Skogvoll (Hamarøy gnr. 270) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just

2024-06-25T08:22:34Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 08:22
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~Gården~~ '''[[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]''' i [[Hamarøy kommune]] ligger innerst i Bessfjorden, på dens nordlige side. I sør grenser gården mot gnr. 269 [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269)\|Lille Botn]], mens grensa i nordøst går mot gnr. 271 [[Sommerset (Hamarøy gnr. 271)\|Sommerset]]. I nordvest og vest er Skogvoll omkranset av fjellene Bogveten (523 moh) og Kopparen (292 moh).		'''[[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]''' er en gård i [[Hamarøy kommune]] ligger innerst i Bessfjorden, på dens nordlige side. I sør grenser gården mot gnr. 269 [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269)\|Lille Botn]], mens grensa i nordøst går mot gnr. 271 [[Sommerset (Hamarøy gnr. 271)\|Sommerset]]. I nordvest og vest er Skogvoll omkranset av fjellene Bogveten (523 moh) og Kopparen (292 moh).

	Gårdsnavnet Skogvoll stammer fra eldre tid, og går igjen i kildene tilbake til starten av 1600-tallet. Etter den store skogbrannen i 1763 har navnet mistet mye av sin betydning, da her tidligere var tjukk skog i utmarka.		Gårdsnavnet Skogvoll stammer fra eldre tid, og går igjen i kildene tilbake til starten av 1600-tallet. Etter den store skogbrannen i 1763 har navnet mistet mye av sin betydning, da her tidligere var tjukk skog i utmarka.

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 09:17

2024-06-13T09:17:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:17
Linje 73:		Linje 73:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.1946887\|N\|16.0314233\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.1946887\|N\|16.0314233\|Ø}}
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 09:17

2024-06-13T09:17:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb

Cnyborg: /* Bruksdelinger */

2024-06-13T09:17:08Z

Bruksdelinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:17
Linje 55:		Linje 55:
	== Bruksdelinger ==		== Bruksdelinger ==

	* [[~~Midte~~ Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1)\|Midtre Skogvoll (~~Hamarøy gnr~~. ~~270/~~1)~~]].~~		[[Midtre Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1)\|Midtre Skogvoll]] (bnr. 1) og [[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/2)\|Skogvoll]] (bnr. 2) oppsto da gården ble delt i 1787.
	* [[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/2)]].

	~~==Videre bruksdelinger==~~		Bnr. 3 [[Vestre Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/3)\|Vestre Skogvoll]] ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,53 mark i skyld, 12. juli 1900. Andreas Danielsen drev bruket som gårdbruker og fisker fram til 4. mars 1929, da han overdro skjøtet til sønnen Georg Andreassen for 2050,- kr. Georg ble gift to ganger, i 1928 med Hilda Hansen fra Øksnes, og i 1957 med Betty Olsen fra Skjervøy. Siden 1997 har Jan Andre Skogvoll værte eier av det 0,52 mark store bnr. 3 under gnr. 270 ''Skogvoll''.
	Bnr. 3 ''Skogvoll ~~vestre ''~~ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,53 mark i skyld, 12. juli 1900. Andreas Danielsen drev bruket som gårdbruker og fisker fram til 4. mars 1929, da han overdro skjøtet til sønnen Georg Andreassen for 2050,- kr. Georg ble gift to ganger, i 1928 med Hilda Hansen fra Øksnes, og i 1957 med Betty Olsen fra Skjervøy. Siden 1997 har Jan Andre Skogvoll værte eier av det 0,52 mark store bnr. 3 under gnr. 270 ''Skogvoll''.

