Skogfinske busetnadsområde på Austlandet - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Skogtraktene kring Mangen-sjøane */

2025-11-18T08:31:31Z

Skogtraktene kring Mangen-sjøane

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 08:31
Linje 10:		Linje 10:
	=== Skogtraktene kring Mangen-sjøane ===		=== Skogtraktene kring Mangen-sjøane ===
	Dette busetnadsområdet omfattar delar av Nes, Aurskog-Høland, Eidskog, Kongsvinger og Sør-Odal kommunar, samt Eda kommun på svensk side.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 122.</ref> Finnemanntalet melder om 38 finnar i Aurskog prestegjeld og 15 i Nes prestegjeld, dessutan høyrer ein del av dei 163 i Vinger og dei 38 i Odalen prestegjeld òg hit.		Dette busetnadsområdet omfattar delar av Nes, Aurskog-Høland, Eidskog, Kongsvinger og Sør-Odal kommunar, samt Eda kommun på svensk side.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 122.</ref> Finnemanntalet melder om 38 finnar i Aurskog prestegjeld og 15 i Nes prestegjeld, dessutan høyrer ein del av dei 163 i Vinger og dei 38 i Odalen prestegjeld òg hit.

			I Aurskog var finnane busett på gardane heilt nordaust i soknet, ved [[Mangen (innsjø)\|Mangen]] og [[Viksjøen (innsjø)\|Viksjøen]]: [[Ovlien (Aurskog-Høland gnr. 162)\|Ovlien]], [[Søndre Mangen (Aurskog-Høland gnr. 163)\|Søndre]] og [[Nordre Mangen (Aurskog-Høland gnr. 164)\|Nordre Mangen]].

	=== Mellom Odalen og Hedemarken ===		=== Mellom Odalen og Hedemarken ===

Aslak Kittelsen på 14. nov. 2025 kl. 13:22

2025-11-14T13:22:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 13:22
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]		[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
	{{nn}}		{{nn}}
			{{ikke koord}}

Kallrustad: /* Mindre busetnader */ lenkjer

2025-09-03T06:19:03Z

Mindre busetnader: lenkjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 06:19
Linje 25:		Linje 25:
	=== Mindre busetnader ===		=== Mindre busetnader ===
	* Ringsaker (Brøttum): Her var det 14 finnar i 1686, på Bokkerudstad, Onsum og Mesnalia.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 132.</ref>		* Ringsaker (Brøttum): Her var det 14 finnar i 1686, på Bokkerudstad, Onsum og Mesnalia.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 132.</ref>
	* Nordre og Søndre Land: Her var det 35 finnar i 1686, mellom anna på Nordråk, Flatlien og Engelien vest for [[Randsfjorden]], og på Gudmundsrud og Gullerud aust for fjorden.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 134.</ref>		* Nordre og Søndre Land: Her var det 35 finnar i 1686, mellom anna på [[Nordråk]], Flatlien og Engelien vest for [[Randsfjorden]], og på Gudmundsrud og Gullerud aust for fjorden.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 134.</ref>
	* Gjøvik (Vardal): Her var det tolv finnar i 1686, på Gillerhaugen, Vesterås, Bjugstad og Svartåsen.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 138.</ref>		* Gjøvik (Vardal): Her var det tolv finnar i 1686, på [[Gillerhaugen (Gjøvik gnr. 35)\|Gillerhaugen]], [[Vesterås (Gjøvik gnr. 36)\|Vesterås]], [[Bjugstad]] og [[Svartåsen (Gjøvik gnr. 43)\|Svartåsen]].<ref>Sjå kart hos Christensen, side 138.</ref>
	* Enebakk: Her var det 13 finnar i 1686, på Kjærsrud og Gjevelsrud.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 152.</ref>		* Enebakk: Her var det 13 finnar i 1686, på Kjærsrud og Gjevelsrud.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 152.</ref>
	* Rakkestad: Rakkestad er ikkje nemnt i finnemanntalet, men Christensen meiner det finst ein handfull moglege finneplassar.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 151.</ref>		* Rakkestad: Rakkestad er ikkje nemnt i finnemanntalet, men Christensen meiner det finst ein handfull moglege finneplassar.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 151.</ref>

