. maane som da blir tils kr 150 pr maane samt fri trygdekasse og 14 dagers ferie som før. Dette er en gjensidig overenskomst under forutsetning av at han faar melde sig ut av organisasionen». Det ser ut til at denne konflikten ble bilagt, for 5. oktober [[1940]] ble betjeningen innvilget dyrtidstillegg; 30 kroner til bestyreren, 25 kroner til betjenten og 20 kroner til Gjertrud Rasmussen, mens vaskehjelpa Matilde Nymo får 75 øre mer per gang hun vasker. Og seinere ser vi at nær alle betjentene ble organisert i Handel og Kontor.

	Gjertrud Rasmussen fikk fast tilsetting i oktober 1940, med kr 75,- per måned i lønn inklusive fri trygdekasse. Da hun søkte om lønnsøkning til kr 100 per måned i april [[1941]] ble resultatet at fastlønna ble opprettholdt, men at hun ble innvilget 20 kroner i dyrtidstillegg fra 1.januar 1941. 7. april [[1942]] har hun søkt om 150 kroner per måned i lønn men ble da innvilget 115,-. Hun leverte sin oppsigelse 31. oktober 1942. 30. november 1940 ble Aud Angell ansatt som «hjelpe-ekspeditrise». 2. januar 1941 fikk hun lønna si fastsatt til kr 2,50 per dag, og til styremøte 26. april 1941 hadde hun levert inn sin oppsigelse.		Gjertrud Rasmussen fikk fast tilsetting i oktober 1940, med kr 75,- per måned i lønn inklusive fri trygdekasse. Da hun søkte om lønnsøkning til kr 100 per måned i april [[1941]] ble resultatet at fastlønna ble opprettholdt, men at hun ble innvilget 20 kroner i dyrtidstillegg fra 1. januar 1941. 7. april [[1942]] har hun søkt om 150 kroner per måned i lønn men ble da innvilget 115,-. Hun leverte sin oppsigelse 31. oktober 1942. 30. november 1940 ble Aud Angell ansatt som «hjelpe-ekspeditrise». 2. januar 1941 fikk hun lønna si fastsatt til kr 2,50 per dag, og til styremøte 26. april 1941 hadde hun levert inn sin oppsigelse.
	{{thumb\|Skøelv samvirkelags styre og betjening 1937.jpg\|Styre og betjening i 1937: Fra venstre: Andreas Blomli, O. J. Ramberg, John Jensen, bestyrer a. W. Nilsen og Alfred Lyshaug Richard Smørsgård, Peder Kvalheim, Andreas Sildvik og Heitmann Lyshaug.}}		{{thumb\|Skøelv samvirkelags styre og betjening 1937.jpg\|Styre og betjening i 1937: Fra venstre: Andreas Blomli, O. J. Ramberg, John Jensen, bestyrer a. W. Nilsen og Alfred Lyshaug Richard Smørsgård, Peder Kvalheim, Andreas Sildvik og Heitmann Lyshaug.}}
	I styremøte 15. februar 1941 ble varekjører Johan Nymo tilkjent 50 kroner som ekstra-påskjønnelse fordi han påtok seg kjøringa da de to som hadde kjøringa var i streik.		I styremøte 15. februar 1941 ble varekjører Johan Nymo tilkjent 50 kroner som ekstra-påskjønnelse fordi han påtok seg kjøringa da de to som hadde kjøringa var i streik.

