Skandinaven - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 1. jul. 2025 kl. 12:01

2025-07-01T12:01:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2025 kl. 12:01
Linje 6:		Linje 6:

	==Historie og grunnleggelse==		==Historie og grunnleggelse==
			{{thumb\|No-nb digibok 2012052204033 0123 1.jpg\|John Anderson (1836–1910), utgiver av ''Skandinaven'' frem til sin død.\|''De Norske Settlementers Historie'' (1909).}}
	''Skandinaven'' ble etablert i Chicago i 1866 av tre norskfødte immigranter: typograf [[John Anderson (1836–1910)\|John Anderson]] (født Knut Andersen Saue), journalist [[Knud Langeland (1813–1883)\|Knud Langeland]] og forretningsmannen Iver Larsen Bøe (bedre kjent som Iver Lawson).<ref name=":0">Lovoll, Odd: ''John Anderson'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/John_Anderson</nowiki></ref> Anderson var en ung utvandrer fra [[Voss herad\|Voss]] som hadde arbeidet i avisen ''Chicago Tribune'', Langeland en pionerredaktør fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] med erfaring fra tidligere norsk-amerikanske avisforsøk, og Lawson en eiendomsspekulant i Chicago med røtter i Voss.		''Skandinaven'' ble etablert i Chicago i 1866 av tre norskfødte immigranter: typograf [[John Anderson (1836–1910)\|John Anderson]] (født Knut Andersen Saue), journalist [[Knud Langeland (1813–1883)\|Knud Langeland]] og forretningsmannen Iver Larsen Bøe (bedre kjent som Iver Lawson).<ref name=":0">Lovoll, Odd: ''John Anderson'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/John_Anderson</nowiki></ref> Anderson var en ung utvandrer fra [[Voss herad\|Voss]] som hadde arbeidet i avisen ''Chicago Tribune'', Langeland en pionerredaktør fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] med erfaring fra tidligere norsk-amerikanske avisforsøk, og Lawson en eiendomsspekulant i Chicago med røtter i Voss.

Simen1995: /* Betydning, opplag og ettervirkning */ link

2025-05-27T21:18:01Z

Betydning, opplag og ettervirkning: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 21:18
Linje 19:		Linje 19:
	John Anderson fungerte selv ikke som redaktør, men som utgiver og forretningsleder. Gjennom sin dyktige økonomiske styring og sitt nettverk i både norsk-amerikanske og amerikanske kretser ble Anderson den dominerende skikkelsen bak avisens suksess. Etter noen år ble han også formelt eneutgiver av ''Skandinaven'', ettersom Lawson trakk seg ut og Langeland til sist døde i 1888. Anderson ledet avisen helt frem til sin død i 1910. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden\|St. Olavs orden]] av [[Oscar II\|kong Oscar II]] for sitt virke i ''Skandinaven'', en anerkjennelse av avisens betydning.		John Anderson fungerte selv ikke som redaktør, men som utgiver og forretningsleder. Gjennom sin dyktige økonomiske styring og sitt nettverk i både norsk-amerikanske og amerikanske kretser ble Anderson den dominerende skikkelsen bak avisens suksess. Etter noen år ble han også formelt eneutgiver av ''Skandinaven'', ettersom Lawson trakk seg ut og Langeland til sist døde i 1888. Anderson ledet avisen helt frem til sin død i 1910. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden\|St. Olavs orden]] av [[Oscar II\|kong Oscar II]] for sitt virke i ''Skandinaven'', en anerkjennelse av avisens betydning.

	I 1892 ansatte Anderson juristen og pressemannen [[Nicolay A. Grevstad]] som redaktør for ''Skandinaven''.<ref name=":2">Øverland, Orm: ''Nicolay Grevstad'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Nicolay_Grevstad</nowiki></ref> Grevstad hadde bakgrunn som redaktør i Venstre-avisen ''[[Dagbladet]]'' i Kristiania og som journalist i både norsk- og engelskspråklige aviser i USA. Han flyttet til Chicago og ledet ''Skandinaven'' gjennom avisens glansperiode rundt år 1900, da den hadde en daglig utgave, en halvukentlig og en ukentlig utgave, samt en egen «Europa-utgave» beregnet på abonnenter i Norge og Danmark. Under Grevstads ledelse engasjerte avisen seg også i store fellesprosjekter i det norsk-amerikanske samfunnet – blant annet organiserte han landsomfattende innsamlingsaksjoner til støtte for ofrene etter [[Verdalsraset\|Verdals-skredet]] i 1893 og [[Titranulykken\|Titran-ulykken]] i 1899. I 1906 ble Grevstad utnevnt til ridder av St. Olav for sin innsats, før han i 1911 forlot avisen da USAs president utnevnte ham til minister (ambassadør) i Uruguay og Paraguay.<ref name=":2" />		I 1892 ansatte Anderson juristen og pressemannen [[Nicolay A. Grevstad]] som redaktør for ''Skandinaven''.<ref name=":2">Øverland, Orm: ''Nicolay Grevstad'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Nicolay_Grevstad</nowiki></ref> Grevstad hadde bakgrunn som redaktør i Venstre-avisen ''[[Dagbladet]]'' i Kristiania og som journalist i både norsk- og engelskspråklige aviser i USA. Han flyttet til Chicago og ledet ''Skandinaven'' gjennom avisens glansperiode rundt år 1900, da den hadde en daglig utgave, en halvukentlig og en ukentlig utgave, samt en egen «Europa-utgave» beregnet på abonnenter i Norge og [[Danmark]]. Under Grevstads ledelse engasjerte avisen seg også i store fellesprosjekter i det norsk-amerikanske samfunnet – blant annet organiserte han landsomfattende innsamlingsaksjoner til støtte for ofrene etter [[Verdalsraset\|Verdals-skredet]] i 1893 og [[Titranulykken\|Titran-ulykken]] i 1899. I 1906 ble Grevstad utnevnt til ridder av St. Olav for sin innsats, før han i 1911 forlot avisen da USAs president utnevnte ham til minister (ambassadør) i Uruguay og Paraguay.<ref name=":2" />