Aslak Kittelsen: /* Finnskogen */

2025-08-07T09:14:00Z

Finnskogen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 09:14
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Hytjantorpet, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0108.jpg\|Røykomnstugu på [[Hytjanstorpet (Grue gnr. 95/2)\|Hytjanstorpet]] på [[Grue Finnskog]].\|Ingebret Aas (1938).}}		{{thumb\|Hytjantorpet, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0108.jpg\|Røykomnstugu på [[Hytjanstorpet (Grue gnr. 95/2)\|Hytjanstorpet]] på [[Grue Finnskog]].\|Ingebret Aas (1938).}}
	{{thumb\|Stubbdal Krokskogen.jpg\|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)\|Stubbdal]] på [[Krokskogen]], eit område som fekk mykje skogfinsk innvandring på 1600-talet. Merk at husa på biletet er av vesentleg nyare dato.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}		{{thumb\|Stubbdal Krokskogen.jpg\|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)\|Stubbdal]] på [[Krokskogen]], eit område som fekk mykje skogfinsk innvandring på 1600-talet. Merk at husa på biletet er av vesentleg nyare dato.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}
	[[Finnskogen]] omfattar delar av Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil kommunar, samt Torsby og Arvika kommunar på svensk side av grensa. Ifølgje finnemanntalet av 1686 var det over 400 finnar i dette området: 58 i Elverum prestegjeld (Trysil Finnskog, Elverum Finnskog), 179 i Hof prestegjeld (Våler Finnskog, Åsnes Finnskog, Hof Finnskog) og 159 i Grue prestegjeld (Grue Finnskog, Brandval Finnskog). Ein del av dei 163 finnane i Vinger prestegjeld høyrer òg hit, men ikkje alle.		[[Finnskogen]] omfattar delar av [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]], [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]], [[Elverum kommune\|Elverum]] og [[Trysil kommune\|Trysil]] kommunar, samt [[Torsby kommun\|Torsby]] og [[Arvika kommun\|Arvika]] kommunar på svensk side av grensa. Ifølgje finnemanntalet av 1686 var det over 400 finnar i dette området: 58 i Elverum prestegjeld ([[Trysil Finnskog]], [[Elverum Finnskog]]), 179 i Hof prestegjeld ([[Våler Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], [[Hof Finnskog]]) og 159 i Grue prestegjeld ([[Grue Finnskog]], [[Brandval Finnskog]]). Ein del av dei 163 finnane i Vinger prestegjeld høyrer òg hit, men ikkje alle: I dette prestegjeldet var det finnar i [[Vinger Finnskog]], men òg lengre vest, mellom anna i Eidskog og Vestmarka.

	=== Skogtraktene kring Mangen-sjøane ===		=== Skogtraktene kring Mangen-sjøane ===

