Skarverennet - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Elite- og koserenn */ retting av skrivefeil

2025-05-21T19:27:05Z

Elite- og koserenn: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 19:27
Linje 30:		Linje 30:
	== Elite- og koserenn ==		== Elite- og koserenn ==

	Skarverennet har hele veien vært et renn både for eliteløpere fra inn- og utland og for vanlige turgåere. Eliteklassen starter rett etter trimklassen, og heiaropene kan dermed høres gjennom hele løypa. For trimmerne er det ingen maksimaltid, så mange tar seg gode pauser i solhellingene om værgudene tillater det. Fra 1997 har det også vært stikket en kortere trasé fra Haugastøl. Den er på på 25 km, men to tredjedeler av deltakerne velger likevel å gå de 37 km fra Finse.		Skarverennet har hele veien vært et renn både for eliteløpere fra inn- og utland og for vanlige turgåere. Eliteklassen starter rett etter trimklassen, og heiaropene kan dermed høres gjennom hele løypa. For trimmerne er det ingen maksimaltid, så mange tar seg gode pauser i solhellingene om værgudene tillater det. Fra 1997 har det også vært stikket en kortere trasé fra Haugastøl. Den er på 25 km, men to tredjedeler av deltakerne velger likevel å gå de 37 km fra Finse.

	I herreklassen har profilerte løpere som Oddvar Brå, Pål Gunnar Mikkelsplass (fire seire på rad), Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug alle gått av med seieren. Også utenlandske løpere som tyskeren Johan Mühlegg og sveitseren Dario Cologna har vunnet. I kvinneklassen har både Anette Bøe og Marit Bjørgen gått inn til gull, men de virkelige Skarverennsdronningene er Elin Nilsen med tretten og Therese Johaug med elleve seire totalt (pr 2024).<ref>For liste over alle vinnerne, se Wikipedias artikkel om [http://no.wikipedia.org/wiki/Skarverennet Skarverennet].</ref>		I herreklassen har profilerte løpere som Oddvar Brå, Pål Gunnar Mikkelsplass (fire seire på rad), Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug alle gått av med seieren. Også utenlandske løpere som tyskeren Johan Mühlegg og sveitseren Dario Cologna har vunnet. I kvinneklassen har både Anette Bøe og Marit Bjørgen gått inn til gull, men de virkelige Skarverennsdronningene er Elin Nilsen med tretten og Therese Johaug med elleve seire totalt (pr 2024).<ref>For liste over alle vinnerne, se Wikipedias artikkel om [http://no.wikipedia.org/wiki/Skarverennet Skarverennet].</ref>

Marianne Wiig: ref

2025-05-20T10:42:27Z

ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 10:42
Linje 21:		Linje 21:
	Det er altså ikke for å gjøre det ekstra tungt for løperne at det er påbudt å gå "med pakning". I tråd med fjellvettregel nr. 4, skal deltakerne være rustet mot uvær og kulde. Løypetraseen har variert noe opp gjennom årene, men start på Bergensbanens høyeste punkt Finse, på 1222 moh, og mål på 1000 moh på Ustaoset, har stått fast. De siste årene har traséens høyeste punkt ligget på 1450 moh.		Det er altså ikke for å gjøre det ekstra tungt for løperne at det er påbudt å gå "med pakning". I tråd med fjellvettregel nr. 4, skal deltakerne være rustet mot uvær og kulde. Løypetraseen har variert noe opp gjennom årene, men start på Bergensbanens høyeste punkt Finse, på 1222 moh, og mål på 1000 moh på Ustaoset, har stått fast. De siste årene har traséens høyeste punkt ligget på 1450 moh.

	Også snøforholdene har variert sterkt så sent i sesongen. I 1996, 2011 og 2025 var det så lite snø at deltakerne måtte gå de siste par km til fots. Konkurranseklassen måtte i 1996 avlyses fordi det var umulig å preparere de slapsete løypene. I 2025 ble eliteløypa forkortet med nesten en mil, da målgang for første gang i rennets historie ble lagt til det som på folkemunne blir kalt Jägertoppen (etter en tysk likør) eller Fugleberget. Det ligger opp mot Skarvet rett før nedkjøringen mot Ustaoset begynner.		Også snøforholdene har variert sterkt så sent i sesongen. I 1996, 2011 og 2025 var det så lite snø at deltakerne måtte gå de siste par km til fots. Konkurranseklassen måtte i 1996 avlyses fordi det var umulig å preparere de slapsete løypene. I 2025 ble eliteløypa forkortet med nesten en mil, da målgang for første gang i rennets historie ble lagt til det som på folkemunne blir kalt Jägertoppen (etter en tysk likør) eller Fugleberget.<ref>''Opp 2025.04.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oppny_null_null_20250429_5_33_1\|side=17}}.</ref> Det ligger opp mot Skarvet rett før nedkjøringen mot Ustaoset begynner.