	Etter Grevstads avgang ble [[Hjalmar A. Jensen]] utnevnt til redaktør, etterfulgt av flere andre i de påfølgende årene (inkludert [[Thorvald G. Dahl]] og [[Arne Dybfest]]) – men ingen med samme lange funksjonstid som forgjengerne. Avisen opplevde samtidig en gradvis nedgang i opplag og innflytelse ettersom den norsktalende leserkretsen skrumpet inn utover 1910- og 1920-tallet. I 1931 vendte den nå aldrende Nicolay Grevstad tilbake som sjefredaktør og satt ved roret til sin død i 1940, 88 år gammel. Mot slutten av avisas levetid arbeidet også journalisten [[Reidar Rye Haugan]] i redaksjonen; da ''Skandinaven'' ble nedlagt i 1941 gikk Haugan videre til å etablere sin egen norsk-amerikanske avis i Chicago.		Etter Grevstads avgang ble [[Hjalmar A. Jensen]] utnevnt til redaktør, etterfulgt av flere andre i de påfølgende årene (inkludert [[Thorvald G. Dahl]] og [[Arne Dybfest]]) – men ingen med samme lange funksjonstid som forgjengerne. Avisen opplevde samtidig en gradvis nedgang i opplag og innflytelse ettersom den norsktalende leserkretsen skrumpet inn utover 1910- og 1920-tallet. I 1931 vendte den nå aldrende Nicolay Grevstad tilbake som sjefredaktør og satt ved roret til sin død i 1940, 88 år gammel. Mot slutten av avisas levetid arbeidet også journalisten [[Reidar Rye Haugan]] i redaksjonen; da ''Skandinaven'' ble nedlagt i 1941 gikk Haugan videre til å etablere sin egen norsk-amerikanske avis i Chicago.

Simen1995: kategori

2025-05-23T16:47:04Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:47
Linje 44:		Linje 44:

	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]
			[[Kategori:Norsk-amerikanske aviser]]
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
	[[Kategori:Etableringer i 1866]]		[[Kategori:Etableringer i 1866]]

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2025-05-22T09:21:33Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 09:21
Linje 36:		Linje 36:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	#Dalen, Marit: [https://snl.no/Skandinaven_-_avis Skandinaven - avis] i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Henta 19. mai 2025.		* Dalen, Marit: [https://snl.no/Skandinaven_-_avis Skandinaven - avis] i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Henta 19. mai 2025.
	#Chicagology - [https://chicagology.com/newspapers/skandinaven/ The Skandinaven]		* Chicagology - [https://chicagology.com/newspapers/skandinaven/ The Skandinaven]

	==Se også==		==Se også==

Aslak Kittelsen på 21. mai 2025 kl. 09:06

2025-05-21T09:06:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 09:06
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Skandinaven avis kontor 1890.jpg\|Skandinavens hovedkontor i Chicago ca. 1890.}}		{{thumb\|Skandinaven avis kontor 1890.jpg\|Skandinavens hovedkontor i Chicago ca. 1890.}}

	'''Skandinaven''' var en norskspråklig avis utgitt i [[Chicago]] i USA fra 1866 til 1941. Den ble grunnlagt av norske immigranter og utviklet seg til å bli den ledende norsk-amerikanske avisen i sin tid. Rundt år 1900 var ''Skandinaven'' faktisk den største norskspråklige avisen i verden, med et opplag som overgikk selv Norges største avis ''[[Aftenposten]]''. Avisen spilte en sentral rolle i det norsk-amerikanske immigrantmiljøet som informasjonskilde, debattarena og bindeledd mellom Norge og norskættede i Amerika.		'''[[Skandinaven]]''' var en norskspråklig avis utgitt i [[Chicago]] i USA fra 1866 til 1941. Den ble grunnlagt av norske immigranter og utviklet seg til å bli den ledende norsk-amerikanske avisen i sin tid. Rundt år 1900 var ''Skandinaven'' faktisk den største norskspråklige avisen i verden, med et opplag som overgikk selv Norges største avis ''[[Aftenposten]]''. Avisen spilte en sentral rolle i det norsk-amerikanske immigrantmiljøet som informasjonskilde, debattarena og bindeledd mellom Norge og norskættede i Amerika.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Aslak Kittelsen: Det er ryddigst uten fotnoter i ingressen, og jeg tror faktaopplysningene der er grundig henvist til i teksten ellers!

