Skogfoss kraftverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:58:34Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:58
Linje 39:		Linje 39:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Skogfoss_kraftverk\|Skogfoss kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Skogfoss_kraftverk\|Skogfoss kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/skogfoss/ Skogfoss som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/skogfoss/ Skogfoss som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 188-191. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=190}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 188-191. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=190}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 2, ss. 56–57, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 2, ss. 56–57, NVE rapport nr 64 - 2013
	* {{kulturminne\|219617}}		* {{kulturminne\|219617}}

PaulVIF: /* Kulturminne */

2023-12-31T11:32:56Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 11:32
Linje 32:		Linje 32:
	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==
	{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}}		{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}}
	Kraftverket ~~innfår~~ i programmet kulturminner i kraftproduksjonen som en representant fra epoken «Gjenoppbygging og industriutbygging». Samtidig er det en representant for et samarbeid mellom Russland og Norge og som kom i stand under [[den kalde krigen]] og er det eneste som har en norsk dam utenfor landets grenser. Kraftverket er slik et eksempel på et vannkraft i et grensevassdrag, med uvanlige arbeidsforhold i et kaldt og krevende klima i deler av året.		Kraftverket inngår i programmet kulturminner i kraftproduksjonen som en representant fra epoken «Gjenoppbygging og industriutbygging». Samtidig er det en representant for et samarbeid mellom Russland og Norge og som kom i stand under [[den kalde krigen]] og er det eneste som har en norsk dam utenfor landets grenser. Kraftverket er slik et eksempel på et vannkraft i et grensevassdrag, med uvanlige arbeidsforhold i et kaldt og krevende klima i deler av året.

	Det representerer elvekraftverk fra 1960-tallet som har originale aggregater og transformatorer. Dammen inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]].		Det representerer elvekraftverk fra 1960-tallet som har originale aggregater og transformatorer. Dammen inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]].

PaulVIF: /* Kilder */

2023-12-28T15:26:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 15:26
Linje 40:		Linje 40:
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/skogfoss/ Skogfoss som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/skogfoss/ Skogfoss som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 188-191. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=190}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 188-191. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=190}}.
			* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 2, ss. 56–57, NVE rapport nr 64 - 2013
	* {{kulturminne\|219617}}		* {{kulturminne\|219617}}

PaulVIF: /* Kulturminne */

2023-12-19T12:37:48Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2023 kl. 12:37
Linje 32:		Linje 32:
	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==
	{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}}		{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}}
	Kraftverket innfår i programmet kulturminner i kraftproduksjonen som en representant fra epoken «Gjenoppbygging og industriutbygging». Samtidig er det en representant for et samarbeid mellom Russland og Norge og som kom i stand under [[den kalde krigen]] og er det eneste som har en norsk dam ~~utenfpr~~ landets grenser. Kraftverket er slik et eksempel på et vannkraft i et grensevassdrag, med uvanlige arbeidsforhold i et kaldt og ~~kevende~~ klima i deler av året.		Kraftverket innfår i programmet kulturminner i kraftproduksjonen som en representant fra epoken «Gjenoppbygging og industriutbygging». Samtidig er det en representant for et samarbeid mellom Russland og Norge og som kom i stand under [[den kalde krigen]] og er det eneste som har en norsk dam utenfor landets grenser. Kraftverket er slik et eksempel på et vannkraft i et grensevassdrag, med uvanlige arbeidsforhold i et kaldt og krevende klima i deler av året.

	Det representerer elvekraftverk fra 1960-tallet som har originale aggregater og transformatorer.		Det representerer elvekraftverk fra 1960-tallet som har originale aggregater og transformatorer. Dammen inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 13. des. 2023 kl. 14:11

2023-12-13T14:11:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 14:11
Linje 3:		Linje 3:

	== Makeskifte over Riksgrensen ==		== Makeskifte over Riksgrensen ==
	{{thumb\|Skogfoss kart.png\|Kart over kraftverket med de nordligste delene av inntaksdammen. Sperredammen to kilometer inne på russisk territorum til høyre.\|NVE}}		{{thumb\|Skogfoss kart.png\|Kart over kraftverket med de nordligste delene av inntaksdammen. Sperredammen to kilometer inne på russisk territorum til høyre.\|type=Kart\|NVE}}
	{{utdypende artikkel\|Riksgrensen}}		{{utdypende artikkel\|Riksgrensen}}
	Kraftverket med tilhørende vannforsyning og regulerte dammer og støttedemning strekker seg over [[Riksgrensen]], slik at anlegget også omfatter russisk territorium. Hele kraftverket er imidlertid norsk, dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende [[Sovjetunionen]] fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved [[Boris Gleb]] nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963.		Kraftverket med tilhørende vannforsyning og regulerte dammer og støttedemning strekker seg over [[Riksgrensen]], slik at anlegget også omfatter russisk territorium. Hele kraftverket er imidlertid norsk, dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende [[Sovjetunionen]] fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved [[Boris Gleb]] nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963.

PaulVIF: /* Makeskifte over Riksgrensen */

2023-12-13T14:10:31Z

Makeskifte over Riksgrensen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 14:10
Linje 3:		Linje 3:

	== Makeskifte over Riksgrensen ==		== Makeskifte over Riksgrensen ==
			{{thumb\|Skogfoss kart.png\|Kart over kraftverket med de nordligste delene av inntaksdammen. Sperredammen to kilometer inne på russisk territorum til høyre.\|NVE}}
	{{utdypende artikkel\|Riksgrensen}}		{{utdypende artikkel\|Riksgrensen}}
	Kraftverket med tilhørende vannforsyning og regulerte dammer og støttedemning strekker seg over [[Riksgrensen]], slik at anlegget også omfatter russisk territorium. Hele kraftverket er imidlertid norsk, dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende [[Sovjetunionen]] fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved [[Boris Gleb]] nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963.		Kraftverket med tilhørende vannforsyning og regulerte dammer og støttedemning strekker seg over [[Riksgrensen]], slik at anlegget også omfatter russisk territorium. Hele kraftverket er imidlertid norsk, dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende [[Sovjetunionen]] fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved [[Boris Gleb]] nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963.

	== Anlegget på Skogfoss ==		== Anlegget på Skogfoss ==

PaulVIF: /* Oppdemming */

2023-12-13T11:30:13Z

Oppdemming

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 11:30
Linje 13:		Linje 13:

	=== Oppdemming ===		=== Oppdemming ===
	Den oppdemte dammen er et inntaktsmagasin og har en 15 meter høy og 380 meter lang demningen fra 1964 som ligger både på norsk og russisk territorium. Dammen er en platedam i betong, flankert av en jorddam med betongkjerne. I dammmen er det bunnløp med to luker oig tre segmentluker på ~~5X12~~ meter for flomavledning. Disse har elektrisk oppvarming som frostsikring. Dammen er dimensjonert for å tåle et stort istrykk i tillegg til vanntrykket.		Den oppdemte dammen er et inntaktsmagasin og har en 15 meter høy og 380 meter lang demningen fra 1964 som ligger både på norsk og russisk territorium. Dammen er en platedam i betong, flankert av en jorddam med betongkjerne. I dammmen er det bunnløp med to luker oig tre segmentluker på 5x12 meter for flomavledning. Disse har elektrisk oppvarming som frostsikring. Dammen er dimensjonert for å tåle et stort istrykk i tillegg til vanntrykket.

	Demningen hever vannspeilet med ni meter, rundt to kilometer inn på russisk territorium har Norge bygget en sperredam for å stenge avrenning mot øst.		Demningen hever vannspeilet med ni meter, rundt to kilometer inn på russisk territorium har Norge bygget en sperredam for å stenge avrenning mot øst.

PaulVIF: /* Kraftstasjonen */

2023-12-13T11:28:56Z

Kraftstasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 11:28
Linje 25:		Linje 25:
	Kraftstasjonen utnytter fallet i Skogfoss og i noen stryk lenger oppe, mellom Langvatnet og Skogvatnet, til sammen en fallhøyde på 19,7 meter.		Kraftstasjonen utnytter fallet i Skogfoss og i noen stryk lenger oppe, mellom Langvatnet og Skogvatnet, til sammen en fallhøyde på 19,7 meter.