Aslak Kittelsen på 4. aug. 2025 kl. 12:53

2025-08-04T12:53:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		<onlyinclude>{{thumb\|Fallabygningen Hurdal 2.png\|[[Fallabygningen]], stugu frå [[Falla (Hurdal gnr. 43 og 44)\|Falla]] i [[Skrukkelia]], [[Hurdal kommune]]. Stugua er frå 1700-talet, og skal ha vori bygd av skogfinnar. Ho er ei akershusisk peisestugu, og skiljer seg dermed frå dei tradisjonelle skogfinske røykomnstugune.\|[[Gisle Midttun]]/[[Norsk Folkemuseum]].}}
	{{thumb\|Fallabygningen Hurdal 2.png\|[[Fallabygningen]], stugu frå [[Falla (Hurdal gnr. 43 og 44)\|Falla]] i [[Skrukkelia]], [[Hurdal kommune]]. Stugua er frå 1700-talet, og skal ha vori bygd av skogfinnar. Ho er ei akershusisk peisestugu, og skiljer seg dermed frå dei tradisjonelle skogfinske røykomnstugune.\|[[Gisle Midttun]]/[[Norsk Folkemuseum]].}}		Nedanfor er ei oversikt over '''[[skogfinske busetnadsområde på Austlandet]]'''. Den mest kjende av desse er [[Finnskogen]], som strekk seg på båe sider av [[riksgrensa]] mellom [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Värmland]], men det var fleire andre skogområde lenger vest på Austlandet der dei òg slo seg ned. I dei fleste fall busette dei seg i store skogområde som passa til [[svedjebruk]], og dermed vanlegvis på tvers av administrative grenser. Finnskogen var det området med høgst konsentrasjon av skogfinnar, og det området der dei sist vart assimilert. I andre område, slik som [[Skrukkelia]] og [[Finnemarka]], gjekk dei venteleg opp i det norsktalande fleirtalet langt tidlegare.</onlyinclude>
	Nedanfor er ei oversikt over '''[[skogfinske busetnadsområde på Austlandet]]'''. Den mest kjende av desse er [[Finnskogen]], som strekk seg på båe sider av [[riksgrensa]] mellom [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Värmland]], men det var fleire andre skogområde lenger vest på Austlandet der dei òg slo seg ned. Finnskogen var det området med høgst konsentrasjon av skogfinnar, og det området der dei sist vart assimilert. I andre område, slik som Skrukkelia og Finnemarka, gjekk dei venteleg opp i det norsktalande fleirtalet langt tidlegare.

	== Finnskogen ==		== Områda ==
			=== Finnskogen ===
	{{thumb\|Hytjantorpet, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0108.jpg\|Røykomnstugu på [[Hytjanstorpet (Grue gnr. 95/2)\|Hytjanstorpet]] på [[Grue Finnskog]].\|Ingebret Aas (1938).}}		{{thumb\|Hytjantorpet, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0108.jpg\|Røykomnstugu på [[Hytjanstorpet (Grue gnr. 95/2)\|Hytjanstorpet]] på [[Grue Finnskog]].\|Ingebret Aas (1938).}}
	{{thumb\|Stubbdal Krokskogen.jpg\|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)\|Stubbdal]] på [[Krokskogen]], eit område som fekk mykje skogfinsk innvandring på 1600-talet. Merk at husa på biletet er av vesentleg nyare dato.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}		{{thumb\|Stubbdal Krokskogen.jpg\|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)\|Stubbdal]] på [[Krokskogen]], eit område som fekk mykje skogfinsk innvandring på 1600-talet. Merk at husa på biletet er av vesentleg nyare dato.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}
	[[Finnskogen]] omfattar delar av Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil kommunar, samt Torsby og Arvika kommunar på svensk side av grensa. Ifølgje finnemanntalet av 1686 var det over 400 finnar i dette området: 58 i Elverum prestegjeld (Trysil Finnskog, Elverum Finnskog), 179 i Hof prestegjeld (Våler Finnskog, Åsnes Finnskog, Hof Finnskog) og 159 i Grue prestegjeld (Grue Finnskog, Brandval Finnskog). Ein del av dei 163 finnane i Vinger prestegjeld høyrer òg hit, men ikkje alle.		[[Finnskogen]] omfattar delar av Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil kommunar, samt Torsby og Arvika kommunar på svensk side av grensa. Ifølgje finnemanntalet av 1686 var det over 400 finnar i dette området: 58 i Elverum prestegjeld (Trysil Finnskog, Elverum Finnskog), 179 i Hof prestegjeld (Våler Finnskog, Åsnes Finnskog, Hof Finnskog) og 159 i Grue prestegjeld (Grue Finnskog, Brandval Finnskog). Ein del av dei 163 finnane i Vinger prestegjeld høyrer òg hit, men ikkje alle.