2025-05-21T09:03:32Z

Det er ryddigst uten fotnoter i ingressen, og jeg tror faktaopplysningene der er grundig henvist til i teksten ellers!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 09:03
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Skandinaven avis kontor 1890.jpg\|Skandinavens hovedkontor i Chicago ca. 1890.}}		{{thumb\|Skandinaven avis kontor 1890.jpg\|Skandinavens hovedkontor i Chicago ca. 1890.}}

	'''Skandinaven''' var en norskspråklig avis utgitt i [[Chicago]] i USA fra 1866 til 1941. Den ble grunnlagt av norske immigranter og utviklet seg til å bli den ledende norsk-amerikanske avisen i sin tid.~~<ref name=":0">Lovoll, Odd: ''John Anderson'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/John_Anderson</nowiki></ref>~~ Rundt år 1900 var ''Skandinaven'' faktisk den største norskspråklige avisen i verden, med et opplag som overgikk selv Norges største avis ''[[Aftenposten]]''.~~<ref name=":0" />~~ Avisen spilte en sentral rolle i det norsk-amerikanske immigrantmiljøet som informasjonskilde, debattarena og bindeledd mellom Norge og norskættede i Amerika.		'''Skandinaven''' var en norskspråklig avis utgitt i [[Chicago]] i USA fra 1866 til 1941. Den ble grunnlagt av norske immigranter og utviklet seg til å bli den ledende norsk-amerikanske avisen i sin tid. Rundt år 1900 var ''Skandinaven'' faktisk den største norskspråklige avisen i verden, med et opplag som overgikk selv Norges største avis ''[[Aftenposten]]''. Avisen spilte en sentral rolle i det norsk-amerikanske immigrantmiljøet som informasjonskilde, debattarena og bindeledd mellom Norge og norskættede i Amerika.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Historie og grunnleggelse==		==Historie og grunnleggelse==
	''Skandinaven'' ble etablert i Chicago i 1866 av tre norskfødte immigranter: typograf [[John Anderson (1836–1910)\|John Anderson]] (født Knut Andersen Saue), journalist [[Knud Langeland (1813–1883)\|Knud Langeland]] og forretningsmannen Iver Larsen Bøe (bedre kjent som Iver Lawson).<ref name=":0" /> Anderson var en ung utvandrer fra [[Voss herad\|Voss]] som hadde arbeidet i avisen ''Chicago Tribune'', Langeland en pionerredaktør fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] med erfaring fra tidligere norsk-amerikanske avisforsøk, og Lawson en eiendomsspekulant i Chicago med røtter i Voss.		''Skandinaven'' ble etablert i Chicago i 1866 av tre norskfødte immigranter: typograf [[John Anderson (1836–1910)\|John Anderson]] (født Knut Andersen Saue), journalist [[Knud Langeland (1813–1883)\|Knud Langeland]] og forretningsmannen Iver Larsen Bøe (bedre kjent som Iver Lawson).<ref name=":0">Lovoll, Odd: ''John Anderson'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/John_Anderson</nowiki></ref> Anderson var en ung utvandrer fra [[Voss herad\|Voss]] som hadde arbeidet i avisen ''Chicago Tribune'', Langeland en pionerredaktør fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] med erfaring fra tidligere norsk-amerikanske avisforsøk, og Lawson en eiendomsspekulant i Chicago med røtter i Voss.

	Før de etablerte ''Skandinaven'' hadde Langeland og svoger O. J. Hatlestad drevet det første norskspråklige bladet i USA, ''[[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)\|Nordlyset]]'' (1847–50), og ukeavisen ''[[Democraten]]'' (1850–51), men disse gikk inn av økonomiske årsaker.<ref name=":1">«Knud Langeland: [https://web.archive.org/web/20110612105847/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume14/vol14_6.htm Pioneer Editor (Arlow W. Andersen Norwegian-American Historical Association. Volume XIV: Page 122)»] via archive.org</ref> I 1866 så Anderson en ny mulighet: han kjøpte abonnementslisten til den konkursrammede avisen ''[[Norske-Amerikanerne (Avis)\|Norske-Amerikanerne]]'' og lanserte ''Skandinaven'' med første nummer datert 1. juni 1866.<ref name=":0" />		Før de etablerte ''Skandinaven'' hadde Langeland og svoger O. J. Hatlestad drevet det første norskspråklige bladet i USA, ''[[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)\|Nordlyset]]'' (1847–50), og ukeavisen ''[[Democraten]]'' (1850–51), men disse gikk inn av økonomiske årsaker.<ref name=":1">«Knud Langeland: [https://web.archive.org/web/20110612105847/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume14/vol14_6.htm Pioneer Editor (Arlow W. Andersen Norwegian-American Historical Association. Volume XIV: Page 122)»] via archive.org</ref> I 1866 så Anderson en ny mulighet: han kjøpte abonnementslisten til den konkursrammede avisen ''[[Norske-Amerikanerne (Avis)\|Norske-Amerikanerne]]'' og lanserte ''Skandinaven'' med første nummer datert 1. juni 1866.<ref name=":0" />

Aslak Kittelsen: /* Redaktører og eierskap */

2025-05-21T09:01:35Z

Redaktører og eierskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 09:01
Linje 19:		Linje 19:
	John Anderson fungerte selv ikke som redaktør, men som utgiver og forretningsleder. Gjennom sin dyktige økonomiske styring og sitt nettverk i både norsk-amerikanske og amerikanske kretser ble Anderson den dominerende skikkelsen bak avisens suksess. Etter noen år ble han også formelt eneutgiver av ''Skandinaven'', ettersom Lawson trakk seg ut og Langeland til sist døde i 1888. Anderson ledet avisen helt frem til sin død i 1910. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden\|St. Olavs orden]] av [[Oscar II\|kong Oscar II]] for sitt virke i ''Skandinaven'', en anerkjennelse av avisens betydning.		John Anderson fungerte selv ikke som redaktør, men som utgiver og forretningsleder. Gjennom sin dyktige økonomiske styring og sitt nettverk i både norsk-amerikanske og amerikanske kretser ble Anderson den dominerende skikkelsen bak avisens suksess. Etter noen år ble han også formelt eneutgiver av ''Skandinaven'', ettersom Lawson trakk seg ut og Langeland til sist døde i 1888. Anderson ledet avisen helt frem til sin død i 1910. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden\|St. Olavs orden]] av [[Oscar II\|kong Oscar II]] for sitt virke i ''Skandinaven'', en anerkjennelse av avisens betydning.

