Skien Eiendomsregister - Sideversjonshistorikk

Rool på 19. nov. 2024 kl. 16:23

2024-11-19T16:23:50Z

Cnyborg på 19. nov. 2024 kl. 13:33

2024-11-19T13:33:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Skien Eiendomsregister]]''' er en oversikt over ordningene for regstrering av fast eiendom i bykommunen. Bakgrunnen for at det er behov for slike oversikter er at det først var i 1976 at det ble innført krav om bruk av [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]] i byene. Hver by førte derfor [[matrikkel]] etter sitt eget system.

	=Grunnlag for historisk eiendomsregister=		=Grunnlag for historisk eiendomsregister=
	==Byutvidelser og kart==		==Byutvidelser og kart==

Rool på 7. nov. 2024 kl. 17:01

2024-11-07T17:01:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 17:01
Linje 8:		Linje 8:
	Det er bevart en rekke matrikkelkart over Skien fra slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det eldste er 1881-82, og ble laget av konduktørstudent N. G. Bergh og gitt ut av Det private Opmaalingskontor i [[Kristiania]]. Kartet består av sytten nummererte blader, alle tegnet i målestokk 1:1000, og viser bygrensene, havnen, veier, gater og bygninger i byen. De fleste av bygningene er oppført med to numre, et hus- eller [[matrikkelnummer]] og et gate- eller veinummer. Tollboden er oppført med matrikkelnummer 1, kommunebygningen som nr. 2, latinskolen med matrikkelnummer 92 og gatenummer 2 i [[Rektor Ørns gate\|Rektor Ørns gade]]. Jernbanestasjonen, som stod ferdig i 1882, er som kommunehuset oppført med matrikkelnummer 2. Det kan bety at jernbanestasjonen og kommunehuset ble regnet til to ulike bydeler. Kartet ligger i dag i arkivet til Skien kommune. I forbindelse med kartet ble også foretatt en oppmåling av byens grunner, en oppmåling som resulterte i en «Opmaalings og Kondutørprotocol for Skien by» i 1882 (Rødseth og Gardåsen 1999: 13).		Det er bevart en rekke matrikkelkart over Skien fra slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det eldste er 1881-82, og ble laget av konduktørstudent N. G. Bergh og gitt ut av Det private Opmaalingskontor i [[Kristiania]]. Kartet består av sytten nummererte blader, alle tegnet i målestokk 1:1000, og viser bygrensene, havnen, veier, gater og bygninger i byen. De fleste av bygningene er oppført med to numre, et hus- eller [[matrikkelnummer]] og et gate- eller veinummer. Tollboden er oppført med matrikkelnummer 1, kommunebygningen som nr. 2, latinskolen med matrikkelnummer 92 og gatenummer 2 i [[Rektor Ørns gate\|Rektor Ørns gade]]. Jernbanestasjonen, som stod ferdig i 1882, er som kommunehuset oppført med matrikkelnummer 2. Det kan bety at jernbanestasjonen og kommunehuset ble regnet til to ulike bydeler. Kartet ligger i dag i arkivet til Skien kommune. I forbindelse med kartet ble også foretatt en oppmåling av byens grunner, en oppmåling som resulterte i en «Opmaalings og Kondutørprotocol for Skien by» i 1882 (Rødseth og Gardåsen 1999: 13).