	Bnr. 4 ''Skogly ''ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,15 mark i skyld, 12. september 1938. Knut Andreassen var eier av eiendommen ved utskillinga og ved matrikkelutkastet over Tysfjord i 1950. Johan R. Skogvoll i ''Kjøpsvik ''har vært eier av eiendommen siden 1997.		Bnr. 4 [[Skogly (Hamarøy gnr. 270/4)\|Skogly]] ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,15 mark i skyld, 12. september 1938. Knut Andreassen var eier av eiendommen ved utskillinga og ved matrikkelutkastet over Tysfjord i 1950. Johan R. Skogvoll i ''Kjøpsvik ''har vært eier av eiendommen siden 1997.

	Siden 1940-tallet har det i takt med boligetterspørselen blitt skilt ut 47 nye tomter i ''Skogvoll''. Boligbygginga har gått i etapper, hvor 1970- og 1980-tallet skiller seg klart ut. Det har ikke blitt tinglyst nye skjøter under gnr. 270 siden 1995. I 2009 besto dermed ''Skogvoll ''av i alt 51 separate bruk og boligtomter.		Siden 1940-tallet har det i takt med boligetterspørselen blitt skilt ut 47 nye tomter i ''Skogvoll''. Boligbygginga har gått i etapper, hvor 1970- og 1980-tallet skiller seg klart ut. Det har ikke blitt tinglyst nye skjøter under gnr. 270 siden 1995. I 2009 besto dermed Skogvoll av i alt 51 separate bruk og boligtomter.

	== Se også ==		== Se også ==

Cnyborg: /* Bruksdelinger */

2024-06-13T09:11:29Z

Bruksdelinger

@@ Linje 55: / Linje 55: @@
 == Bruksdelinger ==
-* [[Midte Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1)|Midtre Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1)]]
+* [[Midte Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1)|Midtre Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1)]].
+* [[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/2)]].
 ==Videre bruksdelinger==

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 09:05

2024-06-13T09:05:25Z

@@ Linje 53: / Linje 53: @@
 Over de neste tiårene skulle driftsmønsteret på gården forbli uendret. Fiske og gårdsdrift var de sentrale næringsveiene. Selv om gårdsnavnet skulle tilsi at her kunne være gode forhold for tømmerdrift, hadde ''Skogvoll ''i denne perioden ingen skog av verdi. Dette kom av den fatale brannen i 1763, hvor alt verdifullt tømmer hadde gått med. I siste halvdel av 1800-tallet opplevde også her overgangen fra en normaltilstand med leilendinger til at brukerne ble selveiende bønder.
-=  '''SKOGVOLL MIDTRE''' =
+== Bruksdelinger ==
-==Gårdshistorie for Skogvoll==
+* [[Midte Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1)|Midtre Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1)]]
 =  '''SKOGVOLL''' =

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 08:55

2024-06-13T08:55:31Z

Vis endringer

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 08:49

2024-06-13T08:49:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 08:49
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	Gården '''[[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]''' i [[Hamarøy kommune]] ligger innerst i Bessfjorden, på dens nordlige side. I sør grenser gården mot gnr. 269 [[Botn ~~lille~~ (Hamarøy gnr. 269)\|Botn ~~lille~~]], mens grensa i nordøst går mot gnr. 271 Sommerset. I nordvest og vest er Skogvoll omkranset av fjellene Bogveten [523 m] og Kopparen [292 m].		Gården '''[[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]''' i [[Hamarøy kommune]] ligger innerst i Bessfjorden, på dens nordlige side. I sør grenser gården mot gnr. 269 [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269)\|Lille Botn]], mens grensa i nordøst går mot gnr. 271 [[Sommerset (Hamarøy gnr. 271)\|Sommerset]]. I nordvest og vest er Skogvoll omkranset av fjellene Bogveten (523 moh) og Kopparen (292 moh).

