Skedsmo vannverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

2024-04-30T11:39:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:39
Linje 49:		Linje 49:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*Muntlig kilde: Hallvard Olai Berg		*Muntlig kilde: Hallvard Olai Berg
	{{~~Mal:~~ Kjellerhistorien}}		{{Kjellerhistorien}}
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:45Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 46:		Linje 46:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*Muntlig kilde: Hallvard Olai Berg		*Muntlig kilde: Hallvard Olai Berg
	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Kallrustad: /* Kilder */

2023-09-15T08:54:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2023 kl. 08:54
Linje 48:		Linje 48:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*Muntlig kilde:		*Muntlig kilde: Hallvard Olai Berg
	**Hallvard Olai Berg
	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
Linje 56:		Linje 55:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Vassforsyning]]		[[Kategori:Vassforsyning]]
			[[Kategori:Etableringer i 1923]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: thumb, onlyinclude

2023-02-06T13:29:27Z

thumb, onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2023 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Kart Kjeller-Tretjern.PNG~~\|thumb\|400px~~\|Kart Kjeller-Tretjern. Treledningen fra Tretjern krysset Leira før den ble ført opp mot Berg gård.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Kart Kjeller-Tretjern.PNG\|Kart Kjeller-Tretjern. Treledningen fra Tretjern krysset Leira før den ble ført opp mot Berg gård.}}</onlyinclude>
	~~[[Bilde:~~Skedsmo vannverk styre.PNG~~\|thumb\|400px~~\|Skedsmo vannverks styre 1923. Kilde: Skedsmo bygdebok.]]		{{thumb\|Skedsmo vannverk styre.PNG\|Skedsmo vannverks styre 1923. Kilde: Skedsmo bygdebok.}}
	~~[[Bilde:~~Pumpehuset.JPG~~\|thumb\|400px~~\|Det halvveis nedgravde bassenghuset ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.]]		{{thumb\|Pumpehuset.JPG\|Det halvveis nedgravde bassenghuset ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.}}

	'''[[Skedsmo vannverk]]''' startet som aksjeselskap og ble innviet 22. september 1923. Omkring femti år senere ble det overtatt av [[Skedsmo kommune]] og gikk inn i [[Nedre Romerike Vannverk\|Nedre Romerike vannverk]], som ble satt i drift i 1970-årene.		<onlyinclude>'''[[Skedsmo vannverk]]''' startet som aksjeselskap og ble innviet 22. september 1923. Omkring femti år senere ble det overtatt av [[Skedsmo kommune]] og gikk inn i [[Nedre Romerike Vannverk\|Nedre Romerike vannverk]], som ble satt i drift i 1970-årene.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Marianne Wiig: ingress, kat.

2023-02-06T13:26:50Z

ingress, kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2023 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kart Kjeller-Tretjern.PNG\|thumb\|400px\|Kart Kjeller-Tretjern. Treledningen fra Tretjern krysset Leira før den ble ført opp mot Berg gård.]]		[[Bilde:Kart Kjeller-Tretjern.PNG\|thumb\|400px\|Kart Kjeller-Tretjern. Treledningen fra Tretjern krysset Leira før den ble ført opp mot Berg gård.]]
	[[Bilde:Skedsmo vannverk styre.PNG\|thumb\|400px\|Skedsmo vannverks styre 1923. Kilde Skedsmo bygdebok.]]		[[Bilde:Skedsmo vannverk styre.PNG\|thumb\|400px\|Skedsmo vannverks styre 1923. Kilde: Skedsmo bygdebok.]]
	[[Bilde:Pumpehuset.JPG\|thumb\|400px\|Det halvveis nedgravde bassenghuset ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.]]		[[Bilde:Pumpehuset.JPG\|thumb\|400px\|Det halvveis nedgravde bassenghuset ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.]]

