Skeiv historie - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 26. jun. 2026 kl. 13:57

2026-06-26T13:57:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 13:57
Linje 24:		Linje 24:
	I 1814, året da vi fikk en av de mest progressive [[Grunnloven\|grunnlover]] i verden, var det en skandale ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Den første formannen i [[Det norske Studentersamfund]], [[Peder Munch Wang]], hadde gjort tilnærmelser til en romkamerat. Dette ble omtalt som et forsøk på «den greske pederasti i kjødelig betydning». Man var altså godt kjent med grekernes svært åpne holdning til seksualitet, men delte den på ingen måte. Det ble ikke oppretta straffesak, men Wang måtte forlate byen og avbryte studiene.		I 1814, året da vi fikk en av de mest progressive [[Grunnloven\|grunnlover]] i verden, var det en skandale ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Den første formannen i [[Det norske Studentersamfund]], [[Peder Munch Wang]], hadde gjort tilnærmelser til en romkamerat. Dette ble omtalt som et forsøk på «den greske pederasti i kjødelig betydning». Man var altså godt kjent med grekernes svært åpne holdning til seksualitet, men delte den på ingen måte. Det ble ikke oppretta straffesak, men Wang måtte forlate byen og avbryte studiene.

	Med [[kriminalloven av 1842]] ble Christian Vs norske lov endelig avløst. Nå hadde man ikke brent folk på lang tid, men i teorien var det altså fram til 1842 dødsstraff for homofili. Noen legalisering var det ikke snakk om, men brenning på bål ble erstatta av [[straffarbeid]]. Man brukte fortsatt formuleringa «omgjengelse mot naturen». Den negative sida ved lovendringa var at når straffen ikke lenger var så brutal, var det lettere å ta i bruk paragrafene. Dermed fulgte en periode med mer aktiv straffeforfølgelse av homofile. Det er verdt å merke seg at lovgivninga var retta mot menn. Det ble i 1846 ført straffesak mot [[Simonette Vold]], [[Olava Nielsdatter]] og [[Birgitte Marie Burin]] for «omgjengelse mot naturen» ved [[Helgeland sorenskriverembete]]. Førstnevnte fikk en dom på halvannet års [[tukthus]]arbeid, mens de to andre ble ilagt [[fengsel på vann og brød]] i femten dager. I 1847 kom ankesaken opp for [[Trondheim stiftsoverrett]], og der ble alle de tre frifunnet. [[Høyesterett]] behandla saken i 1854, og endte på samme straff som sorenskriveren, men de ble da dømt for forargerlig oppførsel, ikke spesifikt for omgjengelse mot naturen.		Med [[kriminalloven av 1842]] ble Christian Vs norske lov endelig avløst. Nå hadde man ikke brent folk på lang tid, men i teorien var det altså fram til 1842 dødsstraff for homofili. Noen legalisering var det ikke snakk om, men brenning på bål ble erstatta av [[straffarbeid]]. Man brukte fortsatt formuleringa «omgjengelse mot naturen». Den negative sida ved lovendringa var at når straffen ikke lenger var så brutal, var det lettere å ta i bruk paragrafene. Dermed fulgte en periode med mer aktiv straffeforfølgelse av homofile. Det er verdt å merke seg at lovgivninga var retta mot menn. Det ble i 1846 ført straffesak mot [[Simonette Vold]], [[Olava Nielsdatter]] og [[Birgitte Marie Burin]] for «omgjengelse mot naturen» ved [[Helgeland sorenskriverembete]]. Førstnevnte fikk en dom på halvannet års [[tukthus]]arbeid, mens de to andre ble ilagt [[fengsel på vann og brød]] i femten dager. I 1847 kom ankesaken opp for [[Trondheim stiftsoverrett]], og der ble alle de tre frifunnet. [[Høyesterett]] behandla saken i 1854, og endte på samme straff som sorenskriveren, men de ble da dømt for forargerlig oppførsel, ikke spesifikt for omgjengelse mot naturen.

	I 1886 ble det tydelig for allmennheten at det samme ikke var tilfelle når saken gjaldt sex mellom menn. Det ble da stor oppmerksomhet omkring saken mot professor [[Ebbe Hertzberg]], som måtte forlate sitt embete ved Det kgl. Frederiks Universitet da det ble kjent at han hadde seksuelle forhold til menn. Han brakte i den forbindelse inn et nytt begrep i debatten, nemlig «kontrærseksualitet». Dette kjente han fra nyere psykiatrisk forskning. Selv om han ikke kom noen vei med argumentasjonen, var dette starten på bruk av «født sånn-argumentet» og på en økt oppmerksomhet om og gradvis større forståelse for kontrær- eller homoseksualitet i Norge. Omtrent på samme tid begynte psykiatrien i Norge å operere med «seksuelle perversjoner», og begreper som homoseksualitet, sadisme, masochisme og fetisjisme. En del hadde en oppfatning av at homofili kunne være medfødt, men generelt mente man at disse «perversjonene» kunne utvikle seg som resultat av onani, sinnssykdom eller negative ytre impulser – her kan vi kjenne igjen smittefaren man hadde frykta i århundrer.		I 1886 ble det tydelig for allmennheten at det samme ikke var tilfelle når saken gjaldt sex mellom menn. Det ble da stor oppmerksomhet omkring saken mot professor [[Ebbe Hertzberg]], som måtte forlate sitt embete ved Det kgl. Frederiks Universitet da det ble kjent at han hadde seksuelle forhold til menn. Han brakte i den forbindelse inn et nytt begrep i debatten, nemlig «kontrærseksualitet». Dette kjente han fra nyere psykiatrisk forskning. Selv om han ikke kom noen vei med argumentasjonen, var dette starten på bruk av «født sånn-argumentet» og på en økt oppmerksomhet om og gradvis større forståelse for kontrær- eller homoseksualitet i Norge. Omtrent på samme tid begynte psykiatrien i Norge å operere med «seksuelle perversjoner», og begreper som homoseksualitet, sadisme, masochisme og fetisjisme. En del hadde en oppfatning av at homofili kunne være medfødt, men generelt mente man at disse «perversjonene» kunne utvikle seg som resultat av onani, sinnssykdom eller negative ytre impulser – her kan vi kjenne igjen smittefaren man hadde frykta i århundrer.

Aslak Kittelsen: /* 1900-tallet fram til 1972: Diskresjonen brytes */

2026-06-26T13:56:13Z

1900-tallet fram til 1972: Diskresjonen brytes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 13:56
Linje 28:		Linje 28:
	I 1886 ble det tydelig for allmennheten at det samme ikke var tilfelle når saken gjaldt sex mellom menn. Det ble da stor oppmerksomhet omkring saken mot professor [[Ebbe Hertzberg]], som måtte forlate sitt embete ved Det kgl. Frederiks Universitet da det ble kjent at han hadde seksuelle forhold til menn. Han brakte i den forbindelse inn et nytt begrep i debatten, nemlig «kontrærseksualitet». Dette kjente han fra nyere psykiatrisk forskning. Selv om han ikke kom noen vei med argumentasjonen, var dette starten på bruk av «født sånn-argumentet» og på en økt oppmerksomhet om og gradvis større forståelse for kontrær- eller homoseksualitet i Norge. Omtrent på samme tid begynte psykiatrien i Norge å operere med «seksuelle perversjoner», og begreper som homoseksualitet, sadisme, masochisme og fetisjisme. En del hadde en oppfatning av at homofili kunne være medfødt, men generelt mente man at disse «perversjonene» kunne utvikle seg som resultat av onani, sinnssykdom eller negative ytre impulser – her kan vi kjenne igjen smittefaren man hadde frykta i århundrer.		I 1886 ble det tydelig for allmennheten at det samme ikke var tilfelle når saken gjaldt sex mellom menn. Det ble da stor oppmerksomhet omkring saken mot professor [[Ebbe Hertzberg]], som måtte forlate sitt embete ved Det kgl. Frederiks Universitet da det ble kjent at han hadde seksuelle forhold til menn. Han brakte i den forbindelse inn et nytt begrep i debatten, nemlig «kontrærseksualitet». Dette kjente han fra nyere psykiatrisk forskning. Selv om han ikke kom noen vei med argumentasjonen, var dette starten på bruk av «født sånn-argumentet» og på en økt oppmerksomhet om og gradvis større forståelse for kontrær- eller homoseksualitet i Norge. Omtrent på samme tid begynte psykiatrien i Norge å operere med «seksuelle perversjoner», og begreper som homoseksualitet, sadisme, masochisme og fetisjisme. En del hadde en oppfatning av at homofili kunne være medfødt, men generelt mente man at disse «perversjonene» kunne utvikle seg som resultat av onani, sinnssykdom eller negative ytre impulser – her kan vi kjenne igjen smittefaren man hadde frykta i århundrer.

