Skansen (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker og kat

2026-05-27T07:18:03Z

lenker og kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 07:18
Linje 12:		Linje 12:
	Dette er første gang Skansen i Tromsø omtales, i «Major [[Peter Schnitler (1690–1751)\|Peter Schnitlers]] grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-45», kanskje fem hundre år etter at den ble bygd.		Dette er første gang Skansen i Tromsø omtales, i «Major [[Peter Schnitler (1690–1751)\|Peter Schnitlers]] grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-45», kanskje fem hundre år etter at den ble bygd.

	Opprinnelsen til Skansen er ikke kjent og det har vært argumentert for at den ble bygd så tidlig som på 1000-tallet, men den mest vanlige oppfatning er at befestningen ble reist omkring år 1250 i forbindelse med at Mariakirken ble bygd i Tromsø. I 1250/52 ble det inngått en avtale mellom kong [[Håkon Håkonsson]] og storfyrste Aleksander Nevski i Novgorod hvor de fastsatte grensene for hvor hver av dem kunne innkreve skatt. En ny kirke i Tromsø og anleggelsen av en befestning ble dermed en markering av kongens makt og herredømme i området.		Opprinnelsen til Skansen er ikke kjent og det har vært argumentert for at den ble bygd så tidlig som på 1000-tallet, men den mest vanlige oppfatning er at befestningen ble reist omkring år 1250 i forbindelse med at [[Mariakirken (Tromsø)\|Mariakirken]] ble bygd i Tromsø. I 1250/52 ble det inngått en avtale mellom kong [[Håkon Håkonsson]] og storfyrste Aleksander Nevski i Novgorod hvor de fastsatte grensene for hvor hver av dem kunne innkreve skatt. En ny kirke i Tromsø og anleggelsen av en befestning ble dermed en markering av kongens makt og herredømme i området.

	Selve Skansen er en sirkulær forhøyning med en diameter på ca. 50 meter. Rundt forhøyningens ytterkant er det bygd en voll. På en tegning av Lorentz Skancke fra 1805/06 er Skansen klart tegnet inn ytterst på Tollbodneset, med vollen ned mot fjæra. I følge en artikkel av den allsidige Tromsøgeologen [[Karl Pettersen]] i «[[Tromsøposten]]» i 1878 skal det ha vært en vollgrav på innsiden av Skansen, mot byen. Denne skal delvis ha vært fylt med vann midt på 1800-tallet. Masseuttaket fra vollgrava har vært brukt til å bygge opp Skansen. Vollgrava var ikke fylt med sjøvann, men har sannsynligvis fått tilførsel fra en bekk som hadde sitt løp der Nordre Tollbodgate nå går. Tilgang til selve Skansen har dermed vært over demninger mot sjøen mot nord og sør. Vollgrava ble fylt igjen på slutten av 1800-tallet.		Selve Skansen er en sirkulær forhøyning med en diameter på ca. 50 meter. Rundt forhøyningens ytterkant er det bygd en voll. På en tegning av Lorentz Skancke fra 1805/06 er Skansen klart tegnet inn ytterst på Tollbodneset, med vollen ned mot fjæra. I følge en artikkel av den allsidige Tromsøgeologen [[Karl Pettersen]] i «[[Tromsøposten]]» i 1878 skal det ha vært en vollgrav på innsiden av Skansen, mot byen. Denne skal delvis ha vært fylt med vann midt på 1800-tallet. Masseuttaket fra vollgrava har vært brukt til å bygge opp Skansen. Vollgrava var ikke fylt med sjøvann, men har sannsynligvis fått tilførsel fra en bekk som hadde sitt løp der Nordre Tollbodgate nå går. Tilgang til selve Skansen har dermed vært over demninger mot sjøen mot nord og sør. Vollgrava ble fylt igjen på slutten av 1800-tallet.
Linje 60:		Linje 60:
	Troms krigsinvalideforening, (1990/93).		Troms krigsinvalideforening, (1990/93).

