Skolehage - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Rettet stedsnavn. Stalsberg ligger i Strømmen, nå Lillestrøm kommune.

2025-02-17T16:09:59Z

Rettet stedsnavn. Stalsberg ligger i Strømmen, nå Lillestrøm kommune.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}		{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}
	{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, ~~Lillestrøm~~, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Strømmen, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}
	[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr\|Diplomet gitt til skolehagepioner Lena Sendstad]]		[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr\|Diplomet gitt til skolehagepioner Lena Sendstad]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T08:15:27Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:15
Linje 46:		Linje 46:
	*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.		*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
	*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.		*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skolehager\| ]]		[[Kategori:Skolehager\| ]]

Ola: Lagt til tekst

2024-02-20T14:03:28Z

Lagt til tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 14:03
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}
	[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr]]		[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr\|Diplomet gitt til skolehagepioner Lena Sendstad]]
	'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

Ola: Lagt til diplom for æresmedlemskap

2024-02-20T13:57:26Z

Lagt til diplom for æresmedlemskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 13:57
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}
			[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr]]
	'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

PaulVIF: /* Historie */

2023-06-22T07:50:28Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 07:50
Linje 15:		Linje 15:
	Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel\|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.		Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel\|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.

	Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.		Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''[[Norsk Landmandsblad]]'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.

	Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)\|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].		Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)\|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2023-05-24T07:18:29Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:18
Linje 46:		Linje 46:
	*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.		*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
	*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.		*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.
	[[Kategori:Skolehager]]		[[Kategori:Skolehager\| ]]

Kallrustad: overskrift

2023-05-24T07:18:00Z

overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:18
Linje 4:		Linje 4:

	'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

			== Historie ==

	Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.		Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

Kallrustad på 24. mai 2023 kl. 07:16

2023-05-24T07:16:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:16
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

	Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.		Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Skolehager til Skolehage

2023-05-24T07:16:35Z

Kallrustad flyttet siden Skolehager til Skolehage

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:16
(Ingen forskjell)

Kallrustad: kommune

2023-05-23T09:32:01Z

kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 09:32
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], ~~Ringsaker~~, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

	Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.		Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}		{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}
	{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, ~~Lillestrøm~~, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Strømmen, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}
	[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr\|Diplomet gitt til skolehagepioner Lena Sendstad]]		[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr\|Diplomet gitt til skolehagepioner Lena Sendstad]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:15
Linje 46:		Linje 46:
	*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.		*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
	*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.		*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skolehager\| ]]		[[Kategori:Skolehager\| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 14:03
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}
	[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr]]		[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr\|Diplomet gitt til skolehagepioner Lena Sendstad]]
	'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 13:57
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}
			[[Fil:Æresmedlemskap.JPG\|miniatyr]]
	'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 07:50
Linje 15:		Linje 15:
	Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel\|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.		Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel\|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.

	Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.		Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''[[Norsk Landmandsblad]]'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.

	Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)\|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].		Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)\|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].