	I 1886 brøt det ut [[Bybrannen i Skien 1886\|bybrann i Skien]]. Etter bybrannen ble flere av gateløpene i brannområdene endret, og det er bevart to kart som viser disse endringene. Det ene er udatert, men viser brannområdene slik de så ut før brannen. Kartet er tegnet i målestokk 1:2000, og viser gater, veier, havnen, elva og bygninger i brannområdene. Bygningene er nummererte. Senere har [[Skien historielag]] også fått laget et kart som viser gateløpene i Skien før og etter bybrannen i 1886. Kartet, som ble laget av Birger Øvrum i 1974, er tegnet i målestokk 1:1000. Bygningene på kartet er påført husnumrene de hadde før brannen. Det er verdt å merke seg at selv om gatene ble gjort bredere og rettere etter bybrannen, kom flere av dem likevel til å følge samme løp som de hadde gjort før brannen. Det gjaldt for eksempel gatene [[Telemarksgata (Skien)\|Telemarksgaten]], [[Skistredet]], Prindsens gade (senere [[Henrik Ibsens gate (Skien)\|Henrik Ibsens gate]]), [[Kongens gate (Skien)\|Kongens gate]] og [[~~Prinsessegaten~~ (Skien)\|Prinsessegaten]] (Rødseth og Gardåsen 1999: 40).		I 1886 brøt det ut [[Bybrannen i Skien 1886\|bybrann i Skien]]. Etter bybrannen ble flere av gateløpene i brannområdene endret, og det er bevart to kart som viser disse endringene. Det ene er udatert, men viser brannområdene slik de så ut før brannen. Kartet er tegnet i målestokk 1:2000, og viser gater, veier, havnen, elva og bygninger i brannområdene. Bygningene er nummererte. Senere har [[Skien historielag]] også fått laget et kart som viser gateløpene i Skien før og etter bybrannen i 1886. Kartet, som ble laget av Birger Øvrum i 1974, er tegnet i målestokk 1:1000. Bygningene på kartet er påført husnumrene de hadde før brannen. Det er verdt å merke seg at selv om gatene ble gjort bredere og rettere etter bybrannen, kom flere av dem likevel til å følge samme løp som de hadde gjort før brannen. Det gjaldt for eksempel gatene [[Telemarksgata (Skien)\|Telemarksgaten]], [[Skistredet]], Prindsens gade (senere [[Henrik Ibsens gate (Skien)\|Henrik Ibsens gate]]), [[Kongens gate (Skien)\|Kongens gate]] og [[Prinsessegata (Skien)\|Prinsessegaten]] (Rødseth og Gardåsen 1999: 40).

	I 1889, tre år etter bybrannen, ble det tegnet et nytt matrikkelkart over Skien. Kartet ble tegnet av landmåleren og karttegneren Nicolai S. Krum, i målestokk 1:3000, og består av to deler. Den ene viser de sørlige delene av byen og [[Klosterøya (Skien)\|Klosterøya]], den andre de nordlige områdene av byen. De fleste av bygningene er nummererte. Det ser ut til at nummereringen følger ulike bydeler. Bygningene på Klosterøya er nummererte fra 1 og oppover, det samme er bygningene i Follestad, Sandviken/Bratsbergkleven, Blegebakken, Lunde og Brekkejordet. Større bygninger er også oppført med navn, slik som Norges Bank (nr. 171), Skiens sparebank (nr. 286), bedehuset i Kongens gade (nr. 337), kjøttbasaren (nr. 302), frikirken (nr. 387) i bydelen Lunde, og Cappelens Dampsag og høvleri på Klosterøya. Jernbanestasjonen og tollboden er begge kun oppført med navn.		I 1889, tre år etter bybrannen, ble det tegnet et nytt matrikkelkart over Skien. Kartet ble tegnet av landmåleren og karttegneren Nicolai S. Krum, i målestokk 1:3000, og består av to deler. Den ene viser de sørlige delene av byen og [[Klosterøya (Skien)\|Klosterøya]], den andre de nordlige områdene av byen. De fleste av bygningene er nummererte. Det ser ut til at nummereringen følger ulike bydeler. Bygningene på Klosterøya er nummererte fra 1 og oppover, det samme er bygningene i Follestad, Sandviken/Bratsbergkleven, Blegebakken, Lunde og Brekkejordet. Større bygninger er også oppført med navn, slik som Norges Bank (nr. 171), Skiens sparebank (nr. 286), bedehuset i Kongens gade (nr. 337), kjøttbasaren (nr. 302), frikirken (nr. 387) i bydelen Lunde, og Cappelens Dampsag og høvleri på Klosterøya. Jernbanestasjonen og tollboden er begge kun oppført med navn.
Linje 32:		Linje 32:

	==Panteregister og grunnbok==		==Panteregister og grunnbok==
	Vi finner igjen branntakstmatrikkelsystemet i byens panteregister (Rødseth og Gardåsen 1999: 13). Panteregistrene ble ført av [[Byfogd\|byfogden]] i Skien, og går tilbake til 1698. Registrene, som i dag er en del av arkivet etter Skien byfogd ved Statsarkivet i Kongsberg, består av 21 realpanteregistre fordelt på to rekker. Rekke I består av elleve registre som følger de enkelte pantebøkene fra byen i perioden 1698-1888, mens rekke II består av ti bind, som sammen dekker perioden 1865-1914.		Vi finner igjen branntakstmatrikkelsystemet i byens [[panteregister]] (Rødseth og Gardåsen 1999: 13). Panteregistrene ble ført av [[Byfogd\|byfogden]] i Skien, og går tilbake til 1698. Registrene, som i dag er en del av arkivet etter Skien byfogd ved Statsarkivet i Kongsberg, består av 21 realpanteregistre fordelt på to rekker. Rekke I består av elleve registre som følger de enkelte pantebøkene fra byen i perioden 1698-1888, mens rekke II består av ti bind, som sammen dekker perioden 1865-1914.

	I rekke I er bindene 1-6 ført alfabetisk etter fornavnet på huseiere, men inneholder ingen referanser til matrikkelnumre. Derimot inneholder bind 7 (1771-1807), som også er ført alfabetisk etter fornavnet på huseier, som det første bindet en del referanser til matrikkelnumre. Her ser vi altså at en begynte å bruke branntakstnumrene også i forbindelse med tinglysing utover på 1770-tallet. Bind 8 er ført på samme måte som bind 7, mens bind 9 og 10 er ført etter løpenumre som er gitt hver enkel sak i registeret. Bind 11 (1884-88) er derimot ført kronologisk etter matrikkelnumrene. For en del av numrene er det også ført et annet nummer i parentes. Det kan tyde på en omnummerering.		I rekke I er bindene 1-6 ført alfabetisk etter fornavnet på huseiere, men inneholder ingen referanser til matrikkelnumre. Derimot inneholder bind 7 (1771-1807), som også er ført alfabetisk etter fornavnet på huseier, som det første bindet en del referanser til matrikkelnumre. Her ser vi altså at en begynte å bruke branntakstnumrene også i forbindelse med tinglysing utover på 1770-tallet. Bind 8 er ført på samme måte som bind 7, mens bind 9 og 10 er ført etter løpenumre som er gitt hver enkel sak i registeret. Bind 11 (1884-88) er derimot ført kronologisk etter matrikkelnumrene. For en del av numrene er det også ført et annet nummer i parentes. Det kan tyde på en omnummerering.
Linje 38:		Linje 38:
	I rekke II er panteregisterbindene ordnet etter bydeler og matrikkelnumre. Bind 1 er over Hovedbyen (nr. 1-341), bind 2 dekker Bratsbergkleven (nr. 1-181), Follestad (nr. 1-105) og Søndre Brække (1/97), bind 3 Hovedbyen (nr. 341-635), bind 4 Nordre Brekke (nr. 1-274) og Klosterøya (nr. 1-36), bind 5 sager og sjøboder nr. 1-39, bind 6 Hovedbyen (nr. 636-847), bind 7 er en fortsettelse av bind 2 og 4, bind 8 dekker Klosterøya, Bratsbergkleven, samt enkeltinnførsler over steder i Gjerpen, og bind 9 dekker Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Bind 10 er et supplementsbind.		I rekke II er panteregisterbindene ordnet etter bydeler og matrikkelnumre. Bind 1 er over Hovedbyen (nr. 1-341), bind 2 dekker Bratsbergkleven (nr. 1-181), Follestad (nr. 1-105) og Søndre Brække (1/97), bind 3 Hovedbyen (nr. 341-635), bind 4 Nordre Brekke (nr. 1-274) og Klosterøya (nr. 1-36), bind 5 sager og sjøboder nr. 1-39, bind 6 Hovedbyen (nr. 636-847), bind 7 er en fortsettelse av bind 2 og 4, bind 8 dekker Klosterøya, Bratsbergkleven, samt enkeltinnførsler over steder i Gjerpen, og bind 9 dekker Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Bind 10 er et supplementsbind.

