Skolehistorien for Vang (Hedmark) - Sideversjonshistorikk

Rool på 17. jul. 2026 kl. 21:46

2026-07-17T21:46:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2026 kl. 21:46
Linje 4:		Linje 4:
	Går vi langt tilbake i tid, lå den gamle kaupangen på [[Storhamar]] på Vangs grunn. Her ble det på 1300-tallet opprettet klosterskole eller presteskole. Skolen var en høyere latinskole for noen få elever med sikte på å gi presteutdanning. Etter bispesetets fall ble skolen i 1584 flyttet til [[Vang kirke (Hedmark)\|Vangskirka]] og drevet der noen år før den ble flyttet til [[Oslo]] i 1602.		Går vi langt tilbake i tid, lå den gamle kaupangen på [[Storhamar]] på Vangs grunn. Her ble det på 1300-tallet opprettet klosterskole eller presteskole. Skolen var en høyere latinskole for noen få elever med sikte på å gi presteutdanning. Etter bispesetets fall ble skolen i 1584 flyttet til [[Vang kirke (Hedmark)\|Vangskirka]] og drevet der noen år før den ble flyttet til [[Oslo]] i 1602.

	[[Konfirmasjon]]en ble innført i 1736. Før dette var det en begrenset form for undervisning. Etter [[reformasjonen]] i 1536 ble de danske kirkelover innført i Norge som påla både prest og klokker å undervise «det unge bondefolk» i barnelærdommen en gang pr uke. Vanligvis foregikk undervisningen i eller ved kirka på søndager. Dette ble ~~etterhvert~~ utvidet noe. Og det ble så tidlig som i 1683, etter en testamentarisk gave, bygd en liten skole ved kirka. Dette var en ren kristendomsundervisning og ingen opplæring i lesing og skriving.		[[Konfirmasjon]]en ble innført i 1736. Før dette var det en begrenset form for undervisning. Etter [[reformasjonen]] i 1536 ble de danske kirkelover innført i Norge som påla både prest og klokker å undervise «det unge bondefolk» i barnelærdommen en gang pr uke. Vanligvis foregikk undervisningen i eller ved kirka på søndager. Dette ble etter hvert utvidet noe. Og det ble så tidlig som i 1683, etter en testamentarisk gave, bygd en liten skole ved kirka. Dette var en ren kristendomsundervisning og ingen opplæring i lesing og skriving.

	På begynnelsen av 1700-tallet kom det initiativ fra presten i Vang på å få forståelse for at det var viktig at barn kunne lese og det var noe omreisende undervisning. Det var også ønsker om en fast skoleholder både i hovedsognet og i annekset Furnes.		På begynnelsen av 1700-tallet kom det initiativ fra presten i Vang på å få forståelse for at det var viktig at barn kunne lese og det var noe omreisende undervisning. Det var også ønsker om en fast skoleholder både i hovedsognet og i annekset Furnes.
Linje 45:		Linje 45:
	8. krets kalles Tomter krets, men blir senere endret til Ingebergbakken etter skolestedet. Senere Ingeberg.		8. krets kalles Tomter krets, men blir senere endret til Ingebergbakken etter skolestedet. Senere Ingeberg.

	Dette er kretser vi kjenner igjen fram til ca 1950, se kart fra 1937. Vang omfattet fram til 1892 også Furnes. Dette området er omtalt i boka, men ikke her. Opprinnelig hadde en bare Solvang skole i byggesonen rundt Hamar by. Her hadde en stor befolkningsvekst og en fikk ~~etterhvert~~ Fredvang skole(1910) som ble avløst av Rollsløkken skole(1923) og Storhamar skole(1914).		Dette er kretser vi kjenner igjen fram til ca 1950, se kart fra 1937. Vang omfattet fram til 1892 også Furnes. Dette området er omtalt i boka, men ikke her. Opprinnelig hadde en bare Solvang skole i byggesonen rundt Hamar by. Her hadde en stor befolkningsvekst og en fikk etter hvert Fredvang skole(1910) som ble avløst av Rollsløkken skole(1923) og Storhamar skole(1914).

