Skogfinner i Nannestad - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:59Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 22:		Linje 22:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Villy Ruud. Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011121908026}}		* Villy Ruud. Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011121908026}}
	* Trygve Christensen ''Skogfinner og finnskoger : vandringene vestover på 1500- og 1600-tallet'' T. Christensen, 2002. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015042348053}}		* Trygve Christensen ''Skogfinner og finnskoger : vandringene vestover på 1500- og 1600-tallet'' T. Christensen, 2002. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042348053}}

	[[Kategori:Nannestad kommune]]		[[Kategori:Nannestad kommune]]

Marthe Glad: Kilder og skrevet om teksten i håp om at den skulle bli mer forståelig

2023-03-30T12:28:34Z

Kilder og skrevet om teksten i håp om at den skulle bli mer forståelig

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Trenger kilder}}
+'''[[Finner i Nannestad]]''' Høydepunktet for den [[Skogfinner|skogfinske]] innvandringa var i perioden 1620- til 1650-åra. I områder som [[Finnskogen]] ble [[skogfinsk språk|finsk språk]] og skikker dominerende, men også til andre steder på Østlandet kom det en del skogfinske innvandrere. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. 1686 var det flere: 12 personer i Nannestad ble registrert i [[Finnemanntallet 1686|Finnemanntallet]].
-'''[[Finner i Nannestad]]'''. I '''[[Nannestad kommune|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene.  Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. Dette er et kort utdrag. Se [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>
 == Kilder ==
 [[Kategori:Nannestad kommune]]
 [[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
 {{bm}}

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Finner i Nannestad til Skogfinner i Nannestad

2023-03-30T12:07:42Z

Marthe Glad flyttet siden Finner i Nannestad til Skogfinner i Nannestad

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 12:07
(Ingen forskjell)

Siri Iversen: Husk lenke på tittelordet

2023-01-19T10:15:31Z

Husk lenke på tittelordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. Dette er et kort utdrag. Se [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>		'''[[Finner i Nannestad]]'''. I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. Dette er et kort utdrag. Se [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>

	== Kilder ==		== Kilder ==

SveinLLM på 3. nov. 2022 kl. 12:14

2022-11-03T12:14:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316 og ~~317~~. Dette er et kort utdrag. Se [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>		I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. Dette er et kort utdrag. Se [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>

	== Kilder ==		== Kilder ==

SveinLLM på 3. nov. 2022 kl. 12:07

2022-11-03T12:07:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316 og 317. Dette er et kort utdrag. [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>		I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316 og 317. Dette er et kort utdrag. Se [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>

	== Kilder ==		== Kilder ==

SveinLLM på 3. nov. 2022 kl. 11:57

2022-11-03T11:57:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker Bind 4 side 316 og 317 [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>		I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316 og 317. Dette er et kort utdrag. [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>

	== Kilder ==		== Kilder ==

SveinLLM: /* Kilder */

2022-11-03T11:55:21Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker ~~(legg gjerne inn mer nøyaktige referanser (bind~~/~~sidetall)~~</ref>		I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker Bind 4 side 316 og 317 [https://www.nb.no/nbsok/nb/e12537d308ec6e5b2ef96b4c48b9cd28#319 Digital Kirkebok]</ref>

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 7:		Linje 7:
	[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]		[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
	{{bm}}		{{bm}}
			<references />

Kallrustad: kategori, kommentar om kilder

2022-11-03T07:17:28Z

kategori, kommentar om kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 07:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker</ref>		I '''[[Nannestad kommune\|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)\|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus\|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker (legg gjerne inn mer nøyaktige referanser (bind/sidetall)</ref>

			== Kilder ==

	[[Kategori:Nannestad kommune]]		[[Kategori:Nannestad kommune]]
			[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
	~~== Kilder ==~~
	{{bm}}		{{bm}}

SveinLLM: Kilder

2022-11-02T19:56:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 19:56
Linje 3:		Linje 3:

	[[Kategori:Nannestad kommune]]		[[Kategori:Nannestad kommune]]

			== Kilder ==
	{{bm}}		{{bm}}