Skoghegg i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2025-12-15T11:35:18Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 11:35
Linje 20:		Linje 20:
	Skoghegg vokser på fuktig, moldrik jord. Strender, innmark, løvskog, bryn, åkerkanter, skogkanter, dammer, bekkekanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Skoghegg vokser på fuktig, moldrik jord. Strender, innmark, løvskog, bryn, åkerkanter, skogkanter, dammer, bekkekanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Skoghegg omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=102}}.</ref>. Skoghegg ble først samlet på Nordre Sandøy på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 11. juni 1868 av [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert, 1868. Herbarieark av skoghegg samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702279561 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Skoghegg omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=102}}.</ref>. Skoghegg ble først samlet på Nordre Sandøy på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 11. juni 1868 av [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert 1868. Herbarieark av skoghegg samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702279561 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: /* Forvaltningsstatus */

2025-12-09T11:02:57Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2025 kl. 11:02
Linje 23:		Linje 23:
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som ~~spontan~~ og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skoghegg ''Prunus padus subsp. padus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/9378 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skoghegg ''Prunus padus subsp. padus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/9378 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Haubar på 6. des. 2025 kl. 07:54

2025-12-06T07:54:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2025 kl. 07:54
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Rosefamilien}}'''Skogghegg'~~'' ''Prunus padus'' subsp''. padus~~'' er en underarart av hegg og den eneste som vokser i [[Østfold]]. Arten blomster i mai og har en aroma som kan minne om parfyme. Bærene kan benyttes til gele, saft og vin. Treet kan bli utsatt for heggespinnmøll.		\|familie=Rosefamilien}}'''Skogghegg''' er en underarart av hegg og den eneste som vokser i [[Østfold]]. Arten blomster i mai og har en aroma som kan minne om parfyme. Bærene kan benyttes til gele, saft og vin. Treet kan bli utsatt for heggespinnmøll.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Skoghegg er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Skoghegg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Prunus_padus_subsp._padus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skoghegg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/290165,6570862/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135930%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Skoghegg er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Skoghegg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Prunus_padus_subsp._padus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skoghegg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/290165,6570862/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135930%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2025-11-04T09:26:41Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 09:26
Linje 20:		Linje 20:
	Skoghegg vokser på fuktig, moldrik jord. Strender, innmark, løvskog, bryn, åkerkanter, skogkanter, dammer, bekkekanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Skoghegg vokser på fuktig, moldrik jord. Strender, innmark, løvskog, bryn, åkerkanter, skogkanter, dammer, bekkekanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Skoghegg omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=102}}.</ref>. Skoghegg ble først samlet på Nordre Sandøy på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 11. juni 1868 av [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert, 1868. Herbarieark av skoghegg samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702279561 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Skoghegg omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=102}}.</ref>. Skoghegg ble først samlet på Nordre Sandøy på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 11. juni 1868 av [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert, 1868. Herbarieark av skoghegg samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702279561 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar på 4. nov. 2025 kl. 09:26

2025-11-04T09:26:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 09:26
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Rosefamilien}}'''Skogghegg''' ''Prunus padus'' subsp''. padus''er en underarart av hegg og den eneste som vokser i [[Østfold]]. Arten blomster i mai og har en aroma som kan minne om parfyme. Bærene kan benyttes til gele, saft og vin. Treet kan bli utsatt for heggespinnmøll.		\|familie=Rosefamilien}}'''Skogghegg''' ''Prunus padus'' subsp''. padus'' er en underarart av hegg og den eneste som vokser i [[Østfold]]. Arten blomster i mai og har en aroma som kan minne om parfyme. Bærene kan benyttes til gele, saft og vin. Treet kan bli utsatt for heggespinnmøll.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Skoghegg er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Skoghegg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Prunus_padus_subsp._padus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skoghegg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/290165,6570862/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135930%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Skoghegg er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Skoghegg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Prunus_padus_subsp._padus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skoghegg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/290165,6570862/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135930%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

