Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 5. jul. 2026 kl. 07:42

2026-07-05T07:42:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2026 kl. 07:42
Linje 11:		Linje 11:

	{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
	[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|Skjæret]] er en nedlagt husmannsplass under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som ''Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden'', der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.		'''[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|Skjæret]]''' er en nedlagt husmannsplass under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som ''Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden'', der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.

	Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.		Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.

Per tore på 18. mai 2025 kl. 12:38

2025-05-18T12:38:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 12:38
Linje 11:		Linje 11:

	{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
			[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|Skjæret]] er en nedlagt husmannsplass under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som ''Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden'', der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.
	[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|~~'''~~Skjæret~~'''~~]] er en nedlagt husmannsplass under Sæter ~~søndre~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.

	Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.		Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.
Linje 18:		Linje 17:
	De neste som bor på plassen er håndverkere og arbeidere knyttet til festningen uten at det er nevnt noe om husdyr og avling. Det var også flere som var her kortere tid, men rundt 1820 bodde Hans Hansen og Torine Larsdatter her i flere år. Hans fra Aaklangsberget og Torine fra [[Forside:Kongsberg kommune\|Kongsberg]] bosatte seg her etter at de ble gift 1818. De fikk fire barn her før de flyttet rundt 1830.		De neste som bor på plassen er håndverkere og arbeidere knyttet til festningen uten at det er nevnt noe om husdyr og avling. Det var også flere som var her kortere tid, men rundt 1820 bodde Hans Hansen og Torine Larsdatter her i flere år. Hans fra Aaklangsberget og Torine fra [[Forside:Kongsberg kommune\|Kongsberg]] bosatte seg her etter at de ble gift 1818. De fikk fire barn her før de flyttet rundt 1830.

	Hans Larsen fra Skulestadmoen i [[Forside:Grue kommune\|Grue]] blir i 1848 gift med Marthe Hansdatter, født 1814 på Alvsplassen. De hadde allerede født to barn, og fikk tre til her på Skjæret de neste årene. Så etablerte de seg i [[Vinger leir]], i Kongsvinger by. Ved tellingen 1865 finner vi Hans og Marthe i Grensegata 2 sammen med tre barn og Marthes mor Sigrid Christophersdatter. Hans var murer og vi finner familien her også i senere tellinger og flere generasjoner~~, se boka «Byen vår – gamle Kongsvinger» side 65~~.		Hans Larsen fra Skulestadmoen i [[Forside:Grue kommune\|Grue]] blir i 1848 gift med Marthe Hansdatter, født 1814 på Alvsplassen. De hadde allerede født to barn, og fikk tre til her på Skjæret de neste årene. Så etablerte de seg i [[Vinger leir]], i Kongsvinger by. Ved tellingen 1865 finner vi Hans og Marthe i Grensegata 2 sammen med tre barn og Marthes mor Sigrid Christophersdatter. Hans var murer og vi finner familien her også i senere tellinger og flere generasjoner.

	Gudmund Gudmundsen Johnsrud i [[Brandval]] fikk overtatt plassen på 1830-tallet, og skjøte i 1845 – avmerket som eiendom nr. 33 på kartet fra 1840. Deler av den gamle husmannsplassen ble liggende innenfor [[Kongsvinger]] bys grenser fra 1855. I 1874 gikk eiendommen over til Amund Hansen [[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)\|Opseth]] som da allerede hadde overtatt Sæterbakken lenger nord. Eiendommene ble slått sammen, men adskilt igjen i 1953 – med nye bnr 45 (og 46). Også bnr 6 under gården ~~Traastad søndre~~ ble fra 1892 en del av Amunds eiendom, men kom via Erik Kjernsli og Kristian Olsen i familien Solbergs eie.		Gudmund Gudmundsen Johnsrud i [[Brandval]] fikk overtatt plassen på 1830-tallet, og skjøte i 1845 – avmerket som eiendom nr. 33 på kartet fra 1840. Deler av den gamle husmannsplassen ble liggende innenfor [[Kongsvinger]] bys grenser fra 1855. I 1874 gikk eiendommen over til Amund Hansen [[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)\|Opseth]] som da allerede hadde overtatt Sæterbakken lenger nord. Eiendommene ble slått sammen, men adskilt igjen i 1953 – med nye bnr 45 (og 46). Også bnr. 6 under gården Søndre Tråstad ble fra 1892 en del av Amunds eiendom, men kom via Erik Kjernsli og Kristian Olsen i familien Solbergs eie.