	Kirkekretsen hadde hatt fast skolelokale fra 1829. Haugli var den første av de nye skolestedene som fikk nye skolesteder i 1865 (Lag link til skilt) Deretter gikk det slag i slag utover 1860 og 70-tallet. Disse skolebyggene ble i stor grad avløst av nye skolebygg på 1890-tallet. Idag står disse byggene igjen på Skramstad og Østås. De skolene som ble opprettholdt fikk nye bygg ~~etterhvert~~ etter 2. verdenskrig.		Kirkekretsen hadde hatt fast skolelokale fra 1829. Haugli var den første av de nye skolestedene som fikk nye skolesteder i 1865 (Lag link til skilt) Deretter gikk det slag i slag utover 1860 og 70-tallet. Disse skolebyggene ble i stor grad avløst av nye skolebygg på 1890-tallet. Idag står disse byggene igjen på Skramstad og Østås. De skolene som ble opprettholdt fikk nye bygg etter hvert etter 2. verdenskrig.

	== Videregående undervisning ==		== Videregående undervisning ==

Kallrustad: /* Fra omgangsskole til faste skoler */ lenke

2025-09-11T10:38:49Z

Fra omgangsskole til faste skoler: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2025 kl. 10:38
Linje 33:		Linje 33:
	[[Fil:Haugli skole Vang.jpg\|miniatyr\|Haugli skole]]		[[Fil:Haugli skole Vang.jpg\|miniatyr\|Haugli skole]]
	[[Fil:Skolekart med grenser og kretsnavn.jpg\|miniatyr\|Skolekretser i Vang 1934]]		[[Fil:Skolekart med grenser og kretsnavn.jpg\|miniatyr\|Skolekretser i Vang 1934]]



	Fra 1862 fikk kretsene følende navn:		Fra 1862 fikk kretsene følende navn:
	1. krets kalles først Kluge krets, senere Haugli(1865) og så Solvang.		1. krets kalles først Kluge krets, senere Haugli(1865) og så Solvang.
	2. krets er området rundt hovedkirka, og den får tidlig navn ~~Kirkekrtsen~~. Ridabu fra 1955.		2. krets er området rundt hovedkirka, og den får tidlig navn Kirkekretsen. [[Ridabu skole\|Ridabu]] fra 1955.
	3. krets blir tidlig Farmen krets. Senere ble skolen flyttet og ble Lovisenberg krets.		3. krets blir tidlig Farmen krets. Senere ble skolen flyttet og ble Lovisenberg krets.
	4. krets kalles først Ålstad, men med egen skole kommer navnet Skramstad.		4. krets kalles først Ålstad, men med egen skole kommer navnet Skramstad.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:44:34Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:44
Linje 88:		Linje 88:

	*Enemo, Egil: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704120?page=0&searchText=Vilje%20til%20vekst ''Vilje til vekst – Skolen i Vang gjennom 250 år'', 1989.]		*Enemo, Egil: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704120?page=0&searchText=Vilje%20til%20vekst ''Vilje til vekst – Skolen i Vang gjennom 250 år'', 1989.]

			{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Skolelister]]		[[Kategori:Skolelister]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/90c5f3555c1d13f3fd606723dbdadce3» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704120»

2025-04-25T09:04:07Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/90c5f3555c1d13f3fd606723dbdadce3» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704120»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 09:04
Linje 87:		Linje 87:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Enemo, Egil: [https://~~www~~.nb.no/~~items/90c5f3555c1d13f3fd606723dbdadce3~~?page=0&searchText=Vilje%20til%20vekst ''Vilje til vekst – Skolen i Vang gjennom 250 år'', 1989.]		*Enemo, Egil: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704120?page=0&searchText=Vilje%20til%20vekst ''Vilje til vekst – Skolen i Vang gjennom 250 år'', 1989.]