	===1900-~~tallet fram til 1972~~: Diskresjonen brytes===		===1900-1940: Diskresjonen brytes===

	{{thumb\|Marie Høeg og Bolette Berg i robåt.jpg\|Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg.\|Berg & Høeg\|omkr. 1895–1903}}		{{thumb\|Marie Høeg og Bolette Berg i robåt.jpg\|Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg.\|Berg & Høeg\|omkr. 1895–1903}}
	{{thumb\|Berlin Nollendorfplatz minnesmerke for homofile ofre for nazismen.jpg\|Under andre verdenskrig tvang nazistene homofile fanger i konsentrasjonsleirene til å bære en rosa trekant, slik som jødiske fanger bar gul davidsstjerne. Her er trekanten gjenbrukt i et minnesmerke over homofile ofre for nazismen på Nollendorfplatz i Berlin.\|Ethan Doyle White\|2014}}
	[[Straffeloven av 1902]] videreførte forbudet mot homoseksualitet. I § 213 lå et forbud mot «utugtig omgjængelse» mellom menn. Det står også at påtale kun skal finne sted «naar det paakræves af almene Hensyn». Det er altså presisert at dette ikke skal brukes aggressivt av påtalemyndigheten. Signalet til homofile er tydelig: Vær diskret! Dette er ikke et tegn på at man syntes det var greit så lenge det skjedde i skjul, men mer et uttrykk for den gamle diskresjonspolitikken: Hvis man ikke absolutt måtte, fordi saken allerede var kjent i allmenheten, så skulle man heller ikke trekke fram dette smittefarlige fenomenet. Paragrafen ble av denne grunn lite brukt, men den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til – og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut.		[[Straffeloven av 1902]] videreførte forbudet mot homoseksualitet. I § 213 lå et forbud mot «utugtig omgjængelse» mellom menn. Det står også at påtale kun skal finne sted «naar det paakræves af almene Hensyn». Det er altså presisert at dette ikke skal brukes aggressivt av påtalemyndigheten. Signalet til homofile er tydelig: Vær diskret! Dette er ikke et tegn på at man syntes det var greit så lenge det skjedde i skjul, men mer et uttrykk for den gamle diskresjonspolitikken: Hvis man ikke absolutt måtte, fordi saken allerede var kjent i allmenheten, så skulle man heller ikke trekke fram dette smittefarlige fenomenet. Paragrafen ble av denne grunn lite brukt, men den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til – og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut.

Linje 38:		Linje 37:
	I 1924 ga [[Alf Martin Jæger]] ut romanen ''Odd Lyng'', der ordet homoseksuell for første gang ble brukt i norsk skjønnlitteratur. Tidligere hadde det vært et begrep forbeholdt psykiatere og rettsvesenet. Boka handler om en ung manns kamp mot samfunnets fordømmelse, og kan oppfattes som det første norske homopolitiske stridsskriftet. Noen år senere, i 1932, kom det også støtte fra medisinerne. Legene [[Karl Evang]] og [[Torgeir Kasa]] skrev i en artikkel i ''Populært tidsskrift for seksuell opplysning'' at homoseksualitet i de fleste tilfeller er medfødt, og at samfunnet måtte respektere homofiles menneskerettigheter. Dette var et radikalt utsagn, som fikk stor betydning for den videre debatten. I 1937 kom også den første norske romanen som beskrev lesbisk identitet, nemlig ''Følelsers forvirring'' av [[Borghild Krane]]. Her ble det lagt fram et krav om å kunne inngå ekteskap og å få sosial beskyttelse.		I 1924 ga [[Alf Martin Jæger]] ut romanen ''Odd Lyng'', der ordet homoseksuell for første gang ble brukt i norsk skjønnlitteratur. Tidligere hadde det vært et begrep forbeholdt psykiatere og rettsvesenet. Boka handler om en ung manns kamp mot samfunnets fordømmelse, og kan oppfattes som det første norske homopolitiske stridsskriftet. Noen år senere, i 1932, kom det også støtte fra medisinerne. Legene [[Karl Evang]] og [[Torgeir Kasa]] skrev i en artikkel i ''Populært tidsskrift for seksuell opplysning'' at homoseksualitet i de fleste tilfeller er medfødt, og at samfunnet måtte respektere homofiles menneskerettigheter. Dette var et radikalt utsagn, som fikk stor betydning for den videre debatten. I 1937 kom også den første norske romanen som beskrev lesbisk identitet, nemlig ''Følelsers forvirring'' av [[Borghild Krane]]. Her ble det lagt fram et krav om å kunne inngå ekteskap og å få sosial beskyttelse.

			=== 1940-1945: Andre verdenskrig ===
			{{thumb\|Berlin Nollendorfplatz minnesmerke for homofile ofre for nazismen.jpg\|Under andre verdenskrig tvang nazistene homofile fanger i konsentrasjonsleirene til å bære en rosa trekant, slik som jødiske fanger bar gul davidsstjerne. Her er trekanten gjenbrukt i et minnesmerke over homofile ofre for nazismen på Nollendorfplatz i Berlin.\|Ethan Doyle White\|2014}}
	Da [[andre verdenskrig]] kom lå det an til en innskjerping av forbudet mot homoseksualitet. I Tyskland sendte nazistene homofile i [[konsentrasjonsleir]]. Fangene i disse leirene ble utstyrt med symboler i forskjellig form og farge som viste hvilken kategori de tilhørte: Den gule [[davidsstjerne\|davidsstjerna]] jødene måtte bære er den mest kjente varianten, mens for homofile var symbolet en rosa trekant. Dette ble senere et viktig symbol på homofil kamp og en synliggjøring av homofile som en undertrykt minoritet. [[Nasjonal Samling]] ville innskjerpe forbudet i straffelovens § 213, men kom aldri i mål med det. Farligst var det for de som hadde et homofilt forhold til tyskere; der kunne den tyske paragrafen brukes.		Da [[andre verdenskrig]] kom lå det an til en innskjerping av forbudet mot homoseksualitet. I Tyskland sendte nazistene homofile i [[konsentrasjonsleir]]. Fangene i disse leirene ble utstyrt med symboler i forskjellig form og farge som viste hvilken kategori de tilhørte: Den gule [[davidsstjerne\|davidsstjerna]] jødene måtte bære er den mest kjente varianten, mens for homofile var symbolet en rosa trekant. Dette ble senere et viktig symbol på homofil kamp og en synliggjøring av homofile som en undertrykt minoritet. [[Nasjonal Samling]] ville innskjerpe forbudet i straffelovens § 213, men kom aldri i mål med det. Farligst var det for de som hadde et homofilt forhold til tyskere; der kunne den tyske paragrafen brukes.