	Oppgitte koordinater er usikre.		Oppgitte koordinater er usikre.
Linje 27:		Linje 26:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|8		\|8
	\|Sæter søndre		\|Sæter søndre
	\|0 mark 36 øre		\|0 mark 36 øre
	\|Gerda Skarheim		\|Gerda Skarheim
	\|}		\|}
	==Se også==		== Se også==
	*Skjæret under Sæter ~~søndre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]		*Skjæret under Søndre Sæter på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.
	* Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=408}}		*Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=408}}
	*{{Folketelling\|pf01058240001753\|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001753\|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}

Per tore på 15. mai 2025 kl. 07:39

2025-05-15T07:39:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 07:39
Linje 14:		Linje 14:
	[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|'''Skjæret''']] er en nedlagt husmannsplass under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.		[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|'''Skjæret''']] er en nedlagt husmannsplass under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.

	Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[~~Alfspladsen~~ under ~~Traastad søndre~~\|~~Alvsplassen~~]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.		Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.

	De neste som bor på plassen er håndverkere og arbeidere knyttet til festningen uten at det er nevnt noe om husdyr og avling. Det var også flere som var her kortere tid, men rundt 1820 bodde Hans Hansen og Torine Larsdatter her i flere år. Hans fra Aaklangsberget og Torine fra [[Forside:Kongsberg kommune\|Kongsberg]] bosatte seg her etter at de ble gift 1818. De fikk fire barn her før de flyttet rundt 1830.		De neste som bor på plassen er håndverkere og arbeidere knyttet til festningen uten at det er nevnt noe om husdyr og avling. Det var også flere som var her kortere tid, men rundt 1820 bodde Hans Hansen og Torine Larsdatter her i flere år. Hans fra Aaklangsberget og Torine fra [[Forside:Kongsberg kommune\|Kongsberg]] bosatte seg her etter at de ble gift 1818. De fikk fire barn her før de flyttet rundt 1830.

Per tore på 6. mar. 2025 kl. 16:49

2025-03-06T16:49:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 16:49
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr = 45		\| bnr = 45
	\| type = Fredet utmarksområde (tidligere [[husmannsplass]] og [[småbruk]])		\| type = Fredet utmarksområde (tidligere [[husmannsplass]] og [[småbruk]])
	\|bilde=Skjæret under Sæter søndre Anders Beer Wilse 1908.jpg\|bildetekst=Fotoutsnittet viser to av husene på den tidligere husmannsplassen Skjæret med festningen ruvende i bakgrunnen. Røhnejordet i forgrunnen med kjerrevei på skrå opp mot Vollgata. {{Byline\|[[Anders Beer Wilse]]\|1908}}}}		\|bilde=Skjæret under Sæter søndre Anders Beer Wilse 1908.jpg\|bildetekst=Fotoutsnittet viser to av husene på den tidligere husmannsplassen Skjæret med festningen ruvende i bakgrunnen. Røhnejordet i forgrunnen med kjerrevei på skrå opp mot [[Vollgata (Kongsvinger)\|Vollgata]]. {{Byline\|[[Anders Beer Wilse]]\|1908}}}}

	{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
Linje 18:		Linje 18:
	De neste som bor på plassen er håndverkere og arbeidere knyttet til festningen uten at det er nevnt noe om husdyr og avling. Det var også flere som var her kortere tid, men rundt 1820 bodde Hans Hansen og Torine Larsdatter her i flere år. Hans fra Aaklangsberget og Torine fra [[Forside:Kongsberg kommune\|Kongsberg]] bosatte seg her etter at de ble gift 1818. De fikk fire barn her før de flyttet rundt 1830.		De neste som bor på plassen er håndverkere og arbeidere knyttet til festningen uten at det er nevnt noe om husdyr og avling. Det var også flere som var her kortere tid, men rundt 1820 bodde Hans Hansen og Torine Larsdatter her i flere år. Hans fra Aaklangsberget og Torine fra [[Forside:Kongsberg kommune\|Kongsberg]] bosatte seg her etter at de ble gift 1818. De fikk fire barn her før de flyttet rundt 1830.