	[[Kategori:Skolelister]]		[[Kategori:Skolelister]]

Kallrustad: lenker

2023-10-29T09:32:10Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2023 kl. 09:32
Linje 2:		Linje 2:

	== Den tidligste undervisning ==		== Den tidligste undervisning ==
	Går vi langt tilbake i tid lå den gamle kaupangen på Storhamar på ~~Vang’s~~ grunn. Her ble det på 1300-tallet opprettet klosterskole eller presteskole. Skolen var en høyere latinskole for noen få elever med sikte på å gi presteutdanning. Etter bispesetets fall ble skolen i 1584 flyttet til Vangskirka og drevet der noen år før den ble flyttet til Oslo i 1602.		Går vi langt tilbake i tid, lå den gamle kaupangen på [[Storhamar]] på Vangs grunn. Her ble det på 1300-tallet opprettet klosterskole eller presteskole. Skolen var en høyere latinskole for noen få elever med sikte på å gi presteutdanning. Etter bispesetets fall ble skolen i 1584 flyttet til [[Vang kirke (Hedmark)\|Vangskirka]] og drevet der noen år før den ble flyttet til [[Oslo]] i 1602.

	~~Konfirmasjonen~~ ble innført i 1736. Før dette var det en begrenset form for undervisning. Etter reformasjonen i 1536 ble de danske kirkelover innført i Norge som påla både prest og klokker å undervise «det unge bondefolk» i barnelærdommen en gang pr uke. Vanligvis foregikk undervisningen i eller ved kirka på søndager. Dette ble etterhvert utvidet noe. Og det ble så tidlig som i 1683, etter en testamentarisk gave, bygd en liten skole ved kirka. Dette var en ren kristendomsundervisning og ingen opplæring i lesing og skriving.		[[Konfirmasjon]]en ble innført i 1736. Før dette var det en begrenset form for undervisning. Etter [[reformasjonen]] i 1536 ble de danske kirkelover innført i Norge som påla både prest og klokker å undervise «det unge bondefolk» i barnelærdommen en gang pr uke. Vanligvis foregikk undervisningen i eller ved kirka på søndager. Dette ble etterhvert utvidet noe. Og det ble så tidlig som i 1683, etter en testamentarisk gave, bygd en liten skole ved kirka. Dette var en ren kristendomsundervisning og ingen opplæring i lesing og skriving.

	På begynnelsen av 1700-tallet kom det initiativ fra presten i Vang på å få forståelse for at det var viktig at barn kunne lese og det var noe omreisende undervisning. Det var også ønsker om en fast skoleholder både i hovedsognet og i annekset Furnes.		På begynnelsen av 1700-tallet kom det initiativ fra presten i Vang på å få forståelse for at det var viktig at barn kunne lese og det var noe omreisende undervisning. Det var også ønsker om en fast skoleholder både i hovedsognet og i annekset Furnes.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2023-10-29T09:30:59Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2023 kl. 09:30
Linje 90:		Linje 90:

	[[Kategori:Skolelister]]		[[Kategori:Skolelister]]
	[[Kategori:Vang ~~kommune (Hedmark)~~]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: kategorier

2023-10-29T09:30:43Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2023 kl. 09:30
Linje 88:		Linje 88:

	*Enemo, Egil: [https://www.nb.no/items/90c5f3555c1d13f3fd606723dbdadce3?page=0&searchText=Vilje%20til%20vekst ''Vilje til vekst – Skolen i Vang gjennom 250 år'', 1989.]		*Enemo, Egil: [https://www.nb.no/items/90c5f3555c1d13f3fd606723dbdadce3?page=0&searchText=Vilje%20til%20vekst ''Vilje til vekst – Skolen i Vang gjennom 250 år'', 1989.]

			[[Kategori:Skolelister]]
			[[Kategori:Vang kommune (Hedmark)]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad på 29. okt. 2023 kl. 09:29

2023-10-29T09:29:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2023 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~Historia til skolene~~ i ~~Vang~~ er ~~grundig beskrevet~~ i ~~boka «~~[~~https://www.nb.no/items/90c5f3555c1d13f3fd606723dbdadce3?page=0&searchText=Vilje%20til%20vekst Vilje til vekst – Skolen i~~ Vang ~~gjennom 250 år~~]~~». Egil Enemo var forfatter~~ av ~~boka og den kom ut i 1989. Her er det 280 sider interessant skolehistorie.~~		'''[[Skolehistorien for Vang (Hedmark)\|Skolehistorien for Vang i Hedmark]]''' er en oversikt over blant annet undervisning og skolekretser i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]], fra 1992 en del av [[Hamar kommune]].
	~~Det er her noen hovedpunkter fra boka~~.