			=== 1945-1972: «en aldri så liten lysstrime» ===
	I 1949 fikk vi den første norske homoorganisasjonen. Da ble det i [[Trondheim]] oppretta en lokal avdeling av den danske organisasjonen Forbundet av 1948. Laget holdt ut bare et halvt års tid før de la ned. Her var straffeloven til hinder for aktivitet, for dersom man sto fram som forkjemper for homofiles rettigheter kunne det utløse en straffesak. Den 20. mai 1950 ble [[Det Norske Forbundet av 1948]] (DNF-48) oppretta, med [[Rolf Løvaas]] som første leder. Den var de første årene en underavdeling av det danske forbundet, men i 1963 ble den en selvstendig, norsk organisasjon. Kampen mot straffelovens forbud mot homofili var helt sentral, men forbundet drev også annet opplysningsarbeid og ikke minst solidaritetsarbeid blant homofile. Fokuset var klart på homofile menns rettigheter, ettersom det var disse som var begrensa gjennom straffeloven.		I 1949 fikk vi den første norske homoorganisasjonen. Da ble det i [[Trondheim]] oppretta en lokal avdeling av den danske organisasjonen Forbundet av 1948. Laget holdt ut bare et halvt års tid før de la ned. Her var straffeloven til hinder for aktivitet, for dersom man sto fram som forkjemper for homofiles rettigheter kunne det utløse en straffesak. Den 20. mai 1950 ble [[Det Norske Forbundet av 1948]] (DNF-48) oppretta, med [[Rolf Løvaas]] som første leder. Den var de første årene en underavdeling av det danske forbundet, men i 1963 ble den en selvstendig, norsk organisasjon. Kampen mot straffelovens forbud mot homofili var helt sentral, men forbundet drev også annet opplysningsarbeid og ikke minst solidaritetsarbeid blant homofile. Fokuset var klart på homofile menns rettigheter, ettersom det var disse som var begrensa gjennom straffeloven.

Aslak Kittelsen: /* 2000-tallet: Marsjen mot de siste skansene */

2026-06-26T13:52:42Z

2000-tallet: Marsjen mot de siste skansene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 13:52
Linje 67:		Linje 67:

	{{thumb\|Pride parade 2016 Oslo (132209).jpg\|Fra undertrykking og forfølgelse til solidaritet og deltakelse. Etter over 900 år med forbud mot homofili kan norske politifolk nå gå med regnbueflagget. Fra Oslo Pride 2016.\|Tore Sætre.}}		{{thumb\|Pride parade 2016 Oslo (132209).jpg\|Fra undertrykking og forfølgelse til solidaritet og deltakelse. Etter over 900 år med forbud mot homofili kan norske politifolk nå gå med regnbueflagget. Fra Oslo Pride 2016.\|Tore Sætre.}}
			{{thumb\|Olavsstøtta Stiklestad 2022 01.jpg\|I etterkrigstida ble den rosa trekanten et viktig symbol på homofil kamp. I 2022 sto denne rosa trekanten ved [[Olavsstøtta]] på [[Stiklestad]] som del av utstillinga «Queer spirit».\|Morten Olsen Haugen\|2022}}
	Den første ungdomsorganisasjonen for LHBT-personer, [[Skeiv ungdom]], ble grunnlagt på [[Utøya (Hole)\|Utøya]] sommeren 2004. I dette mylderet av organisasjoner må vi jo også trekke fram en som kanskje er spesielt interessant for kulturverninteresserte lesere: [[Skeivsnuen Danselag]] ble etablert i Oslo i 2006, og driver med [[folkedans]] som [[Rørospols]], [[reinlender]] og [[Finnskogpols]]. Den var en fortsettelse av mannsgruppa [[Drengeleik]] – der halvparten av danserne hadde en klesklype på jakkeslaget så man kunne se hvem som fylte dansens tradisjonelle manns- og kvinneroller. I Skeivsnuen Danselag er det deltakere av minst to kjønn. [[Oslo fagottkor]] – for de som ikke er inne i ordbruken, er navnet et ordspill på instrumentet fagott og den engelske slangordet «faggot», 'homse' – ble grunnlagt i 2004, og har hatt stor suksess. Blant annet ble de verdensmestere i kategorien homokor under World Outgames i København i 2009, og de har holdt konserter så lang unna som Sydney Opera House, rett og slett på den andre sida av kloden.		Den første ungdomsorganisasjonen for LHBT-personer, [[Skeiv ungdom]], ble grunnlagt på [[Utøya (Hole)\|Utøya]] sommeren 2004. I dette mylderet av organisasjoner må vi jo også trekke fram en som kanskje er spesielt interessant for kulturverninteresserte lesere: [[Skeivsnuen Danselag]] ble etablert i Oslo i 2006, og driver med [[folkedans]] som [[Rørospols]], [[reinlender]] og [[Finnskogpols]]. Den var en fortsettelse av mannsgruppa [[Drengeleik]] – der halvparten av danserne hadde en klesklype på jakkeslaget så man kunne se hvem som fylte dansens tradisjonelle manns- og kvinneroller. I Skeivsnuen Danselag er det deltakere av minst to kjønn. [[Oslo fagottkor]] – for de som ikke er inne i ordbruken, er navnet et ordspill på instrumentet fagott og den engelske slangordet «faggot», 'homse' – ble grunnlagt i 2004, og har hatt stor suksess. Blant annet ble de verdensmestere i kategorien homokor under World Outgames i København i 2009, og de har holdt konserter så lang unna som Sydney Opera House, rett og slett på den andre sida av kloden.

Linje 81:		Linje 82:
	2022 var [[Skeivt kulturår 2022]] og markerte at det var 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. Gjennom en rekke arrangementer, utstillinger og nye blikk på samlingene var hele kultur-Norge med på å feire, formidle og diskutere skeiv historie og kultur.		2022 var [[Skeivt kulturår 2022]] og markerte at det var 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. Gjennom en rekke arrangementer, utstillinger og nye blikk på samlingene var hele kultur-Norge med på å feire, formidle og diskutere skeiv historie og kultur.

	Et lovforslag om forbud mot å utføre og markedsføre [[Konverteringsterapi\|konverteringsterapi]] ble sendt på høring 23. juni 2022, med frist 10. oktober 2022. Kultur- og likestillingsminister [[Anette Trettebergstuen]] (Ap) opplyste dette på en pressekonferanse rett før den store Pride-helga. <ref>Regjeringen. [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forbud-mot-konverteringsterapi-pa-horing/id2920610/ ''Forbud mot konverteringsterapi på høring.''] Pressemelding, 23.06.2022. </ref>		Et lovforslag om forbud mot å utføre og markedsføre [[Konverteringsterapi\|konverteringsterapi]] ble sendt på høring 23. juni 2022, med frist 10. oktober 2022. Kultur- og likestillingsminister [[Anette Trettebergstuen]] (Ap) opplyste dette på en pressekonferanse rett før den store Pride-helga.<ref>Regjeringen. [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forbud-mot-konverteringsterapi-pa-horing/id2920610/ ''Forbud mot konverteringsterapi på høring.''] Pressemelding, 23.06.2022.</ref>

	Natt til 24. juni 2022, da årets Pride-parade skulle gå av stabelen i [[Oslo]], ble det løsnet mange skudd utenfor [[London Pub]] og [[Per på Hjørnet]], rett ved [[Oslo tinghus]]. [[Jon Erik Isachsen]] (54) og [[Kåre Arvid Hesvik]] (60) ble drept. <ref>Røsvik, Eirik (m.fl.): [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dn3mMq/jon-54-og-kaare-60-ble-drept-i-masseskytingen-i-oslo ''Jon (54) og Kåre (60) ble drept i masseskytingen i Oslo.''] vg.no, 27.06.2022. Besøkt samme dag. </ref> Flere personer ble skadet, ti personer alvorlig og elleve kun lettere skadet, men ingen livstruende. Trusselnivået ble etter hendelsen hevet fra nivå 3 til nivå 5, som er det høyeste nivået. Gjerningsmannen, den 43-årige norsk-iraneren [[Zaniar Matapour]] ble siktet for drap og terror. <ref>Holm-Nilsen, Sverre: [https://www.nrk.no/norge/zaniar-matapour-_42_-er-terrorsiktet-etter-skytingen-i-oslo-1.16016753 ''Zaniar Matapour (42) er siktet for drap og terror.''] nrk.no, 25.06.20.22. Besøkt 27.06.2022. </ref> Politiet vurderte hatkriminalitetssporet som sterkt og Pride som et mål i seg selv. [[Oslo Pride]] avlyste derfor etter råd fra politiet både paraden, Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride.		Natt til 24. juni 2022, da årets Pride-parade skulle gå av stabelen i [[Oslo]], ble det løsnet mange skudd utenfor [[London Pub]] og [[Per på Hjørnet]], rett ved [[Oslo tinghus]]. [[Jon Erik Isachsen]] (54) og [[Kåre Arvid Hesvik]] (60) ble drept.<ref>Røsvik, Eirik (m.fl.): [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dn3mMq/jon-54-og-kaare-60-ble-drept-i-masseskytingen-i-oslo ''Jon (54) og Kåre (60) ble drept i masseskytingen i Oslo.''] vg.no, 27.06.2022. Besøkt samme dag.</ref> Flere personer ble skadet, ti personer alvorlig og elleve kun lettere skadet, men ingen livstruende. Trusselnivået ble etter hendelsen hevet fra nivå 3 til nivå 5, som er det høyeste nivået. Gjerningsmannen, den 43-årige norsk-iraneren [[Zaniar Matapour]] ble siktet for drap og terror.<ref>Holm-Nilsen, Sverre: [https://www.nrk.no/norge/zaniar-matapour-_42_-er-terrorsiktet-etter-skytingen-i-oslo-1.16016753 ''Zaniar Matapour (42) er siktet for drap og terror.''] nrk.no, 25.06.20.22. Besøkt 27.06.2022.</ref> Politiet vurderte hatkriminalitetssporet som sterkt og Pride som et mål i seg selv. [[Oslo Pride]] avlyste derfor etter råd fra politiet både paraden, Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride.