	Skansen var Tromsø kommunes tusenårssted i år 2000.		Skansen var Tromsø kommunes [[tusenårssted]] i år 2000.



	Hovedhuset på Skansen brukes i 2026 av flere festivaler, og Gáisi språksenter har kontor og aktivitet i bygget. Gáisi språksenter har som sitt hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for hele Tromsø kommune og regionen for øvrig. Språksenteret har som et mål å være en aktiv pådriver for å ivareta, revitalisere, videreutvikle, dokumentere og formidle samisk språk og kultur,		Hovedhuset på Skansen brukes i 2026 av flere festivaler, og [[Gáisi språksenter]] har kontor og aktivitet i bygget. Gáisi språksenter har som sitt hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for hele Tromsø kommune og regionen for øvrig. Språksenteret har som et mål å være en aktiv pådriver for å ivareta, revitalisere, videreutvikle, dokumentere og formidle samisk språk og kultur,

	I bårstua på Skansen har Fontenehuset kafedrift.		I bårstua på Skansen har [[Fontenehuset (Tromsø)\|Fontenehuset]] kafedrift.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 85:		Linje 85:
	* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.		* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.
	* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.		* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.
	* ~~Gáisi språksenter~~ https://www.gaisi.org/omgaisi		* [https://www.gaisi.org/omgaisi Gáisi språksenter]
	* ~~Fontenehuset, Tromsø~~ https://www.fontenehuset-tromso.no/om-datterselskapet		* [https://www.fontenehuset-tromso.no/om-datterselskapet Fontenehuset Tromsø]

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
Linje 92:		Linje 92:
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Tusenårssteder]]

Siri Iversen: lenke

2026-05-27T07:10:45Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 07:10
Linje 6:		Linje 6:
	{{Thumb\|Skansen 7 HAB.jpg\|I hovedhuset på Skansen hadde tolleren både bolig og kontor til utpå 1850-tallet. I 2015 er det festivalkontorer her. I bygget til venstre holder en restaurant hus. Ca. 1960.\|H.A. Brandt}}		{{Thumb\|Skansen 7 HAB.jpg\|I hovedhuset på Skansen hadde tolleren både bolig og kontor til utpå 1850-tallet. I 2015 er det festivalkontorer her. I bygget til venstre holder en restaurant hus. Ca. 1960.\|H.A. Brandt}}
	{{Thumb\|Skansen HAWold1991.jpg\|I 1991 hadde Tromsø bymuseum overtatt Skansen og pusset opp området.\|Helge A. Wold}}		{{Thumb\|Skansen HAWold1991.jpg\|I 1991 hadde Tromsø bymuseum overtatt Skansen og pusset opp området.\|Helge A. Wold}}
	'''[[Skansen (Tromsø)\|Skansen]]''' i [[Tromsø]] er et gammelt festningsverk med uklar opprinnelse. Adresse: Søndre Tollbodgate 8. - Gammelt [[matrikkelnr.]] 530.		'''[[Skansen (Tromsø)\|Skansen]]''' i [[Tromsø]] er et gammelt festningsverk med uklar opprinnelse. Adresse: [[Søndre Tollbodgate (Tromsø)\|Søndre Tollbodgate]] 8. - Gammelt [[matrikkelnr.]] 530.

	== Befestning ==		== Befestning ==

Groasto: endret ett årstall fra 2025 til 2026

2026-05-26T05:37:39Z

endret ett årstall fra 2025 til 2026

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 05:37
Linje 63:		Linje 63:


	Hovedhuset på Skansen brukes i ~~2025~~ av flere festivaler, og Gáisi språksenter har kontor og aktivitet i bygget. Gáisi språksenter har som sitt hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for hele Tromsø kommune og regionen for øvrig. Språksenteret har som et mål å være en aktiv pådriver for å ivareta, revitalisere, videreutvikle, dokumentere og formidle samisk språk og kultur,
			Hovedhuset på Skansen brukes i 2026 av flere festivaler, og Gáisi språksenter har kontor og aktivitet i bygget. Gáisi språksenter har som sitt hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for hele Tromsø kommune og regionen for øvrig. Språksenteret har som et mål å være en aktiv pådriver for å ivareta, revitalisere, videreutvikle, dokumentere og formidle samisk språk og kultur,

	I bårstua på Skansen har Fontenehuset kafedrift.		I bårstua på Skansen har Fontenehuset kafedrift.