	== Den tidligste undervisning ==		== Den tidligste undervisning ==
Linje 85:		Linje 84:
	[[Fil:Ener ungdomsskole.jpeg\|miniatyr\|Ener ungdomsskole]]		[[Fil:Ener ungdomsskole.jpeg\|miniatyr\|Ener ungdomsskole]]
	Etter kommunesammenslutningen i 1992 har det foreløpig (2023) ikke skjedd skjedd store endringer i skolestruktur. Det viktigste er at elevene på Solvang er overflyttet fra Ener Ungdomsskole til Børstad. Det ble ellers gjort mange tiltak på skoleanleggene tilknyttet 6-års reformen, men ikke kretsgrende endringer. Det er ellers nye skolebygg på Ener og Lunden.		Etter kommunesammenslutningen i 1992 har det foreløpig (2023) ikke skjedd skjedd store endringer i skolestruktur. Det viktigste er at elevene på Solvang er overflyttet fra Ener Ungdomsskole til Børstad. Det ble ellers gjort mange tiltak på skoleanleggene tilknyttet 6-års reformen, men ikke kretsgrende endringer. Det er ellers nye skolebygg på Ener og Lunden.

			== Kilder og litteratur ==

			*Enemo, Egil: [https://www.nb.no/items/90c5f3555c1d13f3fd606723dbdadce3?page=0&searchText=Vilje%20til%20vekst ''Vilje til vekst – Skolen i Vang gjennom 250 år'', 1989.]

Odd Lindstad: Fått fra overskrifter

2023-10-28T19:39:57Z

Fått fra overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2023 kl. 19:39
Linje 2:		Linje 2:
	Det er her noen hovedpunkter fra boka.		Det er her noen hovedpunkter fra boka.

	Den tidligste undervisning		== Den tidligste undervisning ==
	Går vi langt tilbake i tid lå den gamle kaupangen på Storhamar på Vang’s grunn. Her ble det på 1300-tallet opprettet klosterskole eller presteskole. Skolen var en høyere latinskole for noen få elever med sikte på å gi presteutdanning. Etter bispesetets fall ble skolen i 1584 flyttet til Vangskirka og drevet der noen år før den ble flyttet til Oslo i 1602.		Går vi langt tilbake i tid lå den gamle kaupangen på Storhamar på Vang’s grunn. Her ble det på 1300-tallet opprettet klosterskole eller presteskole. Skolen var en høyere latinskole for noen få elever med sikte på å gi presteutdanning. Etter bispesetets fall ble skolen i 1584 flyttet til Vangskirka og drevet der noen år før den ble flyttet til Oslo i 1602.

Linje 9:		Linje 9:
	På begynnelsen av 1700-tallet kom det initiativ fra presten i Vang på å få forståelse for at det var viktig at barn kunne lese og det var noe omreisende undervisning. Det var også ønsker om en fast skoleholder både i hovedsognet og i annekset Furnes.		På begynnelsen av 1700-tallet kom det initiativ fra presten i Vang på å få forståelse for at det var viktig at barn kunne lese og det var noe omreisende undervisning. Det var også ønsker om en fast skoleholder både i hovedsognet og i annekset Furnes.

	Omgangsskoletida		== Omgangsskoletida ==
	I 1739 kom imidlertid «Forordning om Skolerne paa Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde». Med dette var den første grunnsteinen i vårt offentlige skolevesen kommet på plass. Det ble her bestemt at alle barn på landet skulle gå på skole. Undervisningen kunne enten skje fra fast skolebygning eller omgangsskolen.		I 1739 kom imidlertid «Forordning om Skolerne paa Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde». Med dette var den første grunnsteinen i vårt offentlige skolevesen kommet på plass. Det ble her bestemt at alle barn på landet skulle gå på skole. Undervisningen kunne enten skje fra fast skolebygning eller omgangsskolen.