	I 1892 ansatte Anderson juristen og pressemannen [[Nicolay A. Grevstad]] som redaktør for ''Skandinaven''.<ref name=":2">Øverland, Orm: ''Nicolay Grevstad'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Nicolay_Grevstad</nowiki></ref> Grevstad hadde bakgrunn som redaktør i Venstre-avisen ''[[Dagbladet]]'' i Kristiania og som journalist i både norsk- og engelskspråklige aviser i USA. Han flyttet til Chicago og ledet ''Skandinaven'' gjennom avisens glansperiode rundt år 1900, da den hadde en daglig utgave, en halvukentlig og en ukentlig utgave, samt en egen ~~“Europa~~-~~utgave”~~ beregnet på abonnenter i Norge og Danmark. Under Grevstads ledelse engasjerte avisen seg også i store fellesprosjekter i det norsk-amerikanske samfunnet – blant annet organiserte han landsomfattende innsamlingsaksjoner til støtte for ofrene etter [[Verdalsraset\|Verdals-skredet]] i 1893 og [[Titranulykken\|Titran-ulykken]] i 1899. I 1906 ble Grevstad utnevnt til ridder av St. Olav for sin innsats, før han i 1911 forlot avisen da USAs president utnevnte ham til minister (ambassadør) i Uruguay og Paraguay.<ref name=":2" />		I 1892 ansatte Anderson juristen og pressemannen [[Nicolay A. Grevstad]] som redaktør for ''Skandinaven''.<ref name=":2">Øverland, Orm: ''Nicolay Grevstad'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Nicolay_Grevstad</nowiki></ref> Grevstad hadde bakgrunn som redaktør i Venstre-avisen ''[[Dagbladet]]'' i Kristiania og som journalist i både norsk- og engelskspråklige aviser i USA. Han flyttet til Chicago og ledet ''Skandinaven'' gjennom avisens glansperiode rundt år 1900, da den hadde en daglig utgave, en halvukentlig og en ukentlig utgave, samt en egen «Europa-utgave» beregnet på abonnenter i Norge og Danmark. Under Grevstads ledelse engasjerte avisen seg også i store fellesprosjekter i det norsk-amerikanske samfunnet – blant annet organiserte han landsomfattende innsamlingsaksjoner til støtte for ofrene etter [[Verdalsraset\|Verdals-skredet]] i 1893 og [[Titranulykken\|Titran-ulykken]] i 1899. I 1906 ble Grevstad utnevnt til ridder av St. Olav for sin innsats, før han i 1911 forlot avisen da USAs president utnevnte ham til minister (ambassadør) i Uruguay og Paraguay.<ref name=":2" />

	Etter Grevstads avgang ble [[Hjalmar A. Jensen]] utnevnt til redaktør, etterfulgt av flere andre i de påfølgende årene (inkludert [[Thorvald G. Dahl]] og [[Arne Dybfest]]) – men ingen med samme lange funksjonstid som forgjengerne. Avisen opplevde samtidig en gradvis nedgang i opplag og innflytelse ettersom den norsktalende leserkretsen skrumpet inn utover 1910- og 1920-tallet. I 1931 vendte den nå aldrende Nicolay Grevstad tilbake som sjefredaktør og satt ved roret til sin død i 1940, 88 år gammel. Mot slutten av avisas levetid arbeidet også journalisten [[Reidar Rye Haugan]] i redaksjonen; da ''Skandinaven'' ble nedlagt i 1941 gikk Haugan videre til å etablere sin egen norsk-amerikanske avis i Chicago.		Etter Grevstads avgang ble [[Hjalmar A. Jensen]] utnevnt til redaktør, etterfulgt av flere andre i de påfølgende årene (inkludert [[Thorvald G. Dahl]] og [[Arne Dybfest]]) – men ingen med samme lange funksjonstid som forgjengerne. Avisen opplevde samtidig en gradvis nedgang i opplag og innflytelse ettersom den norsktalende leserkretsen skrumpet inn utover 1910- og 1920-tallet. I 1931 vendte den nå aldrende Nicolay Grevstad tilbake som sjefredaktør og satt ved roret til sin død i 1940, 88 år gammel. Mot slutten av avisas levetid arbeidet også journalisten [[Reidar Rye Haugan]] i redaksjonen; da ''Skandinaven'' ble nedlagt i 1941 gikk Haugan videre til å etablere sin egen norsk-amerikanske avis i Chicago.

	På eiersiden forble avisen knyttet til John Andersons familie og selskap frem til slutten. Victor F. Lawson solgte sin andel i ''Skandinaven'' tidlig, slik at Anderson fikk full kontroll over selskapet innen 1880-årene.		På eiersiden forble avisen knyttet til John Andersons familie og selskap frem til slutten. Victor F. Lawson solgte sin andel i ''Skandinaven'' tidlig, slik at Anderson fikk full kontroll over selskapet innen 1880-årene.

	==Betydning, opplag og ettervirkning==		==Betydning, opplag og ettervirkning==

Aslak Kittelsen: Litt korr. mm.