	Skien byfogdembete ble lagt ned i 1938, og gikk da inn i Skien [[sorenskriveri]]. Panteregistrene for Skien fra 1914 er å finne i arkivet etter Skien sorenskriveri. Også her er panteregistrene fra Skien by ført i to rekker. Rekke I består av 11 bind. Disse er ordnet alfabetisk på gatenavn, slik at bind 1 inneholder innførsler fra [[Adjunkt Arentz gate vest\|Arentz gate]] til [[Blekebakkvegen\|Blekebakveien]], bind 2 dekker [[Chr. H. Bloms gate\|Chr. Bloms vei]] til [[Nedre Elvegate]], bind 3 [[Øvre Elvegate]] til [[Grensegata\|Grænsegate]], bind 4 [[Hansteens gate (Skien)\|Hansteens gate]] til [[Ole Kallems gate]], bind 5 [[Kamperhauggata (Skien)\|Kamperhauggate]] til [[Landstads gate nord\|Landstads gate]], bind 6 Langbryggen til P. A. Munchs gate, bind 7 Mælagate til Prinsessens gate, bind 8 Sandviksvei til Georg Stangs vei, bind 9 Strandbakken til Tomtegaten, bind 10 Torvet til Wessels gate, mens bind 11 dekker Rektor Ørns gate til Øvre Gate. Rekke II består av 6 bind, og inneholder innførsler for distriktene som ble innlemmet i byen i 1916. Bind 1 dekker Falkum, bind 2 Mæla, bind 3 grunnr. 59-64, bind 4 og 5 Gjemsø og Kjerringteigen, mens bind 6 er et kontinuasjonsregister.		Skien byfogdembete ble lagt ned i 1938, og gikk da inn i Skien [[sorenskriveri]]. Panteregistrene for Skien fra 1914 er å finne i arkivet etter Skien sorenskriveri. Også her er panteregistrene fra Skien by ført i to rekker. Rekke I består av 11 bind. Disse er ordnet alfabetisk på gatenavn, slik at bind 1 inneholder innførsler fra [[Adjunkt Arentz gate vest\|Arentz gate]] til [[Blekebakkvegen (Skien)\|Blekebakveien]], bind 2 dekker [[Chr. H. Bloms gate\|Chr. Bloms vei]] til [[Nedre Elvegate]], bind 3 [[Øvre Elvegate]] til [[Grensegata (Skien)\|Grænsegate]], bind 4 [[Hansteens gate (Skien)\|Hansteens gate]] til [[Ole Kallems gate]], bind 5 [[Kamperhauggata (Skien)\|Kamperhauggate]] til [[Landstads gate nord\|Landstads gate]], bind 6 [[Langbrygga (vei i Skien)\|Langbryggen]] til [[P.A. Munchs gate nord\|P.A. Munchs gate]], bind 7 [[Mælagata nord\|Mælagate]] til Prinsessens gate, bind 8 [[Sandviksvegen (Skien)\|Sandviksvei]] til [[Georg Stangs gate (Skien)\|Georg Stangs vei]], bind 9 [[Strandbakken (Skien)\|Strandbakken]] til [[Tomtegata (Skien)\|Tomtegaten]], bind 10 Torvet til [[Wessels gate (Skien)\|Wessels gate]], mens bind 11 dekker Rektor Ørns gate til Øvre Gate. Rekke II består av 6 bind, og inneholder innførsler for distriktene som ble innlemmet i byen i 1916. Bind 1 dekker Falkum, bind 2 Mæla, bind 3 grunnr. 59-64, bind 4 og 5 Gjemsø og Kjerringteigen, mens bind 6 er et kontinuasjonsregister.

			Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Skien et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte [[Grunnbok\|grunnboken]]. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. I 1964 ble Skien, Gjerpen og Solum kommuner slått sammen til nye Skien kommune. Etter delingsloven i 1980 fikk grunnene i Skien sentrum gårds- og bruksnumre. Alle husene i byen fikk nå gårdsnummer 300 og bruksnumre. Grunnboksbladene for Skien ligger i dag i kommunearkivet i Skien.

	Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Skien et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. I 1964 ble Skien, Gjerpen og Solum kommuner slått sammen til nye Skien kommune. Etter delingsloven i 1980 fikk grunnene i Skien sentrum gårds- og bruksnumre. Alle husene i byen fikk nå gårdsnummer 300 og bruksnumre. Grunnboksbladene for Skien ligger i dag i kommunearkivet i Skien.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*'''Digitalarkivet'''		*'''Digitalarkivet'''
Linje 63:		Linje 64:
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=15662 II 8] Klosterøen og Bratsbergkleven m.m. fra Gjerpen. Autor. 18.12.1855. Tingl. frem til 1887.		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=15662 II 8] Klosterøen og Bratsbergkleven m.m. fra Gjerpen. Autor. 18.12.1855. Tingl. frem til 1887.
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=15663 II 9] Fortegnelse over samtlige hus på Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Tingl. frem til 1887.		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=15663 II 9] Fortegnelse over samtlige hus på Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Tingl. frem til 1887.

	==Utforming og innhold==		==Utforming og innhold==
	* Forfatter: Håkon Haugland		* Forfatter: Håkon Haugland

Rool: Lagt til lenker.

2024-11-07T16:42:14Z

Lagt til lenker.

Vis endringer

Rool på 7. nov. 2024 kl. 15:29

2024-11-07T15:29:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 15:29
Linje 36:		Linje 36:
	I rekke II er panteregisterbindene ordnet etter bydeler og matrikkelnumre. Bind 1 er over Hovedbyen (nr. 1-341), bind 2 dekker Bratsbergkleven (nr. 1-181), Follestad (nr. 1-105) og Søndre Brække (1/97), bind 3 Hovedbyen (nr. 341-635), bind 4 Nordre Brekke (nr. 1-274) og Klosterøya (nr. 1-36), bind 5 sager og sjøboder nr. 1-39, bind 6 Hovedbyen (nr. 636-847), bind 7 er en fortsettelse av bind 2 og 4, bind 8 dekker Klosterøya, Bratsbergkleven, samt enkeltinnførsler over steder i Gjerpen, og bind 9 dekker Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Bind 10 er et supplementsbind.		I rekke II er panteregisterbindene ordnet etter bydeler og matrikkelnumre. Bind 1 er over Hovedbyen (nr. 1-341), bind 2 dekker Bratsbergkleven (nr. 1-181), Follestad (nr. 1-105) og Søndre Brække (1/97), bind 3 Hovedbyen (nr. 341-635), bind 4 Nordre Brekke (nr. 1-274) og Klosterøya (nr. 1-36), bind 5 sager og sjøboder nr. 1-39, bind 6 Hovedbyen (nr. 636-847), bind 7 er en fortsettelse av bind 2 og 4, bind 8 dekker Klosterøya, Bratsbergkleven, samt enkeltinnførsler over steder i Gjerpen, og bind 9 dekker Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Bind 10 er et supplementsbind.