	== Skogtraktene kring Mangen-sjøane ==		=== Skogtraktene kring Mangen-sjøane ===
	Nes, Aurskog-Høland, Eidskog, Kongsvinger og Sør-Odal, samt Eda kommun på svensk side. Finnemanntalet melder om 38 finnar i Aurskog prestegjeld og 15 i Nes prestegjeld, dessutan høyrer ein del av dei 163 i Vinger og dei 38 i Odalen prestegjeld òg hit.		Dette busetnadsområdet omfattar delar av Nes, Aurskog-Høland, Eidskog, Kongsvinger og Sør-Odal kommunar, samt Eda kommun på svensk side.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 122.</ref> Finnemanntalet melder om 38 finnar i Aurskog prestegjeld og 15 i Nes prestegjeld, dessutan høyrer ein del av dei 163 i Vinger og dei 38 i Odalen prestegjeld òg hit.

	== Mellom Odalen og Hedemarken ==		=== Mellom Odalen og Hedemarken ===
	Nord-Odal, Stange, ~~Løten:~~ Det var 20 finnar i Romedal prestegjeld, 16 i Løten og fem i Stange, i alt 41. Dessutan høyrer nokre av dei 38 i Odalen prestegjeld òg hit.		Dette området omfattar delar av Nord-Odal, Stange og Løten kommunar.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 127.</ref> Det var 20 finnar i Romedal prestegjeld, 16 i Løten og fem i Stange, i alt 41. Dessutan høyrer nokre av dei 38 i Odalen prestegjeld òg hit.

	== Skrukkelia og omegn ==		=== Skrukkelia og Totenåsen med omegn ===
	Skrukkelia og ~~Totenåsen:~~ Hurdal, Nannestad, Gran, Østre og Vestre Toten. Her var det i 1686 67 ~~finnar~~ i Eidsvoll prestegjeld (~~med~~ Hurdal), ni i Nannestad prestegjeld og 39 i Toten prestegjeld, ~~i alt 115. Det var dessutan~~ 143 ~~finnar~~ i Hadeland og Jevnaker prestegjeld~~, og nokre av dei høyrer hit, ikkje~~ minst ~~dei~~ 45 ~~som budde~~ i ~~sjølve~~ Skrukkelia~~, som på denne tida høyrte til Gran på~~ Hadeland.		Kjernen i dette området er Skrukkelia, som er den vestre delen av Hurdal kommune, og som på denne tida høyrte til Gran på Hadeland. Området omfattar òg andre delar av noverande Hurdal kommune, samt delar av Nannestad, Gran, Østre og Vestre Toten kommunar.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 138 og 141.</ref> Her var det i 1686 minst 160 finnar: 67 i Eidsvoll prestegjeld (som Hurdal), ni i Nannestad prestegjeld og 39 i Toten prestegjeld, og av dei 143 finnane i Hadeland og Jevnaker prestegjeld var minst 45 busett i Skrukkelia. Fleire av dei resterande finnane i Hadeland og Jevnaker prestegjeld høyrer nok òg hit.

	== Oslomarka med omegn ==		=== Oslomarka og Krokskogen med omegn ===
	~~Oslomarka med omegn:~~ Oslo, Bærum, Asker, Hole, Ringerike, Nittedal, Lørenskog, Jevnaker, ~~Lunner~~. Ifølgje finnemanntalet var det 36 finnar i Aker prestegjeld, 30 i Asker og Bærum, 23 i Skedsmo, 19 i Norderhov og 45 i Hole, i alt 153. ~~Det~~ var ~~dessutan~~ 143 ~~finnar~~ i Hadeland og Jevnaker prestegjeld~~, og nokre av dei høyrer~~ hit.		Dette området omfattar delar av Oslo, Bærum, Asker, Hole, Ringerike, Nittedal, Lørenskog, Jevnaker og Lunner kommuner.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 154.</ref> Ifølgje finnemanntalet var det 36 finnar i Aker prestegjeld, 30 i Asker og Bærum, 23 i Skedsmo, 19 i Norderhov og 45 i Hole, i alt 153. Særleg høg var konsentrasjonen i Hole, der delar av området heiter Finneskauen.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 169.</ref> Dessutan høyrer nok nokre av dei 143 finnane i Hadeland og Jevnaker prestegjeld hit.

