Skedsmo Bygdemuseum Huseby - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2026-03-08T15:44:37Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}
			{{Thumb\|Huseby gård, Skedsmo bygdemuseum.png\|Huseby gård, Skedsmo bygdemuseum.}}
	'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>		'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2025-06-06T09:09:56Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 09:09
Linje 58:		Linje 58:
	Sentralt for utstillingen er to oppstilte tablåer med dukker, møbler og gjenstander. De er fargelagt av lydspill der skuespillere gir dukkene stemmer og vekker til live historier fra den gamle fattiggården. I det ene tablået møter vi fattiggårdsbestyrer [[S. Steffensen]] som blir grundig utspurt av tilsynskomitemedlem Adolf H. Braanaas angående pengebruken på gården. I det andre diskuterer fattiglemmene «Skinnfell-Maria» og «Vesle Maren» håp og håpløshet for de som bor på gården.		Sentralt for utstillingen er to oppstilte tablåer med dukker, møbler og gjenstander. De er fargelagt av lydspill der skuespillere gir dukkene stemmer og vekker til live historier fra den gamle fattiggården. I det ene tablået møter vi fattiggårdsbestyrer [[S. Steffensen]] som blir grundig utspurt av tilsynskomitemedlem Adolf H. Braanaas angående pengebruken på gården. I det andre diskuterer fattiglemmene «Skinnfell-Maria» og «Vesle Maren» håp og håpløshet for de som bor på gården.
	Manus til lydspillene er skrevet av Skedsmo-forfatteren [[Thor Sørheim]], og er regissert av skuespiller [[Joakim Fink Graasvold]].		Manus til lydspillene er skrevet av Skedsmo-forfatteren [[Thor Sørheim]], og er regissert av skuespiller [[Joakim Fink Graasvold]].

	===Skedsmokorset fra istiden til i dag===		===Skedsmokorset fra istiden til i dag===
	I sesongutstillingen, som har vart i to sesonger på rad på grunn av stor popularitet, skildres Skedsmokorsets historie igjennom tidene fra isen trakk seg tilbake og formet landskapet på og fram til nybebyggelsen springer opp overalt på «Korset». Både [[Olav den hellige]], [[Karl XII]] og den gamle [[pilegrimsveien]] som går like forbi gården og leder helt fra Gamlebyen i Oslo til Trondheim, er skildret i utstillingen.		I sesongutstillingen, som har vart i to sesonger på rad på grunn av stor popularitet, skildres Skedsmokorsets historie igjennom tidene fra isen trakk seg tilbake og formet landskapet på og fram til nybebyggelsen springer opp overalt på «Korset». Både [[Olav den hellige]], [[Karl XII]] og den gamle [[pilegrimsveien]] som går like forbi gården og leder helt fra Gamlebyen i Oslo til Trondheim, er skildret i utstillingen.

			==Informasjonstavler==
			Det er satt opp informasjonstavler ved Husebylåven og ved smia.
			<gallery widths=250 heights=250>
			Huseby oversikt.JPEG\|Huseby oversikt.
			Husebylåven.JPEG\|Husebylåven.
			Huseby arkeologi.JPEG\|Arkeologiske funn på Huseby.
			Huseby arkeologi detaljer.JPEG\|Huseby arkeologi detaljer.
			Turstier Skedsmo.JPEG\|Turstier i Skedsmo.
			</gallery>

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: /* Drengestua */

2024-04-29T07:05:23Z

Drengestua

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 07:05
Linje 10:		Linje 10:
	=== Drengestua ===		=== Drengestua ===

	I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var sterkt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering. Denne møbleringen er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”.		I 1937 ble museet etablert i [[drengestua]]. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var sterkt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering. Denne møbleringen er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”.
	{{thumb\|Skisse Skedsmo museum.jpg\|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua.}}		{{thumb\|Skisse Skedsmo museum.jpg\|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua.}}
	I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda, bl.a. en klokke fra [[1665]] som opprinnelig hang i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev: ”''Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.”''		I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda, bl.a. en klokke fra [[1665]] som opprinnelig hang i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev: ”''Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.”''

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:30Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 66:		Linje 66:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.II''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	*[http://www.husebyvenner.no/ Huseby Gårds Venner]		*[http://www.husebyvenner.no/ Huseby Gårds Venner]
	*Linde, Kirsten: 1935 – museets opprinnelse. Notat. 2011.		*Linde, Kirsten: 1935 – museets opprinnelse. Notat. 2011.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:56:17Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}
	'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>		'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>

Kallrustad: kommune, {{bm}}

2020-06-05T06:49:24Z

kommune, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}
	'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>		'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>

	Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] gård som ligger like ved kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som [[fattiggård]]. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil [[Skedsmo pleiehjem]] ble bygget i [[1924]]. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset.		Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] gård som ligger like ved kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som [[fattiggård]]. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil [[Skedsmo pleiehjem]] ble bygget i [[1924]]. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset.
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Fattighus]]		[[Kategori:Fattighus]]
	[[Kategori:Etableringer i 1937]]		[[Kategori:Etableringer i 1937]]
			{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:55:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:55
Linje 74:		Linje 74:

	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Friluftsmuseer]]		[[Kategori:Friluftsmuseer]]
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 18:35

2019-04-18T18:35:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 18:35
Linje 18:		Linje 18:
	=== Hovedbygningen ===		=== Hovedbygningen ===

	Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[~~Leksikon: Stuetyper\|~~midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra\|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.		Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[<onlyinclude></onlyinclude>midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra\|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.

	Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.		Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.

Nils Steinar Våge: /* Hovedbygningen */ Lenke

2018-08-31T06:20:11Z

Hovedbygningen: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2018 kl. 06:20
Linje 18:		Linje 18:
	=== Hovedbygningen ===		=== Hovedbygningen ===

	Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra\|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.		Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[Leksikon: Stuetyper\|midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra\|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.

	Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.		Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.

Nils Steinar Våge: /* Husmannsstua */ Korr

2018-08-31T06:18:58Z

Husmannsstua: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2018 kl. 06:18
Linje 28:		Linje 28:
	=== Husmannsstua ===		=== Husmannsstua ===

	”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i [[1976]] og innredet som et småbruk fra tidlig på [[1900-tallet]]. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 1700- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[~~Fjellhammarveien~~]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca [[1850]] kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte.		”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i [[1976]] og innredet som et småbruk fra tidlig på [[1900-tallet]]. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 1700- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[Fjellhamarveien]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca [[1850]] kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte.

	=== Grisehuset ===		=== Grisehuset ===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}
			{{Thumb\|Huseby gård, Skedsmo bygdemuseum.png\|Huseby gård, Skedsmo bygdemuseum.}}
	'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>		'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>