Groasto: lagt inn kilder

2026-05-22T07:49:40Z

lagt inn kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2026 kl. 07:49
Linje 84:		Linje 84:
	* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.		* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.
	* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.		* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.
	* Gáisi språksenter		* Gáisi språksenter https://www.gaisi.org/omgaisi
	* Fontenehuset, Tromsø		* Fontenehuset, Tromsø https://www.fontenehuset-tromso.no/om-datterselskapet

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Groasto: oppdatert og lagt inn endringer

2026-05-22T07:43:54Z

oppdatert og lagt inn endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2026 kl. 07:43
Linje 62:		Linje 62:
	Skansen var Tromsø kommunes tusenårssted i år 2000.		Skansen var Tromsø kommunes tusenårssted i år 2000.

	Hovedhuset på Skansen brukes i ~~2015 som festivalkontorer~~, ~~med en restaurant~~ i et ~~sidebygg~~.
			Hovedhuset på Skansen brukes i 2025 av flere festivaler, og Gáisi språksenter har kontor og aktivitet i bygget. Gáisi språksenter har som sitt hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for hele Tromsø kommune og regionen for øvrig. Språksenteret har som et mål å være en aktiv pådriver for å ivareta, revitalisere, videreutvikle, dokumentere og formidle samisk språk og kultur,

			I bårstua på Skansen har Fontenehuset kafedrift.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 81:		Linje 84:
	* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.		* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.
	* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.		* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.
			* Gáisi språksenter
			* Fontenehuset, Tromsø

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Einar Dahl: Lagt til 1920-tellingen

2025-10-31T12:00:22Z

Lagt til 1920-tellingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2025 kl. 12:00
Linje 46:		Linje 46:

	Diakonisse Anna Nergaard, tjenestepikene Elen Larsen og Margot Mathisen i 1916.		Diakonisse Anna Nergaard, tjenestepikene Elen Larsen og Margot Mathisen i 1916.

			I 1920: Sykepleiersker ved Tromsø epidemilasaret Kirsten Simonsen og Marie Jonette Henriksen, tjenestepikene Oline Petrine Johansen, Bergliot Marie Isaksen og Solveig Jensine Hansen og fem pasienter.