	'''[[Skedsmo vannverk]]''' ~~har en lang historie å se tilbake på~~. Ved begynnelsen av 1900-tallet var vannforsyningen ofte et problem i bygda. De fleste hentet vannet fra gårdsdammer til både dyr og mennesker, og kvaliteten kunne være så som så. De færreste hadde trykkvann. Vannet var heller ikke egnet til tøyvask alle steder. Mange kjørte derfor tøyet til [[~~Nitelva \|~~Nitelva]] og vasket det der. Gårdbruker [[Martin H. Brøther]] forberedte sommeren [[1921]] et vannverk for et tomteareal ved [[Kjeller]] som han ville selge tomter fra. Under dette arbeidet bestemte han seg for å forsøke å få til et felles vannverk for hele Skedsmo bygd.		'''[[Skedsmo vannverk]]''' startet som aksjeselskap og ble innviet 22. september 1923. Omkring femti år senere ble det overtatt av [[Skedsmo kommune]] og gikk inn i [[Nedre Romerike Vannverk\|Nedre Romerike vannverk]], som ble satt i drift i 1970-årene.

			== Bakgrunn ==
			Ved begynnelsen av 1900-tallet var vannforsyningen ofte et problem i bygda. De fleste hentet vannet fra gårdsdammer til både dyr og mennesker, og kvaliteten kunne være så som så. De færreste hadde trykkvann. Vannet var heller ikke egnet til tøyvask alle steder. Mange kjørte derfor tøyet til [[Nitelva]] og vasket det der. Gårdbruker [[Martin H. Brøther]] forberedte sommeren [[1921]] et vannverk for et tomteareal ved [[Kjeller]] som han ville selge tomter fra. Under dette arbeidet bestemte han seg for å forsøke å få til et felles vannverk for hele Skedsmo bygd.

	== Kjeller flyplass trengte en sikker vannkilde ==		== Kjeller flyplass trengte en sikker vannkilde ==
Linje 45:		Linje 48:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	Muntlig kilde:		*Muntlig kilde:
	*Hallvard Olai Berg		**Hallvard Olai Berg

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}
	~~[[Kategori:Kjellerhistorien]]~~
	~~[[Kategori:Kjeller flyplass]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: Kategori

2021-09-24T11:06:37Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 11:06
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
			[[Kategori:Vassforsyning]]
	{{bm}}		{{bm}}

Nils Steinar Våge på 24. sep. 2021 kl. 11:01

2021-09-24T11:01:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 11:01
Linje 9:		Linje 9:

	== Tretjernet på Asak ble redningen ==		== Tretjernet på Asak ble redningen ==
	Etter hvert kom andre drikkevannskilder inn i bildet. Militærvesenet hadde tidlig vurdert å hente vann fra Tretjernet på [[Asak (Lillestrøm)\|Asak]] til flyplassen. Etter at Kjeller fikk vann fra Lillestrøm vannverk jobbet kaptein Olssøn-Lunde og forstkandidat Nils N. Ihlen på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]] videre med saken, og fikk med ingeniør Fredrik Nørbeck som teknisk konsulent. Snart ble det dannet et aksjeselskap av de interesserte gårdbrukerne. En anleggskomité med de nevnte pluss [[Olai Berg]] og [[Ole Nitteberg]] ble etablert, og etter iherdig arbeid kunne det nye vannverket innvies 22. september 1923. Rettigheter i [[Tretjernet (Skedsmo)\|Tretjernet]] (areal 110 mål) ble ordnet, og det ble bestemt at trerør skulle velges fordi jernrør falt urimelig dyrt. Trerør var mye brukt på den tiden, de var gjerne omspunnet med en ståltråd eller netting som sørget for at ledningen kunne tåle et rimelig vanntrykk. Tretjernet lå på 192 moh, Berg på ca. 150, og Kjeller på 105 moh. Selv om ledningen måtte krysse Leira var pumping unødvendig, men høydeforskjellen stilte krav til kvaliteten på treledningen. Hovedledningen fra Tretjernet ble lagt med en åtte tommers treledning som skal ha fungert godt i alle år den var i bruk.		Etter hvert kom andre drikkevannskilder inn i bildet. Militærvesenet hadde tidlig vurdert å hente vann fra Tretjernet på [[Asak (Lillestrøm)\|Asak]] til flyplassen. Etter at Kjeller fikk vann fra Lillestrøm vannverk jobbet kaptein Olssøn-Lunde og forstkandidat [[Nils N. Ihlen]] på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]] videre med saken, og fikk med ingeniør Fredrik Nørbeck som teknisk konsulent. Snart ble det dannet et aksjeselskap av de interesserte gårdbrukerne. En anleggskomité med de nevnte pluss [[Olai Berg]] og [[Ole Nitteberg]] ble etablert, og etter iherdig arbeid kunne det nye vannverket innvies 22. september 1923. Rettigheter i [[Tretjernet (Skedsmo)\|Tretjernet]] (areal 110 mål) ble ordnet, og det ble bestemt at trerør skulle velges fordi jernrør falt urimelig dyrt. Trerør var mye brukt på den tiden, de var gjerne omspunnet med en ståltråd eller netting som sørget for at ledningen kunne tåle et rimelig vanntrykk. Tretjernet lå på 192 moh, Berg på ca. 150, og Kjeller på 105 moh. Selv om ledningen måtte krysse Leira var pumping unødvendig, men høydeforskjellen stilte krav til kvaliteten på treledningen. Hovedledningen fra Tretjernet ble lagt med en åtte tommers treledning som skal ha fungert godt i alle år den var i bruk.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>