2025-05-21T09:01:24Z

Litt korr. mm.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 09:01
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Skandinaven avis kontor 1890.jpg\|Skandinavens hovedkontor i Chicago ca. 1890.}}		{{thumb\|Skandinaven avis kontor 1890.jpg\|Skandinavens hovedkontor i Chicago ca. 1890.}}

	'''Skandinaven''' var en norskspråklig avis utgitt i [[Chicago]] i USA fra 1866 til 1941. Den ble grunnlagt av norske immigranter og utviklet seg til å bli den ledende norsk-amerikanske avisen i sin tid<ref name=":0">Lovoll, Odd: ''John Anderson'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/John_Anderson</nowiki></ref>. Rundt år 1900 var ''Skandinaven'' faktisk den største norskspråklige avisen i verden, med et opplag som overgikk selv Norges største avis [[Aftenposten]].<ref name=":0" /> Avisen spilte en sentral rolle i det norsk-amerikanske immigrantmiljøet som informasjonskilde, debattarena og bindeledd mellom Norge og norskættede i Amerika.		'''Skandinaven''' var en norskspråklig avis utgitt i [[Chicago]] i USA fra 1866 til 1941. Den ble grunnlagt av norske immigranter og utviklet seg til å bli den ledende norsk-amerikanske avisen i sin tid.<ref name=":0">Lovoll, Odd: ''John Anderson'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2025 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/John_Anderson</nowiki></ref> Rundt år 1900 var ''Skandinaven'' faktisk den største norskspråklige avisen i verden, med et opplag som overgikk selv Norges største avis ''[[Aftenposten]]''.<ref name=":0" /> Avisen spilte en sentral rolle i det norsk-amerikanske immigrantmiljøet som informasjonskilde, debattarena og bindeledd mellom Norge og norskættede i Amerika.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 8:		Linje 8:
	''Skandinaven'' ble etablert i Chicago i 1866 av tre norskfødte immigranter: typograf [[John Anderson (1836–1910)\|John Anderson]] (født Knut Andersen Saue), journalist [[Knud Langeland (1813–1883)\|Knud Langeland]] og forretningsmannen Iver Larsen Bøe (bedre kjent som Iver Lawson).<ref name=":0" /> Anderson var en ung utvandrer fra [[Voss herad\|Voss]] som hadde arbeidet i avisen ''Chicago Tribune'', Langeland en pionerredaktør fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] med erfaring fra tidligere norsk-amerikanske avisforsøk, og Lawson en eiendomsspekulant i Chicago med røtter i Voss.		''Skandinaven'' ble etablert i Chicago i 1866 av tre norskfødte immigranter: typograf [[John Anderson (1836–1910)\|John Anderson]] (født Knut Andersen Saue), journalist [[Knud Langeland (1813–1883)\|Knud Langeland]] og forretningsmannen Iver Larsen Bøe (bedre kjent som Iver Lawson).<ref name=":0" /> Anderson var en ung utvandrer fra [[Voss herad\|Voss]] som hadde arbeidet i avisen ''Chicago Tribune'', Langeland en pionerredaktør fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] med erfaring fra tidligere norsk-amerikanske avisforsøk, og Lawson en eiendomsspekulant i Chicago med røtter i Voss.

	Før ~~etableringen av~~ ''Skandinaven'' hadde Langeland og svoger O. J. Hatlestad drevet det første norskspråklige bladet i USA, ''[[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)\|Nordlyset]]'' (1847–50), og ukeavisen ''[[Democraten]]'' (1850–51), men disse gikk inn av økonomiske årsaker.<ref name=":1">«Knud Langeland: [https://web.archive.org/web/20110612105847/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume14/vol14_6.htm Pioneer Editor (Arlow W. Andersen Norwegian-American Historical Association. Volume XIV: Page 122)»] via archive.org</ref> I 1866 så Anderson en ny mulighet: han kjøpte abonnementslisten til den konkursrammede avisen ''[[Norske-Amerikanerne (Avis)\|Norske-Amerikanerne]]'' og lanserte ''Skandinaven'' med første nummer datert 1. juni 1866.<ref name=":0" />		Før de etablerte ''Skandinaven'' hadde Langeland og svoger O. J. Hatlestad drevet det første norskspråklige bladet i USA, ''[[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)\|Nordlyset]]'' (1847–50), og ukeavisen ''[[Democraten]]'' (1850–51), men disse gikk inn av økonomiske årsaker.<ref name=":1">«Knud Langeland: [https://web.archive.org/web/20110612105847/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume14/vol14_6.htm Pioneer Editor (Arlow W. Andersen Norwegian-American Historical Association. Volume XIV: Page 122)»] via archive.org</ref> I 1866 så Anderson en ny mulighet: han kjøpte abonnementslisten til den konkursrammede avisen ''[[Norske-Amerikanerne (Avis)\|Norske-Amerikanerne]]'' og lanserte ''Skandinaven'' med første nummer datert 1. juni 1866.<ref name=":0" />

