Skogfinner - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. nov. 2024 kl. 09:17

2024-11-01T09:17:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{leksikon\|Skogfinnene}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}		{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}
Linje 42:		Linje 41:
	* [http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]		* [http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]
	* [http://snl.no/Finnskogene Finnskogene] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Finnskogene Finnskogene] i ''Store norske leksikon''
			* [[Leksikon:Skogfinnene\|Skogfinnene]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur\| ]]		[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur\| ]]
	[[Kategori:Jordbruk]]		[[Kategori:Jordbruk]]

Olve Utne på 23. mai 2023 kl. 08:44

2023-05-23T08:44:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:44
Linje 43:		Linje 43:
	* [http://snl.no/Finnskogene Finnskogene] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Finnskogene Finnskogene] i ''Store norske leksikon''
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]		[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur\| ]]
	[[Kategori:Jordbruk]]		[[Kategori:Jordbruk]]

Olve Utne på 23. mai 2023 kl. 08:34

2023-05-23T08:34:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:34
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}		{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}
	<onlyinclude>'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]], [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Verdalen]] i [[Trøndelag]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]], [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Vera (Verdal)\|Vera]] i [[Verdal kommune\|Verdalen]] i [[Trøndelag]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.</onlyinclude>

	==Svedjebruk==		==Svedjebruk==

Olve Utne: Verdalen.

2023-05-23T08:29:53Z

Verdalen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:29
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}		{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}
	<onlyinclude>'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]], [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Verdalen]] i [[Trøndelag]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.</onlyinclude>

	==Svedjebruk==		==Svedjebruk==

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:25:59Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:25
Linje 42:		Linje 42:
	* [http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]		* [http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]
	* [http://snl.no/Finnskogene Finnskogene] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Finnskogene Finnskogene] i ''Store norske leksikon''

	~~[[Kategori:Finner og kvener]]~~
	~~[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
			[[Kategori:Jordbruk]]

Cnyborg på 25. feb. 2020 kl. 08:19

2020-02-25T08:19:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2020 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Skogfinnene}}		{{leksikon\|Skogfinnene}}
	{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}		{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}
	'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.		<onlyinclude>'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.</onlyinclude>

	==Svedjebruk==		==Svedjebruk==

Cnyborg: /* Språk */

2020-01-29T12:48:17Z

Språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 12:48
Linje 30:		Linje 30:
	==Språk==		==Språk==

	Det finske språket er ~~praktisk talt~~ utdødd blant skogfinnene, men det finnes mange stedsnavn av finsk opphav og det brukes en del finske uttrykk. Organisasjonen [[Skogfinske interesser i Norge]] arbeider for å ta vare på skogfinnenes tradisjoner. [[Norsk skogfinsk museum]] tar vare på og formidler kulturarven, blant annet gjennom friluftsmuseet [[Finnetunet]] på [[Svullrya]].		Det finske språket som morsmål er utdødd blant skogfinnene, men det finnes mange stedsnavn av finsk opphav og det brukes en del finske uttrykk. Organisasjonen [[Skogfinske interesser i Norge]] arbeider for å ta vare på skogfinnenes tradisjoner. [[Norsk skogfinsk museum]] tar vare på og formidler kulturarven, blant annet gjennom friluftsmuseet [[Finnetunet]] på [[Svullrya]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 4. nov. 2019 kl. 08:19

2019-11-04T08:19:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 08:19
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.		'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.

	Innvandringa fra Finland skjedde særlig fra Savolaks og omegn i den indre delen av Finland. De som kom til Finnskogen fant et nærmest ubebodd skogområde, der de kunne drive [[svedjebruk]]. Ved å svi av skogen og så i den varma aska fikk de gode avlinger av [[rug]]. Svedjebruket var ved siden av språk og skikker en viktig forskjell på den finske og den norske befolkninga.		==Svedjebruk==
	I Skandinavia kom de snart i kontakt med åkerbrukskulturen hos bygdefolket, og et gjensidig samarbeid kom i gang. Fordi skogfinnene var spesialister på huuhta svedjebruk, søkte de seg til de beste granskogsområdene, men disse var som oftest også i bruk som bøndenes setermarker.

	I 1500-1600 ~~talletperioden med klimaforverring~~ var bøndene tvunget til en økende utnyttelse av sine setre. Samtidig akselererte svedjebrukernes ekspansjon. Svedjenes antall og størrelse måtte økes for å oppnå samme avling som tidligere. Dette førte til en intens utnyttelse av seterskogen, men finnene etterlot seg det bonden helst ville ha; inngjerdede (olla piihassa) grasbevokste avlagte svedjer (niittu abo).		Innvandringa fra Finland skjedde særlig fra Savolaks og omegn i den indre delen av Finland. De som kom til Finnskogen fant et nærmest ubebodd skogområde, der de kunne drive [[svedjebruk]]. Ved å svi av skogen og så i den varma aska fikk de gode avlinger av [[rug]]. Svedjebruket var ved siden av språk og skikker en viktig forskjell på den finske og den norske befolkninga. I Skandinavia kom de snart i kontakt med åkerbrukskulturen hos bygdefolket, og et gjensidig samarbeid kom i gang. Fordi skogfinnene var spesialister på ''huuhta'', svedjebruk, søkte de seg til de beste granskogsområdene, men disse var som oftest også i bruk som bøndenes setermarker.