	Gårdsnavnet Skogvoll stammer fra eldre tid, og går igjen i kildene tilbake til starten av 1600-tallet. Etter den store skogbrannen i 1763 har navnet mistet mye av sin betydning, da her tidligere var tjukk skog i utmarka.		Gårdsnavnet Skogvoll stammer fra eldre tid, og går igjen i kildene tilbake til starten av 1600-tallet. Etter den store skogbrannen i 1763 har navnet mistet mye av sin betydning, da her tidligere var tjukk skog i utmarka.
Linje 29:		Linje 29:

	==Skogvoll i de eldste tider==		==Skogvoll i de eldste tider==
	Som de andre gårdene i ytre Tysfjord var ''Skogvoll'' bosatt av samiske gårdbrukere fram til om lag 1600 e.kr. Vi har ingen arkeologiske fornminner som forteller oss om noen konkret aktivitet på gården. Dette skyldes trolig ikke mangel av gårdbrukere, men at den samiske driftsformen ikke satte varige spor etter seg i landskapet. Fra 1600 til 1660 dukker ikke ''Skogvoll ''opp i sjø-finneskattemanntallet, noe som styrker mistanken om at gården ikke hadde faste brukere. Ved landkommisjonens arbeid i Tysfjord i 1661 var ”Schovold” oppført som kongens eiendom, og taksert til 2 pund. Oppsitter på gården var Berendt Philipsen. Også i krongods- og skattemanntallet i 1664, og i leilendingemanntallet for 1667 ble Berendt oppført med 2 pund i ''Skogvoll''<nowiki>. Ved matrikuleringa av eiendommen i 1667 var skylda landskylda blitt redusert til ½ våg [1 ½ pund]. På plassen kunne det såes 1 tønne korn, og antallet husdyr ble anslått til 5 kyr, 3 kalver, 6 sauer, 3 geiter og 1 hest. Ut fra husdyrholdet og de ulike skattene som ble innkrevd forstår vi at Berendt Phillipsen drev en omfattende gårds-produksjon. I 1667 ble det krevd inn både krigsskatt, kornskatt og osteskatt. </nowiki>		Som de andre gårdene i ytre Tysfjord var Skogvoll bosatt av samiske gårdbrukere fram til om lag 1600 e.kr. Vi har ingen arkeologiske fornminner som forteller oss om noen konkret aktivitet på gården. Dette skyldes trolig ikke mangel av gårdbrukere, men at den samiske driftsformen ikke satte varige spor etter seg i landskapet. Fra 1600 til 1660 dukker ikke ''Skogvoll ''opp i sjø-finneskattemanntallet, noe som styrker mistanken om at gården ikke hadde faste brukere. Ved landkommisjonens arbeid i Tysfjord i 1661 var ”Schovold” oppført som kongens eiendom, og taksert til 2 pund. Oppsitter på gården var Berendt Philipsen. Også i krongods- og skattemanntallet i 1664, og i leilendingemanntallet for 1667 ble Berendt oppført med 2 pund i ''Skogvoll''<nowiki>. Ved matrikuleringa av eiendommen i 1667 var skylda landskylda blitt redusert til ½ våg [1 ½ pund]. På plassen kunne det såes 1 tønne korn, og antallet husdyr ble anslått til 5 kyr, 3 kalver, 6 sauer, 3 geiter og 1 hest. Ut fra husdyrholdet og de ulike skattene som ble innkrevd forstår vi at Berendt Phillipsen drev en omfattende gårds-produksjon. I 1667 ble det krevd inn både krigsskatt, kornskatt og osteskatt. </nowiki>