	Den unge avisen møtte store utfordringer. ''Skandinaven'' mistet alt utstyr i den store Chicago-brannen i 1871, men Anderson gjenoppbygde virksomheten kort tid etter. En periode oppstod også intern rivalisering da Langeland og Lawson grunnla en konkurrerende norskspråklig dagsavis kalt ''Amerika'' i 1872. Rivaliseringen ble imidlertid kortvarig – ''Skandinaven'' og ''Amerika'' ble slått sammen i 1873 under navnet ''Skandinaven og Amerika.'' Etter Lawsons død i 1872 overtok sønnen [[Victor F. Lawson]] farens eierandel, men Victor konsentrerte seg snart om sin egen engelskspråklige avis Chicago Daily News, som han senere gjorde til byens største avis. John Anderson ble etter hvert eneinnehaver av ''Skandinaven'' og fortsatte som utgiver i flere tiår.		Den unge avisen møtte store utfordringer. ''Skandinaven'' mistet alt utstyr i den store Chicago-brannen i 1871, men Anderson gjenoppbygde virksomheten kort tid etter. En periode oppstod også intern rivalisering da Langeland og Lawson grunnla en konkurrerende norskspråklig dagsavis kalt ''Amerika'' i 1872. Rivaliseringen ble imidlertid kortvarig – ''Skandinaven'' og ''Amerika'' ble slått sammen i 1873 under navnet ''Skandinaven og Amerika.'' Etter Lawsons død i 1872 overtok sønnen [[Victor F. Lawson]] farens eierandel, men Victor konsentrerte seg snart om sin egen engelskspråklige avis Chicago Daily News, som han senere gjorde til byens største avis. John Anderson ble etter hvert eneinnehaver av ''Skandinaven'' og fortsatte som utgiver i flere tiår.

	Under Andersons ledelse vokste ''Skandinaven'' fra en liten ukeavis til en stordrift. I 1870-årene startet avisen et eget magasinbilag med fortellinger og poesi, og fra slutten av 1870-årene økte utgivelsesfrekvensen. Mot slutten av 1800-tallet utkom ''Skandinaven'' to ganger ukentlig i en nasjonal utgave, og i tillegg ble det utgitt en dagsavis med egen søndagsutgave for lesere i Chicago-området. Den kontinuerlige fremgangen gjorde at Anderson i 1890 kunne omdanne virksomheten til et aksjeselskap under navnet John Anderson Publishing Company. Rundt århundreskiftet 1900 nådde avisen sitt høydepunkt i utbredelse – den var da blitt den største norskspråklige avisen noen sinne, med et opplag som langt overgikk selv Aftenposten i [[Oslo\|Kristiania]]. Dette vitner om at immigrantpressen appellerte til langt bredere lag av folket enn avisene i Norge, og ''Skandinaven'' fikk en grunnleggende samfunnsbyggende funksjon i emigrantmiljøet.<ref name=":0" />		Under Andersons ledelse vokste ''Skandinaven'' fra en liten ukeavis til en stordrift. I 1870-årene startet avisen et eget magasinbilag med fortellinger og poesi, og fra slutten av 1870-årene økte utgivelsesfrekvensen. Mot slutten av 1800-tallet utkom ''Skandinaven'' to ganger ukentlig i en nasjonal utgave, og i tillegg ble det utgitt en dagsavis med egen søndagsutgave for lesere i Chicago-området. Den kontinuerlige fremgangen gjorde at Anderson i 1890 kunne omdanne virksomheten til et aksjeselskap under navnet John Anderson Publishing Company. Rundt århundreskiftet 1900 nådde avisen sitt høydepunkt i utbredelse – den var da blitt den største norskspråklige avisen noen sinne, med et opplag som langt overgikk selv ''Aftenposten'' i [[Oslo\|Kristiania]]. Dette vitner om at immigrantpressen appellerte til langt bredere lag av folket enn avisene i Norge, og ''Skandinaven'' fikk en grunnleggende samfunnsbyggende funksjon i emigrantmiljøet.<ref name=":0" />

	==Redaktører og eierskap==		==Redaktører og eierskap==
	Knud Langeland var ''Skandinaven''s første redaktør og ledet avisen fra oppstarten i 1866 og frem til 1881, dog med et avbrudd i første halvdel av 1870-årene.<ref name=":1" /> Da Langeland fratrådte midlertidig i perioden 1872–1875 for å drive konkurrenten ''Amerika'', fungerte Svein Nilsson som redaktør i ''Skandinaven'' frem til Langeland kom tilbake i 1875. Langeland, en tidligere lærer, politiker og ~~Lutheraner~~ på lekmannsbasis, satte sitt preg på avisen gjennom sin uavhengige tenkning og sterke samfunnsengasjement. Hans lederskap ble anerkjent blant norske, svenske og danske immigranter i samtiden.		Knud Langeland var ''Skandinaven''s første redaktør og ledet avisen fra oppstarten i 1866 og frem til 1881, dog med et avbrudd i første halvdel av 1870-årene.<ref name=":1" /> Da Langeland fratrådte midlertidig i perioden 1872–1875 for å drive konkurrenten ''Amerika'', fungerte Svein Nilsson som redaktør i ''Skandinaven'' frem til Langeland kom tilbake i 1875. Langeland, en tidligere lærer, politiker og lutheraner på lekmannsbasis, satte sitt preg på avisen gjennom sin uavhengige tenkning og sterke samfunnsengasjement. Hans lederskap ble anerkjent blant norske, svenske og danske immigranter i samtiden.