Nils Steinar Våge: Lenker, korr

2021-09-24T10:57:44Z

Lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:57
Linje 3:		Linje 3:
	[[Bilde:Pumpehuset.JPG\|thumb\|400px\|Det halvveis nedgravde bassenghuset ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.]]		[[Bilde:Pumpehuset.JPG\|thumb\|400px\|Det halvveis nedgravde bassenghuset ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.]]

	Skedsmo vannverk har en lang historie å se tilbake på. Ved begynnelsen av 1900-tallet var vannforsyningen ofte et problem i bygda. De fleste hentet vannet fra gårdsdammer til både dyr og mennesker, og kvaliteten kunne være så som så. De færreste hadde trykkvann. Vannet var heller ikke egnet til tøyvask alle steder. Mange kjørte derfor tøyet til [[Nitelva \|Nitelva]] og vasket det der. Gårdbruker [[Martin H. Brøther]] forberedte sommeren [[1921]] et vannverk for et tomteareal ved Kjeller som han ville selge tomter fra. Under dette arbeidet bestemte han seg for å forsøke å få til et felles vannverk for hele Skedsmo bygd.		'''[[Skedsmo vannverk]]''' har en lang historie å se tilbake på. Ved begynnelsen av 1900-tallet var vannforsyningen ofte et problem i bygda. De fleste hentet vannet fra gårdsdammer til både dyr og mennesker, og kvaliteten kunne være så som så. De færreste hadde trykkvann. Vannet var heller ikke egnet til tøyvask alle steder. Mange kjørte derfor tøyet til [[Nitelva \|Nitelva]] og vasket det der. Gårdbruker [[Martin H. Brøther]] forberedte sommeren [[1921]] et vannverk for et tomteareal ved [[Kjeller]] som han ville selge tomter fra. Under dette arbeidet bestemte han seg for å forsøke å få til et felles vannverk for hele Skedsmo bygd.

	== Kjeller flyplass trengte en sikker vannkilde ==		== Kjeller flyplass trengte en sikker vannkilde ==
	Da [[Stortinget]] i [[1912]] vedtok etableringen av [[Kjeller flyplass]] gikk det meget raskt for seg. Flere viktige forhold ble forbigått i stillhet eller glemt, blant annet ble vann- og avløpsforholdene overhodet ikke berørt. Dette er nærmere omtalt i artikkelen [[Vannforsyningen til Kjeller flyplass]]. Vannet ble etter hvert levert fra [[Lillestrøm bygningskommune\|Lillestrøms Vannverk]] som var startet opp i [[1909]].		Da Stortinget i 1912 vedtok etableringen av [[Kjeller flyplass]] gikk det meget raskt for seg. Flere viktige forhold ble forbigått i stillhet eller glemt, blant annet ble vann- og avløpsforholdene overhodet ikke berørt. Dette er nærmere omtalt i artikkelen [[Vannforsyningen til Kjeller flyplass]]. Vannet ble etter hvert levert fra [[Lillestrøm bygningskommune\|Lillestrøms Vannverk]] som var startet opp i 1909.