	== Korona-utfordringer ==		== Korona-utfordringer ==

Marianne Wiig: 2025

2025-05-20T06:52:43Z

2025

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 06:52
Linje 21:		Linje 21:
	Det er altså ikke for å gjøre det ekstra tungt for løperne at det er påbudt å gå "med pakning". I tråd med fjellvettregel nr. 4, skal deltakerne være rustet mot uvær og kulde. Løypetraseen har variert noe opp gjennom årene, men start på Bergensbanens høyeste punkt Finse, på 1222 moh, og mål på 1000 moh på Ustaoset, har stått fast. De siste årene har traséens høyeste punkt ligget på 1450 moh.		Det er altså ikke for å gjøre det ekstra tungt for løperne at det er påbudt å gå "med pakning". I tråd med fjellvettregel nr. 4, skal deltakerne være rustet mot uvær og kulde. Løypetraseen har variert noe opp gjennom årene, men start på Bergensbanens høyeste punkt Finse, på 1222 moh, og mål på 1000 moh på Ustaoset, har stått fast. De siste årene har traséens høyeste punkt ligget på 1450 moh.

	Også snøforholdene har variert sterkt så sent i sesongen. I 1996 og ~~2011~~ var det så lite snø at deltakerne måtte gå de siste par km til fots. Konkurranseklassen måtte ~~dessuten avlyses~~ i 1996 fordi det var umulig å preparere de slapsete løypene.		Også snøforholdene har variert sterkt så sent i sesongen. I 1996, 2011 og 2025 var det så lite snø at deltakerne måtte gå de siste par km til fots. Konkurranseklassen måtte i 1996 avlyses fordi det var umulig å preparere de slapsete løypene. I 2025 ble eliteløypa forkortet med nesten en mil, da målgang for første gang i rennets historie ble lagt til det som på folkemunne blir kalt Jägertoppen (etter en tysk likør) eller Fugleberget. Det ligger opp mot Skarvet rett før nedkjøringen mot Ustaoset begynner.

	== Korona-utfordringer ==		== Korona-utfordringer ==

Marianne Wiig: oppdat

2025-04-09T09:46:49Z

oppdat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 09:46
Linje 17:		Linje 17:
	== Høyfjellets utfordringer ==		== Høyfjellets utfordringer ==

	Selv om rennet hvert år har gått av stabelen i siste del av april eller første del av mai, har det altså ikke alltid vært vårlig. Både i 1982, 2003 og ~~2018 måtte~~ arrangementet ~~avlyses~~ på grunn av uvær. I 2003 måtte 1200 løpere hentes ned fra fjellet, mens 13 000 andre ble stanset før start. Det er ~~derfor~~ ikke for å gjøre det ekstra tungt for løperne at det er påbudt å gå "med pakning". I tråd med fjellvettregel nr 4, skal deltakerne være rustet mot uvær og kulde. Løypetraseen har variert noe opp gjennom årene, men start på Bergensbanens høyeste punkt Finse, på 1222 moh, og mål på 1000 moh på Ustaoset, har stått fast. De siste årene har traséens høyeste punkt ligget på 1450 moh.		Selv om rennet hvert år har gått av stabelen i siste del av april eller første del av mai, har det altså ikke alltid vært vårlig. Både i 1982, 2003, 2018 og 2024 ble arrangementet avlyst eller avbrutt på grunn av uvær. I 2003 måtte 1200 løpere hentes ned fra fjellet, mens 13 000 andre ble stanset før start. I 2023 hadde rennet 10 700 påmeldte. Av disse ble 2700, inkludert eliten, stanset før start, mens omkring 5500 fullførte til Ustaoset. Resten ble geleidet tilbake til start eller fraktet til Ustaoset med skuter.

			Det er altså ikke for å gjøre det ekstra tungt for løperne at det er påbudt å gå "med pakning". I tråd med fjellvettregel nr. 4, skal deltakerne være rustet mot uvær og kulde. Løypetraseen har variert noe opp gjennom årene, men start på Bergensbanens høyeste punkt Finse, på 1222 moh, og mål på 1000 moh på Ustaoset, har stått fast. De siste årene har traséens høyeste punkt ligget på 1450 moh.