	Vi kjenner ikke detaljene rundt den første brukerfamilien i ''Skogvoll''. Men skattelistene forteller oss at Berendt Phillipsen betalte skatt fram til 1675, men gikk trolig bort samme år, for i 1776 finner vi at Berendt Phillipsens enke var oppsitter og ansvarlig skattebetaler i husstanden. Etter Berendt ble Niels Isachsen Shoufvold ny bruker på plassen. Fra 1682 overtok han 18 skilling av bruket, mens han i jordeboka for 1684 og 1685 er oppført med 2 pund i ''Skogvoll''. Niels’ tid på gården tok slutt i 1697, hvor vi samme år finner at enka etter ham er skattebetaler. Det tok likevel ikke lang tid før en ny oppsitter var på plass. 13. juli 1697 mottok Christen Larsen bygsel på ''Skogvoll ''mot 2 pund fisk i landskyld. For seddelen måtte Christen betale 3 riksdaler 1 ort og 8 skilling.		Vi kjenner ikke detaljene rundt den første brukerfamilien i ''Skogvoll''. Men skattelistene forteller oss at Berendt Phillipsen betalte skatt fram til 1675, men gikk trolig bort samme år, for i 1776 finner vi at Berendt Phillipsens enke var oppsitter og ansvarlig skattebetaler i husstanden. Etter Berendt ble Niels Isachsen Shoufvold ny bruker på plassen. Fra 1682 overtok han 18 skilling av bruket, mens han i jordeboka for 1684 og 1685 er oppført med 2 pund i ''Skogvoll''. Niels’ tid på gården tok slutt i 1697, hvor vi samme år finner at enka etter ham er skattebetaler. Det tok likevel ikke lang tid før en ny oppsitter var på plass. 13. juli 1697 mottok Christen Larsen bygsel på ''Skogvoll ''mot 2 pund fisk i landskyld. For seddelen måtte Christen betale 3 riksdaler 1 ort og 8 skilling.
Linje 42:		Linje 42:

	==Skogvoll selges==		==Skogvoll selges==
	28. november 1787 ble den ene halvparten av jorda i ''Skogvoll ''solgt til Willum Jacobsen Lind i ''Kjøpsvik''. 7. oktober 1788 mottok han så formelt kongeskjøte på den 1 pund store parten til 19 riksdaler. Willum drev ikke gården selv, men bygslet den videre til leilendinger. Vi vet ikke om gården var bebodd fra starten av, men fra 16. desember 1790 ble Hans Christophersen oppsitter på plassen. Hans f. 1753, var født og oppvokst i Hamarøy, og som enkemann giftet han seg i 1787 med Ellen Marie Johannesdatter fra Tysnes. Det var trolig gjennom kontakten med sine svigerforeldre at Hans kom over Lind-familiens ledige bygsel. I ''Skogvoll ''ble paret foreldre til barna; Johannes f. 1787, Christense Elisabeth f. 1791, Andreas f. 1794, og Ingbor Bertina f. 1798. Familien drev den ene parten i gården fram til om lag 1800, da de bosatte seg på ''Skarberg''.		28. november 1787 ble den ene halvparten av jorda i Skogvoll solgt til Willum Jacobsen Lind i ''Kjøpsvik''. 7. oktober 1788 mottok han så formelt kongeskjøte på den 1 pund store parten til 19 riksdaler. Willum drev ikke gården selv, men bygslet den videre til leilendinger. Vi vet ikke om gården var bebodd fra starten av, men fra 16. desember 1790 ble Hans Christophersen oppsitter på plassen. Hans f. 1753, var født og oppvokst i Hamarøy, og som enkemann giftet han seg i 1787 med Ellen Marie Johannesdatter fra Tysnes. Det var trolig gjennom kontakten med sine svigerforeldre at Hans kom over Lind-familiens ledige bygsel. I ''Skogvoll ''ble paret foreldre til barna; Johannes f. 1787, Christense Elisabeth f. 1791, Andreas f. 1794, og Ingbor Bertina f. 1798. Familien drev den ene parten i gården fram til om lag 1800, da de bosatte seg på ''Skarberg''.