	Bestyrerinne Snefrid Seipel, (1940), oversøster Jenny Zakariassen, (1946).		Bestyrerinne Snefrid Seipel, (1940), oversøster Jenny Zakariassen, (1946).
Linje 65:		Linje 67:
	* Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. B.2. Oslo, 1929.		* Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. B.2. Oslo, 1929.
	* Panteregister for Tromsø kommune.		* Panteregister for Tromsø kommune.
	* Folketellingene 1801,1875, 1891 og ~~1910~~ for Tromsø.		* Folketellingene 1801,1875, 1891, 1910 og 1920 for Tromsø.
	* Karl Pettersen: Tromsøposten, 2. feb. 1878.		* Karl Pettersen: Tromsøposten, 2. feb. 1878.
	* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.		* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:57:53Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen ed2017.JPG\|Skansen, Tromsøs eldste bebyggelse, var kommunens 1000-årssted og er godt tatt vare på.\|Einar Dahl\|2017}}		{{Thumb\|Skansen ed2017.JPG\|Skansen, Tromsøs eldste bebyggelse, var kommunens 1000-årssted og er godt tatt vare på.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen ed2017 (6).JPG\|Borte er gjerdet og snart er også skuta på plenen borte; skipsverftet ble revet i 2017 og flyttet virksomheten til nord på øya.\|Einar Dahl\|2017}}		{{Thumb\|Skansen ed2017 (6).JPG\|Borte er gjerdet og snart er også skuta på plenen borte; skipsverftet ble revet i 2017 og flyttet virksomheten til nord på øya.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen ed2017 (4).JPG\|Hovedhuset brukes til kontorer og møter, i det lille huset er det en restaurant.\|Einar Dahl\|2017}}		{{Thumb\|Skansen ed2017 (4).JPG\|Hovedhuset brukes til kontorer og møter, i det lille huset er det en restaurant.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen 1890 Unimus.jpg\|Skansen fra den tiden det ble brukt som lasarett for pasienter med smittsomme sykdommer. 1890. Skansenområdet var mye større da enn i dag.\|Ukjent}}		{{Thumb\|Skansen 1890 Unimus.jpg\|Skansen fra den tiden det ble brukt som lasarett for pasienter med smittsomme sykdommer. 1890. Skansenområdet var mye større da enn i dag.\|Ukjent}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen 8 HAB.jpg\|Det var mye vegetasjon på Skansen ca. 1960. Da gikk det også et gjerde rundt hele området.\|H.A. Brandt}}		{{Thumb\|Skansen 8 HAB.jpg\|Det var mye vegetasjon på Skansen ca. 1960. Da gikk det også et gjerde rundt hele området.\|H.A. Brandt}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen 7 HAB.jpg\|I hovedhuset på Skansen hadde tolleren både bolig og kontor til utpå 1850-tallet. I 2015 er det festivalkontorer her. I bygget til venstre holder en restaurant hus. Ca. 1960.\|H.A. Brandt}}		{{Thumb\|Skansen 7 HAB.jpg\|I hovedhuset på Skansen hadde tolleren både bolig og kontor til utpå 1850-tallet. I 2015 er det festivalkontorer her. I bygget til venstre holder en restaurant hus. Ca. 1960.\|H.A. Brandt}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen HAWold1991.jpg\|I 1991 hadde Tromsø bymuseum overtatt Skansen og pusset opp området.\|Helge A. Wold}}		{{Thumb\|Skansen HAWold1991.jpg\|I 1991 hadde Tromsø bymuseum overtatt Skansen og pusset opp området.\|Helge A. Wold}}
	'''[[Skansen (Tromsø)\|Skansen]]''' i [[Tromsø]] er et gammelt festningsverk med uklar opprinnelse. Adresse: Søndre Tollbodgate 8. - Gammelt [[matrikkelnr.]] 530.		'''[[Skansen (Tromsø)\|Skansen]]''' i [[Tromsø]] er et gammelt festningsverk med uklar opprinnelse. Adresse: Søndre Tollbodgate 8. - Gammelt [[matrikkelnr.]] 530.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-19T08:52:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 08:52
Linje 78:		Linje 78:
	* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.		* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.
	* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.		* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.
	* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.		* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]
			{{bm}}