	== Tretjernet på Asak ble redningen ==		== Tretjernet på Asak ble redningen ==
	Etter hvert kom andre drikkevannskilder inn i bildet. Militærvesenet hadde tidlig vurdert å hente vann fra Tretjernet på [[Asak (Lillestrøm)\|Asak]] til flyplassen. Etter at Kjeller fikk vann fra Lillestrøm vannverk jobbet kaptein Olssøn-Lunde og forstkandidat Nils N. Ihlen på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]] videre med saken, og fikk med ingeniør Fredrik Nørbeck som teknisk konsulent. Snart ble det dannet et aksjeselskap av de interesserte gårdbrukerne. En anleggskomité med de nevnte pluss [[Olai Berg]] og [[Ole Nitteberg]] ble etablert, og etter iherdig arbeid kunne det nye vannverket innvies 22. september 1923. Rettigheter i ~~Tretjern~~ (areal 110 mål) ble ordnet, og det ble bestemt at trerør skulle velges fordi jernrør falt urimelig dyrt. Trerør var mye brukt på den tiden, de var gjerne omspunnet med en ståltråd eller netting som sørget for at ledningen kunne tåle et rimelig vanntrykk. Tretjernet lå på 192 moh, Berg på ca. 150, og Kjeller på 105 moh. Selv om ledningen måtte krysse Leira var pumping unødvendig, men høydeforskjellen stilte krav til kvaliteten på treledningen. Hovedledningen fra Tretjernet ble lagt med en åtte tommers treledning som skal ha fungert godt i alle år den var i bruk.		Etter hvert kom andre drikkevannskilder inn i bildet. Militærvesenet hadde tidlig vurdert å hente vann fra Tretjernet på [[Asak (Lillestrøm)\|Asak]] til flyplassen. Etter at Kjeller fikk vann fra Lillestrøm vannverk jobbet kaptein Olssøn-Lunde og forstkandidat Nils N. Ihlen på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]] videre med saken, og fikk med ingeniør Fredrik Nørbeck som teknisk konsulent. Snart ble det dannet et aksjeselskap av de interesserte gårdbrukerne. En anleggskomité med de nevnte pluss [[Olai Berg]] og [[Ole Nitteberg]] ble etablert, og etter iherdig arbeid kunne det nye vannverket innvies 22. september 1923. Rettigheter i [[Tretjernet (Skedsmo)\|Tretjernet]] (areal 110 mål) ble ordnet, og det ble bestemt at trerør skulle velges fordi jernrør falt urimelig dyrt. Trerør var mye brukt på den tiden, de var gjerne omspunnet med en ståltråd eller netting som sørget for at ledningen kunne tåle et rimelig vanntrykk. Tretjernet lå på 192 moh, Berg på ca. 150, og Kjeller på 105 moh. Selv om ledningen måtte krysse Leira var pumping unødvendig, men høydeforskjellen stilte krav til kvaliteten på treledningen. Hovedledningen fra Tretjernet ble lagt med en åtte tommers treledning som skal ha fungert godt i alle år den var i bruk.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
Linje 19:		Linje 19:

	== Leveranser fra Ryggevann i Romeriksåsene ==		== Leveranser fra Ryggevann i Romeriksåsene ==
	Fra [[1923]] og fram til [[Nedre Romerike Vannverk]] kom i drift i [[1970-årene]] fikk Kjeller og resten av Skedsmo bygds østre deler vann levert fra ~~Tretjernledningen~~. Fra [[1931]] fikk de vestre deler inklusiv Skedsmo pleiehjem og [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby gård]] sitt vann fra Ryggevann.		Fra 1923 og fram til [[Nedre Romerike Vannverk]] kom i drift i 1970-årene, fikk Kjeller og resten av Skedsmo bygds østre deler vann levert fra Tretjern-ledningen. Fra 1931 fikk de vestre deler inklusiv [[Skedsmo pleiehjem]] og [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby gård]] sitt vann fra Ryggevann.

	== Lillestrøm tilknyttet ==		== Lillestrøm tilknyttet ==
	Lillestrøm bygningskommune ble tilknyttet ledningsnettet med anledning til å ta ut vann mot en minsteavgift. Kjeller flyplass er ikke eksplisitt nevnt i bygdeboken, men det er rimelig å anta at Lillestrøm åpnet for vannleveranse dit.		[[Lillestrøm bygningskommune]] ble tilknyttet ledningsnettet med anledning til å ta ut vann mot en minsteavgift. Kjeller flyplass er ikke eksplisitt nevnt i bygdeboken, men det er rimelig å anta at [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] åpnet for vannleveranse dit.