	~~Byygningen~~ er i tre etasjer, som er delvis sprengt ned i fjellet med plasseringen av [[vannturbin]]ene. Bygningen over bakken er utført i betong, og har forøvrig maskinsal og kontrollrom. Arkitekt er [[Frithjof Stoud Platou]].		Bygningen er i tre etasjer, som er delvis sprengt ned i fjellet med plasseringen av [[vannturbin]]ene. Bygningen over bakken er utført i betong, og har forøvrig maskinsal og kontrollrom. Arkitekt er [[Frithjof Stoud Platou]].

	Stasjonen har to [[kaplanturbin]]er med en samlet ytelse på aggregatene på 47 MW, og en midlere årsproduksjon 258 GWh. De to generatorene er malt i henholdsvis rødt/grønt og gult/sort, samme farger som de henholdsvis russiske og norske grensestolpene.		Stasjonen har to [[kaplanturbin]]er med en samlet ytelse på aggregatene på 47 MW, og en midlere årsproduksjon 258 GWh. De to generatorene er malt i henholdsvis rødt/grønt og gult/sort, samme farger som de henholdsvis russiske og norske grensestolpene.

PaulVIF på 13. des. 2023 kl. 11:00

2023-12-13T11:00:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skogfoss1.jpg\|Kraftverket i [[Pasvikelva]] på [[riksgrensen]] mellom [[Norge]] og [[Russland]]. Produksjonsbygningen til venstre med inntakskanalen mot venstre og hoveddammen til høyre. Den gule stolpen til høyre i bildet indikerer riksgrensen. Sperredammen rundt to kilometer inn på russisk territorium ligger utenfor bildet til høyre.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2013}}		{{thumb\|Skogfoss1.jpg\|Kraftverket i [[Pasvikelva]] på [[riksgrensen]] mellom [[Norge]] og [[Russland]]. Produksjonsbygningen til venstre med inntakskanalen mot venstre og hoveddammen til høyre. Den gule stolpen til høyre i bildet indikerer riksgrensen. Sperredammen rundt to kilometer inn på russisk territorium ligger utenfor bildet til høyre.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2013}}
	'''[[Skogfoss kraftverk]]''' er et elvekraftverk i [[Pasvikelva]] som ble satt i drift i 1964 og har status som [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]].		'''[[Skogfoss kraftverk]]''' er et elvekraftverk i [[Pasvikelva]] som ble satt i drift i 1964 og har status som [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Adkomsten til kraftverket er langs [[Fylkesvei 8850]].

	== Makeskifte over Riksgrensen ==		== Makeskifte over Riksgrensen ==

PaulVIF: /* Kraftstasjonen */

2023-12-13T09:40:43Z

Kraftstasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 09:40
Linje 25:		Linje 25:
	Kraftstasjonen utnytter fallet i Skogfoss og i noen stryk lenger oppe, mellom Langvatnet og Skogvatnet, til sammen en fallhøyde på 19,7 meter.		Kraftstasjonen utnytter fallet i Skogfoss og i noen stryk lenger oppe, mellom Langvatnet og Skogvatnet, til sammen en fallhøyde på 19,7 meter.

	Byygningen er i tre etasjer, som er delvis sprengt ned i fjellet med plasseringen av [[vannturbin]]ene. Bygningen over bakken er utført i betong, og har forøvrig maskinsal og kontrollrom.		Byygningen er i tre etasjer, som er delvis sprengt ned i fjellet med plasseringen av [[vannturbin]]ene. Bygningen over bakken er utført i betong, og har forøvrig maskinsal og kontrollrom. Arkitekt er [[Frithjof Stoud Platou]].

	Stasjonen har to [[kaplanturbin]]er med en samlet ytelse på aggregatene på 47 MW, og en midlere årsproduksjon 258 GWh. De to generatorene er malt i henholdsvis rødt/grønt og gult/sort, samme farger som de henholdsvis russiske og norske grensestolpene.		Stasjonen har to [[kaplanturbin]]er med en samlet ytelse på aggregatene på 47 MW, og en midlere årsproduksjon 258 GWh. De to generatorene er malt i henholdsvis rødt/grønt og gult/sort, samme farger som de henholdsvis russiske og norske grensestolpene.