	== Finnemarka ==		=== Finnemarka ===
	[[Finnemarka]]: Modum og Lier, moglegvis òg Eiker. Finnemanntalet gir 16 finnar i Lier prestegjeld og 33 i Modum.		[[Finnemarka]] omfattar delar av Modum og Lier kommunar, moglegvis òg delar av Øvre Eiker kommune, enda om det ikkje var nokre finnar i Eiker i 1686.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 181.</ref> Finnemanntalet gir 16 finnar i Lier prestegjeld og 33 i Modum.

	== Mindre busetnader ==		=== Mindre busetnader ===
	* Ringsaker (Brøttum): Her var det 14 finnar i 1686, på Bokkerudstad, Onsum og Mesnalia.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 132.</ref>		* Ringsaker (Brøttum): Her var det 14 finnar i 1686, på Bokkerudstad, Onsum og Mesnalia.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 132.</ref>
	* Nordre og Søndre Land: Her var det 35 finnar i 1686, mellom anna på Nordråk, Flatlien og Engelien vest for [[Randsfjorden]], og på Gudmundsrud og Gullerud aust for fjorden.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 134.</ref>		* Nordre og Søndre Land: Her var det 35 finnar i 1686, mellom anna på Nordråk, Flatlien og Engelien vest for [[Randsfjorden]], og på Gudmundsrud og Gullerud aust for fjorden.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 134.</ref>

Aslak Kittelsen på 4. aug. 2025 kl. 12:31

2025-08-04T12:31:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Fallabygningen Hurdal 2.png\|[[Fallabygningen]], stugu frå [[Falla (Hurdal gnr. 43 og 44)\|Falla]] i [[Skrukkelia]], [[Hurdal kommune]]. Stugua er frå 1700-talet, og skal ha vori bygd av skogfinnar. Ho er ei akershusisk peisestugu, og skiljer seg dermed frå dei tradisjonelle skogfinske ~~røykstugune~~.\|[[Gisle Midttun]]/[[Norsk Folkemuseum]]~~.}}~~		{{thumb\|Fallabygningen Hurdal 2.png\|[[Fallabygningen]], stugu frå [[Falla (Hurdal gnr. 43 og 44)\|Falla]] i [[Skrukkelia]], [[Hurdal kommune]]. Stugua er frå 1700-talet, og skal ha vori bygd av skogfinnar. Ho er ei akershusisk peisestugu, og skiljer seg dermed frå dei tradisjonelle skogfinske røykomnstugune.\|[[Gisle Midttun]]/[[Norsk Folkemuseum]].}}
	{{thumb\|Stubbdal Krokskogen.jpg\|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)\|Stubbdal]] på [[Krokskogen]], eit område som fekk mykje skogfinsk innvandring på 1600-talet. Merk at husa på biletet er av vesentleg nyare dato.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}
	Nedanfor er ei oversikt over '''[[skogfinske busetnadsområde på Austlandet]]'''. Den mest kjende av desse er [[Finnskogen]], som strekk seg på båe sider av [[riksgrensa]] mellom [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Värmland]], men det var fleire andre skogområde lenger vest på Austlandet der dei òg slo seg ned. Finnskogen var det området med høgst konsentrasjon av skogfinnar, og det området der dei sist vart assimilert. I andre område, slik som Skrukkelia og Finnemarka, gjekk dei venteleg opp i det norsktalande fleirtalet langt tidlegare.		Nedanfor er ei oversikt over '''[[skogfinske busetnadsområde på Austlandet]]'''. Den mest kjende av desse er [[Finnskogen]], som strekk seg på båe sider av [[riksgrensa]] mellom [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Värmland]], men det var fleire andre skogområde lenger vest på Austlandet der dei òg slo seg ned. Finnskogen var det området med høgst konsentrasjon av skogfinnar, og det området der dei sist vart assimilert. I andre område, slik som Skrukkelia og Finnemarka, gjekk dei venteleg opp i det norsktalande fleirtalet langt tidlegare.