	== Tysk utbygging av pumpestasjon og høydebasseng på [[Berg (Skedsmo)\|Berg gård]] ==		== Tysk utbygging av pumpestasjon og høydebasseng på [[Berg (Skedsmo)\|Berg gård]] ==
	Etter hvert som den tyske tilstedeværelsen på Kjeller ble mer permanent innså de at vannforsyningen var lite pålitelig. I 1943 gikk de derfor i gang med å legge nye ledninger og bygge helt nytt anlegg på Berg. Bygningene er fortsatt intakte, men renseanlegget er ribbet for det tekniske utstyret.		Etter hvert som den tyske tilstedeværelsen på Kjeller ble mer permanent, innså de at vannforsyningen var lite pålitelig. I 1943 gikk de derfor i gang med å legge nye ledninger og bygge helt nytt anlegg på Berg. Bygningene er fortsatt intakte, men renseanlegget er ribbet for det tekniske utstyret.
	[[Bilde:Ny vannledningskum ved Berg.JPG\|thumb\|400px\|Denne vannledningskummen av nyere dato ligger like ved Berg. Foto Steinar Bunæs.]]		[[Bilde:Ny vannledningskum ved Berg.JPG\|thumb\|400px\|Denne vannledningskummen av nyere dato ligger like ved Berg. Foto Steinar Bunæs.]]
	Huset for renseanlegget har en karakteristisk form, og er lett å få øye på der den ligger like inntil [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)\|Skedsmo Kirkevei]]. Anlegget ligger som en forlengelse av beboelseshuset hvor driftsoperatøren bodde med sin familie. Litt lenger bak ligger det halvt nedgravde betongbygget som huser høydebassenget. I dette huset står det aller meste akkurat slik det sto da tyskerne reiste i [[1945]]. Som bildene viser er det noe rustent, men likevel i en tilsynelatende god stand.		Huset for renseanlegget har en karakteristisk form, og er lett å få øye på der den ligger like inntil [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)\|Skedsmo Kirkevei]]. Anlegget ligger som en forlengelse av beboelseshuset hvor driftsoperatøren bodde med sin familie. Litt lenger bak ligger det halvt nedgravde betongbygget som huser høydebassenget. I dette huset står det aller meste akkurat slik det sto da tyskerne reiste i [[1945]]. Som bildene viser er det noe rustent, men likevel i en tilsynelatende god stand.
Linje 39:		Linje 39:

	== Vannverket ble avviklet ==		== Vannverket ble avviklet ==
	Skedsmo vannverk ble overtatt av Skedsmo kommune, og gikk inn i Nedre Romerike vannverk da dette ble satt i drift i 1970-årene. [[Institutt for energiteknikk~~\|IFE~~]] ønsket å ha doblet sikkerhet for kjøling av sin atomreaktor, og ~~Tretjernledningen~~ var i hvert fall i bruk fram til denne tid.		Skedsmo vannverk ble overtatt av tidligere [[Skedsmo kommune]], og gikk inn i Nedre Romerike vannverk da dette ble satt i drift i 1970-årene. [[Institutt for energiteknikk]] (IFE) ønsket å ha doblet sikkerhet for kjøling av sin atomreaktor, og Tretjern-ledningen var i hvert fall i bruk fram til denne tid.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Skedsmo ~~bygdebok~~
	* Hallvard Olai Berg		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
			Muntlig kilde:
			*Hallvard Olai Berg

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}
Linje 52:		Linje 55:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: Redigering.

2021-07-05T14:15:56Z

Redigering.

Steinar Bunæs: /* Vannverket ble avviklet */ rettet lenke

2021-07-05T08:40:23Z

Vannverket ble avviklet: rettet lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 08:40
Linje 40:		Linje 40:

	== Vannverket ble avviklet ==		== Vannverket ble avviklet ==
	Skedsmo vannverk ble overtatt av Skedsmo kommune, og gikk inn i Nedre Romerike vannverk da dette ble satt i drift i 1970-årene. [[Institutt for energiteknikk ~~- IFE~~\|IFE]] ønsket å ha doblet sikkerhet for kjøling av sin atomreaktor, og Tretjernledningen var i hvert fall i bruk fram til denne tid.		Skedsmo vannverk ble overtatt av Skedsmo kommune, og gikk inn i Nedre Romerike vannverk da dette ble satt i drift i 1970-årene. [[Institutt for energiteknikk\|IFE]] ønsket å ha doblet sikkerhet for kjøling av sin atomreaktor, og Tretjernledningen var i hvert fall i bruk fram til denne tid.