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 12:44

2025-01-21T12:44:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:44
Linje 125:		Linje 125:
	== Nytt pakkhus ==		== Nytt pakkhus ==
	{{thumb\|Personalet ved Skøelv S-lag 1977.jpg\|Personalet i 1977. Sittende fra venstre: Ingrid Bergheim, Åse Martinsen, Solveig Dale og Jorun Estensen. Stående bak: Avdelingsleder Karl Karlsen, bestyrer Hans Bruvoll, Aase Pedersen og Roald Andreassen.\|Skøelv S-lags arkiv}}		{{thumb\|Personalet ved Skøelv S-lag 1977.jpg\|Personalet i 1977. Sittende fra venstre: Ingrid Bergheim, Åse Martinsen, Solveig Dale og Jorun Estensen. Stående bak: Avdelingsleder Karl Karlsen, bestyrer Hans Bruvoll, Aase Pedersen og Roald Andreassen.\|Skøelv S-lags arkiv}}
	På det lokale plan i Skøelv var man ellers opptatt av å bygge Samvirkelaget. 18. april 1930 ble Alfred Lyshaug, Andreas Blomli, Joh. Nøstvik, Andreas Sildvik og Aksel Wiig valgt til byggekomité, uten at det opplyses hva som skal bygges. Men i styremøte 18. juli vedtar styret å anta tilbudet fra O. A. Ovesen A/S på materialer til pakkhus for 585 kroner. Anbudet på utførelsen av arbeidet og kjøring av materialer fra fabrikk-kaia ble vunnet av Alfred Lyshaug – om han kunne starte «førstkommende mandag – og gjøre seg ferdig». I motsatt fall ville arbeidet gå til et lag bestående av Johan Skoglund, Rasmus Blomli og [[Ingebrigt Johansen]] til en pris av kr 5,- per dag, på egen kost.		På det lokale plan i Skøelv var man ellers opptatt av å bygge Samvirkelaget. 18. april 1930 ble Alfred Lyshaug, Andreas Blomli, Joh. Nøstvik, Andreas Sildvik og Aksel Wiig valgt til byggekomité, uten at det opplyses hva som skal bygges. Men i styremøte 18. juli vedtar styret å anta tilbudet fra O. A. Ovesen A/S på materialer til pakkhus for 585 kroner. Anbudet på utførelsen av arbeidet og kjøring av materialer fra fabrikk-kaia ble vunnet av Alfred Lyshaug – om han kunne starte «førstkommende mandag – og gjøre seg ferdig». I motsatt fall ville arbeidet gå til et lag bestående av Johan Skoglund, Rasmus Blomli og [[Ingebrigt Johansen (1873–1981)\|Ingebrigt Johansen]] til en pris av kr 5,- per dag, på egen kost.

	== Kvinnenes plass i laget ==		== Kvinnenes plass i laget ==
Linje 420:		Linje 420:

	Men saken var slett ikke død; i styremøte 20. februar 1968 med organisasjonssekretær Hugås fra NKL og Jens S. Larsen, nestformann i arbeidsutvalget til stede ble saken nøye drøftet. Holdningen i styret var nok vaklende, for tross at det ble lagt fram to forslag til vedtak ble saken utsatt til et seinere styremøte. Vi ser at saken var viktig for NKL, for organisasjonssekretæren inviterte seg selv til å delta på årsmøtet 25. mai 1968, der vedtaket etter sekretær Hugås` orientering lød: «Saken tas opp til realitetsavgjørelse på neste årsmøte eller på ekstraordinær generalforsamling». 3. november 1968 reiste styret saken i ekstraordinær generalforsamling, uten innstilling og med 77 stemmeberettigede til stede. Resultat som da kom var klart nok: For sammenslutning: 8 stemmer, mot sammenslutning: 69 stemmer.		Men saken var slett ikke død; i styremøte 20. februar 1968 med organisasjonssekretær Hugås fra NKL og Jens S. Larsen, nestformann i arbeidsutvalget til stede ble saken nøye drøftet. Holdningen i styret var nok vaklende, for tross at det ble lagt fram to forslag til vedtak ble saken utsatt til et seinere styremøte. Vi ser at saken var viktig for NKL, for organisasjonssekretæren inviterte seg selv til å delta på årsmøtet 25. mai 1968, der vedtaket etter sekretær Hugås` orientering lød: «Saken tas opp til realitetsavgjørelse på neste årsmøte eller på ekstraordinær generalforsamling». 3. november 1968 reiste styret saken i ekstraordinær generalforsamling, uten innstilling og med 77 stemmeberettigede til stede. Resultat som da kom var klart nok: For sammenslutning: 8 stemmer, mot sammenslutning: 69 stemmer.
	{{thumb\|Johansen, Ingebrigt.jpg\|[[Ingebrigt Johansen]] - medlem av lagets første styre, født i 1873 fulgte med på utviklingen i laget.\|Fra Skøelv Samvirkelags arkiv.}}		{{thumb\|Johansen, Ingebrigt.jpg\|[[Ingebrigt Johansen (1873–1981)\|Ingebrigt Johansen]] - medlem av lagets første styre, født i 1873 fulgte med på utviklingen i laget.\|Fra Skøelv Samvirkelags arkiv.}}
	På lagets årsmøte i 1971 kom saken opp en gang til. Denne gang kom henvendelsen fra styret i fylkeslaget, som i 1969 hadde oppnevnt et eget strukturutvalg som nå var kommet med sin innstilling. Det innebar at det ble etablert et S-lag for Nord-Troms, et for Midt-Troms og et for [[Sør-Troms]]. I den debatten som da fulgte deltok Toralf Dalseth, Edvard Uteng, Ernst Bakkejord, Jacob Nøstvik, Hans Bruvoll, Bernhard Østgård og Erik J. Eriksen, hvorav flere gikk sterkt ut mot en sammenslutning. Vi legger merke til at intet vedtak ble fattet, men og at den 98 år gamle [[Ingebrigt Johansen]] var til stede på møtet.		På lagets årsmøte i 1971 kom saken opp en gang til. Denne gang kom henvendelsen fra styret i fylkeslaget, som i 1969 hadde oppnevnt et eget strukturutvalg som nå var kommet med sin innstilling. Det innebar at det ble etablert et S-lag for Nord-Troms, et for Midt-Troms og et for [[Sør-Troms]]. I den debatten som da fulgte deltok Toralf Dalseth, Edvard Uteng, Ernst Bakkejord, Jacob Nøstvik, Hans Bruvoll, Bernhard Østgård og Erik J. Eriksen, hvorav flere gikk sterkt ut mot en sammenslutning. Vi legger merke til at intet vedtak ble fattet, men og at den 98 år gamle [[Ingebrigt Johansen (1873–1981)\|Ingebrigt Johansen]] var til stede på møtet.

	På årsmøtet 7. juni 1986 kom igjen saken om sammenslutning med [[Finnsnes Samvirkelag]] opp. Nå var det reine økonomiske og lokal-organisasjonsmessige årsaker som lå til grunn, men avstemminga ga som resultat 13 for og 71 mot sammenslutning. Det ble ikke garantert for kjøpeutbytte for 1986.		På årsmøtet 7. juni 1986 kom igjen saken om sammenslutning med [[Finnsnes Samvirkelag]] opp. Nå var det reine økonomiske og lokal-organisasjonsmessige årsaker som lå til grunn, men avstemminga ga som resultat 13 for og 71 mot sammenslutning. Det ble ikke garantert for kjøpeutbytte for 1986.

Cnyborg på 9. jan. 2025 kl. 09:02

2025-01-09T09:02:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:02
Linje 260:		Linje 260:
	Den høytidelige overleveringen skjedde 22. november 1948 av O. Ovesen og Paul Lyshaug. Og selv om ekstraarbeidene tilsvarte 540 timer oversteg ikke totalsummen til hovedentrepenør Ovesen 20 500 kroner.		Den høytidelige overleveringen skjedde 22. november 1948 av O. Ovesen og Paul Lyshaug. Og selv om ekstraarbeidene tilsvarte 540 timer oversteg ikke totalsummen til hovedentrepenør Ovesen 20 500 kroner.

