Skien rådhus - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2026-01-01T14:31:50Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2026 kl. 14:31
Linje 9:		Linje 9:
	Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til alt brant i 1886.		Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til alt brant i 1886.

	Ved arkitektkonkurransen i 1888 fikk man inn fire bidrag, fra [[Andreas Fredrik Bugge\|Bugge]] og Sjøstedt, fra arkitekt [[Waldemar Hansteen (1857–1921)\|Waldemar Hansteen]], fra byggmester H. Hansen og fra arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow, som da holdt til i Skien. De innkomne forslagene ble vurdert av fem anerkjente arkitekter i [[Oslo\|Kristiania]] og prosessen endte med at man gikk inn for utkastet til Schytte-berg og Lowzow. De øvrige arkitektene i konkurransen var for øvrig sterkt deltakende i gjenoppbyggingen av Skien etter brannen.		Ved arkitektkonkurransen i 1888 fikk man inn fire bidrag, fra [[Andreas Fredrik Bugge\|Bugge]] og [[Herman Sjøstedt\|Sjøstedt]], fra arkitekt [[Waldemar Hansteen (1857–1921)\|Waldemar Hansteen]], fra byggmester H. Hansen og fra arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow, som da holdt til i Skien. De innkomne forslagene ble vurdert av fem anerkjente arkitekter i [[Oslo\|Kristiania]] og prosessen endte med at man gikk inn for utkastet til Schytte-berg og Lowzow. De øvrige arkitektene i konkurransen var for øvrig sterkt deltakende i gjenoppbyggingen av Skien etter brannen.

	== Byggeprosessen ==		== Byggeprosessen ==

PaulVIF: /* Bygningen */

2025-11-14T19:12:32Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 19:12
Linje 24:		Linje 24:
	Fremfor dette er et åpent inngangsparti skutt frem, med en altan båret av fire granittsøyler. De fem store, rundbuede vinduene i annen etasje danner et dominerende motiv.		Fremfor dette er et åpent inngangsparti skutt frem, med en altan båret av fire granittsøyler. De fem store, rundbuede vinduene i annen etasje danner et dominerende motiv.

	Skien kommunes kunstsamling har en presetasjon av en del av sine viktigste verk i rådhusets første og andre etasje. Kunstnere som er representert er [[Reidar Aulie]], [[Johanna Bugge Berge (1874–1961)\|Johanna Bugge Berge]], [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|Herman August Cappelen]], [[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett\|Frederik Collett]], [[Thorvald Erichsen]], [[Kai Fjell]], [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]], [[Aksel W. Johannessen]], [[Lars Jorde]], [[Ludvig Karsten (1876–1926)\|Ludvig Karsten]], [[Harald Kihle]], [[Theodor Kittelsen]], [[Anders Castus Svarstad\|Anders C. Svarstad]], [[Torleiv Stadskleiv]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og [[Erik Werenskiold]].		Skien kommunes kunstsamling har en presetasjon av en del av sine viktigste verk i rådhusets første og andre etasje. Kunstnere som er representert er [[Reidar Aulie]], [[Johanna Bugge Berge (1874–1961)\|Johanna Bugge Berge]], [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|Herman August Cappelen]], [[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett (1839–1914)\|Frederik Collett]], [[Thorvald Erichsen]], [[Kai Fjell]], [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]], [[Aksel W. Johannessen]], [[Lars Jorde]], [[Ludvig Karsten (1876–1926)\|Ludvig Karsten]], [[Harald Kihle]], [[Theodor Kittelsen]], [[Anders Castus Svarstad\|Anders C. Svarstad]], [[Torleiv Stadskleiv]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og [[Erik Werenskiold]].

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 27. mai 2025 kl. 10:03

2025-05-27T10:03:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 10:03
Linje 18:		Linje 18:
	== Bygningen ==		== Bygningen ==

	Rådhuset har en karakteristisk fasade med et forhøyet midtparti, søyler, pilastre i par, framskutt altan og en rik dekor. Den domineres av midtpartiet som har seks kraftig artikulerte søyler, og med ytterligere to hjørnesøyler med rektangulært snitt.		Rådhuset har en karakteristisk fasade med et forhøyet midtparti, søyler, [[pilaster\|pilastre]] i par, framskutt altan og en rik dekor. Den domineres av midtpartiet som har seks kraftig artikulerte søyler, og med ytterligere to hjørnesøyler med rektangulært snitt.

	Fotan midtpartiet er det et åpnet, framskutt inngangsparti, med en altan over som bæres av fire granittsøyler. I etasjen over er det fem store, rundbuede vinduer som dominerer.		Fotan midtpartiet er det et åpnet, framskutt inngangsparti, med en altan over som bæres av fire granittsøyler. I etasjen over er det fem store, rundbuede vinduer som dominerer.