	Også snøforholdene har variert sterkt så sent i sesongen. I 1996 og 2011 var det så lite snø at deltakerne måtte gå de siste par km til fots. Konkurranseklassen måtte dessuten avlyses i 1996 fordi det var umulig å preparere de slapsete løypene.		Også snøforholdene har variert sterkt så sent i sesongen. I 1996 og 2011 var det så lite snø at deltakerne måtte gå de siste par km til fots. Konkurranseklassen måtte dessuten avlyses i 1996 fordi det var umulig å preparere de slapsete løypene.
Linje 30:		Linje 32:
	Skarverennet har hele veien vært et renn både for eliteløpere fra inn- og utland og for vanlige turgåere. Eliteklassen starter rett etter trimklassen, og heiaropene kan dermed høres gjennom hele løypa. For trimmerne er det ingen maksimaltid, så mange tar seg gode pauser i solhellingene om værgudene tillater det. Fra 1997 har det også vært stikket en kortere trasé fra Haugastøl. Den er på på 25 km, men to tredjedeler av deltakerne velger likevel å gå de 37 km fra Finse.		Skarverennet har hele veien vært et renn både for eliteløpere fra inn- og utland og for vanlige turgåere. Eliteklassen starter rett etter trimklassen, og heiaropene kan dermed høres gjennom hele løypa. For trimmerne er det ingen maksimaltid, så mange tar seg gode pauser i solhellingene om værgudene tillater det. Fra 1997 har det også vært stikket en kortere trasé fra Haugastøl. Den er på på 25 km, men to tredjedeler av deltakerne velger likevel å gå de 37 km fra Finse.

	I herreklassen har profilerte løpere som Oddvar Brå, Pål Gunnar Mikkelsplass (fire seire på rad), Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug alle gått av med seieren. Også utenlandske løpere som tyskeren Johan Mühlegg og sveitseren Dario Cologna har vunnet. I kvinneklassen har både Anette Bøe og Marit Bjørgen gått inn til gull, men de virkelige Skarverennsdronningene er Elin Nilsen med tretten og Therese Johaug med elleve seire totalt (pr ~~2022~~).<ref>For liste over alle vinnerne, se Wikipedias artikkel om [http://no.wikipedia.org/wiki/Skarverennet Skarverennet].</ref>		I herreklassen har profilerte løpere som Oddvar Brå, Pål Gunnar Mikkelsplass (fire seire på rad), Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug alle gått av med seieren. Også utenlandske løpere som tyskeren Johan Mühlegg og sveitseren Dario Cologna har vunnet. I kvinneklassen har både Anette Bøe og Marit Bjørgen gått inn til gull, men de virkelige Skarverennsdronningene er Elin Nilsen med tretten og Therese Johaug med elleve seire totalt (pr 2024).<ref>For liste over alle vinnerne, se Wikipedias artikkel om [http://no.wikipedia.org/wiki/Skarverennet Skarverennet].</ref>

	== Årlige deltakerrekorder ==		== Årlige deltakerrekorder ==
Linje 73:		Linje 75:
	* ''Hallingdølen 2021.03.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210304_83_27_1}}.		* ''Hallingdølen 2021.03.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210304_83_27_1}}.
	* ''Hallingdølen 2021.03.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210318_83_33_1}}.		* ''Hallingdølen 2021.03.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210318_83_33_1}}.
			* ''Hallingdølen 2024.04.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20240423_86_48_1\|side=14}}.
	*[http://www.skarverennet.no/ Nettsidene til Skarverennet]. Besøkt 16/4-2015 og 21/4-2018.[[Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år. Reiseliv og velstand. 1975-2000. B3''. Hol kommune, 2010.		*[http://www.skarverennet.no/ Nettsidene til Skarverennet]. Besøkt 16/4-2015 og 21/4-2018.[[Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år. Reiseliv og velstand. 1975-2000. B3''. Hol kommune, 2010.
	*{{WP-lenke\|Skarverennet\|nb}}		*{{WP-lenke\|Skarverennet\|nb}}

Marianne Wiig: lenker

2025-04-09T09:15:49Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 09:15
Linje 9:		Linje 9:
	== Ideen fødes ==		== Ideen fødes ==