	Skien byfogdembete ble lagt ned i 1938, og gikk da inn i Skien sorenskriveri. Panteregistrene for Skien fra 1914 er å finne i arkivet etter Skien sorenskriveri. Også her er panteregistrene fra Skien by ført i to rekker. Rekke I består av 11 bind. Disse er ordnet alfabetisk på gatenavn, slik at bind 1 inneholder innførsler fra Arentz gate til Blekebakveien, bind 2 dekker Chr. Bloms vei til Nedre Elvegate, bind 3 Øvre Elvegate til Grænsegate, bind 4 Hansteens gate til Ole Kallems gate, bind 5 Kamperhauggate til Landstads gate, bind 6 Langbryggen til P. A. Munchs gate, bind 7 Mælagate til Prinsessens gate, bind 8 Sandviksvei til Georg Stangs vei, bind 9 Strandbakken til Tomtegaten, bind 10 Torvet til Wessels gate, mens bind 11 dekker Rektor Ørns gate til Øvre Gate. Rekke II består av 6 bind, og inneholder innførsler for distriktene som ble innlemmet i byen i 1916. Bind 1 dekker Falkum, bind 2 Mæla, bind 3 ~~grunnnr~~. 59-64, bind 4 og 5 Gjemsø og Kjerringteigen, mens bind 6 er et kontinuasjonsregister.		Skien byfogdembete ble lagt ned i 1938, og gikk da inn i Skien sorenskriveri. Panteregistrene for Skien fra 1914 er å finne i arkivet etter Skien sorenskriveri. Også her er panteregistrene fra Skien by ført i to rekker. Rekke I består av 11 bind. Disse er ordnet alfabetisk på gatenavn, slik at bind 1 inneholder innførsler fra Arentz gate til Blekebakveien, bind 2 dekker Chr. Bloms vei til Nedre Elvegate, bind 3 Øvre Elvegate til Grænsegate, bind 4 Hansteens gate til Ole Kallems gate, bind 5 Kamperhauggate til Landstads gate, bind 6 Langbryggen til P. A. Munchs gate, bind 7 Mælagate til Prinsessens gate, bind 8 Sandviksvei til Georg Stangs vei, bind 9 Strandbakken til Tomtegaten, bind 10 Torvet til Wessels gate, mens bind 11 dekker Rektor Ørns gate til Øvre Gate. Rekke II består av 6 bind, og inneholder innførsler for distriktene som ble innlemmet i byen i 1916. Bind 1 dekker Falkum, bind 2 Mæla, bind 3 grunnr. 59-64, bind 4 og 5 Gjemsø og Kjerringteigen, mens bind 6 er et kontinuasjonsregister.

	Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Skien et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. I 1964 ble Skien, Gjerpen og Solum kommuner slått sammen til nye Skien kommune. Etter delingsloven i 1980 fikk grunnene i Skien sentrum gårds- og bruksnumre. Alle husene i byen fikk nå gårdsnummer 300 og bruksnumre. Grunnboksbladene for Skien ligger i dag i kommunearkivet i Skien.		Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Skien et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. I 1964 ble Skien, Gjerpen og Solum kommuner slått sammen til nye Skien kommune. Etter delingsloven i 1980 fikk grunnene i Skien sentrum gårds- og bruksnumre. Alle husene i byen fikk nå gårdsnummer 300 og bruksnumre. Grunnboksbladene for Skien ligger i dag i kommunearkivet i Skien.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Hbr-prosjekt}}» til «{{Eiendomsregistre}}»

2024-11-07T12:49:34Z

Teksterstatting – «{{Hbr-prosjekt}}» til «{{Eiendomsregistre}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 12:49
Linje 65:		Linje 65:
	*[[Bruker:hhiso\|Arne Solli]]		*[[Bruker:hhiso\|Arne Solli]]
	*[[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]		*[[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]
	{{~~Hbr-prosjekt~~}}		{{Eiendomsregistre}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

