Skansen (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 4. nov. 2025 kl. 09:40

2025-11-04T09:40:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]]. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Den spilte i datidens feider en viktig rolle. Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.		'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]]. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Den spilte i datidens feider en viktig rolle. Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.

	I [[borgerkrigstida]] spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsterket og ~~forsynet~~ med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.		I [[borgerkrigstida]] spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsterket og forsynt med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.

	Størstedelen av skansebastionene ble planert bort og forsvant i forbindelse med bygging av [[Ila kirke]] som begynte i 1886 og stod ferdig i 1889. En del av Dronningens bastion står igjen sørøst for kirka, mens en større del av Kongens bastion ned mot fjorden er bevart.		Størstedelen av skansebastionene ble planert bort og forsvant i forbindelse med bygging av [[Ila kirke]] som begynte i 1886 og stod ferdig i 1889. En del av Dronningens bastion står igjen sørøst for kirka, mens en større del av Kongens bastion ned mot fjorden er bevart.

Aslak Kittelsen på 4. nov. 2025 kl. 09:40

2025-11-04T09:40:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]]. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Den spilte i datidens feider en viktig rolle. Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.		'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]]. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Den spilte i datidens feider en viktig rolle. Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.

	I [[~~Borgerkrigstida\|borgerkrigens~~]] ~~tid~~ spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsterket og forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.		I [[borgerkrigstida]] spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsterket og forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.

	Størstedelen av skansebastionene ble planert bort og forsvant i forbindelse med bygging av [[Ila kirke]] som begynte i 1886 og stod ferdig i 1889. En del av Dronningens bastion står igjen sørøst for kirka, mens en større del av Kongens bastion ned mot fjorden er bevart.		Størstedelen av skansebastionene ble planert bort og forsvant i forbindelse med bygging av [[Ila kirke]] som begynte i 1886 og stod ferdig i 1889. En del av Dronningens bastion står igjen sørøst for kirka, mens en større del av Kongens bastion ned mot fjorden er bevart.

Janes på 1. nov. 2025 kl. 22:05

2025-11-01T22:05:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2025 kl. 22:05
Linje 3:		Linje 3:
	I [[Borgerkrigstida\|borgerkrigens]] tid spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsterket og forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.		I [[Borgerkrigstida\|borgerkrigens]] tid spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsterket og forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.

	Størstedelen av ~~skansen~~ forsvant i forbindelse med bygging av [[Ila kirke]] i ~~1880-åra~~. En del av Dronningens bastion står igjen sørøst for kirka, mens en større del av Kongens bastion ned mot fjorden er bevart.		Størstedelen av skansebastionene ble planert bort og forsvant i forbindelse med bygging av [[Ila kirke]] som begynte i 1886 og stod ferdig i 1889. En del av Dronningens bastion står igjen sørøst for kirka, mens en større del av Kongens bastion ned mot fjorden er bevart.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Janes på 1. nov. 2025 kl. 22:03

2025-11-01T22:03:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2025 kl. 22:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]]. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.		'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]]. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Den spilte i datidens feider en viktig rolle. Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.

	I [[Borgerkrigstida\|borgerkrigens]] tid spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsterket og forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.		I [[Borgerkrigstida\|borgerkrigens]] tid spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsterket og forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.

Janes på 1. nov. 2025 kl. 22:02

2025-11-01T22:02:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2025 kl. 22:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]]. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.		'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]]. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.

	I [[Borgerkrigstida\|borgerkrigens]] tid spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.		I [[Borgerkrigstida\|borgerkrigens]] tid spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsterket og forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.

	Størstedelen av skansen forsvant i forbindelse med bygging av [[Ila kirke]] i 1880-åra. En del av Dronningens bastion står igjen sørøst for kirka, mens en større del av Kongens bastion ned mot fjorden er bevart.		Størstedelen av skansen forsvant i forbindelse med bygging av [[Ila kirke]] i 1880-åra. En del av Dronningens bastion står igjen sørøst for kirka, mens en større del av Kongens bastion ned mot fjorden er bevart.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2023-03-08T12:34:12Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 12:34
Linje 11:		Linje 11:

	* {{Trondheim byleksikon 2008}}		* {{Trondheim byleksikon 2008}}
	* ''Historiske Trondheim''. Utg. Fagbokforl.. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020031648044}}.		* ''Historiske Trondheim''. Utg. Fagbokforl. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020031648044}}.
	* Sletvold, Sverre: ''Ilen menighet 100 år''. Utg. Ilen menighetsråd. Trondheim. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021062448517}}.		* Sletvold, Sverre: ''Ilen menighet 100 år''. Utg. Ilen menighetsråd. Trondheim. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021062448517}}.

	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 24. nov. 2022 kl. 21:35

2022-11-24T21:35:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 21:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]] ~~som ble bygd ved den eneste adkomstveien inn til byen fra land~~. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.		'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]]. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.

	I [[Borgerkrigstida\|borgerkrigens]] tid spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.		I [[Borgerkrigstida\|borgerkrigens]] tid spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.