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2023 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Kart Kjeller-Tretjern.PNG~~\|thumb\|400px~~\|Kart Kjeller-Tretjern. Treledningen fra Tretjern krysset Leira før den ble ført opp mot Berg gård.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Kart Kjeller-Tretjern.PNG\|Kart Kjeller-Tretjern. Treledningen fra Tretjern krysset Leira før den ble ført opp mot Berg gård.}}</onlyinclude>
	~~[[Bilde:~~Skedsmo vannverk styre.PNG~~\|thumb\|400px~~\|Skedsmo vannverks styre 1923. Kilde: Skedsmo bygdebok.]]		{{thumb\|Skedsmo vannverk styre.PNG\|Skedsmo vannverks styre 1923. Kilde: Skedsmo bygdebok.}}
	~~[[Bilde:~~Pumpehuset.JPG~~\|thumb\|400px~~\|Det halvveis nedgravde bassenghuset ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.]]		{{thumb\|Pumpehuset.JPG\|Det halvveis nedgravde bassenghuset ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.}}

	'''[[Skedsmo vannverk]]''' startet som aksjeselskap og ble innviet 22. september 1923. Omkring femti år senere ble det overtatt av [[Skedsmo kommune]] og gikk inn i [[Nedre Romerike Vannverk\|Nedre Romerike vannverk]], som ble satt i drift i 1970-årene.		<onlyinclude>'''[[Skedsmo vannverk]]''' startet som aksjeselskap og ble innviet 22. september 1923. Omkring femti år senere ble det overtatt av [[Skedsmo kommune]] og gikk inn i [[Nedre Romerike Vannverk\|Nedre Romerike vannverk]], som ble satt i drift i 1970-årene.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kart Kjeller-Tretjern.PNG\|thumb\|400px\|Kart Kjeller-Tretjern. Treledningen fra Tretjern krysset Leira før den ble ført opp mot Berg gård.]]		[[Bilde:Kart Kjeller-Tretjern.PNG\|thumb\|400px\|Kart Kjeller-Tretjern. Treledningen fra Tretjern krysset Leira før den ble ført opp mot Berg gård.]]
	[[Bilde:Skedsmo vannverk styre.PNG\|thumb\|400px\|Skedsmo ~~vannverk~~ styre 1923. Kilde Skedsmo bygdebok.]]		[[Bilde:Skedsmo vannverk styre.PNG\|thumb\|400px\|Skedsmo vannverks styre 1923. Kilde Skedsmo bygdebok.]]
	[[Bilde:Pumpehuset.JPG\|thumb\|400px\|~~Pumpehuset~~ ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.]]		[[Bilde:Pumpehuset.JPG\|thumb\|400px\|Det halvveis nedgravde bassenghuset ved Berg gård i Skedsmo sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.]]

	Skedsmo vannverk har en lang historie å se tilbake på. Ved begynnelsen av 1900-tallet var vannforsyningen ofte et problem i bygda. De fleste hentet vannet fra gårdsdammer til både dyr og mennesker, og kvaliteten kunne være så som så. De færreste hadde trykkvann. Vannet var heller ikke egnet til tøyvask alle steder. Mange kjørte derfor tøyet til [[Nitelva \|Nitelva]] og vasket det der. Gårdbruker [[Martin H. Brøther]] forberedte sommeren [[1921]] et vannverk ~~og pumpestasjon~~ for et tomteareal ved Kjeller som han ville selge tomter fra. Under dette arbeidet bestemte han seg for å forsøke å få til et felles vannverk for hele Skedsmo bygd.		Skedsmo vannverk har en lang historie å se tilbake på. Ved begynnelsen av 1900-tallet var vannforsyningen ofte et problem i bygda. De fleste hentet vannet fra gårdsdammer til både dyr og mennesker, og kvaliteten kunne være så som så. De færreste hadde trykkvann. Vannet var heller ikke egnet til tøyvask alle steder. Mange kjørte derfor tøyet til [[Nitelva \|Nitelva]] og vasket det der. Gårdbruker [[Martin H. Brøther]] forberedte sommeren [[1921]] et vannverk for et tomteareal ved Kjeller som han ville selge tomter fra. Under dette arbeidet bestemte han seg for å forsøke å få til et felles vannverk for hele Skedsmo bygd.