	<onlyinclude>Ideen til Skarverennet ble unnfanget i baren på Ustaoset høyfjellshotell, der hotelldirektør Even Svelland, turistsjef Håkon Ringdal og turistvertene Kåre Skaro og Stein Vindegg hadde evalueringsmøte etter et mislykket skirenn på Ustaoset i januar 1974. De fire nektet å gi opp og i løpet av kvelden ble rammene for Skarverennet lagt. Det skulle gå av stabelen 4. mai samme år, noe som ville gi gode muligheter til å trekke folk til [[Hol kommune\|Hol]] også utenom høysesongene. «Helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det Geilo turistlag med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.</onlyinclude>		<onlyinclude>Ideen til Skarverennet ble unnfanget i baren på Ustaoset høyfjellshotell, der hotelldirektør [[Even Svelland (1939–2020)\|Even Svelland]], turistsjef [[Håkon Ringdal (1929–2015)\|Håkon Ringdal]] og turistvertene [[Kåre Skaro (1942–1988)\|Kåre Skaro]] og [[Stein Vindegg (1948–2023)\|Stein Vindegg]] hadde evalueringsmøte etter et mislykket skirenn på Ustaoset i januar 1974. De fire nektet å gi opp og i løpet av kvelden ble rammene for Skarverennet lagt. Det skulle gå av stabelen 4. mai samme år, noe som ville gi gode muligheter til å trekke folk til [[Hol kommune\|Hol]] også utenom høysesongene. «Helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det Geilo turistlag med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.</onlyinclude>

	== Klister og uvær på startstreken ==		== Klister og uvær på startstreken ==

Marianne Wiig: /* Ideen fødes */ korrigert opplysningene

2025-04-09T08:58:22Z

Ideen fødes: korrigert opplysningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 08:58
Linje 9:		Linje 9:
	== Ideen fødes ==		== Ideen fødes ==

	<onlyinclude>~~Det var~~ Håkon Ringdal som ~~fikk ideen~~ til ~~rennet. Som turistsjef i~~ [[Hol kommune ~~(Buskerud)~~\|Hol]] ~~fra 1973 var han opptatt av å trekke folk til reiselivskommunen~~ også utenom høysesongene~~, og «helse~~ i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det Geilo turistlag med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.</onlyinclude>		<onlyinclude>Ideen til Skarverennet ble unnfanget i baren på Ustaoset høyfjellshotell, der hotelldirektør Even Svelland, turistsjef Håkon Ringdal og turistvertene Kåre Skaro og Stein Vindegg hadde evalueringsmøte etter et mislykket skirenn på Ustaoset i januar 1974. De fire nektet å gi opp og i løpet av kvelden ble rammene for Skarverennet lagt. Det skulle gå av stabelen 4. mai samme år, noe som ville gi gode muligheter til å trekke folk til [[Hol kommune\|Hol]] også utenom høysesongene. «Helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det Geilo turistlag med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.</onlyinclude>

	== Klister og uvær på startstreken ==		== Klister og uvær på startstreken ==
Linje 69:		Linje 69:
	* Aftenpostens morgenutgave: 27/4-76, s. 28. 3/5-76, s. 18. 5/5-77, s. 14. 18/4-79, s. 14. 3/5-83, s. 32. 27/4-03, s. 5. 23/4-10, s. 31. 9/2-12, s. 30-31. 20/3-15, s. 21.		* Aftenpostens morgenutgave: 27/4-76, s. 28. 3/5-76, s. 18. 5/5-77, s. 14. 18/4-79, s. 14. 3/5-83, s. 32. 27/4-03, s. 5. 23/4-10, s. 31. 9/2-12, s. 30-31. 20/3-15, s. 21.
	* Bjørnstad, Mari Fjørtoft: Geilo Idrettslag 1917–2017. Suksesshistorien. Geilo IL, [2018].		* Bjørnstad, Mari Fjørtoft: Geilo Idrettslag 1917–2017. Suksesshistorien. Geilo IL, [2018].
			* ''Hallingdølen 2003.04.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20030426_65_47_1\|side=17}}.
	* ''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}.		* ''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}.
	* ''Hallingdølen 2021.03.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210304_83_27_1}}.		* ''Hallingdølen 2021.03.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210304_83_27_1}}.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:32Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 74:		Linje 74:
	*[http://www.skarverennet.no/ Nettsidene til Skarverennet]. Besøkt 16/4-2015 og 21/4-2018.[[Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år. Reiseliv og velstand. 1975-2000. B3''. Hol kommune, 2010.		*[http://www.skarverennet.no/ Nettsidene til Skarverennet]. Besøkt 16/4-2015 og 21/4-2018.[[Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år. Reiseliv og velstand. 1975-2000. B3''. Hol kommune, 2010.
	*{{WP-lenke\|Skarverennet\|nb}}		*{{WP-lenke\|Skarverennet\|nb}}
	* Tufte, Einar: ''Idrett i 80 år. 1917-1997. Idrettslagets historie gjennom 80 år''. Geilo idrettslag, 1997. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011080308040#111}}, s. 111-117.		* Tufte, Einar: ''Idrett i 80 år. 1917-1997. Idrettslagets historie gjennom 80 år''. Geilo idrettslag, 1997. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011080308040#111}}, s. 111-117.