	Siste større hovedpost kom seinhøsten 1949 da styret sendte bestyreren til firma [[~~pc00000001705926~~\|Kr. Strøm]] i Harstad for å drøfte materialvalg og montering av varmeanlegget, men også det kom de i mål med. Noe av årsaken hadde nok sammenheng med den nøkterne nøysomhet både styre og medlemmer utviste blant annet gjennom dugnadene med forskalling og støping.		Siste større hovedpost kom seinhøsten 1949 da styret sendte bestyreren til firma [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kr. Strøm]] i Harstad for å drøfte materialvalg og montering av varmeanlegget, men også det kom de i mål med. Noe av årsaken hadde nok sammenheng med den nøkterne nøysomhet både styre og medlemmer utviste blant annet gjennom dugnadene med forskalling og støping.

	Det gikk flere år før man fikk fjernet siste rest av det som i sin tid ble bygd som ei «smørstue» på Nymo i Skøelv, flyttet, påbygd og vølt gjennom et par mannsaldre. Og hva som skjedde med husene etter at Palma Kvalheim kjøpte «stasen» for 2 900 kroner i 1958, forteller ikke protokollene noe om. Gjennom 1950 og langt opp i 1960-åra ble det foretatt større og mindre ombygginger, vedlikehold og utvidelser med til dels store kostnader. Største jobben ble gjort i 1958 med kostnader på over 60 000 kroner som ble ledet av Kåre Sildvik, Rasmus Brattli, Leif Trulsen og Oddmund Pedersen som byggekomite.		Det gikk flere år før man fikk fjernet siste rest av det som i sin tid ble bygd som ei «smørstue» på Nymo i Skøelv, flyttet, påbygd og vølt gjennom et par mannsaldre. Og hva som skjedde med husene etter at Palma Kvalheim kjøpte «stasen» for 2 900 kroner i 1958, forteller ikke protokollene noe om. Gjennom 1950 og langt opp i 1960-åra ble det foretatt større og mindre ombygginger, vedlikehold og utvidelser med til dels store kostnader. Største jobben ble gjort i 1958 med kostnader på over 60 000 kroner som ble ledet av Kåre Sildvik, Rasmus Brattli, Leif Trulsen og Oddmund Pedersen som byggekomite.

Cnyborg på 9. jan. 2025 kl. 09:02

2025-01-09T09:02:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:02
Linje 260:		Linje 260:
	Den høytidelige overleveringen skjedde 22. november 1948 av O. Ovesen og Paul Lyshaug. Og selv om ekstraarbeidene tilsvarte 540 timer oversteg ikke totalsummen til hovedentrepenør Ovesen 20 500 kroner.		Den høytidelige overleveringen skjedde 22. november 1948 av O. Ovesen og Paul Lyshaug. Og selv om ekstraarbeidene tilsvarte 540 timer oversteg ikke totalsummen til hovedentrepenør Ovesen 20 500 kroner.

	Siste større hovedpost kom seinhøsten 1949 da styret sendte bestyreren til firma [[~~Kristian Strøm~~\|Kr. Strøm]] i Harstad for å drøfte materialvalg og montering av varmeanlegget, men også det kom de i mål med. Noe av årsaken hadde nok sammenheng med den nøkterne nøysomhet både styre og medlemmer utviste blant annet gjennom dugnadene med forskalling og støping.		Siste større hovedpost kom seinhøsten 1949 da styret sendte bestyreren til firma [[pc00000001705926\|Kr. Strøm]] i Harstad for å drøfte materialvalg og montering av varmeanlegget, men også det kom de i mål med. Noe av årsaken hadde nok sammenheng med den nøkterne nøysomhet både styre og medlemmer utviste blant annet gjennom dugnadene med forskalling og støping.

