Skaugum - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-07-04T11:21:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:21
Linje 74:		Linje 74:
	Kongefamiliens forhold til Skaugum og Asker kan kanskje best illustreres med kronprins Olavs egne ord. Da han i 1937 deltok i 100-årsjubileet for formannskapsloven i Venskaben, sa han følgende i sin tale: «Vi oppe på Skaugum er jo også askerbøringer, og vi kan beklage at vi ikke har fått anledning til å dyrke vår hjemstedsbygd som vi ville. Når vi står der oppe på Skaugum og ser utover Asker-bygden, tenker vi ofte med stor glede på det vakre landskap, og ved å reise gjennom herredet får vi et levende bilde av det daglige arbeidet som drives. Det gir en sterk følelse av at her hører vi hjemme, her er det godt å være.»		Kongefamiliens forhold til Skaugum og Asker kan kanskje best illustreres med kronprins Olavs egne ord. Da han i 1937 deltok i 100-årsjubileet for formannskapsloven i Venskaben, sa han følgende i sin tale: «Vi oppe på Skaugum er jo også askerbøringer, og vi kan beklage at vi ikke har fått anledning til å dyrke vår hjemstedsbygd som vi ville. Når vi står der oppe på Skaugum og ser utover Asker-bygden, tenker vi ofte med stor glede på det vakre landskap, og ved å reise gjennom herredet får vi et levende bilde av det daglige arbeidet som drives. Det gir en sterk følelse av at her hører vi hjemme, her er det godt å være.»

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	<references/>		<references/>
	*[http://www.budstikka.no/nyheter/asker/nyheter/husdyrenes-siste-sommer-pa-skaugum/s/2-2.310-1.5385820 Budstikka.no: «Husdyrenes siste sommer på Skaugum» (publisert 16. juni 2010).]		*[http://www.budstikka.no/nyheter/asker/nyheter/husdyrenes-siste-sommer-pa-skaugum/s/2-2.310-1.5385820 Budstikka.no: «Husdyrenes siste sommer på Skaugum» (publisert 16. juni 2010).]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:52Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 83:		Linje 83:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 131-140.		*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 131-140.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T14:06:50Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 14:06
Linje 86:		Linje 86:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{artikkelkoord\|59.8542592\|N\|10.4429240\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
Linje 91:		Linje 94:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]
	~~{{artikkelkoord\|59.8542592\|N\|10.4429240\|Ø}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:16:08Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:16
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 21		\| gnr = 21
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: lenkeretting

2023-11-27T08:49:21Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2023 kl. 08:49
Linje 56:		Linje 56:
	Etter at gården i 1930 var blitt ødelagt i brannen, flyttet kronprinsparet midlertidig til Oslo. Da paret kunne flytte tilbake i 1932, hadde de fått to barn; prinsessene [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen\|Ragnhild]] og [[Prinsesse Astrid, fru Ferner\|Astrid]]. Og på Skaugum ble prins [[Harald V\|Harald]] født 21. februar 1937.		Etter at gården i 1930 var blitt ødelagt i brannen, flyttet kronprinsparet midlertidig til Oslo. Da paret kunne flytte tilbake i 1932, hadde de fått to barn; prinsessene [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen\|Ragnhild]] og [[Prinsesse Astrid, fru Ferner\|Astrid]]. Og på Skaugum ble prins [[Harald V\|Harald]] født 21. februar 1937.

	Kronprins Olav var tidlig en interessert og kyndig tilskuer ved de årlige landsrenn i [[Furubakken (Asker)\|Furubakken]] ved [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]]; Furubakken var kanskje den eneste skibakke utenom [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]] som hadde egen kongetribune. Kronprins Olav likte også å ta skiturer i Vestmarka. Han gikk som regel i en spesiell løype fra Semsvannet og opp mot Furuholmen – kalt «Dameløypa» – og hilste vennlig på alle han møtte. Og ned den fryktede [[Hajenskleiva]] sto han uten å skrubbe.		Kronprins Olav var tidlig en interessert og kyndig tilskuer ved de årlige landsrenn i [[Furubakken (hoppbakke i Asker)\|Furubakken]] ved [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]]; Furubakken var kanskje den eneste skibakke utenom [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]] som hadde egen kongetribune. Kronprins Olav likte også å ta skiturer i Vestmarka. Han gikk som regel i en spesiell løype fra Semsvannet og opp mot Furuholmen – kalt «Dameløypa» – og hilste vennlig på alle han møtte. Og ned den fryktede [[Hajenskleiva]] sto han uten å skrubbe.

	=== Andre verdenskrig ===		=== Andre verdenskrig ===

Cnyborg på 27. nov. 2023 kl. 08:48

2023-11-27T08:48:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2023 kl. 08:48
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]
	{{artikkelkoord\|59.~~85425925620998~~\|N\|10.~~442924025903334~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8542592\|N\|10.4429240\|Ø}}

PaulVIF på 19. feb. 2022 kl. 10:18

2022-02-19T10:18:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 10:18
Linje 28:		Linje 28:
	Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.		Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.

	I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.		I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården fram til han ble [[rådmann]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1652, og han eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.

	I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.		I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.

PaulVIF på 13. jan. 2021 kl. 13:29

2021-01-13T13:29:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 13:29
Linje 88:		Linje 88:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Kongelige residenser]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]
	{{artikkelkoord\|59.85425925620998\|N\|10.442924025903334\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.85425925620998\|N\|10.442924025903334\|Ø}}

Cnyborg på 26. aug. 2020 kl. 08:00

2020-08-26T08:00:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 08:00
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb\|1. Asker, Skaugum - no-nb digifoto 20150629 00013 bldsa PK21993.jpg\|Skaugums beliggenhet i landskapet. Postkortet viser hovedbygningen fra 1932.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929.		'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:57:55Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:57
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 21		\| gnr = 21
	\| bnr =		\| bnr =

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 10:18
Linje 28:		Linje 28:
	Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.		Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.

	I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.		I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården fram til han ble [[rådmann]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1652, og han eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.

	I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.		I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.