	== Kjeller flyplass trengte en sikker vannkilde ==		== Kjeller flyplass trengte en sikker vannkilde ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Tretjernet på Asak ble redningen ==		== Tretjernet på Asak ble redningen ==
	Etter hvert kom andre drikkevannskilder inn i bildet. Militærvesenet hadde tidlig vurdert å hente vann fra Tretjernet på [[Asak (Lillestrøm)\|Asak]] til flyplassen. Etter at Kjeller fikk vann fra Lillestrøm vannverk jobbet kaptein Olssøn-Lunde og forstkandidat Nils N. Ihlen på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]] videre med saken, og fikk med ingeniør Fredrik Nørbeck som teknisk konsulent. Snart ble det dannet et aksjeselskap av de interesserte gårdbrukerne. En anleggskomité med de nevnte pluss [[Olai Berg]] og [[Ole Nitteberg]] ble etablert, og etter iherdig arbeid kunne det nye vannverket innvies 22. september 1923. Rettigheter i Tretjern (areal 110 mål) ble ordnet, og det ble bestemt at trerør skulle velges fordi jernrør falt urimelig dyrt. Trerør var mye brukt på den tiden, de var gjerne omspunnet med en ståltråd eller netting som sørget for at ledningen kunne tåle et rimelig vanntrykk. Hovedledningen fra Tretjernet ble lagt med en åtte tommers treledning som skal ha fungert godt i alle år den var i bruk.		Etter hvert kom andre drikkevannskilder inn i bildet. Militærvesenet hadde tidlig vurdert å hente vann fra Tretjernet på [[Asak (Lillestrøm)\|Asak]] til flyplassen. Etter at Kjeller fikk vann fra Lillestrøm vannverk jobbet kaptein Olssøn-Lunde og forstkandidat Nils N. Ihlen på [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte gård]] videre med saken, og fikk med ingeniør Fredrik Nørbeck som teknisk konsulent. Snart ble det dannet et aksjeselskap av de interesserte gårdbrukerne. En anleggskomité med de nevnte pluss [[Olai Berg]] og [[Ole Nitteberg]] ble etablert, og etter iherdig arbeid kunne det nye vannverket innvies 22. september 1923. Rettigheter i Tretjern (areal 110 mål) ble ordnet, og det ble bestemt at trerør skulle velges fordi jernrør falt urimelig dyrt. Trerør var mye brukt på den tiden, de var gjerne omspunnet med en ståltråd eller netting som sørget for at ledningen kunne tåle et rimelig vanntrykk. Tretjernet lå på 192 moh, Berg på ca. 150, og Kjeller på 105 moh. Selv om ledningen måtte krysse Leira var pumping unødvendig, men høydeforskjellen stilte krav til kvaliteten på treledningen. Hovedledningen fra Tretjernet ble lagt med en åtte tommers treledning som skal ha fungert godt i alle år den var i bruk.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Trerør full lengde.JPG\|Treledningen fra 1923 inngikk også i vannforsyningen til Kjeller flyplass og senere til forskningsinstitusjonene fram til 1970-årene. På Berg gård har de tatt vare på en hel lengde som det ikke ble bruk for i 1923. Foto Steinar Bunæs.		Trerør full lengde.JPG\|Treledningen fra 1923 inngikk også i vannforsyningen til Kjeller flyplass og senere til forskningsinstitusjonene fram til 1970-årene. På Berg gård har de tatt vare på en hel lengde som det ikke ble bruk for i 1923. Foto Steinar Bunæs.
	Trerørtyper.JPG\|Hallvard Berg har tatt vare på treledninger av ulike størrelser som ble brukt av Skedsmo vannverk fra 1923. Foto Steinar Bunæs.		Trerørtyper.JPG\|Hallvard Olai Berg har tatt vare på treledninger av ulike størrelser som ble brukt av Skedsmo vannverk fra 1923. Foto Steinar Bunæs.
	Renseanleggets bakside.JPG\|Bolig og renseanlegg ved Berg gård i Skedsmo, vestsiden som vender mot Kjeller. Foto Steinar Bunæs.		Renseanleggets bakside.JPG\|Bolig og renseanlegg ved Berg gård i Skedsmo, vestsiden som vender mot Kjeller. Foto Steinar Bunæs.
	Pumpehusets indre fra inngangen.JPG\|~~Pumpehusets~~ indre sett fra inngangen. Foto Steinar Bunæs.		Pumpehusets indre fra inngangen.JPG\|Bassenghusets indre sett fra inngangen. Foto Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>