	Det gikk flere år før man fikk fjernet siste rest av det som i sin tid ble bygd som ei «smørstue» på Nymo i Skøelv, flyttet, påbygd og vølt gjennom et par mannsaldre. Og hva som skjedde med husene etter at Palma Kvalheim kjøpte «stasen» for 2 900 kroner i 1958, forteller ikke protokollene noe om. Gjennom 1950 og langt opp i 1960-åra ble det foretatt større og mindre ombygginger, vedlikehold og utvidelser med til dels store kostnader. Største jobben ble gjort i 1958 med kostnader på over 60 000 kroner som ble ledet av Kåre Sildvik, Rasmus Brattli, Leif Trulsen og Oddmund Pedersen som byggekomite.		Det gikk flere år før man fikk fjernet siste rest av det som i sin tid ble bygd som ei «smørstue» på Nymo i Skøelv, flyttet, påbygd og vølt gjennom et par mannsaldre. Og hva som skjedde med husene etter at Palma Kvalheim kjøpte «stasen» for 2 900 kroner i 1958, forteller ikke protokollene noe om. Gjennom 1950 og langt opp i 1960-åra ble det foretatt større og mindre ombygginger, vedlikehold og utvidelser med til dels store kostnader. Største jobben ble gjort i 1958 med kostnader på over 60 000 kroner som ble ledet av Kåre Sildvik, Rasmus Brattli, Leif Trulsen og Oddmund Pedersen som byggekomite.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:24Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 31:		Linje 31:
	*Lærer (?) Johansen		*Lærer (?) Johansen
	*Holter Drage		*Holter Drage
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}
	Det var lagt til rette for Skøelv Samvirkelag.		Det var lagt til rette for Skøelv Samvirkelag.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner start

2024-03-14T07:34:10Z

Robot: Endrer mal: Kolonner start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 5:		Linje 5:

	Den ekstraordinære generalforsamling som var innkalt til 27. november 1927 i [[Skøelv Kooperative Handelsforening]] gjorde et enstemmig vedtok om å sende begjæring til skifteretten om å ta lagets bo under konkursbehandling. Denne protokollen ble undertegnet av disse 25, som derfor må anses som stifterne av det nye Skøelv Samvirkelag:		Den ekstraordinære generalforsamling som var innkalt til 27. november 1927 i [[Skøelv Kooperative Handelsforening]] gjorde et enstemmig vedtok om å sende begjæring til skifteretten om å ta lagets bo under konkursbehandling. Denne protokollen ble undertegnet av disse 25, som derfor må anses som stifterne av det nye Skøelv Samvirkelag:
	{{~~kolonner~~ start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
	*Rikard Hansen		*Rikard Hansen
	*Asbjørn Kanstad		*Asbjørn Kanstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2025 kl. 06:35
Linje 103:		Linje 103:
	Fil:Blomli, Astrid og Hjørdis Hansen.jpg\|Astrid Blomli og Hjørdis Hansen. Foto:Ingrid Berntsen 1959		Fil:Blomli, Astrid og Hjørdis Hansen.jpg\|Astrid Blomli og Hjørdis Hansen. Foto:Ingrid Berntsen 1959
	Fil:Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Anne Sletten og Solfrid Gunberg.jpg\|Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Solfrid Gunberg med Anne Sletten i bakrunnen.		Fil:Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Anne Sletten og Solfrid Gunberg.jpg\|Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Solfrid Gunberg med Anne Sletten i bakrunnen.
	~~Fil:Example.jpg\|Per Paulsen ble ansatt i styremøte 24. april 1957~~
	Fil:Elvevoll, Anne Lise med bestyrer Trulsens barn.jpg\|Anne Lise Elvevoll med bestyrerens barn på armen. Foto:Ingrid Berntsen		Fil:Elvevoll, Anne Lise med bestyrer Trulsens barn.jpg\|Anne Lise Elvevoll med bestyrerens barn på armen. Foto:Ingrid Berntsen
	Fil:Dale, Solveig.jpg\|Solveig Dale til og fra i flere år		Fil:Dale, Solveig.jpg\|Solveig Dale til og fra i flere år