Haubar: /* Økologi */

2025-11-04T09:25:09Z

Økologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 09:25
Linje 18:		Linje 18:
	Skoghegg er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Skoghegg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Prunus_padus_subsp._padus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skoghegg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/290165,6570862/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135930%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Skoghegg er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Skoghegg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Prunus_padus_subsp._padus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skoghegg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/290165,6570862/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135930%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3~~, ~~hva med enheter i målestokk 1:20000?~~		Skoghegg vokser på fuktig, moldrik jord. Strender, innmark, løvskog, bryn, åkerkanter, skogkanter, dammer, bekkekanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling~~ (~~ikke usikre bestemmelser~~, ~~filtrer~~ i ~~Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse",~~ og ~~første litteraturomtale hvor rekkefølgen~~ i ~~setningen er sted, dato~~ og ~~samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f~~.~~eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15~~.~~6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen,~~ Hvaler ~~før~~ Hvaler. ~~Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn~~, ~~fornavn~~, år. Herbarieark ~~digitalt på GBIF (med lenken bak digital).~~		Skoghegg omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=102}}.</ref>. Skoghegg ble først samlet på Nordre Sandøy på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 11. juni 1868 av [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert, 1868. Herbarieark av skoghegg samlet i Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702279561 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene~~ i ~~Østfold~~. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

	~~Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2025-11-04T09:15:05Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 09:15
Linje 16:		Linje 16:
	\|familie=Rosefamilien}}'''Skogghegg''' ''Prunus padus'' subsp''. padus''er en underarart av hegg og den eneste som vokser i [[Østfold]]. Arten blomster i mai og har en aroma som kan minne om parfyme. Bærene kan benyttes til gele, saft og vin. Treet kan bli utsatt for heggespinnmøll.		\|familie=Rosefamilien}}'''Skogghegg''' ''Prunus padus'' subsp''. padus''er en underarart av hegg og den eneste som vokser i [[Østfold]]. Arten blomster i mai og har en aroma som kan minne om parfyme. Bærene kan benyttes til gele, saft og vin. Treet kan bli utsatt for heggespinnmøll.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen~~, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder~~ utbredelse ~~så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~. ~~Når det gjelder utbredelsetype~~, ~~så skal kun en benyttes~~. ~~Bruk disse to kildene: http~~://~~www.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen~~. ~~For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Skoghegg er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Skoghegg i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Prunus_padus_subsp._padus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Skoghegg i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/290165,6570862/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135930%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?		Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?

Haubar på 4. nov. 2025 kl. 09:11

2025-11-04T09:11:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 09:11
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Rosefamilien}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Rosefamilien}}'''Skogghegg''' ''Prunus padus'' subsp''. padus''er en underarart av hegg og den eneste som vokser i [[Østfold]]. Arten blomster i mai og har en aroma som kan minne om parfyme. Bærene kan benyttes til gele, saft og vin. Treet kan bli utsatt for heggespinnmøll.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson~~. ~~Det~~ er ~~ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.~~

	~~Ved bruk~~ av ~~fotonoter~~ og ~~referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre~~ den~~). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side~~ i ~~referert verk (digital side)~~. ~~Mangler kilden~~ i ~~bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.~~

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som~~ har ~~kulturhistorisk interesse eller~~ som kan ~~fange leserens oppmerksomhet~~. ~~Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger~~, ~~hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig)~~. ~~Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.

Haubar: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Skoghegg | latinsknavn =''Prunus padus'' subsp. ''padus'' | bilde = | bildetekst = | oppdatert =12.2.2025 | kart5x5 =Prunus_padus_subsp._padus.png | ruter5x5 =195 | kart1x1 =Prunus_padus_subsp._padus_1.png | ruter1x1 =1220 | ruter01a =1494 | først =1865 | sist =2025 | graf = |familie=Rosefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen,…

2025-11-04T09:11:20Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Skoghegg | latinsknavn =''Prunus padus'' subsp. ''padus'' | bilde = | bildetekst = | oppdatert =12.2.2025 | kart5x5 =Prunus_padus_subsp._padus.png | ruter5x5 =195 | kart1x1 =Prunus_padus_subsp._padus_1.png | ruter1x1 =1220 | ruter01a =1494 | først =1865 | sist =2025 | graf = |familie=Rosefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen,…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Skoghegg
| latinsknavn =''Prunus padus'' subsp. ''padus''
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =12.2.2025
| kart5x5 =Prunus_padus_subsp._padus.png
| ruter5x5 =195
| kart1x1 =Prunus_padus_subsp._padus_1.png
| ruter1x1 =1220
| ruter01a =1494
| først =1865
| sist =2025
| graf =
|familie=Rosefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
==Forvaltningsstatus==
Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skoghegg ''Prunus padus subsp. padus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/9378 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/hegg Hegg] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hegg&oldid=23849894 Hegg] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/arter/takson/135930 Skoghegg] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]