Skogsvingel i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */

2025-11-07T18:26:25Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 18:26
Linje 23:		Linje 23:
	Skogsvingel ble først samlet på Knekterød, Idd 12. juni 1949 av [[Ralph Tambs Lyche]]<ref>Lyche, Ralph Tambs 1949. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187164825 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først omtalt i litteraturen angitt på utbredelseskart fra Idd og Moss av [[Knut Fægri]] i 1960<ref>Fægri, Knut 1960. ''Coast plants.'' ''Maps of distribution of Norwegian vascular plants''. Vol. I. - Oslo. 134 s. + LIV kart.</ref>.		Skogsvingel ble først samlet på Knekterød, Idd 12. juni 1949 av [[Ralph Tambs Lyche]]<ref>Lyche, Ralph Tambs 1949. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187164825 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først omtalt i litteraturen angitt på utbredelseskart fra Idd og Moss av [[Knut Fægri]] i 1960<ref>Fægri, Knut 1960. ''Coast plants.'' ''Maps of distribution of Norwegian vascular plants''. Vol. I. - Oslo. 134 s. + LIV kart.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Det er få observerte endringer i utbredelsen av skogsvingel i Bohuslän mellom 1940-åra og 2000-åra<ref name=":0" />. Mest sannsynlig gjelder dette også for Østfold. Den er gjort flere funn på nye lokaliteter av arten etter år 2000.		Det er få observerte endringer i utbredelsen av skogsvingel i Bohuslän mellom 1940-åra og 2000-åra<ref name=":0" />. Mest sannsynlig gjelder dette også for Østfold. Den er gjort flere funn på nye lokaliteter av arten etter år 2000, men da gjerne i områder som er lite kartlagt tidligere.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Skogsvingel er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogsvingel Drymochloa sylvatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/30301 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten vurdert som "hensynskrevende" i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. Arten er funnet mange steder og noen nye steder de siste årene og er kanskje ikke i tilbakegang. Det plantes trolig heller ikke tette granplantinger på mange av de steinete lokalitetene som den evt. ikke ville tålt. Der det er ravineskog er granplantefelt en trussel. Alle forekomstene finnes i 2025 utenfor verneområder med unntak av Rambergåsen naturreservat, Moss. Under tvil foreslås den som nær truet (NT) i Østfold og alternativet er livskraftig (LC).		Skogsvingel er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogsvingel Drymochloa sylvatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/30301 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten vurdert som "hensynskrevende" i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. Arten er funnet mange steder og noen nye steder de siste årene og er kanskje ikke i tilbakegang. Det plantes trolig heller ikke tette granplantinger på mange av de steinete lokalitetene som den evt. ikke ville tålt. Der det er ravineskog er granplantefelt en trussel. Alle forekomstene finnes i 2025 utenfor verneområder med unntak av Rambergåsen naturreservat, Moss. Under tvil foreslås den som nær truet (NT) i Østfold i forhold til alternativet livskraftig (LC).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik skrev i 1992 en grundig status over skogsvingel i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=75}}.</ref>.		Jan Ingar I. Båtvik skrev i 1992 en grundig status over skogsvingel i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=75}}.</ref>.