	John Anderson fungerte selv ikke som redaktør, men som utgiver og forretningsleder. Gjennom sin dyktige økonomiske styring og sitt nettverk i både norsk-amerikanske og amerikanske kretser ble Anderson den dominerende skikkelsen bak avisens suksess. Etter noen år ble han også formelt eneutgiver av ''Skandinaven'', ettersom Lawson trakk seg ut og Langeland til sist døde i 1888. Anderson ledet avisen helt frem til sin død i 1910. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden\|St. Olavs orden]] av [[Oscar II\|kong Oscar II]] for sitt virke i ''Skandinaven'', en anerkjennelse av avisens betydning.		John Anderson fungerte selv ikke som redaktør, men som utgiver og forretningsleder. Gjennom sin dyktige økonomiske styring og sitt nettverk i både norsk-amerikanske og amerikanske kretser ble Anderson den dominerende skikkelsen bak avisens suksess. Etter noen år ble han også formelt eneutgiver av ''Skandinaven'', ettersom Lawson trakk seg ut og Langeland til sist døde i 1888. Anderson ledet avisen helt frem til sin død i 1910. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden\|St. Olavs orden]] av [[Oscar II\|kong Oscar II]] for sitt virke i ''Skandinaven'', en anerkjennelse av avisens betydning.
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Opphør i 1941]]		[[Kategori:Opphør i 1941]]
	[[Kategori:Illinois]]		[[Kategori:Illinois]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:F1]]

Cnyborg på 20. mai 2025 kl. 12:45

2025-05-20T12:45:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 12:45
Linje 6:		Linje 6:

	==Historie og grunnleggelse==		==Historie og grunnleggelse==
	''Skandinaven'' ble etablert i Chicago i 1866 av tre norskfødte immigranter: typograf ~~'''~~[[John Anderson (1836–1910)\|John Anderson]]~~'''~~ (født Knut Andersen Saue), journalist ~~'''~~[[Knud Langeland (1813–1883)\|Knud Langeland]]~~'''~~ og forretningsmannen ~~'''~~Iver Larsen Bøe~~'''~~ (bedre kjent som Iver Lawson).<ref name=":0" /> Anderson var en ung utvandrer fra [[Voss herad\|Voss]] som hadde arbeidet i avisen ''Chicago Tribune'', Langeland en pionerredaktør fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] med erfaring fra tidligere norsk-amerikanske avisforsøk, og Lawson en eiendomsspekulant i Chicago med røtter i Voss.		''Skandinaven'' ble etablert i Chicago i 1866 av tre norskfødte immigranter: typograf [[John Anderson (1836–1910)\|John Anderson]] (født Knut Andersen Saue), journalist [[Knud Langeland (1813–1883)\|Knud Langeland]] og forretningsmannen Iver Larsen Bøe (bedre kjent som Iver Lawson).<ref name=":0" /> Anderson var en ung utvandrer fra [[Voss herad\|Voss]] som hadde arbeidet i avisen ''Chicago Tribune'', Langeland en pionerredaktør fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] med erfaring fra tidligere norsk-amerikanske avisforsøk, og Lawson en eiendomsspekulant i Chicago med røtter i Voss.

	Før etableringen av ''Skandinaven'' hadde Langeland og svoger O. J. Hatlestad drevet det første norskspråklige bladet i USA, ''[[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)\|Nordlyset]]'' (1847–50), og ukeavisen ''[[Democraten]]'' (1850–51), men disse gikk inn av økonomiske årsaker.<ref name=":1">«Knud Langeland: [https://web.archive.org/web/20110612105847/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume14/vol14_6.htm Pioneer Editor (Arlow W. Andersen Norwegian-American Historical Association. Volume XIV: Page 122)»] via archive.org</ref> I 1866 så Anderson en ny mulighet: han kjøpte abonnementslisten til den konkursrammede avisen ''[[Norske-Amerikanerne (Avis)\|Norske-Amerikanerne]]'' og lanserte ''Skandinaven'' med første nummer datert 1. juni 1866.<ref name=":0" />		Før etableringen av ''Skandinaven'' hadde Langeland og svoger O. J. Hatlestad drevet det første norskspråklige bladet i USA, ''[[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)\|Nordlyset]]'' (1847–50), og ukeavisen ''[[Democraten]]'' (1850–51), men disse gikk inn av økonomiske årsaker.<ref name=":1">«Knud Langeland: [https://web.archive.org/web/20110612105847/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume14/vol14_6.htm Pioneer Editor (Arlow W. Andersen Norwegian-American Historical Association. Volume XIV: Page 122)»] via archive.org</ref> I 1866 så Anderson en ny mulighet: han kjøpte abonnementslisten til den konkursrammede avisen ''[[Norske-Amerikanerne (Avis)\|Norske-Amerikanerne]]'' og lanserte ''Skandinaven'' med første nummer datert 1. juni 1866.<ref name=":0" />
Linje 15:		Linje 15:

	==Redaktører og eierskap==		==Redaktører og eierskap==
	Knud Langeland var ''Skandinaven''s første redaktør og ledet avisen fra oppstarten i 1866 og frem til 1881, dog med et avbrudd i første halvdel av 1870-årene.<ref name=":1" /> Da Langeland fratrådte midlertidig i perioden 1872–1875 for å drive konkurrenten ''Amerika'', fungerte ~~'''~~Svein Nilsson~~'''~~ som redaktør i ''Skandinaven'' frem til Langeland kom tilbake i 1875. Langeland, en tidligere lærer, politiker og Lutheraner på lekmannsbasis, satte sitt preg på avisen gjennom sin uavhengige tenkning og sterke samfunnsengasjement. Hans lederskap ble anerkjent blant norske, svenske og danske immigranter i samtiden.		Knud Langeland var ''Skandinaven''s første redaktør og ledet avisen fra oppstarten i 1866 og frem til 1881, dog med et avbrudd i første halvdel av 1870-årene.<ref name=":1" /> Da Langeland fratrådte midlertidig i perioden 1872–1875 for å drive konkurrenten ''Amerika'', fungerte Svein Nilsson som redaktør i ''Skandinaven'' frem til Langeland kom tilbake i 1875. Langeland, en tidligere lærer, politiker og Lutheraner på lekmannsbasis, satte sitt preg på avisen gjennom sin uavhengige tenkning og sterke samfunnsengasjement. Hans lederskap ble anerkjent blant norske, svenske og danske immigranter i samtiden.