	[[Kategori:Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]

Marianne Wiig: /* Elite- og koserenn */ litt oppdat.

2023-04-23T19:19:41Z

Elite- og koserenn: litt oppdat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2023 kl. 19:19
Linje 30:		Linje 30:
	Skarverennet har hele veien vært et renn både for eliteløpere fra inn- og utland og for vanlige turgåere. Eliteklassen starter rett etter trimklassen, og heiaropene kan dermed høres gjennom hele løypa. For trimmerne er det ingen maksimaltid, så mange tar seg gode pauser i solhellingene om værgudene tillater det. Fra 1997 har det også vært stikket en kortere trasé fra Haugastøl. Den er på på 25 km, men to tredjedeler av deltakerne velger likevel å gå de 37 km fra Finse.		Skarverennet har hele veien vært et renn både for eliteløpere fra inn- og utland og for vanlige turgåere. Eliteklassen starter rett etter trimklassen, og heiaropene kan dermed høres gjennom hele løypa. For trimmerne er det ingen maksimaltid, så mange tar seg gode pauser i solhellingene om værgudene tillater det. Fra 1997 har det også vært stikket en kortere trasé fra Haugastøl. Den er på på 25 km, men to tredjedeler av deltakerne velger likevel å gå de 37 km fra Finse.

	I herreklassen har profilerte løpere som Oddvar Brå, Pål Gunnar Mikkelsplass (fire seire på rad), Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug alle gått av med seieren. Også utenlandske løpere som tyskeren Johan Mühlegg og sveitseren Dario Cologna har vunnet. I kvinneklassen har både Anette Bøe og Marit Bjørgen gått inn til gull, men de virkelige Skarverennsdronningene er Elin Nilsen med tretten og Therese Johaug med ti seire totalt (pr ~~2019~~).<ref>For liste over alle vinnerne, se Wikipedias artikkel om [http://no.wikipedia.org/wiki/Skarverennet Skarverennet].</ref>		I herreklassen har profilerte løpere som Oddvar Brå, Pål Gunnar Mikkelsplass (fire seire på rad), Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug alle gått av med seieren. Også utenlandske løpere som tyskeren Johan Mühlegg og sveitseren Dario Cologna har vunnet. I kvinneklassen har både Anette Bøe og Marit Bjørgen gått inn til gull, men de virkelige Skarverennsdronningene er Elin Nilsen med tretten og Therese Johaug med elleve seire totalt (pr 2022).<ref>For liste over alle vinnerne, se Wikipedias artikkel om [http://no.wikipedia.org/wiki/Skarverennet Skarverennet].</ref>