	== Leveranser fra Ryggevann i Romeriksåsene ==		== Leveranser fra Ryggevann i Romeriksåsene ==
Linje 28:		Linje 27:
	Etter hvert som den tyske tilstedeværelsen på Kjeller ble mer permanent innså de at vannforsyningen var lite pålitelig. I 1943 gikk de derfor i gang med å legge nye ledninger og bygge helt nytt anlegg på Berg. Bygningene er fortsatt intakte, men renseanlegget er ribbet for det tekniske utstyret.		Etter hvert som den tyske tilstedeværelsen på Kjeller ble mer permanent innså de at vannforsyningen var lite pålitelig. I 1943 gikk de derfor i gang med å legge nye ledninger og bygge helt nytt anlegg på Berg. Bygningene er fortsatt intakte, men renseanlegget er ribbet for det tekniske utstyret.
	[[Bilde:Ny vannledningskum ved Berg.JPG\|thumb\|400px\|Denne vannledningskummen av nyere dato ligger like ved Berg. Foto Steinar Bunæs.]]		[[Bilde:Ny vannledningskum ved Berg.JPG\|thumb\|400px\|Denne vannledningskummen av nyere dato ligger like ved Berg. Foto Steinar Bunæs.]]
	Huset for renseanlegget har en karakteristisk form, og er lett å få øye på der den ligger like inntil [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)\|Skedsmo Kirkevei]]. Anlegget ligger som en forlengelse av beboelseshuset hvor driftsoperatøren bodde med sin familie. Litt lenger bak ligger det halvt nedgravde betongbygget som huser ~~pumpeanlegget med høydebasseng tilknyttet~~. I dette huset står det aller meste akkurat slik det sto da tyskerne reiste i [[1945]]. Som bildene viser er det noe rustent, men likevel i en tilsynelatende god stand.		Huset for renseanlegget har en karakteristisk form, og er lett å få øye på der den ligger like inntil [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)\|Skedsmo Kirkevei]]. Anlegget ligger som en forlengelse av beboelseshuset hvor driftsoperatøren bodde med sin familie. Litt lenger bak ligger det halvt nedgravde betongbygget som huser høydebassenget. I dette huset står det aller meste akkurat slik det sto da tyskerne reiste i [[1945]]. Som bildene viser er det noe rustent, men likevel i en tilsynelatende god stand.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Bolig og renseanlegg.JPG\|Bolig og renseanlegg ved Berg gård i Skedsmo. Foto Steinar Bunæs.		Bolig og renseanlegg.JPG\|Bolig og renseanlegg ved Berg gård i Skedsmo. Foto Steinar Bunæs.
	Pumpehuset var boltet.JPG\|~~Pumpehuset~~ ved Berg holdes forsvarlig boltet og låst. Foto Steinar Bunæs.		Pumpehuset var boltet.JPG\|Bassenghuset ved Berg holdes forsvarlig boltet og låst. Foto Steinar Bunæs.
	Pumpehusets kjerne i kjeller.JPG\|~~Pumpehusets~~ underetasje er fylt av rør og ventiler, i bemerkelsesverdig god stand etter snart 80 år. Foto Steinar Bunæs.		Pumpehusets kjerne i kjeller.JPG\|Bassenghusets underetasje er fylt av rør og ventiler, i bemerkelsesverdig god stand etter snart 80 år. Foto Steinar Bunæs.
	Renseanleggets indre i dag.JPG\|Renseanlegget ved Berg gård i Skedsmo, del av interiør. Alt av ~~kommer~~ og rør er fjernet. Foto Steinar Bunæs.		Renseanleggets indre i dag.JPG\|Renseanlegget ved Berg gård i Skedsmo, del av interiør. Alt av kummer og rør er fjernet. Foto Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>

Linje 44:		Linje 43:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Skedsmo bygdebok		* Skedsmo bygdebok
	* Hallvard Berg		* Hallvard Olai Berg

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}