Skjærvasaga - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:42:03Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:42
Linje 15:		Linje 15:
	*Trygve Antonsen fortalte før sin død til Kristian Lieungh (1916- )		*Trygve Antonsen fortalte før sin død til Kristian Lieungh (1916- )
	*Synnøve Claesson (1913- )		*Synnøve Claesson (1913- )

			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	~~{{F1}}~~

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:08:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:08
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:04:13Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:04
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 5. mar. 2019 kl. 10:36

2019-03-05T10:36:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|0231-032 0015 Skjærvasaga 2.jpg\|Skjærvasaga med ansatte. ~~Kjerraten~~ til venstre, trallebaner til høyre. [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i bakgrunnen.\|Akershusmuseets fotosamling\|1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|0231-032 0015 Skjærvasaga 2.jpg\|Skjærvasaga med ansatte. [[Kjerrat]]en til venstre, trallebaner til høyre. [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i bakgrunnen.\|Akershusmuseets fotosamling\|1920}}
	'''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Sagbruk i Lillestrøm\|Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude>		'''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Sagbruk i Lillestrøm\|Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude>

	I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[~~Leksikon: Kjerrat\|~~kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.		I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.

	Skjærvasaga mottok også tømmer fra et tømmerslepp rett nedenfor sagmesterboligen [[Taarnet]]. Tømmeret ble derfra ledet videre ned til saga. Forbi dammene var det anlagt [[tømmerrenne]].		Skjærvasaga mottok også tømmer fra et tømmerslepp rett nedenfor sagmesterboligen [[Taarnet]]. Tømmeret ble derfra ledet videre ned til saga. Forbi dammene var det anlagt [[tømmerrenne]].

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 20:47

2018-12-04T20:47:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 20:47
Linje 4:		Linje 4:
	I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[Leksikon: Kjerrat\|kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.		I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[Leksikon: Kjerrat\|kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.

	Skjærvasaga mottok også tømmer fra et tømmerslepp rett nedenfor sagmesterboligen [[Taarnet]]. Tømmeret ble derfra ledet videre ned til saga. Forbi dammene var det anlagt tømmerrenne.		Skjærvasaga mottok også tømmer fra et tømmerslepp rett nedenfor sagmesterboligen [[Taarnet]]. Tømmeret ble derfra ledet videre ned til saga. Forbi dammene var det anlagt [[tømmerrenne]].

	Synnøve Claesson forteller at de som barn moret seg med å sitte på når bøndene fra [[Lørenskog]] kom kjørende med hest og slede gjennom Strømmen for å levere tømmer til Skjærvasaga. Hjem igjen måtte de som regel gå, men snart kom det en ny slede de fikk sitte på med. Synnøve må kunne kalles en rotekte strømling: Faren Alfred Johansen stammet fra [[Brynildsbakken (Skedsmo)\|Brynildsbakken]] og moren Gina Henriette fra sagmesterboligen [[Stubberud (Skedsmo)\|Stubberud]].		Synnøve Claesson forteller at de som barn moret seg med å sitte på når bøndene fra [[Lørenskog]] kom kjørende med hest og slede gjennom Strømmen for å levere tømmer til Skjærvasaga. Hjem igjen måtte de som regel gå, men snart kom det en ny slede de fikk sitte på med. Synnøve må kunne kalles en rotekte strømling: Faren Alfred Johansen stammet fra [[Brynildsbakken (Skedsmo)\|Brynildsbakken]] og moren Gina Henriette fra sagmesterboligen [[Stubberud (Skedsmo)\|Stubberud]].

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2018-10-22T06:25:57Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 06:25
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Sagbruk i Lillestrøm\|Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude>		'''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Sagbruk i Lillestrøm\|Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude>

	I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.		I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[Leksikon: Kjerrat\|kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.

	Skjærvasaga mottok også tømmer fra et tømmerslepp rett nedenfor sagmesterboligen [[Taarnet]]. Tømmeret ble derfra ledet videre ned til saga. Forbi dammene var det anlagt tømmerrenne.		Skjærvasaga mottok også tømmer fra et tømmerslepp rett nedenfor sagmesterboligen [[Taarnet]]. Tømmeret ble derfra ledet videre ned til saga. Forbi dammene var det anlagt tømmerrenne.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-11T08:13:34Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2013 kl. 08:13
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Sagbruk]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: {{F1}}

2010-12-12T07:48:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2010 kl. 07:48
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
			{{F1}}

Kallrustad på 18. nov. 2010 kl. 09:57

2010-11-18T09:57:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2010 kl. 09:57
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Sagbruk ~~i Akershus]]~~		[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]
	~~[[Kategori:Skedsmo kommune]]~~
	~~[[Kategori:Bedrifter~~ i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2010-08-20T11:25:47Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2010 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|0231-032 0015 Skjærvasaga 2.jpg\|Skjærvasaga med ansatte. Kjerraten til venstre, trallebaner til høyre. [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i bakgrunnen.\|Akershusmuseets fotosamling\|1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|0231-032 0015 Skjærvasaga 2.jpg\|Skjærvasaga med ansatte. Kjerraten til venstre, trallebaner til høyre. [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i bakgrunnen.\|Akershusmuseets fotosamling\|1920}}
	'''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude>		'''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Sagbruk i Lillestrøm\|Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude>

	I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.		I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2010 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|0231-032 0015 Skjærvasaga 2.jpg\|Skjærvasaga med ansatte. Kjerraten til venstre, trallebaner til høyre. [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i bakgrunnen.\|Akershusmuseets fotosamling\|1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|0231-032 0015 Skjærvasaga 2.jpg\|Skjærvasaga med ansatte. Kjerraten til venstre, trallebaner til høyre. [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i bakgrunnen.\|Akershusmuseets fotosamling\|1920}}
	'''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude>		'''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Sagbruk i Lillestrøm\|Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude>

	I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.		I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)\|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[kjerrat]] som dro stokkene opp til saga.