PaulVIF på 22. jul. 2024 kl. 16:14

2024-07-22T16:14:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2024 kl. 16:14
Linje 8:		Linje 8:
	Det er bevart en rekke matrikkelkart over Skien fra slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det eldste er 1881-82, og ble laget av konduktørstudent N. G. Bergh og gitt ut av Det private Opmaalingskontor i Kristiania. Kartet består av sytten nummererte blader, alle tegnet i målestokk 1:1000, og viser bygrensene, havnen, veier, gater og bygninger i byen. De fleste av bygningene er oppført med to numre, et hus- eller matrikkelnummer og et gate- eller veinummer. Tollboden er oppført med matrikkelnummer 1, kommunebygningen som nr. 2, latinskolen med matrikkelnummer 92 og gatenummer 2 i Rektor Ørns gade. Jernbanestasjonen, som stod ferdig i 1882, er som kommunehuset oppført med matrikkelnummer 2. Det kan bety at jernbanestasjonen og kommunehuset ble regnet til to ulike bydeler. Kartet ligger i dag i arkivet til Skien kommune. I forbindelse med kartet ble også foretatt en oppmåling av byens grunner, en oppmåling som resulterte i en «Opmaalings og Kondutørprotocol for Skien by» i 1882 (Rødseth og Gardåsen 1999: 13).		Det er bevart en rekke matrikkelkart over Skien fra slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det eldste er 1881-82, og ble laget av konduktørstudent N. G. Bergh og gitt ut av Det private Opmaalingskontor i Kristiania. Kartet består av sytten nummererte blader, alle tegnet i målestokk 1:1000, og viser bygrensene, havnen, veier, gater og bygninger i byen. De fleste av bygningene er oppført med to numre, et hus- eller matrikkelnummer og et gate- eller veinummer. Tollboden er oppført med matrikkelnummer 1, kommunebygningen som nr. 2, latinskolen med matrikkelnummer 92 og gatenummer 2 i Rektor Ørns gade. Jernbanestasjonen, som stod ferdig i 1882, er som kommunehuset oppført med matrikkelnummer 2. Det kan bety at jernbanestasjonen og kommunehuset ble regnet til to ulike bydeler. Kartet ligger i dag i arkivet til Skien kommune. I forbindelse med kartet ble også foretatt en oppmåling av byens grunner, en oppmåling som resulterte i en «Opmaalings og Kondutørprotocol for Skien by» i 1882 (Rødseth og Gardåsen 1999: 13).

	I 1886 brøt det ut ~~brann~~ i Skien. Etter bybrannen ble flere av gateløpene i brannområdene endret, og det er bevart to kart som viser disse endringene. Det ene er udatert, men viser brannområdene slik de så ut før brannen. Kartet er tegnet i målestokk 1:2000, og viser gater, veier, havnen, elva og bygninger i brannområdene. Bygningene er nummererte. Senere har Skien historielag også fått laget et kart som viser gateløpene i Skien før og etter bybrannen i 1886. Kartet, som ble laget av Birger Øvrum i 1974, er tegnet i målestokk 1:1000. Bygningene på kartet er påført husnumrene de hadde før brannen. Det er verdt å merke seg at selv om gatene ble gjort bredere og rettere etter bybrannen, kom flere av dem likevel til å følge samme løp som de hadde gjort før brannen. Det gjaldt for eksempel gatene Telemarksgaten, Skistredet, Prindsens gade (senere Henrik Ibsens gate), Kongens gate og Prinsessegaten (Rødseth og Gardåsen 1999: 40).		I 1886 brøt det ut [[Bybrannen i Skien 1886\|bybrann i Skien]]. Etter bybrannen ble flere av gateløpene i brannområdene endret, og det er bevart to kart som viser disse endringene. Det ene er udatert, men viser brannområdene slik de så ut før brannen. Kartet er tegnet i målestokk 1:2000, og viser gater, veier, havnen, elva og bygninger i brannområdene. Bygningene er nummererte. Senere har Skien historielag også fått laget et kart som viser gateløpene i Skien før og etter bybrannen i 1886. Kartet, som ble laget av Birger Øvrum i 1974, er tegnet i målestokk 1:1000. Bygningene på kartet er påført husnumrene de hadde før brannen. Det er verdt å merke seg at selv om gatene ble gjort bredere og rettere etter bybrannen, kom flere av dem likevel til å følge samme løp som de hadde gjort før brannen. Det gjaldt for eksempel gatene Telemarksgaten, Skistredet, Prindsens gade (senere Henrik Ibsens gate), Kongens gate og Prinsessegaten (Rødseth og Gardåsen 1999: 40).

