Skjerka kraftverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:58:33Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:58
Linje 53:		Linje 53:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Skjerka_kraftverk\|Skjerka kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Skjerka_kraftverk\|Skjerka kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/skjerka/ Skjerka som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/skjerka/ Skjerka som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 168-171. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=170}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 168-171. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=170}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 42, ss. 136–137, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 42, ss. 136–137, NVE rapport nr 64 - 2013
	* {{kulturminne\|177999}}		* {{kulturminne\|177999}}

PaulVIF: /* Kulturminne */

2024-03-29T12:39:19Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2024 kl. 12:39
Linje 45:		Linje 45:
	Francisturbin for så store fall var uvanlig den gangen var et pionerarbeid for produsenten [[Kværner Brug]] da den fjerde turbinen ble installert i 1944.		Francisturbin for så store fall var uvanlig den gangen var et pionerarbeid for produsenten [[Kværner Brug]] da den fjerde turbinen ble installert i 1944.

	De to flerbuedammene Nåvatn I og III inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Disse er to av bare fire av denne typen i Norge. De to andre er en ved ~~Stolsvatn~~ i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		De to flerbuedammene Nåvatn I og III inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Disse er to av bare fire av denne typen i Norge. De to andre er en ved [[Stolsvatnmagasinet]] i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

	Det opprinnelige kraftverket har rørgate i dagen. Rørene er smisveiste og måtte etter pålegg fra NVE tas ut av drift.		Det opprinnelige kraftverket har rørgate i dagen. Rørene er smisveiste og måtte etter pålegg fra NVE tas ut av drift.

PaulVIF: /* Kulturminne */

2024-01-23T09:50:32Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 09:50
Linje 41:		Linje 41:
	Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 3: «Mellomkrigstiden og andre verdenskrig» 1921-1945. Kraftverket ble utviklet i nesten hele denne perioden og har spesielle tekniske og arkitektoniske løsninger.		Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 3: «Mellomkrigstiden og andre verdenskrig» 1921-1945. Kraftverket ble utviklet i nesten hele denne perioden og har spesielle tekniske og arkitektoniske løsninger.

	Noe av begrunnelsen for kulturminnedtstusen er at kraftverket viser en kontinuitet i utbyggingen, viser utviklingen ~~medden~~ gamle kraftstasjonen i dagen med de opprinnelige aggregatene og den nye i fjellhall og med to ulike turbintyper i samme kraftstasjon og som utnytter det samme fallet.		Noe av begrunnelsen for kulturminnedtstusen er at kraftverket viser en kontinuitet i utbyggingen, viser utviklingen med den gamle kraftstasjonen i dagen med de opprinnelige aggregatene og den nye i fjellhall og med to ulike turbintyper i samme kraftstasjon og som utnytter det samme fallet.

	Francisturbin for så store fall var uvanlig den gangen var et pionerarbeid for produsenten [[Kværner Brug]].		Francisturbin for så store fall var uvanlig den gangen var et pionerarbeid for produsenten [[Kværner Brug]] da den fjerde turbinen ble installert i 1944.

	De to flerbuedammene Nåvatn I og III inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Disse er to av bare fire av denne typen i Norge. De to andre er en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		De to flerbuedammene Nåvatn I og III inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Disse er to av bare fire av denne typen i Norge. De to andre er en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

PaulVIF: /* Kulturminne */

2024-01-23T09:47:16Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 09:47
Linje 39:		Linje 39:
	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==
	{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|Dammer som kulturminner}}		{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|Dammer som kulturminner}}
	Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 3: «Mellomkrigstiden og andre verdenskrig» 1921-1945. Kraftverket ble utviklet i nesten hele denne perioden.		Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 3: «Mellomkrigstiden og andre verdenskrig» 1921-1945. Kraftverket ble utviklet i nesten hele denne perioden og har spesielle tekniske og arkitektoniske løsninger.

	Noe av begrunnelsen ~~fir~~ kulturminnedtstusen er at kraftverket viser en kontinuitet i utbyggingen, viser utviklingen medden gamle kraftstasjonen i dagen med de opprinnelige aggregatene og den nye i fjellhall og med to ulike turbintyper i samme kraftstasjon og som utnytter det samme fallet.		Noe av begrunnelsen for kulturminnedtstusen er at kraftverket viser en kontinuitet i utbyggingen, viser utviklingen medden gamle kraftstasjonen i dagen med de opprinnelige aggregatene og den nye i fjellhall og med to ulike turbintyper i samme kraftstasjon og som utnytter det samme fallet.

	Francisturbin for så store fall var uvanlig den gangen var et pionerarbeid for produsenten [[Kværner Brug]].		Francisturbin for så store fall var uvanlig den gangen var et pionerarbeid for produsenten [[Kværner Brug]].

PaulVIF: /* Kulturminne */

2024-01-23T09:36:41Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 09:36
Linje 41:		Linje 41:
	Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 3: «Mellomkrigstiden og andre verdenskrig» 1921-1945. Kraftverket ble utviklet i nesten hele denne perioden.		Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 3: «Mellomkrigstiden og andre verdenskrig» 1921-1945. Kraftverket ble utviklet i nesten hele denne perioden.

			Noe av begrunnelsen fir kulturminnedtstusen er at kraftverket viser en kontinuitet i utbyggingen, viser utviklingen medden gamle kraftstasjonen i dagen med de opprinnelige aggregatene og den nye i fjellhall og med to ulike turbintyper i samme kraftstasjon og som utnytter det samme fallet.

