Skogalm i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 4. okt. 2025 kl. 16:10

2025-10-04T16:10:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 16:10
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =Skogalm		\| navn =Skogalm
	\| latinsknavn =''Ulmus glabra subsp. glabra''		\| latinsknavn =''Ulmus glabra'' subsp. ''glabra''
	\|familie=Almefamilien\| bilde =		\|familie=Almefamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =

Cnyborg på 19. mar. 2025 kl. 08:54

2025-03-19T08:54:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 08:54
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2024		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}'''[[Skogalm]]''' er en rase av alm, og det er denne som dominerer i Østfold. Den andre rasen, Bergalm ''Ulmus glabra subsp. montana'' er en langt mer sjelden art i Østfold. Skogalm vokser i tørr, varm skog og ur, mest på litt baserik grunn.		}}'''[[Skogalm i Østfold\|Skogalm]]''' er en rase av alm, og det er denne som dominerer i Østfold. Den andre rasen, Bergalm ''Ulmus glabra subsp. montana'' er en langt mer sjelden art i Østfold. Skogalm vokser i tørr, varm skog og ur, mest på litt baserik grunn.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Skogalm er [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalen. Den er vidt utbredt i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Skogalm i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Ulmus_glabra_subsp._glabra.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skogalm i Østfold fylke pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/308035,6581523/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138596%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38935%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Skogalm er [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalen. Den er vidt utbredt i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Skogalm i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Ulmus_glabra_subsp._glabra.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skogalm i Østfold fylke pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/308035,6581523/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138596%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38935%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Alm i Østfold til Skogalm i Østfold uten å etterlate en omdirigering

2025-03-19T08:54:09Z

Cnyborg flyttet siden Alm i Østfold til Skogalm i Østfold uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 08:54
(Ingen forskjell)

Marita: Opprett Alm i Østfold. Skrevet til LokalhistorieWiki og bedt dem forandre navn fra Alm til Skogalm i Østfold. Mangler bilde og Utviklingstrekk.

2025-03-18T16:04:22Z

Opprett Alm i Østfold. Skrevet til LokalhistorieWiki og bedt dem forandre navn fra Alm til Skogalm i Østfold. Mangler bilde og Utviklingstrekk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 16:04
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =Skogalm		\| navn =Skogalm
	\| latinsknavn ='Ulmus glabra subsp. glabra'		\| latinsknavn =''Ulmus glabra subsp. glabra''
	\|familie=Almefamilien\| bilde =		\|familie=Almefamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =18.03.2025		\| oppdatert =18.03.2025
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Ulmus glabra subsp. glabra.png
	\| ruter5x5 =114		\| ruter5x5 =114
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Ulmus glabra subsp. glabra 1.png
	\| ruter1x1 =420		\| ruter1x1 =420
	\| ruter01a =716		\| ruter01a =716
Linje 16:		Linje 16:
	}}'''[[Skogalm]]''' er en rase av alm, og det er denne som dominerer i Østfold. Den andre rasen, Bergalm ''Ulmus glabra subsp. montana'' er en langt mer sjelden art i Østfold. Skogalm vokser i tørr, varm skog og ur, mest på litt baserik grunn.		}}'''[[Skogalm]]''' er en rase av alm, og det er denne som dominerer i Østfold. Den andre rasen, Bergalm ''Ulmus glabra subsp. montana'' er en langt mer sjelden art i Østfold. Skogalm vokser i tørr, varm skog og ur, mest på litt baserik grunn.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Skogalm er [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalen. Den ~~har~~ er vidt utbredt i Østfold~~. ('''Kilde''' Stabbetorp, Odd. Skogalm i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden ('''link''' arten Odd) Østfoldbotanikk.~~<ref>Stabbetorp, Odd. Skogalm i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Ulmus_glabra_subsp._glabra.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skogalm i Østfold fylke pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/308035,6581523/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138596%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38935%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>		Skogalm er [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalen. Den er vidt utbredt i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Skogalm i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Ulmus_glabra_subsp._glabra.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skogalm i Østfold fylke pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/308035,6581523/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138596%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38935%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

	~~<nowiki>https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Ulmus_glabra_subsp~~.~~_glabra.html</nowiki>~~

	==Økologi==		==Økologi==
Linje 25:		Linje 23:
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Skogalm omtales først av Jacob Nicolai Wilse i 1779 under navnet alm. Han skrev om alm flere steder i sitt skrift fra 1779, blant annet fra en øy ved «Laurkollen» har han beskrevet almer sterkt utsatt for vær og vind. Og i en annen sammenheng skriver han at alm og lind vokser vilt ved gårder<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=103&searchText=alm Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref><ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=219&searchText=alm Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>.		Skogalm omtales først av Jacob Nicolai Wilse i 1779 under navnet alm. Han skrev om alm flere steder i sitt skrift fra 1779, blant annet fra en øy ved «Laurkollen» har han beskrevet almer sterkt utsatt for vær og vind. Og i en annen sammenheng skriver han at alm og lind vokser vilt ved gårder<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=103&searchText=alm Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref><ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=219&searchText=alm Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>.