	I 1889, tre år etter bybrannen, ble det tegnet et nytt matrikkelkart over Skien. Kartet ble tegnet av landmåleren og karttegneren Nicolai S. Krum, i målestokk 1:3000, og består av to deler. Den ene viser de sørlige delene av byen og Klosterøya, den andre de nordlige områdene av byen. De fleste av bygningene er nummererte. Det ser ut til at nummereringen følger ulike bydeler. Bygningene på Klosterøya er nummererte fra 1 og oppover, det samme er bygningene i Follestad, Sandviken/Bratsbergkleven, Blegebakken, Lunde og Brekkejordet. Større bygninger er også oppført med navn, slik som Norges Bank (nr. 171), Skiens sparebank (nr. 286), bedehuset i Kongens gade (nr. 337), kjøttbasaren (nr. 302), frikirken (nr. 387) i bydelen Lunde, og Cappelens Dampsag og høvleri på Klosterøya. Jernbanestasjonen og tollboden er begge kun oppført med navn.		I 1889, tre år etter bybrannen, ble det tegnet et nytt matrikkelkart over Skien. Kartet ble tegnet av landmåleren og karttegneren Nicolai S. Krum, i målestokk 1:3000, og består av to deler. Den ene viser de sørlige delene av byen og Klosterøya, den andre de nordlige områdene av byen. De fleste av bygningene er nummererte. Det ser ut til at nummereringen følger ulike bydeler. Bygningene på Klosterøya er nummererte fra 1 og oppover, det samme er bygningene i Follestad, Sandviken/Bratsbergkleven, Blegebakken, Lunde og Brekkejordet. Større bygninger er også oppført med navn, slik som Norges Bank (nr. 171), Skiens sparebank (nr. 286), bedehuset i Kongens gade (nr. 337), kjøttbasaren (nr. 302), frikirken (nr. 387) i bydelen Lunde, og Cappelens Dampsag og høvleri på Klosterøya. Jernbanestasjonen og tollboden er begge kun oppført med navn.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Matrikkel forarbeid med Eiendomsregistre

2024-03-18T08:48:20Z

Robot: Erstatter kategorien Matrikkel forarbeid med Eiendomsregistre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:


	=Grunnlag for historisk eiendomsregister=		=Grunnlag for historisk eiendomsregister=
	==Byutvidelser og kart==		==Byutvidelser og kart==
Linje 69:		Linje 67:
	{{Hbr-prosjekt}}		{{Hbr-prosjekt}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
	[[Kategori:Matrikler]]		[[Kategori:Matrikler]]
	[[Kategori:~~Matrikkel forarbeid~~]]		[[Kategori:Eiendomsregistre]]

Kallrustad: Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

2023-02-22T07:28:13Z

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	=Grunnlag for historisk eiendomsregister=		=Grunnlag for historisk eiendomsregister=

Anders Landøy Solli: /* Utforming og innhold */

2021-12-25T16:02:55Z

Utforming og innhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2021 kl. 16:02
Linje 64:		Linje 64:
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=15663 II 9] Fortegnelse over samtlige hus på Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Tingl. frem til 1887.		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=15663 II 9] Fortegnelse over samtlige hus på Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Tingl. frem til 1887.
	==Utforming og innhold==		==Utforming og innhold==
			* Forfatter: Håkon Haugland
	*[[Bruker:hhiso\|Arne Solli]]		*[[Bruker:hhiso\|Arne Solli]]
	*[[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]		*[[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]