	Mandag 27. juni 2022 var det minnemarkering ved på [[Rådhusplassen]] ved [[Oslo rådhus]]. De skeive organisasjonene inviterte til felles solidaritetsmarkering fordi den skeive bevegelsen hadde behov for å samles og for å vise at de sto sammen etter de tragiske hendelsene natt til lørdag 24. juni. Arrangementet skjedde på dagen for markeringa av Stonewall-opprøret, som regnes som starten på Pride-bevegelsen. <ref>https://www.foreningenfri.no/</ref>		Mandag 27. juni 2022 var det minnemarkering ved på [[Rådhusplassen]] ved [[Oslo rådhus]]. De skeive organisasjonene inviterte til felles solidaritetsmarkering fordi den skeive bevegelsen hadde behov for å samles og for å vise at de sto sammen etter de tragiske hendelsene natt til lørdag 24. juni. Arrangementet skjedde på dagen for markeringa av Stonewall-opprøret, som regnes som starten på Pride-bevegelsen.<ref>https://www.foreningenfri.no/</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Aslak Kittelsen på 26. jun. 2026 kl. 10:45

2026-06-26T10:45:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 10:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Skeiv historie}}		{{forside\|Skeiv historie}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Regnbueflagg (19019453528).jpg\|Regnbueflagg av ballonger under Oslo Pride 2015. Skeiv historie er en fortelling om den lange veien fra et liv i skam til åpenhet og solidaritet.\|Commonsbruker GGAADD\|2015}}		<onlyinclude>{{thumb\|Regnbueflagg (19019453528).jpg\|Regnbueflagg av ballonger under Oslo Pride 2015. Skeiv historie er en fortelling om den lange veien fra et liv i skam til åpenhet og solidaritet.\|Commonsbruker GGAADD\|2015}}
	'''[[Skeiv historie]]''' har blitt et vanlig navn for historia om lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre grupper (LHBT+). Det er en historie som lenge har handla først og fremst om undertrykkelse, stigmatisering og utstøting av en seksuell minoritet – både gjennom enkeltpersoners fordommer og institusjonell og juridisk diskriminering. Men det er også ~~historien~~ om en kamp for aksept og like rettigheter – en kamp som til tross for store endringer i holdninger i de senere år fortsatt pågår på flere arenaer.</onlyinclude>		'''[[Skeiv historie]]''' har blitt et vanlig navn for historia om lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre grupper (LHBT+). Det er ei historie som lenge har handla først og fremst om undertrykkelse, stigmatisering og utstøting av en seksuell minoritet – både gjennom enkeltpersoners fordommer og institusjonell og juridisk diskriminering. Men det er også historia om en kamp for aksept og like rettigheter – en kamp som til tross for store endringer i holdninger i de senere år fortsatt pågår på flere arenaer.</onlyinclude>

	==Et historisk overblikk==		==Et historisk overblikk==

Aslak Kittelsen: /* 1900-tallet fram til 1972: Diskresjonen brytes */

2026-06-26T09:32:40Z

1900-tallet fram til 1972: Diskresjonen brytes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 09:32
Linje 31:		Linje 31:

	{{thumb\|Marie Høeg og Bolette Berg i robåt.jpg\|Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg.\|Berg & Høeg\|omkr. 1895–1903}}		{{thumb\|Marie Høeg og Bolette Berg i robåt.jpg\|Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg.\|Berg & Høeg\|omkr. 1895–1903}}
			{{thumb\|Berlin Nollendorfplatz minnesmerke for homofile ofre for nazismen.jpg\|Under andre verdenskrig tvang nazistene homofile fanger i konsentrasjonsleirene til å bære en rosa trekant, slik som jødiske fanger bar gul davidsstjerne. Her er trekanten gjenbrukt i et minnesmerke over homofile ofre for nazismen på Nollendorfplatz i Berlin.\|Ethan Doyle White\|2014}}
	[[Straffeloven av 1902]] videreførte forbudet mot homoseksualitet. I § 213 lå et forbud mot «utugtig omgjængelse» mellom menn. Det står også at påtale kun skal finne sted «naar det paakræves af almene Hensyn». Det er altså presisert at dette ikke skal brukes aggressivt av påtalemyndigheten. Signalet til homofile er tydelig: Vær diskret! Dette er ikke et tegn på at man syntes det var greit så lenge det skjedde i skjul, men mer et uttrykk for den gamle diskresjonspolitikken: Hvis man ikke absolutt måtte, fordi saken allerede var kjent i allmenheten, så skulle man heller ikke trekke fram dette smittefarlige fenomenet. Paragrafen ble av denne grunn lite brukt, men den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til – og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut.		[[Straffeloven av 1902]] videreførte forbudet mot homoseksualitet. I § 213 lå et forbud mot «utugtig omgjængelse» mellom menn. Det står også at påtale kun skal finne sted «naar det paakræves af almene Hensyn». Det er altså presisert at dette ikke skal brukes aggressivt av påtalemyndigheten. Signalet til homofile er tydelig: Vær diskret! Dette er ikke et tegn på at man syntes det var greit så lenge det skjedde i skjul, men mer et uttrykk for den gamle diskresjonspolitikken: Hvis man ikke absolutt måtte, fordi saken allerede var kjent i allmenheten, så skulle man heller ikke trekke fram dette smittefarlige fenomenet. Paragrafen ble av denne grunn lite brukt, men den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til – og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut.

Aslak Kittelsen: /* 2000-tallet: Marsjen mot de siste skansene */

2026-06-26T09:23:49Z

2000-tallet: Marsjen mot de siste skansene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 09:23
Linje 78:		Linje 78:
	15. april 2015 blei [[Skeivt arkiv]] åpna. Skeivt arkiv er en bevarings-, dokumentasjons- og formidlingsinstitusjon som arbeider med skeiv historie, det vil si historia til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT+). Arkivet er en del av avdeling for spesialsamlinger ved Universitetsbiblioteket i Bergen.		15. april 2015 blei [[Skeivt arkiv]] åpna. Skeivt arkiv er en bevarings-, dokumentasjons- og formidlingsinstitusjon som arbeider med skeiv historie, det vil si historia til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT+). Arkivet er en del av avdeling for spesialsamlinger ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

	2022 er [[Skeivt kulturår 2022]] og ~~markerer~~ at det er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. Gjennom en rekke arrangementer, utstillinger og nye blikk på samlingene er hele kultur-Norge ~~være~~ med på å feire, formidle og diskutere skeiv historie og kultur.		2022 var [[Skeivt kulturår 2022]] og markerte at det var 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. Gjennom en rekke arrangementer, utstillinger og nye blikk på samlingene var hele kultur-Norge med på å feire, formidle og diskutere skeiv historie og kultur.