Bplofall på 1. nov. 2025 kl. 10:32

2025-11-01T10:32:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2025 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	Skogsvingel er en hjemlig art i noe mer artsrik skog under marin grense i Østfold.{{Infoboks lokalflora		'''[[Skogsvingel i Østfold\|Skogsvingel]]''' er en hjemlig art i noe mer artsrik skog under marin grense i Østfold.{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =Skogsvingel		\| navn =Skogsvingel
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Skogsvingel er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen med vestlig tyngdepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Skogsvingel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Drymochloa_sylvatica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes hist og her fra langs Iddefjorden i sør til Gaupsteinsmarka, Hobøl i Indre Østfold og sør i Marker i ~~Øst~~. De aller fleste funn er under marin grense<ref>Artsdatabanken. Skogsvingel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [[Nettsiden]] Artskart.</ref>. De rikeste populasjonene finnes kanskje i og omkring Rambergåsen på Jeløya i Moss. Arten er hyppigst i Bohuslän langs vest- og sørsiden av Iddefjorden<ref name=":0">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>, mens ~~det~~ er ~~få funn~~ på Østfold-siden fordi den muligens er oversett ~~der~~.		Skogsvingel er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen med vestlig tyngdepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Skogsvingel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Drymochloa_sylvatica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes hist og her fra langs Iddefjorden i sør til Gaupsteinsmarka, [[Hobøl kommune\|Hobøl]] i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] og sør i [[Marker kommune\|Marker]] i øst. De aller fleste funn er under marin grense<ref>Artsdatabanken. Skogsvingel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [[Nettsiden]] Artskart.</ref>. De rikeste populasjonene finnes kanskje i og omkring Rambergåsen på [[Jeløya]] i [[Moss kommune\|Moss]]. Arten er hyppigst i [[Bohuslän]] langs vest- og sørsiden av [[Iddefjorden]]<ref name=":0">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>, mens den er knapt funnet på Østfold-siden fordi den muligens er oversett.
	==Økologi==		==Økologi==
	Skogsvingel vokser både i tørre, steinete/berglendte/rasmark i blandings- og edelløvskog og ofte på litt mer basisk grunn. Den finnes også i noe fuktig ravineskog.		Skogsvingel vokser både i tørre, steinete/berglendte/rasmark i blandings- og edelløvskog og ofte på litt mer basisk grunn. Den finnes også i noe fuktig ravineskog.
Linje 26:		Linje 26:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Skogsvingel er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogsvingel Drymochloa sylvatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/30301 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten vurdert som "hensynskrevende" i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. Arten er funnet mange steder og noen nye steder de siste årene og er kanskje ikke i tilbakegang. Det plantes trolig heller ikke tette granplantinger på mange av de steinete lokalitetene som den evt. ikke ville tålt. Der det er ravineskog er granplantefelt en trussel. Alle forekomstene finnes i 2025 utenfor verneområder med unntak av Rambergåsen naturreservat, Moss. Under tvil foreslås den som nær truet (NT) i Østfold.		Skogsvingel er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogsvingel Drymochloa sylvatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/30301 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten vurdert som "hensynskrevende" i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. Arten er funnet mange steder og noen nye steder de siste årene og er kanskje ikke i tilbakegang. Det plantes trolig heller ikke tette granplantinger på mange av de steinete lokalitetene som den evt. ikke ville tålt. Der det er ravineskog er granplantefelt en trussel. Alle forekomstene finnes i 2025 utenfor verneområder med unntak av Rambergåsen naturreservat, Moss. Under tvil foreslås den som nær truet (NT) i Østfold og alternativet er livskraftig (LC).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik skrev i 1992 en grundig status over skogsvingel i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=75}}.</ref>.		Jan Ingar I. Båtvik skrev i 1992 en grundig status over skogsvingel i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=75}}.</ref>.

Bplofall: En god del utfylling.

2025-11-01T09:45:29Z

En god del utfylling.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2025 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	Skogsvingel er en hjemlig art.{{Infoboks lokalflora		Skogsvingel er en hjemlig art i noe mer artsrik skog under marin grense i Østfold.{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =Skogsvingel		\| navn =Skogsvingel
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Skogsvingel er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen med vestlig tyngdepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Skogsvingel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Drymochloa_sylvatica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. <ref>Artsdatabanken. Skogsvingel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [[Nettsiden]] Artskart.</ref>		Skogsvingel er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen med vestlig tyngdepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Skogsvingel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Drymochloa_sylvatica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes hist og her fra langs Iddefjorden i sør til Gaupsteinsmarka, Hobøl i Indre Østfold og sør i Marker i Øst. De aller fleste funn er under marin grense<ref>Artsdatabanken. Skogsvingel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [[Nettsiden]] Artskart.</ref>. De rikeste populasjonene finnes kanskje i og omkring Rambergåsen på Jeløya i Moss. Arten er hyppigst i Bohuslän langs vest- og sørsiden av Iddefjorden<ref name=":0">Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>, mens det er få funn på Østfold-siden fordi den muligens er oversett der.
	==Økologi==		==Økologi==
			Skogsvingel vokser både i tørre, steinete/berglendte/rasmark i blandings- og edelløvskog og ofte på litt mer basisk grunn. Den finnes også i noe fuktig ravineskog.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Først~~ samlet på Knekterød, Idd 12. juni 1949 av Ralph Tambs Lyche<ref>Lyche, Ralph Tambs 1949. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187164825 digitalt] på GBIF.</ref>. ~~Litteratur~~ Fægri 1960.		Skogsvingel ble først samlet på Knekterød, Idd 12. juni 1949 av [[Ralph Tambs Lyche]]<ref>Lyche, Ralph Tambs 1949. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187164825 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først omtalt i litteraturen angitt på utbredelseskart fra Idd og Moss av [[Knut Fægri]] i 1960<ref>Fægri, Knut 1960. ''Coast plants.'' ''Maps of distribution of Norwegian vascular plants''. Vol. I. - Oslo. 134 s. + LIV kart.</ref>.
			==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
			Det er få observerte endringer i utbredelsen av skogsvingel i Bohuslän mellom 1940-åra og 2000-åra<ref name=":0" />. Mest sannsynlig gjelder dette også for Østfold. Den er gjort flere funn på nye lokaliteter av arten etter år 2000.