	I løpet av 1780-tallet ble ikke bare 1 pund i ''Skogvoll ''solgt til Lind-familien. Gården opplevde samtidig at den gjenværende statseide jorda skiftet bruker. 10. mai 1786 mottok Paul Christensen fogd Arnkjels bygsel på 1 pund i ”Schougvold”. Paul f. 1747, ble gift med Anne Margrethe Amundsdatter fra ''Ulvika'' samme år som gården ble overtatt. Ekteskapsinngåelsen var Pauls første, mens Anna Maria var enke og mor til tvillingene Peder og Ane Maria Pedersen f. ca 1785. Sammen drev de gårdsdrift og fiske her uten å få felles barn.		I løpet av 1780-tallet ble ikke bare 1 pund i ''Skogvoll ''solgt til Lind-familien. Gården opplevde samtidig at den gjenværende statseide jorda skiftet bruker. 10. mai 1786 mottok Paul Christensen fogd Arnkjels bygsel på 1 pund i ”Schougvold”. Paul f. 1747, ble gift med Anne Margrethe Amundsdatter fra ''Ulvika'' samme år som gården ble overtatt. Ekteskapsinngåelsen var Pauls første, mens Anna Maria var enke og mor til tvillingene Peder og Ane Maria Pedersen f. ca 1785. Sammen drev de gårdsdrift og fiske her uten å få felles barn.

	==1800-tallet==		==1800-tallet==
	Ved folketellinga i 1801 hadde ''Skogvoll ''to oppsittere, Paul Christensen og Ane Maria Amundsdatter, og Hans Pedersen. Både Paul og Hans ble registrert som ”bonde og gaard beboer”. Dette gir oss ikke mer informasjon enn at vi må anta at den gamle driftsformen, hvor man kombinerte korndyrking, husdyrhold og utnytting av skogens ressurser, var bevart fra 1700-tallet. I 1801 var det i alt bosatt syv personer på ''Skogvoll''. Matrikkelforarbeidet fra 1802 resulterte i følgende beskrivelse av plassen: ”Schougvold, med skyld 2 pund, har 2 opsidere. Ved gaarden ingen særdeles herligheder, derfor ansættes den til middelværdie, 66 riksdaler”. Etter lov av 17/8 1818 ble matrikkelen reforhandlet i 1820. I den forbindelse ble Tysfjord-gårdene gjennomgått mer detaljert. Forhandlingsprotokollen forteller at den 2 pund store gården hadde to bruk, som var både statens og proprietærgods. Dette vil i praksis si at lnr. 250 a fremdeles ble drevet av leilendinger under staten, mens lnr. 250 b ble drevet av oppsittere under Lind-familien i ''Kjøpsvik''. I 1820 var utsæden i ''Skogvoll ''på ½ tønne rug og 2 tønner bygg, som ga 3 fold. Av husdyr hadde de to brukene 1 hest, 5 kyr, 2 kalver og 24 småfe. Ellers ble det nedtegnet at jordbunnen var fuktig og steinete. Utmarksbeitet var dårlig, og det fantes ikke tilstrekkelig med brensel her. Gården ble derfor gitt proporsjonstallet 6, noe som rangerer den til middelverdi blant gårdene i de ytre delene av Tysfjord.		Ved folketellinga i 1801 hadde Skogvoll to oppsittere, Paul Christensen og Ane Maria Amundsdatter, og Hans Pedersen. Både Paul og Hans ble registrert som ”bonde og gaard beboer”. Dette gir oss ikke mer informasjon enn at vi må anta at den gamle driftsformen, hvor man kombinerte korndyrking, husdyrhold og utnytting av skogens ressurser, var bevart fra 1700-tallet. I 1801 var det i alt bosatt syv personer på ''Skogvoll''. Matrikkelforarbeidet fra 1802 resulterte i følgende beskrivelse av plassen: ”Schougvold, med skyld 2 pund, har 2 opsidere. Ved gaarden ingen særdeles herligheder, derfor ansættes den til middelværdie, 66 riksdaler”. Etter lov av 17/8 1818 ble matrikkelen reforhandlet i 1820. I den forbindelse ble Tysfjord-gårdene gjennomgått mer detaljert. Forhandlingsprotokollen forteller at den 2 pund store gården hadde to bruk, som var både statens og proprietærgods. Dette vil i praksis si at lnr. 250 a fremdeles ble drevet av leilendinger under staten, mens lnr. 250 b ble drevet av oppsittere under Lind-familien i Kjøpsvik. I 1820 var utsæden i Skogvoll på ½ tønne rug og 2 tønner bygg, som ga 3 fold. Av husdyr hadde de to brukene 1 hest, 5 kyr, 2 kalver og 24 småfe. Ellers ble det nedtegnet at jordbunnen var fuktig og steinete. Utmarksbeitet var dårlig, og det fantes ikke tilstrekkelig med brensel her. Gården ble derfor gitt proporsjonstallet 6, noe som rangerer den til middelverdi blant gårdene i de ytre delene av Tysfjord.

