Skoggråurt i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T18:50:51Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 18:50
Linje 21:		Linje 21:
	Skoggråurt vokser på tørre, lite basekrevende steder ved stier, langs skogsbilveier, i lysninger, hogstfelt, hei, skog- og åkerkanter<ref name=":0">Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Skoggråurt vokser på tørre, lite basekrevende steder ved stier, langs skogsbilveier, i lysninger, hogstfelt, hei, skog- og åkerkanter<ref name=":0">Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Skoggråurt benevnt ''Gnaphalium sylvaticum'' omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=128}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] august 1840<ref>Schübeler, Frederik Christian. Herbarieark av skoggråurt samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270875 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Skoggråurt benevnt ''Gnaphalium sylvaticum'' omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=128}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] august 1840<ref>Schübeler, Frederik Christian, 1840. Herbarieark av skoggråurt samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270875 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Skoggråurt er i økning i innlandsstrøkene<ref name=":0" />. [[Robert Collett]] skriver at skoggråurt, ''Gnaphalium sylvaticum'', vokser her og der på [[Kirkøy]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Skoggråurt er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med fra en lokalitet i artslistene fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. [[Kristian Andreassen]] skriver at skoggråurt vokser spredt, men på mange lokaliteter i [[Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den vanlig bortsett fra ved havet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Skoggråurt er i økning i innlandsstrøkene<ref name=":0" />. [[Robert Collett]] skriver at skoggråurt, ''Gnaphalium sylvaticum'', vokser her og der på [[Kirkøy]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Skoggråurt er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med fra en lokalitet i artslistene fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. [[Kristian Andreassen]] skriver at skoggråurt vokser spredt, men på mange lokaliteter i [[Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den vanlig bortsett fra ved havet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-01-22T10:18:28Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 10:18
Linje 21:		Linje 21:
	Skoggråurt vokser på tørre, lite basekrevende steder ved stier, langs skogsbilveier, i lysninger, hogstfelt, hei, skog- og åkerkanter<ref name=":0">Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Skoggråurt vokser på tørre, lite basekrevende steder ved stier, langs skogsbilveier, i lysninger, hogstfelt, hei, skog- og åkerkanter<ref name=":0">Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Skoggråurt benevnt ''Gnaphalium sylvaticum'' omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=128}}.</ref> . ~~Det~~ eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] august 1840<ref>Schübeler, Frederik Christian. Herbarieark av skoggråurt samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270875 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Skoggråurt benevnt ''Gnaphalium sylvaticum'' omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=128}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] august 1840<ref>Schübeler, Frederik Christian. Herbarieark av skoggråurt samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270875 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Skoggråurt er i økning i ~~innlandsstrøkeene~~<ref name=":0" />. [[Robert Collett]] skriver at skoggråurt, ''Gnaphalium sylvaticum'', vokser her og der på [[Kirkøy]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Skoggråurt er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med fra en lokalitet i artslistene fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. [[Kristian Andreassen]] ~~skrive~~ at skoggråurt vokser spredt, men på mange lokaliteter i [[Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den vanlig bortsett fra ved havet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Skoggråurt er i økning i innlandsstrøkene<ref name=":0" />. [[Robert Collett]] skriver at skoggråurt, ''Gnaphalium sylvaticum'', vokser her og der på [[Kirkøy]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Skoggråurt er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med fra en lokalitet i artslistene fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. [[Kristian Andreassen]] skriver at skoggråurt vokser spredt, men på mange lokaliteter i [[Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den vanlig bortsett fra ved havet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skoggråurt ''Omalotheca sylvatica'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28503 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skoggråurt ''Omalotheca sylvatica'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28503 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: /* Økologi */ Redigert punktene