Einar Dahl: Lagt til folketellingene 1801 og 1891, adressebok 1946

2020-04-11T12:08:45Z

Lagt til folketellingene 1801 og 1891, adressebok 1946

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2020 kl. 12:08
Linje 20:		Linje 20:
	== Tollstasjon ==		== Tollstasjon ==
	I 1794 fikk Tromsø status som kjøpstad og Skansen ble tatt i bruk som tollsted. Byens eldste bevarte hus er fremdeles den gamle tollstasjonen. Den første toller var dansken [[Niels Jacobsen]], han kom til byen våren 1789 og satte straks i gang med å oppføre en tollbygning på Skansen. Han skal ha vært en jovial og omgjengelig mann iflg. Ytreberg, men motgang og sykdom tok knekken på ham, han døde i januar 1791. Tollbetjent Chr. Christensen, fungerte etter ham, men også han døde tidlig, i 1795. Han ble etterfulgt av Georg Lidemark i 1796-1811. Han skal ha vært en pålitelig toller, men var også en kranglefant og stribukk. I et brev skrev amtmannen at tolleren «så vel ved denne som ved atskillige andre leiligheter – dem jeg ikke vil nevne – viser en særdeles lyst til å chicanere». Det var toller Lidemarck som fikk reist en stor flaggstang på Skansen i 1798 og utplasserte saluttkanonene i 1808.		I 1794 fikk Tromsø status som kjøpstad og Skansen ble tatt i bruk som tollsted. Byens eldste bevarte hus er fremdeles den gamle tollstasjonen. Den første toller var dansken [[Niels Jacobsen]], han kom til byen våren 1789 og satte straks i gang med å oppføre en tollbygning på Skansen. Han skal ha vært en jovial og omgjengelig mann iflg. Ytreberg, men motgang og sykdom tok knekken på ham, han døde i januar 1791. Tollbetjent Chr. Christensen, fungerte etter ham, men også han døde tidlig, i 1795. Han ble etterfulgt av Georg Lidemark i 1796-1811. Han skal ha vært en pålitelig toller, men var også en kranglefant og stribukk. I et brev skrev amtmannen at tolleren «så vel ved denne som ved atskillige andre leiligheter – dem jeg ikke vil nevne – viser en særdeles lyst til å chicanere». Det var toller Lidemarck som fikk reist en stor flaggstang på Skansen i 1798 og utplasserte saluttkanonene i 1808.

			I folketellingen 1801 oppgis disse beboerne: Toller Georg Kristofer Leideman med kona Ane Kristina Norager og to barn, tjenestefolkene Lars Zakariasen, Maria Jacobsdatter og Elen Ingebriktsdatter.

	Lidemarck ble etterfulgt av Tromsøborgerne [[Arnet Wadel]], [[Niels Steenstrup]] og [[Johan Chr. Brandt]] som alle var i stillingen i kort tid.		Lidemarck ble etterfulgt av Tromsøborgerne [[Arnet Wadel]], [[Niels Steenstrup]] og [[Johan Chr. Brandt]] som alle var i stillingen i kort tid.
Linje 34:		Linje 36:
	== Lasarett ==		== Lasarett ==
	Skolen måtte flytte fordi man trengte huset til epidemilasarett i kampen mot difteri, tyfoid- og skarlagensfeber.		Skolen måtte flytte fordi man trengte huset til epidemilasarett i kampen mot difteri, tyfoid- og skarlagensfeber.

			I 1891: Karolene Mekkelsen, tjenestepikene Dorthea Andersen og Anne Knudsen, pasientene Toralf og Hildur Kristofersen og Signora Alfreda Lian.

	Bylege og lasarettbestyrer Jacob J. Lønning var her til 1893. Han ble etterfulgt av Kristian Igelsud som ble lege på amtsykehuset i 1896. Etter ham kom Peder Gottfried Lie. Han ble også lege for Arbeiderforeningens sykekasse og gjorde et stort arbeid for fattigstyret og vergerådet.		Bylege og lasarettbestyrer Jacob J. Lønning var her til 1893. Han ble etterfulgt av Kristian Igelsud som ble lege på amtsykehuset i 1896. Etter ham kom Peder Gottfried Lie. Han ble også lege for Arbeiderforeningens sykekasse og gjorde et stort arbeid for fattigstyret og vergerådet.
Linje 43:		Linje 47:
	Diakonisse Anna Nergaard, tjenestepikene Elen Larsen og Margot Mathisen i 1916.		Diakonisse Anna Nergaard, tjenestepikene Elen Larsen og Margot Mathisen i 1916.

	Bestyrerinne Snefrid Seipel, (1940).		Bestyrerinne Snefrid Seipel, (1940), oversøster Jenny Zakariassen, (1946).