	Hans Larsen fra Skulestadmoen i [[Forside:Grue kommune\|Grue]] blir i 1848 gift med Marthe Hansdatter, født 1814 på Alvsplassen. De hadde allerede født to barn, og fikk tre til her på Skjæret de neste årene. Så etablerte de seg i [[Vinger leir~~\|Leiren~~]], i Kongsvinger by. Ved tellingen 1865 finner vi Hans og Marthe i Grensegata 2 sammen med tre barn og Marthes mor Sigrid Christophersdatter. Hans var murer og vi finner familien her også i senere tellinger og flere generasjoner, se boka «Byen vår – gamle Kongsvinger» side 65.		Hans Larsen fra Skulestadmoen i [[Forside:Grue kommune\|Grue]] blir i 1848 gift med Marthe Hansdatter, født 1814 på Alvsplassen. De hadde allerede født to barn, og fikk tre til her på Skjæret de neste årene. Så etablerte de seg i [[Vinger leir]], i Kongsvinger by. Ved tellingen 1865 finner vi Hans og Marthe i Grensegata 2 sammen med tre barn og Marthes mor Sigrid Christophersdatter. Hans var murer og vi finner familien her også i senere tellinger og flere generasjoner, se boka «Byen vår – gamle Kongsvinger» side 65.

	Gudmund Gudmundsen Johnsrud i [[Brandval]] fikk overtatt plassen på 1830-tallet, og skjøte i 1845 – avmerket som eiendom nr. 33 på kartet fra 1840. Deler av den gamle husmannsplassen ble liggende innenfor [[Kongsvinger]] bys grenser fra 1855. I 1874 gikk eiendommen over til Amund Hansen [[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)\|Opseth]] som da allerede hadde overtatt Sæterbakken lenger nord. Eiendommene ble slått sammen, men adskilt igjen i 1953 – med nye bnr 45 (og 46). Også bnr 6 under gården Traastad søndre ble fra 1892 en del av Amunds eiendom, men kom via Erik Kjernsli og Kristian Olsen i familien Solbergs eie.		Gudmund Gudmundsen Johnsrud i [[Brandval]] fikk overtatt plassen på 1830-tallet, og skjøte i 1845 – avmerket som eiendom nr. 33 på kartet fra 1840. Deler av den gamle husmannsplassen ble liggende innenfor [[Kongsvinger]] bys grenser fra 1855. I 1874 gikk eiendommen over til Amund Hansen [[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)\|Opseth]] som da allerede hadde overtatt Sæterbakken lenger nord. Eiendommene ble slått sammen, men adskilt igjen i 1953 – med nye bnr 45 (og 46). Også bnr 6 under gården Traastad søndre ble fra 1892 en del av Amunds eiendom, men kom via Erik Kjernsli og Kristian Olsen i familien Solbergs eie.
Linje 28:		Linje 28:
	\|8		\|8
	\|Sæter søndre		\|Sæter søndre
	\|0 mark 36 øre		\|0 mark 36 øre
	\|Gerda Skarheim		\|Gerda Skarheim
	\|}		\|}
	==Se også==		==Se også==
	*Skjæret under Sæter søndre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]		*Skjæret under Sæter søndre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.
	* Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=408}}		* Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=408}}
	* {{Folketelling\|pf01058240001753\|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001753\|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360597X Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 206.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360597X Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 206.]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 6. nov. 2024 kl. 08:03

2024-11-06T08:03:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 08:03
Linje 31:		Linje 31:
	\|Gerda Skarheim		\|Gerda Skarheim
	\|}		\|}
			==Se også==
			*Skjæret under Sæter søndre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.
Linje 38:		Linje 40:
	* {{Folketelling\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360597X Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 206.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360597X Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 206.]
	*Skjæret under Sæter søndre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 13. jul. 2024 kl. 15:16

2024-07-13T15:16:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2024 kl. 15:16
Linje 38:		Linje 38:
	* {{Folketelling\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360597X Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 206.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360597X Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 206.]
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]		*Skjæret under Sæter søndre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore: Endret ingress

2024-05-03T07:51:10Z

Endret ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 07:51
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}

	~~[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]]~~ [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|'''Skjæret''']] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.		[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|'''Skjæret''']] er en nedlagt husmannsplass under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.

	Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfspladsen under Traastad søndre\|Alvsplassen]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.		Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfspladsen under Traastad søndre\|Alvsplassen]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:01:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
Linje 33:		Linje 33:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.
	* Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=408}}		* Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=408}}
	* {{Folketelling\|pf01058240001753\|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|pf01058240001753\|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:23:37Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:23
Linje 35:		Linje 35:
	* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.		* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.
	* Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=408}}		* Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=408}}
	* {{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01058240001753\|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|pf01058240001753\|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling ~~bosted land~~\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|bf01038039007050\|Skjæreth, Rustad og Sæther\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360597X Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 206.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360597X Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 206.]
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]