	== Årlige deltakerrekorder ==		== Årlige deltakerrekorder ==
Linje 53:		Linje 53:
	<gallery widths="350" heights="350">		<gallery widths="350" heights="350">
	Fil:Skarverennet 2011 lite sno.jpg\|Fra målområdet i sentrum av Ustaoset i 2011, da snøen var gått i "lavlandet". Deltakerne i lang rekke nedover Nystølvegen overfor nye Osestølen (det trekantede huset).{{byline\|Marianne Wiig, 2011.}}		Fil:Skarverennet 2011 lite sno.jpg\|Fra målområdet i sentrum av Ustaoset i 2011, da snøen var gått i "lavlandet". Deltakerne i lang rekke nedover Nystølvegen overfor nye Osestølen (det trekantede huset).{{byline\|Marianne Wiig, 2011.}}
	Fil:Skarverennet 2015 baggasje.jpg\|Det er mye logistikk som skal på plass. Her oppbevaring av ~~baggasje~~ i utkanten av målområdet.{{byline\|Marianne Wiig, 2015.}}		Fil:Skarverennet 2015 baggasje.jpg\|Det er mye logistikk som skal på plass. Her oppbevaring av bagasje i utkanten av målområdet.{{byline\|Marianne Wiig, 2015.}}
	Fil:Skarverennet 2018 sanitet.jpg\|Forlatt sanitetsutstyr ved Skarverennet 2018, som ble avlyst.{{byline\|Marianne Wiig, 2018.}}		Fil:Skarverennet 2018 sanitet.jpg\|Forlatt sanitetsutstyr ved Skarverennet 2018, som ble avlyst.{{byline\|Marianne Wiig, 2018.}}
	Fil:Skarverennet 2015 beredskap.jpg\|Sikkerheten er avgjørende i et turrenn med over 12000 deltakere i opptil 1450 meters høyde. Skutere og weaseler med mannskap må holdes i beredskap. Her ved en av drikkestasjonene.{{byline\|Marianne Wiig, 2015.}}		Fil:Skarverennet 2015 beredskap.jpg\|Sikkerheten er avgjørende i et turrenn med over 12000 deltakere i opptil 1450 meters høyde. Skutere og weaseler med mannskap må holdes i beredskap. Her ved en av drikkestasjonene.{{byline\|Marianne Wiig, 2015.}}
	Fil:Skarverennet 2015 uhrenholdt.jpg\|Mindre trengsel ved drikkestasjonen for de aktive. Her blir Astrid Uhrenholdt Jacobsen servert styrkedrikk ved Hellevatn.{{byline\|Marianne Wiig, 2015.}}		Fil:Skarverennet 2015 uhrenholdt.jpg\|Mindre trengsel ved drikkestasjonen for de aktive. Her blir Astrid Uhrenholdt Jacobsen servert styrkedrikk ved Hellevatn.{{byline\|Marianne Wiig, 2015.}}
	Fil:Skarverennet 2014 bjorgen.jpg\|Skarverennet markerer avslutningen på sesongen for mange eliteløpere. I 2018 skulle det også markere avslutningen på en lang karriere for Marit Bjørgen. Slik gikk det ikke, da rennet ble avlyst.{{byline\|Marianne Wiig, 2014.}}		Fil:Skarverennet 2014 bjorgen.jpg\|Skarverennet markerer avslutningen på sesongen for mange eliteløpere. I 2018 skulle det også markere avslutningen på en lang karriere for Marit Bjørgen. Slik gikk det ikke, da rennet ble avlyst.{{byline\|Marianne Wiig, 2014.}}
	Fil:Skarverennet 2014 johaug.jpg\|Pr ~~2019~~ hadde Therese Johaug ti seire i kvinneklassen, bare slått av Elin Nilsen med tretten seire.{{byline\|Marianne Wiig, 2014.}}		Fil:Skarverennet 2014 johaug.jpg\|Pr 2022 hadde Therese Johaug elleve seire i kvinneklassen, bare slått av Elin Nilsen med tretten seire.{{byline\|Marianne Wiig, 2014.}}
	Fil:Skarverennet 2019.jpg\|En tråkkemaskin som har havarert. Svært vanskelige forhold under Skarverennet 27. april 2019. Vårløsinga var i full gang med åpne bekker og svært skarpt føre. Dessuten regn, tåke og sterk motvind i høyden.{{byline\|Marianne Wiig, 2019.}}		Fil:Skarverennet 2019.jpg\|En tråkkemaskin som har havarert. Svært vanskelige forhold under Skarverennet 27. april 2019. Vårløsinga var i full gang med åpne bekker og svært skarpt føre. Dessuten regn, tåke og sterk motvind i høyden.{{byline\|Marianne Wiig, 2019.}}
	</gallery>		</gallery>

Linje 66:		Linje 66:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* Aftenpostens aftenutgave: 10/4-76, s. 8. 53-77, s. 8. 3/5-78, s. 8. 28/4-80, s. 14. 22/4-82, s. 7.
			* Aftenpostens morgenutgave: 27/4-76, s. 28. 3/5-76, s. 18. 5/5-77, s. 14. 18/4-79, s. 14. 3/5-83, s. 32. 27/4-03, s. 5. 23/4-10, s. 31. 9/2-12, s. 30-31. 20/3-15, s. 21.
	* Bjørnstad, Mari Fjørtoft: Geilo Idrettslag 1917–2017. Suksesshistorien. Geilo IL, [2018].		* Bjørnstad, Mari Fjørtoft: Geilo Idrettslag 1917–2017. Suksesshistorien. Geilo IL, [2018].
	* ''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}.		* ''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}.
	* ''Hallingdølen 2021.03.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210304_83_27_1}}.		* ''Hallingdølen 2021.03.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210304_83_27_1}}.
	* ''Hallingdølen 2021.03.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210318_83_33_1}}.		* ''Hallingdølen 2021.03.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210318_83_33_1}}.
	*[[Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år. Reiseliv og velstand. 1975-2000. B3''. Hol kommune, 2010.		*[http://www.skarverennet.no/ Nettsidene til Skarverennet]. Besøkt 16/4-2015 og 21/4-2018.[[Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år. Reiseliv og velstand. 1975-2000. B3''. Hol kommune, 2010.
			*{{WP-lenke\|Skarverennet\|nb}}
	* Tufte, Einar: ''Idrett i 80 år. 1917-1997. Idrettslagets historie gjennom 80 år''. Geilo idrettslag, 1997. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080308040#111}}, s. 111-117.		* Tufte, Einar: ''Idrett i 80 år. 1917-1997. Idrettslagets historie gjennom 80 år''. Geilo idrettslag, 1997. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080308040#111}}, s. 111-117.
	* [http://www.skarverennet.no/ Nettsidene til Skarverennet]. Besøkt 16/4-2015 og 21/4-2018.
	* Aftenpostens aftenutgave: 10/4-76, s. 8. 53-77, s. 8. 3/5-78, s. 8. 28/4-80, s. 14. 22/4-82, s. 7.
	* Aftenpostens morgenutgave: 27/4-76, s. 28. 3/5-76, s. 18. 5/5-77, s. 14. 18/4-79, s. 14. 3/5-83, s. 32. 27/4-03, s. 5. 23/4-10, s. 31. 9/2-12, s. 30-31. 20/3-15, s. 21.