	== Finnskogen ==		== Finnskogen ==
			{{thumb\|Hytjantorpet, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0108.jpg\|Røykomnstugu på [[Hytjanstorpet (Grue gnr. 95/2)\|Hytjanstorpet]] på [[Grue Finnskog]].\|Ingebret Aas (1938).}}
			{{thumb\|Stubbdal Krokskogen.jpg\|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)\|Stubbdal]] på [[Krokskogen]], eit område som fekk mykje skogfinsk innvandring på 1600-talet. Merk at husa på biletet er av vesentleg nyare dato.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}
	[[Finnskogen]] omfattar delar av Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil kommunar, samt Torsby og Arvika kommunar på svensk side av grensa. Ifølgje finnemanntalet av 1686 var det over 400 finnar i dette området: 58 i Elverum prestegjeld (Trysil Finnskog, Elverum Finnskog), 179 i Hof prestegjeld (Våler Finnskog, Åsnes Finnskog, Hof Finnskog) og 159 i Grue prestegjeld (Grue Finnskog, Brandval Finnskog). Ein del av dei 163 finnane i Vinger prestegjeld høyrer òg hit, men ikkje alle.		[[Finnskogen]] omfattar delar av Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil kommunar, samt Torsby og Arvika kommunar på svensk side av grensa. Ifølgje finnemanntalet av 1686 var det over 400 finnar i dette området: 58 i Elverum prestegjeld (Trysil Finnskog, Elverum Finnskog), 179 i Hof prestegjeld (Våler Finnskog, Åsnes Finnskog, Hof Finnskog) og 159 i Grue prestegjeld (Grue Finnskog, Brandval Finnskog). Ein del av dei 163 finnane i Vinger prestegjeld høyrer òg hit, men ikkje alle.

Aslak Kittelsen på 4. aug. 2025 kl. 12:22

2025-08-04T12:22:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			{{thumb\|Fallabygningen Hurdal 2.png\|[[Fallabygningen]], stugu frå [[Falla (Hurdal gnr. 43 og 44)\|Falla]] i [[Skrukkelia]], [[Hurdal kommune]]. Stugua er frå 1700-talet, og skal ha vori bygd av skogfinnar. Ho er ei akershusisk peisestugu, og skiljer seg dermed frå dei tradisjonelle skogfinske røykstugune.\|[[Gisle Midttun]]/[[Norsk Folkemuseum]].}}
	{{thumb\|Stubbdal Krokskogen.jpg\|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)\|Stubbdal]] på [[Krokskogen]], eit område som fekk mykje skogfinsk innvandring på 1600-talet. Merk at husa på biletet er av vesentleg nyare dato.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}		{{thumb\|Stubbdal Krokskogen.jpg\|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)\|Stubbdal]] på [[Krokskogen]], eit område som fekk mykje skogfinsk innvandring på 1600-talet. Merk at husa på biletet er av vesentleg nyare dato.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}
	Nedanfor er ei oversikt over '''[[skogfinske busetnadsområde på Austlandet]]'''. Den mest kjende av desse er [[Finnskogen]], som strekk seg på båe sider av [[riksgrensa]] mellom [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Värmland]], men det var fleire andre skogområde lenger vest på Austlandet der dei òg slo seg ned. Finnskogen var det området med høgst konsentrasjon av skogfinnar, og det området der dei sist vart assimilert. I andre område, slik som Skrukkelia og Finnemarka, gjekk dei venteleg opp i det norsktalande fleirtalet langt tidlegare.		Nedanfor er ei oversikt over '''[[skogfinske busetnadsområde på Austlandet]]'''. Den mest kjende av desse er [[Finnskogen]], som strekk seg på båe sider av [[riksgrensa]] mellom [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Värmland]], men det var fleire andre skogområde lenger vest på Austlandet der dei òg slo seg ned. Finnskogen var det området med høgst konsentrasjon av skogfinnar, og det området der dei sist vart assimilert. I andre område, slik som Skrukkelia og Finnemarka, gjekk dei venteleg opp i det norsktalande fleirtalet langt tidlegare.