	Et lovforslag om forbud mot å utføre og markedsføre [[Konverteringsterapi\|konverteringsterapi]] ble sendt på høring 23. juni 2022, med frist 10. oktober 2022. Kultur- og likestillingsminister [[Anette Trettebergstuen]] (Ap) opplyste dette på en pressekonferanse rett før den store Pride-~~helgen~~. <ref>Regjeringen. [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forbud-mot-konverteringsterapi-pa-horing/id2920610/ ''Forbud mot konverteringsterapi på høring.''] Pressemelding, 23.06.2022. </ref>		Et lovforslag om forbud mot å utføre og markedsføre [[Konverteringsterapi\|konverteringsterapi]] ble sendt på høring 23. juni 2022, med frist 10. oktober 2022. Kultur- og likestillingsminister [[Anette Trettebergstuen]] (Ap) opplyste dette på en pressekonferanse rett før den store Pride-helga. <ref>Regjeringen. [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forbud-mot-konverteringsterapi-pa-horing/id2920610/ ''Forbud mot konverteringsterapi på høring.''] Pressemelding, 23.06.2022. </ref>

	Natt til 24. juni 2022, da årets Pride-parade skulle gå av stabelen i [[Oslo]], ble det løsnet mange skudd utenfor [[London Pub]] og [[Per på Hjørnet]], rett ved [[Oslo tinghus]]. [[Jon Erik Isachsen]] (54) og [[Kåre Arvid Hesvik]] (60) ble drept. <ref>Røsvik, Eirik (m.fl.): [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dn3mMq/jon-54-og-kaare-60-ble-drept-i-masseskytingen-i-oslo ''Jon (54) og Kåre (60) ble drept i masseskytingen i Oslo.''] vg.no, 27.06.2022. Besøkt samme dag. </ref> Flere personer ble skadet, ti personer alvorlig og elleve kun lettere skadet, men ingen livstruende. Trusselnivået ble etter hendelsen hevet fra nivå 3 til nivå 5, som er det høyeste nivået. Gjerningsmannen, den 43-årige norsk-iraneren [[Zaniar Matapour]] ble siktet for drap og terror. <ref>Holm-Nilsen, Sverre: [https://www.nrk.no/norge/zaniar-matapour-_42_-er-terrorsiktet-etter-skytingen-i-oslo-1.16016753 ''Zaniar Matapour (42) er siktet for drap og terror.''] nrk.no, 25.06.20.22. Besøkt 27.06.2022. </ref> Politiet vurderte hatkriminalitetssporet som sterkt og Pride som et mål i seg selv. [[Oslo Pride]] avlyste derfor etter råd fra politiet både paraden, Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride.		Natt til 24. juni 2022, da årets Pride-parade skulle gå av stabelen i [[Oslo]], ble det løsnet mange skudd utenfor [[London Pub]] og [[Per på Hjørnet]], rett ved [[Oslo tinghus]]. [[Jon Erik Isachsen]] (54) og [[Kåre Arvid Hesvik]] (60) ble drept. <ref>Røsvik, Eirik (m.fl.): [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dn3mMq/jon-54-og-kaare-60-ble-drept-i-masseskytingen-i-oslo ''Jon (54) og Kåre (60) ble drept i masseskytingen i Oslo.''] vg.no, 27.06.2022. Besøkt samme dag. </ref> Flere personer ble skadet, ti personer alvorlig og elleve kun lettere skadet, men ingen livstruende. Trusselnivået ble etter hendelsen hevet fra nivå 3 til nivå 5, som er det høyeste nivået. Gjerningsmannen, den 43-årige norsk-iraneren [[Zaniar Matapour]] ble siktet for drap og terror. <ref>Holm-Nilsen, Sverre: [https://www.nrk.no/norge/zaniar-matapour-_42_-er-terrorsiktet-etter-skytingen-i-oslo-1.16016753 ''Zaniar Matapour (42) er siktet for drap og terror.''] nrk.no, 25.06.20.22. Besøkt 27.06.2022. </ref> Politiet vurderte hatkriminalitetssporet som sterkt og Pride som et mål i seg selv. [[Oslo Pride]] avlyste derfor etter råd fra politiet både paraden, Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride.

	Mandag 27. juni 2022 er det minnemarkering ved på [[Rådhusplassen]] ved [[Oslo rådhus]]. De skeive organisasjonene ~~inviterer~~ til en felles solidaritetsmarkering fordi den skeive bevegelsen ~~har et~~ behov for å samles og for å vise at de ~~står~~ sammen etter de tragiske hendelsene natt til lørdag 24. juni. Arrangementet ~~skjer~~ på dagen for ~~markeringen~~ av Stonewall-opprøret, som regnes som starten på Pride-bevegelsen. <ref>https://www.foreningenfri.no/</ref>		Mandag 27. juni 2022 var det minnemarkering ved på [[Rådhusplassen]] ved [[Oslo rådhus]]. De skeive organisasjonene inviterte til felles solidaritetsmarkering fordi den skeive bevegelsen hadde behov for å samles og for å vise at de sto sammen etter de tragiske hendelsene natt til lørdag 24. juni. Arrangementet skjedde på dagen for markeringa av Stonewall-opprøret, som regnes som starten på Pride-bevegelsen. <ref>https://www.foreningenfri.no/</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Aslak Kittelsen på 26. jun. 2026 kl. 09:08

2026-06-26T09:08:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Skeiv historie}}		{{forside\|Skeiv historie}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Regnbueflagg (19019453528).jpg\|Regnbueflagg av ballonger under Oslo Pride 2015. Skeiv historie er en fortelling om den lange veien fra et liv i skam til åpenhet og solidaritet.\|Commonsbruker GGAADD\|2015}}.		<onlyinclude>{{thumb\|Regnbueflagg (19019453528).jpg\|Regnbueflagg av ballonger under Oslo Pride 2015. Skeiv historie er en fortelling om den lange veien fra et liv i skam til åpenhet og solidaritet.\|Commonsbruker GGAADD\|2015}}
	'''[[Skeiv historie]]''' har blitt et vanlig navn for historia om lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre grupper (LHBT+). Det er en historie som lenge har handla først og fremst om undertrykkelse, stigmatisering og utstøting av en seksuell minoritet – både gjennom enkeltpersoners fordommer og institusjonell og juridisk diskriminering. Men det er også historien om en kamp for aksept og like rettigheter – en kamp som til tross for store endringer i holdninger i de senere år fortsatt pågår på flere arenaer.</onlyinclude>		'''[[Skeiv historie]]''' har blitt et vanlig navn for historia om lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre grupper (LHBT+). Det er en historie som lenge har handla først og fremst om undertrykkelse, stigmatisering og utstøting av en seksuell minoritet – både gjennom enkeltpersoners fordommer og institusjonell og juridisk diskriminering. Men det er også historien om en kamp for aksept og like rettigheter – en kamp som til tross for store endringer i holdninger i de senere år fortsatt pågår på flere arenaer.</onlyinclude>

Linje 20:		Linje 20:

	{{thumb\|Ebbe Hertzberg.jpg\|Professor Ebbe Hertzberg måtte i 1886 si fra seg sitt embete på grunn av sin legning. Han nådde ikke gjennom med sine argumenter i diskusjonen som fulgte, men bidro med et nytt begrepsapparaet omkring «kontrærseksualitet». Bildet er tatt noen år tidligere, i 1880.\|Claus Peter Knudsen.}}		{{thumb\|Ebbe Hertzberg.jpg\|Professor Ebbe Hertzberg måtte i 1886 si fra seg sitt embete på grunn av sin legning. Han nådde ikke gjennom med sine argumenter i diskusjonen som fulgte, men bidro med et nytt begrepsapparaet omkring «kontrærseksualitet». Bildet er tatt noen år tidligere, i 1880.\|Claus Peter Knudsen.}}
			På 1800-tallet er det dokumentert flere dialektuttrykk for homofili. Ordet ''tvitoling'' eller ''tvetulle'' ('tve' og 'tol', «to redskaper») har lange blitt brukt om tvekjønna dyr, og det ble også brukt om mennesker som ble oppfatta som kjønnsoverskridende. En brukte også ordet ''båing'' (av 'både' eller 'begge') om homofile og lesbiske. Som oftest må bruken av slike ord oppfattes som negativ, men samtidig er det et hint om at man begynner å snakke mer åpent om fenomenet. Selv om det på ingen måte er bra at folk får slengt skjellsord etter seg, fungerte diskresjonspolitikken slik at man ikke engang kunne snakke om det – og da får man heller ikke noen framskritt.