			Francisturbin for så store fall var uvanlig den gangen var et pionerarbeid for produsenten [[Kværner Brug]].

	De to flerbuedammene Nåvatn I og III inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Disse er to av bare fire av denne typen i Norge. De to andre er en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		De to flerbuedammene Nåvatn I og III inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Disse er to av bare fire av denne typen i Norge. De to andre er en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

PaulVIF: /* Kulturminne */

2024-01-19T09:39:57Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 09:39
Linje 44:		Linje 44:


	~~Dammen~~ Nåvatn I og III inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]].		De to flerbuedammene Nåvatn I og III inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Disse er to av bare fire av denne typen i Norge. De to andre er en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

			Det opprinnelige kraftverket har rørgate i dagen. Rørene er smisveiste og måtte etter pålegg fra NVE tas ut av drift.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Skjerka II */

2024-01-18T22:26:02Z

Skjerka II

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 22:26
Linje 12:		Linje 12:

	== Skjerka II ==		== Skjerka II ==
	{{thumb\|Åseral, Skjerka kraftstasjon IMG 1355 og 57.JPG\|Inngangsportalen til Skjerka II fra 1997.\|[[bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2017}}		{{thumb\|Åseral, Skjerka kraftstasjon IMG 1355 og 57.JPG\|Inngangsportalen til Skjerka II fra 1997, 150 vest for den gamle stasjonen.\|[[bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2017}}
	Selve kraftstasjonen er sprengt inn i fjellet med en adkomsttunnelen på 700 meter inn til kraftstasjonen. Denne har utløp i [[Ørevatnet (Åseral)\|Ørevatnet]]. Skjerka II ble satt i drift i 1997 og utnytter de samme vannressursene som den gamle stasjonen. Men den får en økt produksjon da falltapet i tunneler og tilløpsrør er redusert, samt at turbinen i den nye stasjonen utnytter seks meter større fallhøyde.		Selve kraftstasjonen er sprengt inn i fjellet med en adkomsttunnelen på 700 meter inn til kraftstasjonen. Denne har utløp i [[Ørevatnet (Åseral)\|Ørevatnet]]. Skjerka II ble satt i drift i 1997 og utnytter de samme vannressursene som den gamle stasjonen. Men den får en økt produksjon da falltapet i tunneler og tilløpsrør er redusert, samt at turbinen i den nye stasjonen utnytter seks meter større fallhøyde.

PaulVIF: /* Skjerka II */

2024-01-18T22:24:02Z

Skjerka II

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 22:24
Linje 13:		Linje 13:
	== Skjerka II ==		== Skjerka II ==
	{{thumb\|Åseral, Skjerka kraftstasjon IMG 1355 og 57.JPG\|Inngangsportalen til Skjerka II fra 1997.\|[[bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2017}}		{{thumb\|Åseral, Skjerka kraftstasjon IMG 1355 og 57.JPG\|Inngangsportalen til Skjerka II fra 1997.\|[[bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2017}}
	Selve kraftstasjonen er sprengt inn i fjellet med utløp i [[Ørevatnet (Åseral)\|Ørevatnet]]. Skjerka II ble satt i drift i 1997 og utnytter de samme vannressursene som den gamle stasjonen. Men den får en økt produksjon da falltapet i tunneler og tilløpsrør er redusert, samt at turbinen i den nye stasjonen utnytter seks meter større fallhøyde.		Selve kraftstasjonen er sprengt inn i fjellet med en adkomsttunnelen på 700 meter inn til kraftstasjonen. Denne har utløp i [[Ørevatnet (Åseral)\|Ørevatnet]]. Skjerka II ble satt i drift i 1997 og utnytter de samme vannressursene som den gamle stasjonen. Men den får en økt produksjon da falltapet i tunneler og tilløpsrør er redusert, samt at turbinen i den nye stasjonen utnytter seks meter større fallhøyde.

	Kraftverket har en francisturbin som med maksimal ytelse på 98 MW og er årlig middelproduksjon på 612 GWh.		Kraftverket har en francisturbin som med maksimal ytelse på 98 MW og er årlig middelproduksjon på 612 GWh.

PaulVIF: /* Kulturminne */

2024-01-18T22:21:18Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 22:21
Linje 39:		Linje 39:
	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==
	{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|Dammer som kulturminner}}		{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|Dammer som kulturminner}}
	Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 3: ~~«S Mellomkrigstiden~~ og andre verdenskrig» 1921-1945.		Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 3: «Mellomkrigstiden og andre verdenskrig» 1921-1945. Kraftverket ble utviklet i nesten hele denne perioden.

PaulVIF: /* Magasinet */

2024-01-18T22:19:27Z

Magasinet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 22:19
Linje 20:		Linje 20:

	== Magasinet ==		== Magasinet ==
	{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen [[Nåvatn]] er magasin for kraftverkene.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}		{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen [[Nåvatn]] er magasin for kraftverkene. Denne dammen kom i 1942.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}
	Kraftverkene har hovedmagasin i [[Nåvatn]] som er regulert med reguleringshøyde (628-591 [[moh.]]) og sto ferdig i 1932.		Kraftverkene har hovedmagasin i [[Nåvatn]] som er regulert med reguleringshøyde (628-591 [[moh.]]) og sto ferdig i 1932.