Per tore på 6. jul. 2023 kl. 18:49

2023-07-06T18:49:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 18:49
Linje 20:		Linje 20:
	Hans Larsen fra Skulestadmoen i [[Forside:Grue kommune\|Grue]] blir i 1848 gift med Marthe Hansdatter, født 1814 på Alvsplassen. De hadde allerede født to barn, og fikk tre til her på Skjæret de neste årene. Så etablerte de seg i [[Vinger leir\|Leiren]], i Kongsvinger by. Ved tellingen 1865 finner vi Hans og Marthe i Grensegata 2 sammen med tre barn og Marthes mor Sigrid Christophersdatter. Hans var murer og vi finner familien her også i senere tellinger og flere generasjoner, se boka «Byen vår – gamle Kongsvinger» side 65.		Hans Larsen fra Skulestadmoen i [[Forside:Grue kommune\|Grue]] blir i 1848 gift med Marthe Hansdatter, født 1814 på Alvsplassen. De hadde allerede født to barn, og fikk tre til her på Skjæret de neste årene. Så etablerte de seg i [[Vinger leir\|Leiren]], i Kongsvinger by. Ved tellingen 1865 finner vi Hans og Marthe i Grensegata 2 sammen med tre barn og Marthes mor Sigrid Christophersdatter. Hans var murer og vi finner familien her også i senere tellinger og flere generasjoner, se boka «Byen vår – gamle Kongsvinger» side 65.

	Gudmund Gudmundsen Johnsrud i [[Brandval]] fikk overtatt plassen på 1830-tallet, og skjøte i 1845 – avmerket som eiendom nr. 33 på kartet fra 1840. Deler av den gamle husmannsplassen ble liggende innenfor [[Kongsvinger]] bys grenser fra 1855. I 1874 gikk eiendommen over til Amund Hansen [[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)\|Opseth]] som da ~~alt~~ hadde overtatt Sæterbakken lenger nord. Eiendommene ble slått sammen, men adskilt igjen i 1953 – med nye bnr 45 (og 46). Også bnr 6 under gården Traastad søndre ble fra 1892 en del av Amunds eiendom, men kom via Erik Kjernsli og Kristian Olsen i familien Solbergs eie.		Gudmund Gudmundsen Johnsrud i [[Brandval]] fikk overtatt plassen på 1830-tallet, og skjøte i 1845 – avmerket som eiendom nr. 33 på kartet fra 1840. Deler av den gamle husmannsplassen ble liggende innenfor [[Kongsvinger]] bys grenser fra 1855. I 1874 gikk eiendommen over til Amund Hansen [[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)\|Opseth]] som da allerede hadde overtatt Sæterbakken lenger nord. Eiendommene ble slått sammen, men adskilt igjen i 1953 – med nye bnr 45 (og 46). Også bnr 6 under gården Traastad søndre ble fra 1892 en del av Amunds eiendom, men kom via Erik Kjernsli og Kristian Olsen i familien Solbergs eie.

	Oppgitte koordinater er usikre.		Oppgitte koordinater er usikre.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2026 kl. 07:42
Linje 11:		Linje 11:

	{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
	[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|Skjæret]] er en nedlagt husmannsplass under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som ''Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden'', der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.		'''[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|Skjæret]]''' er en nedlagt husmannsplass under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som ''Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden'', der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.

	Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.		Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 07:39
Linje 14:		Linje 14:
	[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|'''Skjæret''']] er en nedlagt husmannsplass under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.		[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|'''Skjæret''']] er en nedlagt husmannsplass under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.

	Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[~~Alfspladsen~~ under ~~Traastad søndre~~\|~~Alvsplassen~~]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.		Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.

	De neste som bor på plassen er håndverkere og arbeidere knyttet til festningen uten at det er nevnt noe om husdyr og avling. Det var også flere som var her kortere tid, men rundt 1820 bodde Hans Hansen og Torine Larsdatter her i flere år. Hans fra Aaklangsberget og Torine fra [[Forside:Kongsberg kommune\|Kongsberg]] bosatte seg her etter at de ble gift 1818. De fikk fire barn her før de flyttet rundt 1830.		De neste som bor på plassen er håndverkere og arbeidere knyttet til festningen uten at det er nevnt noe om husdyr og avling. Det var også flere som var her kortere tid, men rundt 1820 bodde Hans Hansen og Torine Larsdatter her i flere år. Hans fra Aaklangsberget og Torine fra [[Forside:Kongsberg kommune\|Kongsberg]] bosatte seg her etter at de ble gift 1818. De fikk fire barn her før de flyttet rundt 1830.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 07:51
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg\|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840 da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}

	~~[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]]~~ [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|'''Skjæret''']] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.		[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)\|'''Skjæret''']] er en nedlagt husmannsplass under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)\|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.

	Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfspladsen under Traastad søndre\|Alvsplassen]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.		Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfspladsen under Traastad søndre\|Alvsplassen]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.