	På 1800-tallet er det dokumentert flere dialektuttrykk for homofili. Ordet ''tvitoling'' eller ''tvetulle'' ('tve' og 'tol', «to redskaper») har lange blitt brukt om tvekjønna dyr, og det ble også brukt om mennesker som ble oppfatta som kjønnsoverskridende. En brukte også ordet ''båing'' (av 'både' eller 'begge') om homofile og lesbiske. Som oftest må bruken av slike ord oppfattes som negativ, men samtidig er det et hint om at man begynner å snakke mer åpent om fenomenet. Selv om det på ingen måte er bra at folk får slengt skjellsord etter seg, fungerte diskresjonspolitikken slik at man ikke engang kunne snakke om da – og da får man heller ikke noen framskritt.

	I 1814, året da vi fikk en av de mest progressive [[Grunnloven\|grunnlover]] i verden, var det en skandale ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Den første formannen i [[Det norske Studentersamfund]], [[Peder Munch Wang]], hadde gjort tilnærmelser til en romkamerat. Dette ble omtalt som et forsøk på «den greske pederasti i kjødelig betydning». Man var altså godt kjent med grekernes svært åpne holdning til seksualitet, men delte den på ingen måte. Det ble ikke oppretta straffesak, men Wang måtte forlate byen og avbryte studiene.		I 1814, året da vi fikk en av de mest progressive [[Grunnloven\|grunnlover]] i verden, var det en skandale ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Den første formannen i [[Det norske Studentersamfund]], [[Peder Munch Wang]], hadde gjort tilnærmelser til en romkamerat. Dette ble omtalt som et forsøk på «den greske pederasti i kjødelig betydning». Man var altså godt kjent med grekernes svært åpne holdning til seksualitet, men delte den på ingen måte. Det ble ikke oppretta straffesak, men Wang måtte forlate byen og avbryte studiene.
Linje 32:		Linje 30:
	===1900-tallet fram til 1972: Diskresjonen brytes===		===1900-tallet fram til 1972: Diskresjonen brytes===

	[[Straffeloven av 1902]] videreførte forbudet mot homoseksualitet. I § 213 lå et forbud mot «utugtig omgjængelse» mellom menn. Det står også at påtale kun skal finne sted «naar det paakræves af almene Hensyn». Det er altså presisert at dette ikke skal brukes aggressivt av påtalemyndigheten. Signalet til homofile er tydelig: Vær diskret! Dette er ikke et tegn på at man syntes det var greit så lenge det skjedde i skjul, men mer et uttrykk for den gamle diskresjonspolitikken. Hvis man ikke absolutt måtte, fordi saken allerede var kjent i allmenheten, så skulle man heller ikke trekke fram dette smittefarlige fenomenet. Paragrafen ble av denne grunn lite brukt~~. Men~~ den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere ~~mot~~ homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til – og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut.		{{thumb\|Marie Høeg og Bolette Berg i robåt.jpg\|Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg.\|Berg & Høeg\|omkr. 1895–1903}}
			[[Straffeloven av 1902]] videreførte forbudet mot homoseksualitet. I § 213 lå et forbud mot «utugtig omgjængelse» mellom menn. Det står også at påtale kun skal finne sted «naar det paakræves af almene Hensyn». Det er altså presisert at dette ikke skal brukes aggressivt av påtalemyndigheten. Signalet til homofile er tydelig: Vær diskret! Dette er ikke et tegn på at man syntes det var greit så lenge det skjedde i skjul, men mer et uttrykk for den gamle diskresjonspolitikken: Hvis man ikke absolutt måtte, fordi saken allerede var kjent i allmenheten, så skulle man heller ikke trekke fram dette smittefarlige fenomenet. Paragrafen ble av denne grunn lite brukt, men den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til – og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut.

	~~{{thumb\|Marie Høeg og Bolette Berg i robåt.jpg\|Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg.\|Berg & Høeg\|omkr. 1895–1903}}~~		Kvinner hadde det som nevnt lettere enn menn juridisk sett, men aksept fra allmenheten var det dårlig med. Det vi ser utover på 1900-tallet er at flere kvinner levde sammen med hverandre i det som ofte ble kalt «romantiske vennskap». Utad kunne dette oppfattes som platonisk kjærlighet, og mange definerte seg nok heller ikke som lesbiske. Blant kjente personer som levde i denne typen forhold finner vi professor [[Agnes Mathilde Wergeland]] og meieristen [[Synnøve Finden]]. Begge var rimelig diskrete omkring sine forhold; et par som ikke var fullt så diskrete var fotografene [[Bolette Berg]] og [[Marie Høeg]], som blant annet to bilder av hverandre i mannsklær og stadig sendte ut hint om at de var noe mer enn romkamerater. Forskeren [[Tone Hellesund]] tok i sin doktoravhandling og i andre tekster for seg det hun kaller [[Peppermø\|peppermøsamfunnet]] eller peppermøkulturen. Ei peppermø er ei ugift kvinne på over 30 år, og innen peppermøsamfunnet finner man alle slags legninger - og mange som nok ville ha definert seg som aseksuelle med en moderne ordbruk. Uansett legning representerte denne peppermøkulturen et brudd med heteronormen, som tilsa at alle kvinner skulle gifte seg så raskt de kunne.
	Kvinner hadde det som nevnt lettere enn menn juridisk sett, men aksept fra allmenheten var det dårlig med. Det vi ser utover på 1900-tallet er at flere kvinner levde sammen med hverandre i det som ofte ble kalt «romantiske vennskap». Utad kunne dette oppfattes som platonisk kjærlighet, og mange definerte seg nok heller ikke som lesbiske. Blant kjente personer som levde i denne typen forhold finner vi professor [[Agnes Mathilde Wergeland]] og meieristen [[Synnøve Finden]]. Begge var rimelig diskrete omkring sine forhold; et par som ikke var fullt så diskrete var fotografene [[Bolette Berg]] og [[Marie Høeg]], som blant annet to bilder av hverandre i mannsklær og stadig sendte ut hint om at de var noe mer enn romkamerater. Forskeren [[Tone Hellesund]] tok i sin doktoravhandling og i andre tekster for seg det hun kaller [[Peppermø\|peppermøsamfunnet]] eller peppermøkulturen. Ei peppermø er ei ugift kvinne på over 30 år, og innen peppermøsamfunnet finner man alle slags legninger - og mange som nok ville ha definert seg som aseksuelle med en moderne ordbruk. ~~Men uansett~~ legning ~~ble~~ denne peppermøkulturen et brudd med heteronormen, som tilsa at alle kvinner skulle gifte seg så raskt de kunne.

	I 1924 ga [[Alf Martin Jæger]] ut romanen ''Odd Lyng'', der ordet homoseksuell for første gang ble brukt i norsk skjønnlitteratur. Tidligere hadde det vært et begrep forbeholdt psykiatere og rettsvesenet. Boka handler om en ung manns kamp mot samfunnets fordømmelse, og kan oppfattes som det første norske homopolitiske stridsskriftet. Noen år senere, i 1932, kom det også støtte fra medisinerne. Legene [[Karl Evang]] og [[Torgeir Kasa]] skrev i en artikkel i ''Populært tidsskrift for seksuell opplysning'' at homoseksualitet i de fleste tilfeller er medfødt, og at samfunnet måtte respektere homofiles menneskerettigheter. Dette var et radikalt utsagn, som fikk stor betydning for den videre debatten. I 1937 kom også den første norske romanen som beskrev lesbisk identitet, nemlig ''Følelsers forvirring'' av [[Borghild Krane]]. Her ble det lagt fram et krav om å kunne inngå ekteskap og å få sosial beskyttelse.		I 1924 ga [[Alf Martin Jæger]] ut romanen ''Odd Lyng'', der ordet homoseksuell for første gang ble brukt i norsk skjønnlitteratur. Tidligere hadde det vært et begrep forbeholdt psykiatere og rettsvesenet. Boka handler om en ung manns kamp mot samfunnets fordømmelse, og kan oppfattes som det første norske homopolitiske stridsskriftet. Noen år senere, i 1932, kom det også støtte fra medisinerne. Legene [[Karl Evang]] og [[Torgeir Kasa]] skrev i en artikkel i ''Populært tidsskrift for seksuell opplysning'' at homoseksualitet i de fleste tilfeller er medfødt, og at samfunnet måtte respektere homofiles menneskerettigheter. Dette var et radikalt utsagn, som fikk stor betydning for den videre debatten. I 1937 kom også den første norske romanen som beskrev lesbisk identitet, nemlig ''Følelsers forvirring'' av [[Borghild Krane]]. Her ble det lagt fram et krav om å kunne inngå ekteskap og å få sosial beskyttelse.