			I perioden med klimaforverring på 1500- og 1600-tallet var bøndene tvunget til en økende utnyttelse av sine setre. Samtidig akselererte svedjebrukernes ekspansjon. Svedjenes antall og størrelse måtte økes for å oppnå samme avling som tidligere. Dette førte til en intens utnyttelse av seterskogen, men finnene etterlot seg det bonden helst ville ha; inngjerdede (olla piihassa) grasbevokste avlagte svedjer (niittu abo).

	Dette samarbeidet førte ofte til at finnen fikk slå seg ned på setra, og skogfinnene hadde også ofte husdyr fra bygda i pensjon om sommeren. Det nevnes også at finnene leverte smør både til bygda og videre til byen. Etter hvert ble det heller ikke uvanlig at bonden tilkalte finnen med sitt svedjelag, for å gjøre svedje i hemskogen / bråteskogen nære bygda.		Dette samarbeidet førte ofte til at finnen fikk slå seg ned på setra, og skogfinnene hadde også ofte husdyr fra bygda i pensjon om sommeren. Det nevnes også at finnene leverte smør både til bygda og videre til byen. Etter hvert ble det heller ikke uvanlig at bonden tilkalte finnen med sitt svedjelag, for å gjøre svedje i hemskogen / bråteskogen nære bygda.
Linje 15:		Linje 16:
	Erik Sparre sier 1651 i et klageskrift til dronning Kristina;		Erik Sparre sier 1651 i et klageskrift til dronning Kristina;

	«– att størsta delen af finnarna olofligen och før deras bedrefne Bofwastycken rymt från Finland och, efter det några på skogarna i Gastrikland och Helsingland forskaffat sig øfverhetens bref på sina upptagna torpstallen, hafva de hemligen till sig dragit en hop med løsa finnar, kanske daribland en hop med førrymda, lagskrifna knektar utan pass och ~~besked» (Nordmann 1888 3)~~.<ref>Nordmann P. 1888, Finnarne i mellersta Sverige, Helsingfors. 1913, Vandringsminnen fran Finnskogama i Varmland II Kalender utg. av Svenska folkskolans vanner. 28 arg. Helsingfors.</ref>		{{sitat\|– att størsta delen af finnarna olofligen och før deras bedrefne Bofwastycken rymt från Finland och, efter det några på skogarna i Gastrikland och Helsingland forskaffat sig øfverhetens bref på sina upptagna torpstallen, hafva de hemligen till sig dragit en hop med løsa finnar, kanske daribland en hop med førrymda, lagskrifna knektar utan pass och besked.<ref>Nordmann P. 1888, Finnarne i mellersta Sverige, Helsingfors. 1913, Vandringsminnen fran Finnskogama i Varmland II Kalender utg. av Svenska folkskolans vanner. 28 arg. Helsingfors.</ref> }}

	I 1665 skriver fogden i Solør~~; "Skogfinnene~~ Hugger likesaavel di bedste som di udygtige Trær til deres Roug og Roesæd: overfarer saa det ganske Land, rotter sig sammen til 20, 30 og mere, saa di ere nu formidabel for ~~Almuen"~~ (Stat. Ekstraktp. bd. II, s. 38, sak 58). <ref>Statholderskapets Ekstraktprotokoll (1664-65) Bind II, s. 38, sak. 58.</ref>		I 1665 skriver fogden i Solør: «Skogfinnene Hugger likesaavel di bedste som di udygtige Trær til deres Roug og Roesæd: overfarer saa det ganske Land, rotter sig sammen til 20, 30 og mere, saa di ere nu formidabel for Almuen» (Stat. Ekstraktp. bd. II, s. 38, sak 58). <ref>Statholderskapets Ekstraktprotokoll (1664-65) Bind II, s. 38, sak. 58.</ref>

			[[Eilert Sundt]] som besøkte Finnskogen, skriver: «Til Forskjel fra de nordenfjeldske Finner eller Lapperne kaldte eldre Skribenter disse ågerdyrkende Nybyggere gjeme Skovfinner eller Rugfinner, og når de omtalte dem, skede det for det meste med megen Ugunst.» I en ''Relation om Norges Riges Tilstand i Aaret 1699'' (''Budstikken'', 4de Aargang 1823 358) heter det om dem: «De ere det allerskadeligste Ukrud for landet, som nogentid navnes kan --;have de på mange mile oppbrendt de skjønneste og bedste skove til deres rug- og nepebråder, betjenterne til en ringe profit, men Kongen, landet og innbyggeme til alter største skade, thi i Ufreds Tider ere de ikke alene de allerstørste Espioner, men og, som de vide alle Gjenveie og Stier i Skovene, saa maa hver fattig Mand frygte sig for deres Overfald, Roven og Tyveri» (Sundt 850 192).<ref>Sundt, E. 1850, Beretning om Fante- og Landstrygerfolket i Norge, Christiania.</ref> <ref>https://no.wikisource.org/wiki/Skogfinner</ref>

			Denne formen for jordbruk var i bruk på Finnskogen fram til 1850-åra, mens den andre steder døde ut tidligere.