			Det eldste belegget er samlet av Mathias Numsen Blytt på Kråkerøy i Fredrikstad kommune, datert 1827<ref>Blytt, M.N. 1827. Herbarieark av alm samlet på Kråkerøen ved Frstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701644354 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Skogalm regnes som sterkt truet (EN) i Norge. Dette er en utvikling fra nær truet i 2010 til sårbar i 2015<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av Skogalm '''''Ulmus glabra subsp. Glabra''''' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/taxon/Ulmus%20glabra%20glabra/103528 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Begrunnelsen for vurderinger ligger under alm~~, der~~ er begge rasene behandlet under ett fordi det er vanskelig å skille dem. Tilbakegang i populasjonsstørrelsen hos alm har to hovedårsaker: sykdom og beiting/gnag av hjortedyr. Alm er utsatt for visnesyke (almesjuke) forårsaket av to patogene sopp: ''Ophiostoma novo-ulmi'' og ''O. ulmi'' (se <nowiki>http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/</nowiki>). ~~Og varmere~~ klima kan føre til raskere spredning av almesyke. En annen årsak til tilbakegangen er beiting/gnag av hjortedyr, som hindrer rekruttering av nye planter og som også dreper store trær i reproduktiv fase.		Skogalm regnes som sterkt truet (EN) i Norge. Dette er en utvikling fra nær truet i 2010 til sårbar i 2015<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av Skogalm '''''Ulmus glabra subsp. Glabra''''' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/taxon/Ulmus%20glabra%20glabra/103528 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Begrunnelsen for vurderinger ligger under alm hos Artsdatabanken. Der er begge rasene behandlet under ett fordi det er vanskelig å skille dem. Tilbakegang i populasjonsstørrelsen hos alm har to hovedårsaker: sykdom og beiting/gnag av hjortedyr. Alm er utsatt for visnesyke (almesjuke) forårsaket av to patogene sopp: ''Ophiostoma novo-ulmi'' og ''O. ulmi'' (se <nowiki>http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/</nowiki>). Varmere klima kan føre til raskere spredning av almesyke. En annen årsak til tilbakegangen er beiting/gnag av hjortedyr, som hindrer rekruttering av nye planter og som også dreper store trær i reproduktiv fase<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av Alm '''''Ulmus glabra''''' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
	Skogalm har vært et svært godt utnyttet tre. Det ga mat både til mennesker som barkemel, og til dyr. Treverket er brukt til husgeråd og til ski<ref>Kulturhistorie. Ove Arbo Høeg 1975 Planter og tradisjoner. [https://www.nb.no/items/f441efd0bf70ebdcf1769f135f31cc0a?page=1&searchText=alm Digitalt versjon] på Nettbiblioteket.</ref>.		Skogalm har vært et svært godt utnyttet tre. Det ga mat både til mennesker som barkemel, og til dyr. Treverket er brukt til husgeråd og til ski<ref>Kulturhistorie. Ove Arbo Høeg 1975 Planter og tradisjoner. [https://www.nb.no/items/f441efd0bf70ebdcf1769f135f31cc0a?page=1&searchText=alm Digitalt versjon] på Nettbiblioteket.</ref>.
Linje 36:		Linje 36:
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~Art, Arter på nett, Artsdatabanken~~		*Alm hos [https://snl.no/alm Store norske leksikon]
	*Art hos Store norske leksikon		*Alm/skogalm hos [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alm&oldid=24846206 Norsk Wikipedia]
	*~~Art~~ hos Norsk Wikipedia ~~(bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)~~		*Skogalm hos [https://artsdatabanken.no/taxon/Ulmus%20glabra%20glabra/103528 Artsdatabanken]
	*~~Art~~ hos Artsdatabanken
	~~(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)~~
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Marita på 18. mar. 2025 kl. 12:28

2025-03-18T12:28:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =		\| navn =Skogalm
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn ='Ulmus glabra subsp. glabra'
	\| bilde =		\|familie=Almefamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =18.03.2025
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =114
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =420
	\| ruter01a =		\| ruter01a =716
	\| først =		\| først =Alm funnet i 1827
	\| sist =		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk~~ i ~~all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen~~, ~~unntak~~ er ~~evt~~. ~~sammenligninger med andre områder~~.		}}'''[[Skogalm]]''' er en rase av alm, og det er denne som dominerer i Østfold. Den andre rasen, Bergalm ''Ulmus glabra subsp. montana'' er en langt mer sjelden art i Østfold. Skogalm vokser i tørr, varm skog og ur, mest på litt baserik grunn.
			==Hyppighet og utbredelse==
			Skogalm er [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalen. Den har er vidt utbredt i Østfold. ('''Kilde''' Stabbetorp, Odd. Skogalm i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden ('''link''' arten Odd) Østfoldbotanikk.<ref>Stabbetorp, Odd. Skogalm i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Ulmus_glabra_subsp._glabra.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skogalm i Østfold fylke pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/308035,6581523/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138596%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38935%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson~~. ~~Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ~~. ~~Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto~~.		<nowiki>https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Ulmus_glabra_subsp._glabra.html</nowiki>