	Da [[andre verdenskrig]] kom lå det an til en innskjerping av forbudet mot homoseksualitet. I Tyskland sendte nazistene homofile i [[konsentrasjonsleir]]. Fangene i disse leirene ble utstyrt med symboler i forskjellig form og farge som viste hvilken kategori de tilhørte ~~– de~~ gule [[davidsstjerne\|davidsstjerna]] jødene måtte bære er den mest kjente varianten ~~– og~~ for homofile var symbolet en rosa trekant. Dette ble senere et viktig symbol på homofil kamp og en synliggjøring av homofile som en undertrykt minoritet. [[Nasjonal Samling]] ville innskjerpe forbudet i straffelovens § 213, men kom aldri i mål med det. Farligst var det for de som hadde et homofilt forhold til tyskere; der kunne den tyske paragrafen brukes.		Da [[andre verdenskrig]] kom lå det an til en innskjerping av forbudet mot homoseksualitet. I Tyskland sendte nazistene homofile i [[konsentrasjonsleir]]. Fangene i disse leirene ble utstyrt med symboler i forskjellig form og farge som viste hvilken kategori de tilhørte: Den gule [[davidsstjerne\|davidsstjerna]] jødene måtte bære er den mest kjente varianten, mens for homofile var symbolet en rosa trekant. Dette ble senere et viktig symbol på homofil kamp og en synliggjøring av homofile som en undertrykt minoritet. [[Nasjonal Samling]] ville innskjerpe forbudet i straffelovens § 213, men kom aldri i mål med det. Farligst var det for de som hadde et homofilt forhold til tyskere; der kunne den tyske paragrafen brukes.

	I 1949 fikk vi den første norske homoorganisasjonen. Da ble det i [[Trondheim]] oppretta en lokal avdeling av den danske organisasjonen Forbundet av 1948. Laget holdt ut bare et halvt års tid før de la ned. Her var straffeloven til hinder for aktivitet, for dersom man sto fram som forkjemper for homofiles rettigheter kunne det utløse en straffesak. Den 20. mai 1950 ble [[Det Norske Forbundet av 1948]] (DNF-48) oppretta, med [[Rolf Løvaas]] som første leder. Den var de første årene en underavdeling av det danske forbundet, men i 1963 ble den en selvstendig, norsk organisasjon. Kampen mot straffelovens forbud mot homofili var helt sentral, men forbundet drev også annet opplysningsarbeid og ikke minst solidaritetsarbeid blant homofile. Fokuset var klart på homofile menns rettigheter, ettersom det var disse som var begrensa gjennom straffeloven.		I 1949 fikk vi den første norske homoorganisasjonen. Da ble det i [[Trondheim]] oppretta en lokal avdeling av den danske organisasjonen Forbundet av 1948. Laget holdt ut bare et halvt års tid før de la ned. Her var straffeloven til hinder for aktivitet, for dersom man sto fram som forkjemper for homofiles rettigheter kunne det utløse en straffesak. Den 20. mai 1950 ble [[Det Norske Forbundet av 1948]] (DNF-48) oppretta, med [[Rolf Løvaas]] som første leder. Den var de første årene en underavdeling av det danske forbundet, men i 1963 ble den en selvstendig, norsk organisasjon. Kampen mot straffelovens forbud mot homofili var helt sentral, men forbundet drev også annet opplysningsarbeid og ikke minst solidaritetsarbeid blant homofile. Fokuset var klart på homofile menns rettigheter, ettersom det var disse som var begrensa gjennom straffeloven.
Linje 57:		Linje 55:
	Som vi har sett ble det stadig flere organisasjoner. Det var også stridigheter internt i flere av dem, og spesielt i DNF-48 var det i 1970-åra konflikter og eksklusjoner. Dermed ble det enda flere lokale organisasjoner danna av utbrytere. For å kunne samle disse til felles kamp ble [[Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner i Norge]] (FHO) oppretta i 1979.		Som vi har sett ble det stadig flere organisasjoner. Det var også stridigheter internt i flere av dem, og spesielt i DNF-48 var det i 1970-åra konflikter og eksklusjoner. Dermed ble det enda flere lokale organisasjoner danna av utbrytere. For å kunne samle disse til felles kamp ble [[Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner i Norge]] (FHO) oppretta i 1979.

	Det neste store framskrittet kom i 1981, da det i straffelovens §§ 135a og 349a ble innført straffevern for homofile. Disse paragrafene er mest kjent som rasismeparagrafene, men de verner også mot diskriminering på grunnlag av blant annet seksuell legning. I 1984 kom den første saken for [[Høyesterett]], da predikanten [[Hans Bratterud]] ble dømt for nedsettende uttalelser i det som ble kjent som [[Bratterud-saken]]. Selv om disse paragrafene gjorde det klart at man ikke lenger kunne diskriminere for eksempel ved ansettelser og boligutleie, ble vernet senere styrka ved at liknende bestemmelser ble tatt inn også i andre ~~loven~~. For eksempel kom det inn i [[arbeidsmiljøloven]] i 1998 og 2005.		Det neste store framskrittet kom i 1981, da det i straffelovens §§ 135a og 349a ble innført straffevern for homofile. Disse paragrafene er mest kjent som rasismeparagrafene, men de verner også mot diskriminering på grunnlag av blant annet seksuell legning. I 1984 kom den første saken for [[Høyesterett]], da predikanten [[Hans Bratterud]] ble dømt for nedsettende uttalelser i det som ble kjent som [[Bratterud-saken]]. Selv om disse paragrafene gjorde det klart at man ikke lenger kunne diskriminere for eksempel ved ansettelser og boligutleie, ble vernet senere styrka ved at liknende bestemmelser ble tatt inn også i andre lover. For eksempel kom det inn i [[arbeidsmiljøloven]] i 1998 og 2005.

	I 1983 ble [[Helseutvalget for homofile]] grunnlagt. Bakgrunnen var HIV-epidemien, som særlig ramma homofile menn. Fra flere hold kom det utsagn om at denne var Guds straffedom, men det egentlig handler om at gruppa var mer utsatt for smitte enn andre på grunn av måten viruset spres på. Sykdommen førte til ny stigmatisering av homofile. I 1987 kom også [[Landsforeningen mot AIDS]] (LMA), der også andre organisasjoner tilslutta seg. Dette var viktig for å få fram at HIV/AIDS ikke bare var et problem for homofile, men noe hele samfunnet måtte ta tak i. [[Kirkens Bymisjon]] åpna samme år Aksept, det første senteret for HIV-positive og AIDS-syke. I 1988 kom en viktig diskrimineringssak opp for Høyesterett. Det ble da slått fast at AIDS eller status som HIV-positiv ikke er gyldig oppsigelsesgrunn. [[Henki Hauge Karlsen]], som hadde blitt oppsagt fordi han var HIV-positiv, døde dessverre av lungekomplikasjoner som følge av AIDS den 28. desember 1988. Samme år ble [[Pluss (forening)\|Pluss]] stifta som forening for HIV-positive. De ble i 1999 sammenlått med LMA til Pluss LMA, senere [[HivNorge]].		I 1983 ble [[Helseutvalget for homofile]] grunnlagt. Bakgrunnen var HIV-epidemien, som særlig ramma homofile menn. Fra flere hold kom det utsagn om at denne var Guds straffedom, men det egentlig handler om at gruppa var mer utsatt for smitte enn andre på grunn av måten viruset spres på. Sykdommen førte til ny stigmatisering av homofile. I 1987 kom også [[Landsforeningen mot AIDS]] (LMA), der også andre organisasjoner tilslutta seg. Dette var viktig for å få fram at HIV/AIDS ikke bare var et problem for homofile, men noe hele samfunnet måtte ta tak i. [[Kirkens Bymisjon]] åpna samme år Aksept, det første senteret for HIV-positive og AIDS-syke. I 1988 kom en viktig diskrimineringssak opp for Høyesterett. Det ble da slått fast at AIDS eller status som HIV-positiv ikke er gyldig oppsigelsesgrunn. [[Henki Hauge Karlsen]], som hadde blitt oppsagt fordi han var HIV-positiv, døde dessverre av lungekomplikasjoner som følge av AIDS den 28. desember 1988. Samme år ble [[Pluss (forening)\|Pluss]] stifta som forening for HIV-positive. De ble i 1999 sammenlått med LMA til Pluss LMA, senere [[HivNorge]].