			==Folketall==

	[[~~Eilert Sundt~~]] som besøkte Finnskogen, skriver; "Til Forskjel fra de nordenfjeldske Finner eller Lapperne kaldte eldre Skribenter disse ågerdyrkende Nybyggere gjeme Skovfinner eller Rugfinner, og når de omtalte dem, skede det ~~for det meste med megen Ugunst. I en 'Relation om Norges Riges Tilstand i Aaret 1699' (Budstikken~~, ~~4de Aargang 1823 358) heter~~ det om dem:"De ere det allerskadeligste Ukrud for landet, som nogentid navnes kan --;have de på mange mile oppbrendt de skjønneste og bedste skove til deres rug- og nepebråder, betjenterne til en ringe profit, men Kongen, landet og innbyggeme til alter største skade, thi i ~~Ufreds Tider ere de ikke alene de allerstørste Espioner, men~~ og, som de vide alle Gjenveie og Stier i Skovene, saa maa hver fattig Mand frygte sig for deres Overfald, Roven og Tyveri" (Sundt 850 192).<ref>Sundt, E. 1850, Beretning om Fante- og Landstrygerfolket i Norge, Christiania.</ref> <ref>https://no.wikisource.~~org/wiki/Skogfinner</ref>~~		I [[finnemanntallet 1686]] var det 1225 personer av finsk opphav på Østlandet, mens det ved [[folketellinga 1930]] var 345 personer i [[Grue kommune\|Grue]] og [[Vinger kommune\|Vinger]] kommuner som ble oppgitt å være finner.

	Denne formen for jordbruk var i bruk på Finnskogen fram til 1850-åra, mens den andre steder døde ut tidligere. I [[finnemanntallet 1686]] var det 1225 personer av finsk opphav på Østlandet, mens det ved [[folketellinga 1930]] var 345 personer i [[Grue kommune\|Grue]] og [[Vinger kommune\|Vinger]] kommuner som ble oppgitt å være finner.		==Språk==

	Det finske språket er praktisk talt utdødd blant skogfinnene, men det finnes mange stedsnavn av finsk opphav og det brukes en del finske uttrykk. Organisasjonen [[Skogfinske interesser i Norge]] arbeider for å ta vare på skogfinnenes tradisjoner. [[Norsk skogfinsk museum]] tar vare på og formidler kulturarven, blant annet gjennom friluftsmuseet [[Finnetunet]] på [[Svullrya]].		Det finske språket er praktisk talt utdødd blant skogfinnene, men det finnes mange stedsnavn av finsk opphav og det brukes en del finske uttrykk. Organisasjonen [[Skogfinske interesser i Norge]] arbeider for å ta vare på skogfinnenes tradisjoner. [[Norsk skogfinsk museum]] tar vare på og formidler kulturarven, blant annet gjennom friluftsmuseet [[Finnetunet]] på [[Svullrya]].

Cnyborg på 4. nov. 2019 kl. 08:15

2019-11-04T08:15:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Skogfinnene}}		{{leksikon\|Skogfinnene}}
	{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}, {{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}		{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}
			{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}
	'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.		'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-08T19:09:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 19:09
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Finner og kvener]]		[[Kategori:Finner og kvener]]
	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2020 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Skogfinnene}}		{{leksikon\|Skogfinnene}}
	{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}		{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}
	'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.		<onlyinclude>'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.</onlyinclude>

	==Svedjebruk==		==Svedjebruk==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Skogfinnene}}		{{leksikon\|Skogfinnene}}
	{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}, {{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}		{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|På Finnetunet på Svullrya kan man oppleve den finske kulturarven.\|Chris Nyborg\|2014}}
			{{thumb\|Svedjebrukets utbredelse.jpeg\|Huuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nordøst for Viborg engang på 1300-tallet, men utbredelsen skjøt fart først senere. Ekspansjonen fortsatte på 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere områder i Sibir.\|Creativ commons\|Per Martin Tvengsberg}}
	'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.		'''[[Skogfinner]]''' er en [[nasjonal minoritet]] i Norge, med opphav i innvandring fra [[Finland]] over [[Värmland]] i [[Sverige]] fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles [[Finnskogen]] i [[Hedmark]]. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på [[Østlandet]], som [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. En trekker gjerne fram tre ting som er særegent for gruppa: [[Svedjebruk\|Jordbruksmetodene]], [[Skogfinsk byggeskikk\|byggeskikken]] og [[Finsk\|språket]]. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.