PaulVIF: /* Bygningen */

2025-04-30T15:03:16Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 15:03
Linje 24:		Linje 24:
	Fremfor dette er et åpent inngangsparti skutt frem, med en altan båret av fire granittsøyler. De fem store, rundbuede vinduene i annen etasje danner et dominerende motiv.		Fremfor dette er et åpent inngangsparti skutt frem, med en altan båret av fire granittsøyler. De fem store, rundbuede vinduene i annen etasje danner et dominerende motiv.

	Skien kommunes kunstsamling har en presetasjon av en del av sine viktigste verk i rådhusets første og andre etasje. Kunstnere so er ~~reepresentert~~ er [[Reidar Aulie]], [[Johanna Bugge Berge (1874–1961)\|Johanna Bugge Berge]], [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|Herman August Cappelen]], [[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett\|Frederik Collett]], [[Thorvald Erichsen]], [[Kai Fjell]], [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]], [[Aksel W. Johannessen]], [[Lars Jorde]], [[Ludvig Karsten (1876–1926)\|Ludvig Karsten]], [[Harald Kihle]], [[Theodor Kittelsen]], [[Anders Castus Svarstad\|Anders C. Svarstad]], [[Torleiv Stadskleiv]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og [[Erik Werenskiold]].		Skien kommunes kunstsamling har en presetasjon av en del av sine viktigste verk i rådhusets første og andre etasje. Kunstnere som er representert er [[Reidar Aulie]], [[Johanna Bugge Berge (1874–1961)\|Johanna Bugge Berge]], [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|Herman August Cappelen]], [[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett\|Frederik Collett]], [[Thorvald Erichsen]], [[Kai Fjell]], [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]], [[Aksel W. Johannessen]], [[Lars Jorde]], [[Ludvig Karsten (1876–1926)\|Ludvig Karsten]], [[Harald Kihle]], [[Theodor Kittelsen]], [[Anders Castus Svarstad\|Anders C. Svarstad]], [[Torleiv Stadskleiv]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og [[Erik Werenskiold]].

	== Galleri ==		== Galleri ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Waldemar Hansteen» til «Waldemar Hansteen»

2025-03-17T10:32:40Z

Teksterstatting – «Waldemar Hansteen» til «Waldemar Hansteen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 10:32
Linje 9:		Linje 9:
	Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til alt brant i 1886.		Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til alt brant i 1886.

	Ved arkitektkonkurransen i 1888 fikk man inn fire bidrag, fra [[Andreas Fredrik Bugge\|Bugge]] og Sjøstedt, fra arkitekt [[Waldemar Hansteen]], fra byggmester H. Hansen og fra arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow, som da holdt til i Skien. De innkomne forslagene ble vurdert av fem anerkjente arkitekter i [[Oslo\|Kristiania]] og prosessen endte med at man gikk inn for utkastet til Schytte-berg og Lowzow. De øvrige arkitektene i konkurransen var for øvrig sterkt deltakende i gjenoppbyggingen av Skien etter brannen.		Ved arkitektkonkurransen i 1888 fikk man inn fire bidrag, fra [[Andreas Fredrik Bugge\|Bugge]] og Sjøstedt, fra arkitekt [[Waldemar Hansteen (1857–1921)\|Waldemar Hansteen]], fra byggmester H. Hansen og fra arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow, som da holdt til i Skien. De innkomne forslagene ble vurdert av fem anerkjente arkitekter i [[Oslo\|Kristiania]] og prosessen endte med at man gikk inn for utkastet til Schytte-berg og Lowzow. De øvrige arkitektene i konkurransen var for øvrig sterkt deltakende i gjenoppbyggingen av Skien etter brannen.

	== Byggeprosessen ==		== Byggeprosessen ==

Rool: Teksterstatting – «Roy Olsen» til «Roy Olsen»

2025-03-04T23:43:50Z

Teksterstatting – «Roy Olsen» til «Roy Olsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 23:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skien, Rådhusplassen-1.jpg\|Rådhuset med [[Rådhusplassen (Skien)\|Rådhusplassen]] foran.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Skien, Rådhusplassen-1.jpg\|Rådhuset med [[Rådhusplassen (Skien)\|Rådhusplassen]] foran.\|Roy Olsen\|2018}}
	'''[[Skien rådhus]]''' ble oppført i åra 1890 til 1894. Arkitekter er [[Hagbarth Schytte-Berg]] og [[Peter Lauritz Lowzow]] som tegnet bygningen i 1892 etter en arkitektkonkurranse i 1888. Stiluttrykket er [[nyrenessanse]] og er et av de få store klassiske rådhusene igjen i landet, samtidig som det også er et av landets største rådhus.		'''[[Skien rådhus]]''' ble oppført i åra 1890 til 1894. Arkitekter er [[Hagbarth Schytte-Berg]] og [[Peter Lauritz Lowzow]] som tegnet bygningen i 1892 etter en arkitektkonkurranse i 1888. Stiluttrykket er [[nyrenessanse]] og er et av de få store klassiske rådhusene igjen i landet, samtidig som det også er et av landets største rådhus.