	Etter hvert som behovet for et lasarett ble mindre ble Skansen brukt som gamlehjem fram til slutten av 1950-årene. Bestyrerinne Inga Kristensen, avdelingspike Randi Eriksen, nattevakt Jenny Selliken, avdelingspike Helga Olsen, hushjelp Asbjørg Johannessen, (1957).		Etter hvert som behovet for et lasarett ble mindre ble Skansen brukt som gamlehjem fram til slutten av 1950-årene. Bestyrerinne Inga Kristensen, avdelingspike Randi Eriksen, nattevakt Jenny Selliken, avdelingspike Helga Olsen, hushjelp Asbjørg Johannessen, (1957).
Linje 61:		Linje 65:
	* Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. B.2. Oslo, 1929.		* Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. B.2. Oslo, 1929.
	* Panteregister for Tromsø kommune.		* Panteregister for Tromsø kommune.
	* Folketellingene 1875 og 1910 for Tromsø.		* Folketellingene 1801,1875, 1891 og 1910 for Tromsø.
	* Karl Pettersen: Tromsøposten, 2. feb. 1878.		* Karl Pettersen: Tromsøposten, 2. feb. 1878.
	* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.		* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
Linje 68:		Linje 72:
	* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.		* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
	* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.		* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
			* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
	* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.		* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
	* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.		* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
Linje 74:		Linje 79:
	* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.		* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.
	* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.		* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.
	[[Kategori:Tromsø kommune]][[Kategori:Festningsverk]][[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Festningsverk]]
			[[Kategori:Museer]]