Cnyborg på 19. jan. 2022 kl. 12:51

2022-01-19T12:51:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]] som ble bygd ved den eneste adkomstveien inn til byen fra land. ~~Oppført~~ som en tømmervoll på Ilevollen av bymennene og erkebiskop Eystein i 1178 og omtalt som «Den lille borg». ~~Denne~~ spilte i ~~datidens feider og~~ borgerkrigens tid en viktig rolle og ble av kong Sverre forsynet med ~~graver~~. Til denne ~~borg~~ støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp Prinsens gate opp til Kongens gate, og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste ~~utvikling~~ av disse verker skjedde i 1643 da Christian IV lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. ~~Domkirkens viede steiner~~ ble ~~ranstatt~~ og brukt på gamle Sverres treskanse slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. ~~Da Norge til slutt ble løst av trelldommens åk tok den straks til og forfalle den «Oldenborgske» mur.~~ Skansen ~~har i de forløpne år gjentatte ganger vist seg~~ sin berettigelse som festningsanlegg. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718. ~~Med «Skandsen» forsvinner en~~ av ~~de yderst få tilbakeværende synlige historiske minner som vår gamle by enda besitter. Det er en del av «det gamle Trondhjem» som nå er gått bort het det ved innvielsen~~ av Ila kirke i ~~1889~~. ~~Noen rester~~ av ~~verket ble allikevel stående og fins og se enda i dag~~.		'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]] som ble bygd ved den eneste adkomstveien inn til byen fra land. Den ble først oppført som en tømmervoll på [[Ilevollen]] av bymennene og erkebiskop [[Eystein Erlendsson\|Eystein]] i 1178, og omtalt som «Den lille borg». Siste gang den spilte en rolle i ufredstid var i 1718.

			I [[Borgerkrigstida\|borgerkrigens]] tid spilte skansen en viktig rolle, og den ble av kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] forsynet med vollgraver. Til denne befestningen støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] opp til [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]], og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var altså en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utviklingen av disse verker skjedde i 1643 da [[Christian IV]] lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Steiner ble tatt fra [[Nidarosdomen\|domkirkens]] murer og brukt på gamle Sverres treskanse, slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Skansen viste sin berettigelse som festningsanlegg flere ganger. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718.

			Størstedelen av skansen forsvant i forbindelse med bygging av [[Ila kirke]] i 1880-åra. En del av Dronningens bastion står igjen sørøst for kirka, mens en større del av Kongens bastion ned mot fjorden er bevart.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	~~{{Trenger kilder}}~~

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]

			* {{Trondheim byleksikon 2008}}
			* ''Historiske Trondheim''. Utg. Fagbokforl.. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020031648044}}.
			* Sletvold, Sverre: ''Ilen menighet 100 år''. Utg. Ilen menighetsråd. Trondheim. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021062448517}}.

	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: trenger kilder-mal

2021-01-18T10:52:58Z

trenger kilder-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 10:52
Linje 3:		Linje 3:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*		{{Trenger kilder}}

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 15. jul. 2020 kl. 08:55

2020-07-15T08:55:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]] som ble bygd ved den eneste adkomstveien inn til byen fra land. Oppført som en tømmervoll på Ilevollen av bymennene og erkebiskop Eystein i 1178 og omtalt som «Den lille borg». Denne spilte i datidens feider og borgerkrigens tid en viktig rolle og ble av kong Sverre forsynet med graver. Til denne borg støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp Prinsens gate opp til Kongens gate, og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utvikling av disse verker skjedde i 1643 da Christian IV lot dem utbedre og fullende, og trolig ga de den form de har hatt inntil de forsvant. Domkirkens viede steiner ble ranstatt og brukt på gamle Sverres treskanse slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Da Norge til slutt ble løst av trelldommens åk tok den straks til og forfalle den «Oldenborgske» mur. Skansen har i de forløpne år gjentatte ganger vist seg sin berettigelse som festningsanlegg. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718. Med «Skandsen» forsvinner en av de yderst få tilbakeværende synlige historiske minner som vår gamle by enda besitter. Det er en del av «det gamle Trondhjem» som nå er gått bort het det ved innvielsen av Ila kirke i 1889. Noen rester av verket ble allikevel stående og fins og se enda i dag.		'''[[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]''' eller '''Skanseverket''' var et festningsanlegg på vestsiden i [[Trondheim]] som ble bygd ved den eneste adkomstveien inn til byen fra land. Oppført som en tømmervoll på Ilevollen av bymennene og erkebiskop Eystein i 1178 og omtalt som «Den lille borg». Denne spilte i datidens feider og borgerkrigens tid en viktig rolle og ble av kong Sverre forsynet med graver. Til denne borg støttet det seg en pælerekke som gikk fra Skansen til Graven og deretter opp Prinsens gate opp til Kongens gate, og videre langs denne til elven. «Den lille borgs» størrelse, utstrekning og senere historie er lite kjent, men den har utvilsomt blitt vedlikeholdt og etterhånden utbedret. De senere verker var en utvikling av erkebispen og Sverre sine første anlegg. Den siste utvikling av disse verker skjedde i 1643 da Christian IV lot dem utbedre og fullende, og trolig ga det den form det har hatt inntil det forsvant. Domkirkens viede steiner ble ranstatt og brukt på gamle Sverres treskanse slik at det ble en murskanse med festningsgraver, voller, borgbro og skanseport med mer. Da Norge til slutt ble løst av trelldommens åk tok den straks til og forfalle den «Oldenborgske» mur. Skansen har i de forløpne år gjentatte ganger vist seg sin berettigelse som festningsanlegg. Ikke bare i kong Sverre sin tid, men også under svenskenes beleiring av byen i 1658 og kort tid i 1718. Med «Skandsen» forsvinner en av de yderst få tilbakeværende synlige historiske minner som vår gamle by enda besitter. Det er en del av «det gamle Trondhjem» som nå er gått bort het det ved innvielsen av Ila kirke i 1889. Noen rester av verket ble allikevel stående og fins og se enda i dag.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==