Aslak Kittelsen på 1. aug. 2025 kl. 12:51

2025-08-01T12:51:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2025 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			{{thumb\|Stubbdal Krokskogen.jpg\|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)\|Stubbdal]] på [[Krokskogen]], eit område som fekk mykje skogfinsk innvandring på 1600-talet. Merk at husa på biletet er av vesentleg nyare dato.\|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}
	Nedanfor er ei oversikt over '''[[skogfinske busetnadsområde på Austlandet]]'''. Den mest kjende av desse er [[Finnskogen]], som strekk seg på båe sider av [[riksgrensa]] mellom [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Värmland]], men det var fleire andre skogområde lenger vest på Austlandet der dei òg slo seg ned. Finnskogen var det området med høgst konsentrasjon av skogfinnar, og det området der dei sist vart assimilert. I andre område, slik som Skrukkelia og Finnemarka, gjekk dei venteleg opp i det norsktalande fleirtalet langt tidlegare.		Nedanfor er ei oversikt over '''[[skogfinske busetnadsområde på Austlandet]]'''. Den mest kjende av desse er [[Finnskogen]], som strekk seg på båe sider av [[riksgrensa]] mellom [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Värmland]], men det var fleire andre skogområde lenger vest på Austlandet der dei òg slo seg ned. Finnskogen var det området med høgst konsentrasjon av skogfinnar, og det området der dei sist vart assimilert. I andre område, slik som Skrukkelia og Finnemarka, gjekk dei venteleg opp i det norsktalande fleirtalet langt tidlegare.

Aslak Kittelsen: /* Mindre busetnader */

2025-08-01T12:35:59Z

Mindre busetnader

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2025 kl. 12:35
Linje 21:		Linje 21:

	== Mindre busetnader ==		== Mindre busetnader ==
	~~Mindre busetnader:~~ Ringsaker (Brøttum) (14), Nordre og Søndre Land (35), Gjøvik (Vardal, ~~12)~~, Enebakk (13), Rakkestad		* Ringsaker (Brøttum): Her var det 14 finnar i 1686, på Bokkerudstad, Onsum og Mesnalia.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 132.</ref>
			* Nordre og Søndre Land: Her var det 35 finnar i 1686, mellom anna på Nordråk, Flatlien og Engelien vest for [[Randsfjorden]], og på Gudmundsrud og Gullerud aust for fjorden.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 134.</ref>
			* Gjøvik (Vardal): Her var det tolv finnar i 1686, på Gillerhaugen, Vesterås, Bjugstad og Svartåsen.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 138.</ref>
			* Enebakk: Her var det 13 finnar i 1686, på Kjærsrud og Gjevelsrud.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 152.</ref>
			* Rakkestad: Rakkestad er ikkje nemnt i finnemanntalet, men Christensen meiner det finst ein handfull moglege finneplassar.<ref>Sjå kart hos Christensen, side 151.</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen: /* Skrukkelia og omegn */

2025-08-01T12:04:46Z

Skrukkelia og omegn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2025 kl. 12:04
Linje 12:		Linje 12:

	== Skrukkelia og omegn ==		== Skrukkelia og omegn ==
	Skrukkelia og Totenåsen: Hurdal, Nannestad, Gran, Østre og Vestre Toten. Her var det i 1686 67 finnar i Eidsvoll prestegjeld (med Hurdal), ni i Nannestad prestegjeld og 39 i Toten prestegjeld, i alt 115. Det var dessutan 143 finnar i Hadeland og Jevnaker prestegjeld, og nokre av dei høyrer hit.		Skrukkelia og Totenåsen: Hurdal, Nannestad, Gran, Østre og Vestre Toten. Her var det i 1686 67 finnar i Eidsvoll prestegjeld (med Hurdal), ni i Nannestad prestegjeld og 39 i Toten prestegjeld, i alt 115. Det var dessutan 143 finnar i Hadeland og Jevnaker prestegjeld, og nokre av dei høyrer hit, ikkje minst dei 45 som budde i sjølve Skrukkelia, som på denne tida høyrte til Gran på Hadeland.

	== Oslomarka med omegn ==		== Oslomarka med omegn ==