	[[Kategori:Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]

Marianne Wiig: koronautfordringer 2021

2021-04-20T12:31:09Z

koronautfordringer 2021

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 12:31
Linje 22:		Linje 22:

	== Korona-utfordringer ==		== Korona-utfordringer ==
	7. mars 2020 kunne Hallingdølen melde om at arrangørene planla for Skarverenn 18. april. "Me har tett dialog med kommuneoverlegen og nasjonale styresmakter. (...) Me håpar det er forsvarleg å arrangere. Ingen har sagt at det ikkje skal gå som planlagt, men ting skjer fortløpande no," uttalte rennkoordinator Håvard Veslehaug.<ref>''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}, s. 30</ref> For første gang på flere år var forholdene fantastiske. Det var 2,6 meter snø på Finse og mye snø også på Ustaoset, i motsetning til året før, da det var på hengende håret at rennet kunne gjennomføres. Dagen etter var det stor flom i Ustaoset sentrum. Men snøen i 2020 hjalp lite mot koronaen. 12. mars var det ikke lenger tvil om at rennet måtte avlyses.<ref>''Hallingdølen 2020.03.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200312_82_31_1}}, s. 14</ref>		7. mars 2020 kunne Hallingdølen melde om at arrangørene planla for Skarverenn 18. april. "Me har tett dialog med kommuneoverlegen og nasjonale styresmakter. (...) Me håpar det er forsvarleg å arrangere. Ingen har sagt at det ikkje skal gå som planlagt, men ting skjer fortløpande no," uttalte rennkoordinator Håvard Veslehaug.<ref>''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}, s. 30</ref> For første gang på flere år var forholdene fantastiske. Det var 2,6 meter snø på Finse og mye snø også på Ustaoset, i motsetning til året før, da det var på hengende håret at rennet kunne gjennomføres. Dagen etter var det stor flom i Ustaoset sentrum. Men snøen i 2020 hjalp lite mot koronaen. 12. mars var det ikke lenger tvil om at rennet måtte avlyses.<ref>''Hallingdølen 2020.03.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200312_82_31_1}}, s. 14</ref>

			Også 2021 bød på korona-utfordringer. Rennkomitéen la alternative planer. Blant dem var ny trasé, den såkalte Storerunden, med start og mål på Geilo. Tross garanti om full refusjon, hadde bare 5000 meldt seg på, mot normalt 12 000. Komiteen håpet i det lengste at det i hvert fall kunne bli renn for eliteløperne. 4. mars uttalte rennkoordinator Veslehaug til Hallingdølen: "Me avlyser ikkje Skarverennet no, men me følger nøye med".<ref>Hallingdølen 4. mars 2021, s. 17</ref> Da de nye nasjonale retningslinjene for smittevern ble lagt fram 15. mars, var en avlysing uunngåelig. To dager senere var det offisielt. På det som skulle vært renndagen, 17. april 2021, var det perfekte forhold i høyfjellet.

	== Elite- og koserenn ==		== Elite- og koserenn ==
Linje 66:		Linje 68:
	* Bjørnstad, Mari Fjørtoft: Geilo Idrettslag 1917–2017. Suksesshistorien. Geilo IL, [2018].		* Bjørnstad, Mari Fjørtoft: Geilo Idrettslag 1917–2017. Suksesshistorien. Geilo IL, [2018].
	* ''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}.		* ''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}.
			* ''Hallingdølen 2021.03.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210304_83_27_1}}.
			* ''Hallingdølen 2021.03.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20210318_83_33_1}}.
	*[[Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år. Reiseliv og velstand. 1975-2000. B3''. Hol kommune, 2010.		*[[Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år. Reiseliv og velstand. 1975-2000. B3''. Hol kommune, 2010.
	* Tufte, Einar: ''Idrett i 80 år. 1917-1997. Idrettslagets historie gjennom 80 år''. Geilo idrettslag, 1997. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080308040#111}}, s. 111-117.		* Tufte, Einar: ''Idrett i 80 år. 1917-1997. Idrettslagets historie gjennom 80 år''. Geilo idrettslag, 1997. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080308040#111}}, s. 111-117.