Cnyborg: Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

2025-02-26T11:39:55Z

Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:39
Linje 24:		Linje 24:
	Fremfor dette er et åpent inngangsparti skutt frem, med en altan båret av fire granittsøyler. De fem store, rundbuede vinduene i annen etasje danner et dominerende motiv.		Fremfor dette er et åpent inngangsparti skutt frem, med en altan båret av fire granittsøyler. De fem store, rundbuede vinduene i annen etasje danner et dominerende motiv.

	Skien kommunes kunstsamling har en presetasjon av en del av sine viktigste verk i rådhusets første og andre etasje. Kunstnere so er reepresentert er [[Reidar Aulie]], [[Johanna Bugge Berge (1874–1961)\|Johanna Bugge Berge]], [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|Herman August Cappelen]], [[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett\|Frederik Collett]], [[Thorvald Erichsen]], [[Kai Fjell]], [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]], [[Aksel W. Johannessen]], [[Lars Jorde]], [[Ludvig Karsten (1876–1926)\|Ludvig Karsten]], [[Harald Kihle]], [[Theodor Kittelsen]], [[Anders Castus Svarstad\|Anders C. Svarstad]], [[Torleiv Stadskleiv]], [[Henrik Sørensen]] og [[Erik Werenskiold]].		Skien kommunes kunstsamling har en presetasjon av en del av sine viktigste verk i rådhusets første og andre etasje. Kunstnere so er reepresentert er [[Reidar Aulie]], [[Johanna Bugge Berge (1874–1961)\|Johanna Bugge Berge]], [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|Herman August Cappelen]], [[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett\|Frederik Collett]], [[Thorvald Erichsen]], [[Kai Fjell]], [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]], [[Aksel W. Johannessen]], [[Lars Jorde]], [[Ludvig Karsten (1876–1926)\|Ludvig Karsten]], [[Harald Kihle]], [[Theodor Kittelsen]], [[Anders Castus Svarstad\|Anders C. Svarstad]], [[Torleiv Stadskleiv]], [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og [[Erik Werenskiold]].

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:03

2024-08-05T13:03:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:03
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Hele bysenteret i Skien ble lagt øde etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den siste bybrannen i Skien]] i [[1886]], og byens senter ble omregulert og opbyggingen var underlagt murtvang. Det nye rådhuset var en viktig del av den nye reguleringsplanen.		Hele bysenteret i Skien ble lagt øde etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den siste bybrannen i Skien]] i [[1886]], og byens senter ble omregulert og opbyggingen var underlagt [[murtvang]]. Det nye rådhuset var en viktig del av den nye reguleringsplanen.

	Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til alt brant i 1886.		Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til alt brant i 1886.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2024-07-22T13:40:00Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2024 kl. 13:40
Linje 7:		Linje 7:
	Hele bysenteret i Skien ble lagt øde etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den siste bybrannen i Skien]] i [[1886]], og byens senter ble omregulert og opbyggingen var underlagt murtvang. Det nye rådhuset var en viktig del av den nye reguleringsplanen.		Hele bysenteret i Skien ble lagt øde etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den siste bybrannen i Skien]] i [[1886]], og byens senter ble omregulert og opbyggingen var underlagt murtvang. Det nye rådhuset var en viktig del av den nye reguleringsplanen.

	Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til at brant i 1886.		Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til alt brant i 1886.

	Ved arkitektkonkurransen i 1888 fikk man inn fire bidrag, fra [[Andreas Fredrik Bugge\|Bugge]] og Sjøstedt, fra arkitekt [[Waldemar Hansteen]], fra byggmester H. Hansen og fra arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow, som da holdt til i Skien. De innkomne forslagene ble vurdert av fem anerkjente arkitekter i [[Oslo\|Kristiania]] og prosessen endte med at man gikk inn for utkastet til Schytte-berg og Lowzow. De øvrige arkitektene i konkurransen var for øvrig sterkt deltakende i gjenoppbyggingen av Skien etter brannen.		Ved arkitektkonkurransen i 1888 fikk man inn fire bidrag, fra [[Andreas Fredrik Bugge\|Bugge]] og Sjøstedt, fra arkitekt [[Waldemar Hansteen]], fra byggmester H. Hansen og fra arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow, som da holdt til i Skien. De innkomne forslagene ble vurdert av fem anerkjente arkitekter i [[Oslo\|Kristiania]] og prosessen endte med at man gikk inn for utkastet til Schytte-berg og Lowzow. De øvrige arkitektene i konkurransen var for øvrig sterkt deltakende i gjenoppbyggingen av Skien etter brannen.