	I 1820 var Peder Pedersen oppsitter på det statseide lnr. 250 a, mens det er uklarhet om Hans Pedersen fremdeles drev lnr. 250 b. Fra 7. september 1827 var det i alle fall klart for at Sivert Nilsen skulle ta over bygselen på 1 pund i Jacob Linds bruk. Ti år senere sto plassen ledig, og 18. september 1937 mottok Johannes Nielsen Jacob Linds bygsel på 1 pund i ''Skogvoll''. Etter denne overtakelsen finner vi at landskylda på gården ble oppjustert fra 1 pund til 1 pund 2 ort 1 skilling for hvert bruk. En konsekvens av dette ble at Peder Pedersen på lnr. 250 a måtte signere en ny avtale med staten. 13. mai 1841 ble bygselsseddelen, på vegne av staten, signert av fogd Koch.		I 1820 var Peder Pedersen oppsitter på det statseide lnr. 250 a, mens det er uklarhet om Hans Pedersen fremdeles drev lnr. 250 b. Fra 7. september 1827 var det i alle fall klart for at Sivert Nilsen skulle ta over bygselen på 1 pund i Jacob Linds bruk. Ti år senere sto plassen ledig, og 18. september 1937 mottok Johannes Nielsen Jacob Linds bygsel på 1 pund i Skogvoll. Etter denne overtakelsen finner vi at landskylda på gården ble oppjustert fra 1 pund til 1 pund 2 ort 1 skilling for hvert bruk. En konsekvens av dette ble at Peder Pedersen på lnr. 250 a måtte signere en ny avtale med staten. 13. mai 1841 ble bygselsseddelen, på vegne av staten, signert av fogd Koch.

	Over de neste tiårene skulle driftsmønsteret på gården forbli uendret. Fiske og gårdsdrift var de sentrale næringsveiene. Selv om gårdsnavnet skulle tilsi at her kunne være gode forhold for tømmerdrift, hadde ''Skogvoll ''i denne perioden ingen skog av verdi. Dette kom av den fatale brannen i 1763, hvor alt verdifullt tømmer hadde gått med. I siste halvdel av 1800-tallet opplevde også her overgangen fra en normaltilstand med leilendinger til at brukerne ble selveiende bønder.		Over de neste tiårene skulle driftsmønsteret på gården forbli uendret. Fiske og gårdsdrift var de sentrale næringsveiene. Selv om gårdsnavnet skulle tilsi at her kunne være gode forhold for tømmerdrift, hadde ''Skogvoll ''i denne perioden ingen skog av verdi. Dette kom av den fatale brannen i 1763, hvor alt verdifullt tømmer hadde gått med. I siste halvdel av 1800-tallet opplevde også her overgangen fra en normaltilstand med leilendinger til at brukerne ble selveiende bønder.

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 08:47

2024-06-13T08:47:38Z

Vis endringer

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Skogvold (Hamarøy gnr. 270) til Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)

2024-06-13T08:46:57Z

Cnyborg flyttet siden Skogvold (Hamarøy gnr. 270) til Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 08:46
(Ingen forskjell)