Marianne Wiig: pirk

2020-10-26T09:51:43Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 09:51
Linje 22:		Linje 22:

	== Korona-utfordringer ==		== Korona-utfordringer ==
	7. mars 2020 kunne Hallingdølen melde om at arrangørene planla for Skarverenn 18. april. "Me har tett dialog med kommuneoverlegen og nasjonale styresmakter. (...) Me håpar det er forsvarleg å arrangere. Ingen har sagt at det ikkje skal gå som planlagt, men ting skjer fortløpande no," uttalte rennkoordinator Håvard Veslehaug.<ref>''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}, s. 30</ref> For første gang på flere år var forholdene fantastiske. Det var 2,6 meter snø på Finse og mye snø også på Ustaoset, i motsetning til året før, da det var på hengende håret at rennet kunne gjennomføres. Dagen etter var det stor flom i Ustaoset sentrum. Men snøen hjalp lite mot koronaen. 12. mars ~~2020~~ var det ikke lenger tvil om at rennet måtte avlyses.<ref>''Hallingdølen 2020.03.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200312_82_31_1}}, s. 14</ref>		7. mars 2020 kunne Hallingdølen melde om at arrangørene planla for Skarverenn 18. april. "Me har tett dialog med kommuneoverlegen og nasjonale styresmakter. (...) Me håpar det er forsvarleg å arrangere. Ingen har sagt at det ikkje skal gå som planlagt, men ting skjer fortløpande no," uttalte rennkoordinator Håvard Veslehaug.<ref>''Hallingdølen 2020.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200307_82_29_1}}, s. 30</ref> For første gang på flere år var forholdene fantastiske. Det var 2,6 meter snø på Finse og mye snø også på Ustaoset, i motsetning til året før, da det var på hengende håret at rennet kunne gjennomføres. Dagen etter var det stor flom i Ustaoset sentrum. Men snøen i 2020 hjalp lite mot koronaen. 12. mars var det ikke lenger tvil om at rennet måtte avlyses.<ref>''Hallingdølen 2020.03.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20200312_82_31_1}}, s. 14</ref>

	== Elite- og koserenn ==		== Elite- og koserenn ==
Linje 57:		Linje 57:
	Fil:Skarverennet 2014 bjorgen.jpg\|Skarverennet markerer avslutningen på sesongen for mange eliteløpere. I 2018 skulle det også markere avslutningen på en lang karriere for Marit Bjørgen. Slik gikk det ikke, da rennet ble avlyst.{{byline\|Marianne Wiig, 2014.}}		Fil:Skarverennet 2014 bjorgen.jpg\|Skarverennet markerer avslutningen på sesongen for mange eliteløpere. I 2018 skulle det også markere avslutningen på en lang karriere for Marit Bjørgen. Slik gikk det ikke, da rennet ble avlyst.{{byline\|Marianne Wiig, 2014.}}
	Fil:Skarverennet 2014 johaug.jpg\|Pr 2019 hadde Therese Johaug ti seire i kvinneklassen, bare slått av Elin Nilsen med tretten seire.{{byline\|Marianne Wiig, 2014.}}		Fil:Skarverennet 2014 johaug.jpg\|Pr 2019 hadde Therese Johaug ti seire i kvinneklassen, bare slått av Elin Nilsen med tretten seire.{{byline\|Marianne Wiig, 2014.}}
	Fil:Skarverennet 2019.jpg\|En tråkkemaskin som har havarert. Svært vanskelige forhold under Skarverennet 27. april 2019. Vårløsinga var i full gang med åpne bekker og svært skarpt føre. Dessuten regn, tåke og ~~kuling~~ i høyden.{{byline\|Marianne Wiig, 2019.}}		Fil:Skarverennet 2019.jpg\|En tråkkemaskin som har havarert. Svært vanskelige forhold under Skarverennet 27. april 2019. Vårløsinga var i full gang med åpne bekker og svært skarpt føre. Dessuten regn, tåke og sterk motvind i høyden.{{byline\|Marianne Wiig, 2019.}}
	</gallery>		</gallery>