Aslak Kittelsen: /* Eksterne ressurser */ korr.

2026-06-26T08:37:25Z

Eksterne ressurser: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 08:37
Linje 102:		Linje 102:
	== Eksterne ressurser ==		== Eksterne ressurser ==

	*''[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nli_skeivlokalhistorie_160x220mm_issuu Skeiv lokalhistorie. Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser]''. Dag Hundstad, Tone Hellesund, Runar Jordåen, Marthe Glad Munch-~~Mæller~~ (red.). Nasjonalbiblioteket, 2022. Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt: 48.		*''[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nli_skeivlokalhistorie_160x220mm_issuu Skeiv lokalhistorie. Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser]''. Dag Hundstad, Tone Hellesund, Runar Jordåen, Marthe Glad Munch-Møller (red.). Nasjonalbiblioteket, 2022. Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt: 48.
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Skeiv historie\| ]]		[[Kategori:Skeiv historie\| ]]

Cnyborg: bytter ut bilde med et som er av Marie Høeg og Bolette Berg

2026-06-17T07:11:58Z

bytter ut bilde med et som er av Marie Høeg og Bolette Berg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 07:11
Linje 34:		Linje 34:
	[[Straffeloven av 1902]] videreførte forbudet mot homoseksualitet. I § 213 lå et forbud mot «utugtig omgjængelse» mellom menn. Det står også at påtale kun skal finne sted «naar det paakræves af almene Hensyn». Det er altså presisert at dette ikke skal brukes aggressivt av påtalemyndigheten. Signalet til homofile er tydelig: Vær diskret! Dette er ikke et tegn på at man syntes det var greit så lenge det skjedde i skjul, men mer et uttrykk for den gamle diskresjonspolitikken. Hvis man ikke absolutt måtte, fordi saken allerede var kjent i allmenheten, så skulle man heller ikke trekke fram dette smittefarlige fenomenet. Paragrafen ble av denne grunn lite brukt. Men den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere mot homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til – og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut.		[[Straffeloven av 1902]] videreførte forbudet mot homoseksualitet. I § 213 lå et forbud mot «utugtig omgjængelse» mellom menn. Det står også at påtale kun skal finne sted «naar det paakræves af almene Hensyn». Det er altså presisert at dette ikke skal brukes aggressivt av påtalemyndigheten. Signalet til homofile er tydelig: Vær diskret! Dette er ikke et tegn på at man syntes det var greit så lenge det skjedde i skjul, men mer et uttrykk for den gamle diskresjonspolitikken. Hvis man ikke absolutt måtte, fordi saken allerede var kjent i allmenheten, så skulle man heller ikke trekke fram dette smittefarlige fenomenet. Paragrafen ble av denne grunn lite brukt. Men den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere mot homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til – og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut.

	{{thumb\|Bolette Berg ~~og Marie Høeg NMFF 000418 1~~.jpg\|Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg~~. Paret var mindre diskrete enn de fleste, og utfordra i en del av sine bilder kjønnsrollene~~.\|Berg & Høeg\|omkr. 1895–1903}}		{{thumb\|Marie Høeg og Bolette Berg i robåt.jpg\|Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg.\|Berg & Høeg\|omkr. 1895–1903}}
	Kvinner hadde det som nevnt lettere enn menn juridisk sett, men aksept fra allmenheten var det dårlig med. Det vi ser utover på 1900-tallet er at flere kvinner levde sammen med hverandre i det som ofte ble kalt «romantiske vennskap». Utad kunne dette oppfattes som platonisk kjærlighet, og mange definerte seg nok heller ikke som lesbiske. Blant kjente personer som levde i denne typen forhold finner vi professor [[Agnes Mathilde Wergeland]] og meieristen [[Synnøve Finden]]. Begge var rimelig diskrete omkring sine forhold; et par som ikke var fullt så diskrete var fotografene [[Bolette Berg]] og [[Marie Høeg]], som blant annet to bilder av hverandre i mannsklær og stadig sendte ut hint om at de var noe mer enn romkamerater. Forskeren [[Tone Hellesund]] tok i sin doktoravhandling og i andre tekster for seg det hun kaller [[Peppermø\|peppermøsamfunnet]] eller peppermøkulturen. Ei peppermø er ei ugift kvinne på over 30 år, og innen peppermøsamfunnet finner man alle slags legninger - og mange som nok ville ha definert seg som aseksuelle med en moderne ordbruk. Men uansett legning ble denne peppermøkulturen et brudd med heteronormen, som tilsa at alle kvinner skulle gifte seg så raskt de kunne.		Kvinner hadde det som nevnt lettere enn menn juridisk sett, men aksept fra allmenheten var det dårlig med. Det vi ser utover på 1900-tallet er at flere kvinner levde sammen med hverandre i det som ofte ble kalt «romantiske vennskap». Utad kunne dette oppfattes som platonisk kjærlighet, og mange definerte seg nok heller ikke som lesbiske. Blant kjente personer som levde i denne typen forhold finner vi professor [[Agnes Mathilde Wergeland]] og meieristen [[Synnøve Finden]]. Begge var rimelig diskrete omkring sine forhold; et par som ikke var fullt så diskrete var fotografene [[Bolette Berg]] og [[Marie Høeg]], som blant annet to bilder av hverandre i mannsklær og stadig sendte ut hint om at de var noe mer enn romkamerater. Forskeren [[Tone Hellesund]] tok i sin doktoravhandling og i andre tekster for seg det hun kaller [[Peppermø\|peppermøsamfunnet]] eller peppermøkulturen. Ei peppermø er ei ugift kvinne på over 30 år, og innen peppermøsamfunnet finner man alle slags legninger - og mange som nok ville ha definert seg som aseksuelle med en moderne ordbruk. Men uansett legning ble denne peppermøkulturen et brudd med heteronormen, som tilsa at alle kvinner skulle gifte seg så raskt de kunne.

Cnyborg: Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

2026-05-05T07:14:40Z

Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:14
Linje 96:		Linje 96:
	* [https://snl.no/Diskrimineringsloven_om_seksuell_orientering Diskrimineringsloven om seksuell orientering] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Diskrimineringsloven_om_seksuell_orientering Diskrimineringsloven om seksuell orientering] i ''Store norske leksikon''.
	* Hellesund, Tone: Den ''norske peppermø''. Utg. Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Bergen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111908142}}.		* Hellesund, Tone: Den ''norske peppermø''. Utg. Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Bergen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111908142}}.
	* Hellesund, Tone: ''Kapitler fra singellivets historie''. Utg. ~~Universitetsforl.~~. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015110407157}}.		* Hellesund, Tone: ''Kapitler fra singellivets historie''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015110407157}}.
	* NRK. [https://www.nrk.no/emne/masseskyting-i-oslo-2022-1.16017510 ''Emneside om masseskytingen i Oslo 2022''].		* NRK. [https://www.nrk.no/emne/masseskyting-i-oslo-2022-1.16017510 ''Emneside om masseskytingen i Oslo 2022''].
	* Regjeringen. [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-innledning-pa-pressekonferanse-om-skyting-i-oslo/id2920928/ ''Statsministerens innledning på pressekonferanse om skyting i Oslo.''] 25.06.2022.		* Regjeringen. [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-innledning-pa-pressekonferanse-om-skyting-i-oslo/id2920928/ ''Statsministerens innledning på pressekonferanse om skyting i Oslo.''] 25.06.2022.