PaulVIF: /* Bygningen */

2024-07-22T13:32:57Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2024 kl. 13:32
Linje 18:		Linje 18:
	== Bygningen ==		== Bygningen ==

	Rådhuset har en karakteristisk fasade med et forhøyet midtparti, søyler, pilastre i par, framskutt altan og en rik dekor. Den domineres av midtpartiet som har seks kraftig artikulerte søyler, og med ytterligere to hjørnesøyler med rektangulært snitt.		Rådhuset har en karakteristisk fasade med et forhøyet midtparti, søyler, pilastre i par, framskutt altan og en rik dekor. Den domineres av midtpartiet som har seks kraftig artikulerte søyler, og med ytterligere to hjørnesøyler med rektangulært snitt.

			Fotan midtpartiet er det et åpnet, framskutt inngangsparti, med en altan over som bæres av fire granittsøyler. I etasjen over er det fem store, rundbuede vinduer som dominerer.

			Fremfor dette er et åpent inngangsparti skutt frem, med en altan båret av fire granittsøyler. De fem store, rundbuede vinduene i annen etasje danner et dominerende motiv.

			Skien kommunes kunstsamling har en presetasjon av en del av sine viktigste verk i rådhusets første og andre etasje. Kunstnere so er reepresentert er [[Reidar Aulie]], [[Johanna Bugge Berge (1874–1961)\|Johanna Bugge Berge]], [[Herman August Cappelen (1827–1852)\|Herman August Cappelen]], [[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett\|Frederik Collett]], [[Thorvald Erichsen]], [[Kai Fjell]], [[Nils Gude (1859–1908)\|Nils Gude]], [[Aksel W. Johannessen]], [[Lars Jorde]], [[Ludvig Karsten (1876–1926)\|Ludvig Karsten]], [[Harald Kihle]], [[Theodor Kittelsen]], [[Anders Castus Svarstad\|Anders C. Svarstad]], [[Torleiv Stadskleiv]], [[Henrik Sørensen]] og [[Erik Werenskiold]].

	== Galleri ==		== Galleri ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2024 kl. 13:40
Linje 7:		Linje 7:
	Hele bysenteret i Skien ble lagt øde etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den siste bybrannen i Skien]] i [[1886]], og byens senter ble omregulert og opbyggingen var underlagt murtvang. Det nye rådhuset var en viktig del av den nye reguleringsplanen.		Hele bysenteret i Skien ble lagt øde etter [[Bybrannen i Skien 1886\|den siste bybrannen i Skien]] i [[1886]], og byens senter ble omregulert og opbyggingen var underlagt murtvang. Det nye rådhuset var en viktig del av den nye reguleringsplanen.

	Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til at brant i 1886.		Det tidligere kommunehuset, kalt Rådstua lå i den enkle, men romslige Bruenech-gården. Denne hadde sitt navn etter den tidligere eieren, [[byfogd]] og [[kanselliråd]] [[Frederik Christian Bruenech (1775–1839)\|Frederik Christian Bruenech]] (1775–1839) som hadde kjøpt denne i 1815 av Nils Berner og bodde der og eide denne til sin død i 1839. Etter arveoppgjøret i 1840 solgte arvingene gården til kommunen som kommunelokale fra 1842 og fram til alt brant i 1886.

	Ved arkitektkonkurransen i 1888 fikk man inn fire bidrag, fra [[Andreas Fredrik Bugge\|Bugge]] og Sjøstedt, fra arkitekt [[Waldemar Hansteen]], fra byggmester H. Hansen og fra arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow, som da holdt til i Skien. De innkomne forslagene ble vurdert av fem anerkjente arkitekter i [[Oslo\|Kristiania]] og prosessen endte med at man gikk inn for utkastet til Schytte-berg og Lowzow. De øvrige arkitektene i konkurransen var for øvrig sterkt deltakende i gjenoppbyggingen av Skien etter brannen.		Ved arkitektkonkurransen i 1888 fikk man inn fire bidrag, fra [[Andreas Fredrik Bugge\|Bugge]] og Sjøstedt, fra arkitekt [[Waldemar Hansteen]], fra byggmester H. Hansen og fra arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow, som da holdt til i Skien. De innkomne forslagene ble vurdert av fem anerkjente arkitekter i [[Oslo\|Kristiania]] og prosessen endte med at man gikk inn for utkastet til Schytte-berg og Lowzow. De øvrige arkitektene i konkurransen var for øvrig sterkt deltakende i gjenoppbyggingen av Skien etter brannen.