	~~Ved bruk av fotonoter og referering kopier~~ gjerne ~~referanser fra Bibliografi:Østfoldflora~~ i ~~redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den)~~. ~~Ved lenking til Nettbiblioteket~~ er ~~det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk~~ (~~digital side~~). ~~Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker~~.		==Økologi==
			Skogalm vokser på frisk, næringsrik, gjerne steinete moldjord, i løvskog, bryn og kløfter. Skogalm er ofte dyrket nær bebyggelse. Skogalm og bergalm er interfertile og danner mellomformer. <ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, B., Stenberg, L., Ericsson S. (1992). ''Store nordiske flora.'' Gyldendal Norsk Forlag A/S 1995</ref>

	Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
	~~==Hyppighet og utbredelse==~~
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
	~~==Økologi==~~
	Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer~~ i ~~Artskart~~ under ~~Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen~~ i ~~setningen er sted~~, ~~dato~~ og ~~samler~~. ~~Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor~~ en ~~f.eks. har mistanke om~~ at ~~et udatert funn kan være eldre. Og~~ ved ~~valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15~~.6.~~1898 brukes tankestrek~~, ~~ikke bindestrek~~. ~~Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse~~, f.~~eks~~. ~~Kirkøen, Hvaler før Hvaler~~. ~~Kilde til belegg skrives slik~~: ~~Samlers etternavn, fornavn, år~~. ~~Herbarieark digitalt~~ på ~~GBIF (med lenken bak digital)~~.		Skogalm omtales først av Jacob Nicolai Wilse i 1779 under navnet alm. Han skrev om alm flere steder i sitt skrift fra 1779, blant annet fra en øy ved «Laurkollen» har han beskrevet almer sterkt utsatt for vær og vind. Og i en annen sammenheng skriver han at alm og lind vokser vilt ved gårder<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=103&searchText=alm Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref><ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=219&searchText=alm Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>.

	Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

	Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk Artsdatabankens nettsider~~. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er ~~definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har~~ en ~~egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder~~ til ~~forvaltningsstatus. For rødlistearter:~~ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. ~~For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité~~, ~~fremmede karplanter~~. ~~«Artsnavn norsk~~ og ~~latin» vurdering~~ av ~~økologisk risiko~~. ~~Fremmedartslista, siste versjon~~. ~~Nettside hos Artsdatabanken~~.		Skogalm regnes som sterkt truet (EN) i Norge. Dette er en utvikling fra nær truet i 2010 til sårbar i 2015<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av Skogalm '''''Ulmus glabra subsp. Glabra''''' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/taxon/Ulmus%20glabra%20glabra/103528 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Begrunnelsen for vurderinger ligger under alm, der er begge rasene behandlet under ett fordi det er vanskelig å skille dem. Tilbakegang i populasjonsstørrelsen hos alm har to hovedårsaker: sykdom og beiting/gnag av hjortedyr. Alm er utsatt for visnesyke (almesjuke) forårsaket av to patogene sopp: ''Ophiostoma novo-ulmi'' og ''O. ulmi'' (se <nowiki>http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/</nowiki>). Og varmere klima kan føre til raskere spredning av almesyke. En annen årsak til tilbakegangen er beiting/gnag av hjortedyr, som hindrer rekruttering av nye planter og som også dreper store trær i reproduktiv fase.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold~~ og ~~begrunn det~~.
	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
	~~Sjekk~~ Ove Arbo Høeg ~~1974~~.		Skogalm har vært et svært godt utnyttet tre. Det ga mat både til mennesker som barkemel, og til dyr. Treverket er brukt til husgeråd og til ski<ref>Kulturhistorie. Ove Arbo Høeg 1975 Planter og tradisjoner. [https://www.nb.no/items/f441efd0bf70ebdcf1769f135f31cc0a?page=1&searchText=alm Digitalt versjon] på Nettbiblioteket.</ref>.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Er det ~~tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne~~. ~~Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier~~ av ~~aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser~~.		I artikkelen om skogalm er det brukt tall fra alm generelt på sidene Østfoldbotanikk. Kartene viser til registrerte funn av skogalm. De vil nok på sikt også inneholde registrerte funn av alm.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Marita: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

2025-03-18T10:18:22Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =
| latinsknavn =
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Art, Arter på nett, Artsdatabanken
*Art hos Store norske leksikon
*Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
*Art hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]