	John Anderson fungerte selv ikke som redaktør, men som utgiver og forretningsleder. Gjennom sin dyktige økonomiske styring og sitt nettverk i både norsk-amerikanske og amerikanske kretser ble Anderson den dominerende skikkelsen bak avisens suksess. Etter noen år ble han også formelt eneutgiver av ''Skandinaven'', ettersom Lawson trakk seg ut og Langeland til sist døde i 1888. Anderson ledet avisen helt frem til sin død i 1910. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden\|St. Olavs orden]] av [[Oscar II\|kong Oscar II]] for sitt virke i ''Skandinaven'', en anerkjennelse av avisens betydning.		John Anderson fungerte selv ikke som redaktør, men som utgiver og forretningsleder. Gjennom sin dyktige økonomiske styring og sitt nettverk i både norsk-amerikanske og amerikanske kretser ble Anderson den dominerende skikkelsen bak avisens suksess. Etter noen år ble han også formelt eneutgiver av ''Skandinaven'', ettersom Lawson trakk seg ut og Langeland til sist døde i 1888. Anderson ledet avisen helt frem til sin død i 1910. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden\|St. Olavs orden]] av [[Oscar II\|kong Oscar II]] for sitt virke i ''Skandinaven'', en anerkjennelse av avisens betydning.
Linje 30:		Linje 30:
	Andersons ''Publishing Company'' fortsatte driften etter hans død, med hans nære medarbeidere i styret, frem til avisen ble solgt/avviklet i 1941.		Andersons ''Publishing Company'' fortsatte driften etter hans død, med hans nære medarbeidere i styret, frem til avisen ble solgt/avviklet i 1941.

	Da Skandinaven avviklet, etablerte Reidar Rye Haugan den Chicago-baserte, norskspråklige avisen Viking, hvor han både var redaktør og utgiver. I 1958 overtok Chicago-journalisten [[Bertram Jensenius (1898–1976)]] Viking, ga den navnet [[Vinland (~~Avis~~)\|Vinland]] og utga den frem til sin død i 1976.<ref>''[https://web.archive.org/web/20080808112558/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume28/vol28_02.htm Skandinaven and the John Anderson Publishing Company]'' (Hansen, Jean Skogerboe. Norwegian-American studies, Volume 28, p. 35. Norwegian-American Historic Association) via archive.org</ref>		Da Skandinaven avviklet, etablerte Reidar Rye Haugan den Chicago-baserte, norskspråklige avisen ''Viking'', hvor han både var redaktør og utgiver. I 1958 overtok Chicago-journalisten [[Bertram Jensenius (1898–1976)\|Bertram Jensenius]] ''Viking'', ga den navnet ''[[Vinland (avis)\|Vinland]]'' og utga den frem til sin død i 1976.<ref>''[https://web.archive.org/web/20080808112558/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume28/vol28_02.htm Skandinaven and the John Anderson Publishing Company]'' (Hansen, Jean Skogerboe. Norwegian-American studies, Volume 28, p. 35. Norwegian-American Historic Association) via archive.org</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 20. mai 2025 kl. 12:44

2025-05-20T12:44:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 12:44
Linje 32:		Linje 32:
	Da Skandinaven avviklet, etablerte Reidar Rye Haugan den Chicago-baserte, norskspråklige avisen Viking, hvor han både var redaktør og utgiver. I 1958 overtok Chicago-journalisten [[Bertram Jensenius (1898–1976)]] Viking, ga den navnet [[Vinland (Avis)\|Vinland]] og utga den frem til sin død i 1976.<ref>''[https://web.archive.org/web/20080808112558/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume28/vol28_02.htm Skandinaven and the John Anderson Publishing Company]'' (Hansen, Jean Skogerboe. Norwegian-American studies, Volume 28, p. 35. Norwegian-American Historic Association) via archive.org</ref>		Da Skandinaven avviklet, etablerte Reidar Rye Haugan den Chicago-baserte, norskspråklige avisen Viking, hvor han både var redaktør og utgiver. I 1958 overtok Chicago-journalisten [[Bertram Jensenius (1898–1976)]] Viking, ga den navnet [[Vinland (Avis)\|Vinland]] og utga den frem til sin død i 1976.<ref>''[https://web.archive.org/web/20080808112558/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume28/vol28_02.htm Skandinaven and the John Anderson Publishing Company]'' (Hansen, Jean Skogerboe. Norwegian-American studies, Volume 28, p. 35. Norwegian-American Historic Association) via archive.org</ref>

	== ~~Kilder og litteratur{{bm}}~~ ==		==Referanser==
	<references />		<references />
	#Dalen, Marit: ''Skandinaven - avis'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Henta 19. mai 2025 ~~frå <nowiki>https://snl~~.~~no/Skandinaven_-_avis</nowiki>~~
			== Kilder og litteratur ==
			#Dalen, Marit: [https://snl.no/Skandinaven_-_avis Skandinaven - avis] i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Henta 19. mai 2025.
	#Chicagology - [https://chicagology.com/newspapers/skandinaven/ The Skandinaven]		#Chicagology - [https://chicagology.com/newspapers/skandinaven/ The Skandinaven]

			==Se også==

			* {{avis-nb\|Skandinaven\|Skandinaven}}.

	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]