2024-01-22T10:17:21Z

Økologi: Redigert punktene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 10:17
Linje 17:		Linje 17:
	}}'''[[Skoggråurt i Østfold\|Skoggråurt]]''' ''[[Skoggråurt i Østfold\|Omalotheca sylvatica]]'' er en art som vokser i ved skogsbilveier, skog- og åkerkanter i [[Østfold]].		}}'''[[Skoggråurt i Østfold\|Skoggråurt]]''' ''[[Skoggråurt i Østfold\|Omalotheca sylvatica]]'' er en art som vokser i ved skogsbilveier, skog- og åkerkanter i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~. ~~Bruk disse to kildene:~~ https://~~lokalhistoriewiki~~.no/~~wiki~~/~~%C3%98stfoldflora~~/~~Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen~~. ~~For å beskrive i "landskapet" hvor arten~~ i ~~hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Skoggråurt er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i skogområdene<ref>Stabbetorp, Odd. Skoggråurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Omalotheca_sylvatica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Skoggråurt er historisk sett kjent over hele fylket med noe lavere frekvens i nordlige deler av Glommavassdraget<ref>Artsdatabanken. Skoggråurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134872%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til~~ "~~naturtyper~~" ~~som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje?~~		Skoggråurt vokser på tørre, lite basekrevende steder ved stier, langs skogsbilveier, i lysninger, hogstfelt, hei, skog- og åkerkanter<ref name=":0">Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt~~. ~~Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. ~~10. juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15~~.6.~~1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek~~. ~~Hvis to belegg har samme dato så velg~~ belegget ~~med mest presis stedsangivelse. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn~~, ~~fornavn, år~~. Herbarieark ~~digitalt på GBIF (med lenken bak digital)~~.		Skoggråurt benevnt ''Gnaphalium sylvaticum'' omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=128}}.</ref> . Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] august 1840<ref>Schübeler, Frederik Christian. Herbarieark av skoggråurt samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1702270875 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta,~~ er ~~det stort sett gamle funn~~ i ~~utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt~~. ~~med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang~~, ~~få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet~~, ~~f.eks. 1950-åra.~~		Skoggråurt er i økning i innlandsstrøkeene<ref name=":0" />. [[Robert Collett]] skriver at skoggråurt, ''Gnaphalium sylvaticum'', vokser her og der på [[Kirkøy]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Skoggråurt er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med fra en lokalitet i artslistene fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. [[Kristian Andreassen]] skrive at skoggråurt vokser spredt, men på mange lokaliteter i [[Rakkestad]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den vanlig bortsett fra ved havet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser~~ og ~~betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes~~ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer ~~1865, med observasjoner~~ fra M.N. ~~Blytt i 1827, H~~.C. ~~Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838~~-~~1865?~~. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna ~~og flora~~. ca. ~~1970~~-~~1982 Båtvik, Jan Ingar I~~. ~~1992~~. ~~Sjeldne~~, ~~sårbare og hensynskrevende karplanter~~ i ~~Østfold~~. ~~For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold~~. ~~Se bibliografi~~:~~østfoldflora for fullstendig henvisning~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skoggråurt ''Omalotheca sylvatica'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28503 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar på 22. jan. 2024 kl. 09:35

2024-01-22T09:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 09:35
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Skoggråurt''' ''Omalotheca sylvatica'' er en art som vokser i ved skogsbilveier, skog- og åkerkanter i [[Østfold]].		}}'''[[Skoggråurt i Østfold\|Skoggråurt]]''' ''[[Skoggråurt i Østfold\|Omalotheca sylvatica]]'' er en art som vokser i ved skogsbilveier, skog- og åkerkanter i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.

Haubar: /* Eksterne lenker */

2024-01-22T09:35:10Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 09:35
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		}}'''Skoggråurt''' ''Omalotheca sylvatica'' er en art som vokser i ved skogsbilveier, skog- og åkerkanter i [[Østfold]].

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.~~

	Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som ~~benytter permanente lenker.~~

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn~~ i ~~fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2~~-~~3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk~~ og ~~truethet (viktig). Ingen fotnoter~~ i ~~ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
Linje 43:		Linje 37:
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*Skoggråurt hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/skoggr%C3%A5urt Skoggråurt] hos Store norske leksikon
	*Skoggråurt ~~hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)~~		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Omalotheca%20sylvatica/100756 Skoggråurt] hos Artsdatabanken
	*Skoggråurt hos Artsdatabanken
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar på 21. jan. 2024 kl. 20:27

2024-01-21T20:27:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2024 kl. 20:27
Linje 3:		Linje 3:
	\| navn =Skoggråurt		\| navn =Skoggråurt
	\| latinsknavn =''Omalotheca sylvatica ''(L.) Sch.Bip. & F.W.Schultz		\| latinsknavn =''Omalotheca sylvatica ''(L.) Sch.Bip. & F.W.Schultz
	\|familie=Kurvplantefamilien\| bilde =		\|familie=Kurvplantefamilien\| bilde =Skoggråurt_BH.JPG
	\| bildetekst =		\| bildetekst =Ved skogsbilvei, Nes i Halden. Dato: 4.8.2023
			Foto: Bård Haugsrud
	\| oppdatert =5.1.2023		\| oppdatert =5.1.2023
	\| kart5x5 =Omalotheca_sylvatica.png		\| kart5x5 =Omalotheca_sylvatica.png

Haubar på 21. jan. 2024 kl. 20:19

2024-01-21T20:19:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2024 kl. 20:19
Linje 3:		Linje 3:
	\| navn =Skoggråurt		\| navn =Skoggråurt
	\| latinsknavn =''Omalotheca sylvatica ''(L.) Sch.Bip. & F.W.Schultz		\| latinsknavn =''Omalotheca sylvatica ''(L.) Sch.Bip. & F.W.Schultz
	\| bilde =~~Kurvplantefamilien~~		\|familie=Kurvplantefamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =5.1.2023		\| oppdatert =5.1.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Omalotheca_sylvatica.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Omalotheca_sylvatica_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =
	\| ruter01a =		\| ruter01a =

Haubar: Opprettet, infoboks mv

2024-01-21T20:10:39Z

Opprettet, infoboks mv

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Skoggråurt
| latinsknavn =''Omalotheca sylvatica ''(L.) Sch.Bip. & F.W.Schultz
| bilde =Kurvplantefamilien
| bildetekst =
| oppdatert =5.1.2023
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =1840
| sist =2023
| graf =
}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Skoggråurt hos Store norske leksikon
*Skoggråurt hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
*Skoggråurt hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]