Einar Dahl på 30. okt. 2017 kl. 12:16

2017-10-30T12:16:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2017 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Skansen ed2017.JPG\|Skansen, Tromsøs eldste bebyggelse, var kommunens 1000-årssted og er godt tatt vare på.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Skansen ed2017.JPG\|Skansen, Tromsøs eldste bebyggelse, var kommunens 1000-årssted og er godt tatt vare på.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Skansen ed2017 (6).JPG\|Borte er gjerdet og snart er også skuta på plenen borte; skipsverftet ble revet i 2017 og flyttet virksomheten til nord på øya.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Skansen ed2017 (6).JPG\|Borte er gjerdet og snart er også skuta på plenen borte; skipsverftet ble revet i 2017 og flyttet virksomheten til nord på øya.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|~~FILNAVN~~\|~~BILDETEKST~~\|~~FOTOGRAFENS NAVN~~}}		{{thumb høyre\|Skansen ed2017 (4).JPG\|Hovedhuset brukes til kontorer og møter, i det lille huset er det en restaurant.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Skansen 1890 Unimus.jpg\|Skansen fra den tiden det ble brukt som lasarett for pasienter med smittsomme sykdommer. 1890. Skansenområdet var mye større da enn i dag.\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Skansen 1890 Unimus.jpg\|Skansen fra den tiden det ble brukt som lasarett for pasienter med smittsomme sykdommer. 1890. Skansenområdet var mye større da enn i dag.\|Ukjent}}
	{{thumb høyre\|Skansen 8 HAB.jpg\|Det var mye vegetasjon på Skansen ca. 1960. Da gikk det også et gjerde rundt hele området.\|H.A. Brandt}}		{{thumb høyre\|Skansen 8 HAB.jpg\|Det var mye vegetasjon på Skansen ca. 1960. Da gikk det også et gjerde rundt hele området.\|H.A. Brandt}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen ed2017.JPG\|Skansen, Tromsøs eldste bebyggelse, var kommunens 1000-årssted og er godt tatt vare på.\|Einar Dahl\|2017}}		{{Thumb\|Skansen ed2017.JPG\|Skansen, Tromsøs eldste bebyggelse, var kommunens 1000-årssted og er godt tatt vare på.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen ed2017 (6).JPG\|Borte er gjerdet og snart er også skuta på plenen borte; skipsverftet ble revet i 2017 og flyttet virksomheten til nord på øya.\|Einar Dahl\|2017}}		{{Thumb\|Skansen ed2017 (6).JPG\|Borte er gjerdet og snart er også skuta på plenen borte; skipsverftet ble revet i 2017 og flyttet virksomheten til nord på øya.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen ed2017 (4).JPG\|Hovedhuset brukes til kontorer og møter, i det lille huset er det en restaurant.\|Einar Dahl\|2017}}		{{Thumb\|Skansen ed2017 (4).JPG\|Hovedhuset brukes til kontorer og møter, i det lille huset er det en restaurant.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen 1890 Unimus.jpg\|Skansen fra den tiden det ble brukt som lasarett for pasienter med smittsomme sykdommer. 1890. Skansenområdet var mye større da enn i dag.\|Ukjent}}		{{Thumb\|Skansen 1890 Unimus.jpg\|Skansen fra den tiden det ble brukt som lasarett for pasienter med smittsomme sykdommer. 1890. Skansenområdet var mye større da enn i dag.\|Ukjent}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen 8 HAB.jpg\|Det var mye vegetasjon på Skansen ca. 1960. Da gikk det også et gjerde rundt hele området.\|H.A. Brandt}}		{{Thumb\|Skansen 8 HAB.jpg\|Det var mye vegetasjon på Skansen ca. 1960. Da gikk det også et gjerde rundt hele området.\|H.A. Brandt}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen 7 HAB.jpg\|I hovedhuset på Skansen hadde tolleren både bolig og kontor til utpå 1850-tallet. I 2015 er det festivalkontorer her. I bygget til venstre holder en restaurant hus. Ca. 1960.\|H.A. Brandt}}		{{Thumb\|Skansen 7 HAB.jpg\|I hovedhuset på Skansen hadde tolleren både bolig og kontor til utpå 1850-tallet. I 2015 er det festivalkontorer her. I bygget til venstre holder en restaurant hus. Ca. 1960.\|H.A. Brandt}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skansen HAWold1991.jpg\|I 1991 hadde Tromsø bymuseum overtatt Skansen og pusset opp området.\|Helge A. Wold}}		{{Thumb\|Skansen HAWold1991.jpg\|I 1991 hadde Tromsø bymuseum overtatt Skansen og pusset opp området.\|Helge A. Wold}}
	'''[[Skansen (Tromsø)\|Skansen]]''' i [[Tromsø]] er et gammelt festningsverk med uklar opprinnelse. Adresse: Søndre Tollbodgate 8. - Gammelt [[matrikkelnr.]] 530.		'''[[Skansen (Tromsø)\|Skansen]]''' i [[Tromsø]] er et gammelt festningsverk med uklar opprinnelse. Adresse: Søndre Tollbodgate 8. - Gammelt [[matrikkelnr.]] 530.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2017 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Skansen ed2017.JPG\|Skansen, Tromsøs eldste bebyggelse, var kommunens 1000-årssted og er godt tatt vare på.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Skansen ed2017.JPG\|Skansen, Tromsøs eldste bebyggelse, var kommunens 1000-årssted og er godt tatt vare på.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Skansen ed2017 (6).JPG\|Borte er gjerdet og snart er også skuta på plenen borte; skipsverftet ble revet i 2017 og flyttet virksomheten til nord på øya.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Skansen ed2017 (6).JPG\|Borte er gjerdet og snart er også skuta på plenen borte; skipsverftet ble revet i 2017 og flyttet virksomheten til nord på øya.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|~~FILNAVN~~\|~~BILDETEKST~~\|~~FOTOGRAFENS NAVN~~}}		{{thumb høyre\|Skansen ed2017 (4).JPG\|Hovedhuset brukes til kontorer og møter, i det lille huset er det en restaurant.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Skansen 1890 Unimus.jpg\|Skansen fra den tiden det ble brukt som lasarett for pasienter med smittsomme sykdommer. 1890. Skansenområdet var mye større da enn i dag.\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Skansen 1890 Unimus.jpg\|Skansen fra den tiden det ble brukt som lasarett for pasienter med smittsomme sykdommer. 1890. Skansenområdet var mye større da enn i dag.\|Ukjent}}
	{{thumb høyre\|Skansen 8 HAB.jpg\|Det var mye vegetasjon på Skansen ca. 1960. Da gikk det også et gjerde rundt hele området.\|H.A. Brandt}}		{{thumb høyre\|Skansen 8 HAB.jpg\|Det var mye vegetasjon på Skansen ca. 1960. Da gikk det også et gjerde rundt hele området.\|H.A. Brandt}}