	~~Fægri, Knut 1960. ''Coast plants.'' ''Maps of distribution of Norwegian vascular plants''. Vol. I. - Oslo. 134 s. + LIV kart.~~
	~~==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==~~
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Skogsvingel er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogsvingel Drymochloa sylvatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/30301 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Skogsvingel er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogsvingel Drymochloa sylvatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/30301 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten vurdert som "hensynskrevende" i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. Arten er funnet mange steder og noen nye steder de siste årene og er kanskje ikke i tilbakegang. Det plantes trolig heller ikke tette granplantinger på mange av de steinete lokalitetene som den evt. ikke ville tålt. Der det er ravineskog er granplantefelt en trussel. Alle forekomstene finnes i 2025 utenfor verneområder med unntak av Rambergåsen naturreservat, Moss. Under tvil foreslås den som nær truet (NT) i Østfold.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Se Jan Ingar I. Båtvik 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=75}}.</ref>.		Jan Ingar I. Båtvik skrev i 1992 en grundig status over skogsvingel i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=75}}.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: /* Eksterne lenker */

2025-10-19T12:16:45Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2025 kl. 12:16
Linje 31:		Linje 31:
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~Skogsvingel hos Store norske leksikon, <nowiki>~~https://snl.no/skogsvingel~~</nowiki>~~		*[https://snl.no/skogsvingel Skogsvingel] hos Store norske leksikon
	*~~Skogsvingel hos Artsdatabanken, <nowiki>~~https://artsdatabanken.no/taxon/Drymochloa%20sylvatica/145690~~</nowiki>~~		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Drymochloa%20sylvatica/145690 Skogsvingel] hos Artsdatabanken

	[[Kategori:Østfoldflora\| ]]		[[Kategori:Østfoldflora\| ]]

Bplofall: Opprettet ny artikkel, skal redigeres litt til.

2025-10-19T11:25:10Z

Opprettet ny artikkel, skal redigeres litt til.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2025 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		Skogsvingel er en hjemlig art.{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =		\| navn =Skogsvingel
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn =''Drymochloa sylvatica'' (Pollich) Holub
	\| bilde =		\|familie=Grasfamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Drymochloa_sylvatica.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =23
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Drymochloa_sylvatica_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =33
	\| ruter01a =		\| ruter01a =68
	\| først =		\| først =1949
	\| sist =		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.~~		}}

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.~~

	Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype~~, ~~så skal kun en benyttes~~. ~~Bruk disse to kildene: http~~://~~www.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen~~. ~~For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Skogsvingel er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen med vestlig tyngdepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Skogsvingel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Drymochloa_sylvatica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. <ref>Artsdatabanken. Skogsvingel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [[Nettsiden]] Artskart.</ref>
	==Økologi==		==Økologi==
	Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser~~, ~~filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler~~. ~~Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg~~ av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF ~~(med lenken bak digital)~~.		Først samlet på Knekterød, Idd 12. juni 1949 av Ralph Tambs Lyche<ref>Lyche, Ralph Tambs 1949. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187164825 digitalt] på GBIF.</ref>. Litteratur Fægri 1960.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold~~.

	~~Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter~~, ~~år publisert og lokaliteten~~. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. ~~Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette~~. ~~Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f~~.~~eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.		Fægri, Knut 1960. ''Coast plants.'' ''Maps of distribution of Norwegian vascular plants''. Vol. I. - Oslo. 134 s. + LIV kart.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som ~~er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter:~~ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter~~. ~~«Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Skogsvingel er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogsvingel Drymochloa sylvatica for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/30301 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.~~
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974~~.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	~~Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser~~ i ~~Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne~~. ~~Sees feil~~ i ~~Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser~~.		Se Jan Ingar I. Båtvik 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=75}}.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~Art, Arter på nett, Artsdatabanken~~		*Skogsvingel hos Store norske leksikon, <nowiki>https://snl.no/skogsvingel</nowiki>
	*Art hos Store norske leksikon		*Skogsvingel hos Artsdatabanken, <nowiki>https://artsdatabanken.no/taxon/Drymochloa%20sylvatica/145690</nowiki>
	*~~Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)~~
	*Art hos Artsdatabanken
	~~(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)~~
	[[Kategori:Østfoldflora\| ]]		[[Kategori:Østfoldflora\| ]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}

Bplofall: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

2025-10-19T09:44:16Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =
| latinsknavn =
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Art, Arter på nett, Artsdatabanken
*Art hos Store norske leksikon
*Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
*Art hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
[[Kategori:Østfoldflora| ]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
{{bm}}