Linje 26:		Linje 26:
	Den første egentlige skolebygning sto ferdig ved hovedkirka i 1829. Opptaksalderen her var satt til 10 år. Det var plass til 16 elever og de måtte betale for skolens drift. Utenom fastskolen hadde bygda 768 skolepliktige barn. Disse fikk undervisning i omgangsskoler. Undervisningen foregikk på hele 35 garder. Forholdene i disse skolelokalene var krevende. Skolen var først og fremst en kristendoms- og puggeskole med mål om å slippe fram for presten ved konfirmasjonen.		Den første egentlige skolebygning sto ferdig ved hovedkirka i 1829. Opptaksalderen her var satt til 10 år. Det var plass til 16 elever og de måtte betale for skolens drift. Utenom fastskolen hadde bygda 768 skolepliktige barn. Disse fikk undervisning i omgangsskoler. Undervisningen foregikk på hele 35 garder. Forholdene i disse skolelokalene var krevende. Skolen var først og fremst en kristendoms- og puggeskole med mål om å slippe fram for presten ved konfirmasjonen.

			== Fra omgangsskole til faste skoler ==
	Fra omgangsskole til faste skoler
	I 1860 kom det en ny skolelov som i realiteten krevde at det skulle bli faste skoler. Formålsparagrafen innebar at det skulle gis både kristelig og borgerlig undervisning. Selvom kristendomsfaget fortsatt sto i en særstilling var det gitt rom for andre fag. Barna var skolepliktig fra de var 8 år og normalt til de var konfirmert. Undervisningstida var som hovedregel 12 uker i året.		I 1860 kom det en ny skolelov som i realiteten krevde at det skulle bli faste skoler. Formålsparagrafen innebar at det skulle gis både kristelig og borgerlig undervisning. Selvom kristendomsfaget fortsatt sto i en særstilling var det gitt rom for andre fag. Barna var skolepliktig fra de var 8 år og normalt til de var konfirmert. Undervisningstida var som hovedregel 12 uker i året.

Linje 50:		Linje 49:
	Kirkekretsen hadde hatt fast skolelokale fra 1829. Haugli var den første av de nye skolestedene som fikk nye skolesteder i 1865 (Lag link til skilt) Deretter gikk det slag i slag utover 1860 og 70-tallet. Disse skolebyggene ble i stor grad avløst av nye skolebygg på 1890-tallet. Idag står disse byggene igjen på Skramstad og Østås. De skolene som ble opprettholdt fikk nye bygg etterhvert etter 2. verdenskrig.		Kirkekretsen hadde hatt fast skolelokale fra 1829. Haugli var den første av de nye skolestedene som fikk nye skolesteder i 1865 (Lag link til skilt) Deretter gikk det slag i slag utover 1860 og 70-tallet. Disse skolebyggene ble i stor grad avløst av nye skolebygg på 1890-tallet. Idag står disse byggene igjen på Skramstad og Østås. De skolene som ble opprettholdt fikk nye bygg etterhvert etter 2. verdenskrig.

			== Videregående undervisning ==

	Videregående undervisning
	Skoleloven av 1860 brakte med seg forordning om «Høyere almueskole» Det var ikke plikt til å opprette slike skoler, men skolekommisjonen burde, «hvor dette finnes hensiktsmessig» arbeide for opprettelse. I Vang ble det i 1875 satt igang høyere almueskole med lokaler på Nyhus like ved Vangskirka og skole- og herredslokalene ved Furneskirka. Fra 1879 til 1893 leide en lokaler på Vestre Tomten under Hafsal til skolen (Lag link til digital bygdebok) Fra 1894 ble den flyttbare amtskolen lagt til bygda, og i 1897 opprettet Vang og Furnes en felles fortsettelsesskole.		Skoleloven av 1860 brakte med seg forordning om «Høyere almueskole» Det var ikke plikt til å opprette slike skoler, men skolekommisjonen burde, «hvor dette finnes hensiktsmessig» arbeide for opprettelse. I Vang ble det i 1875 satt igang høyere almueskole med lokaler på Nyhus like ved Vangskirka og skole- og herredslokalene ved Furneskirka. Fra 1879 til 1893 leide en lokaler på Vestre Tomten under Hafsal til skolen (Lag link til digital bygdebok) Fra 1894 ble den flyttbare amtskolen lagt til bygda, og i 1897 opprettet Vang og Furnes en felles fortsettelsesskole.

	Da Vang høyere allmueskole ble nedlagt i 1893 opprettet lærer Even Skraastad ganske umiddelbart Vang private middelsskole. Den hadde først lokaler på forsamlingslokalet ved Nashaug, men fra 1897 flyttet den til egne lokaler på Uranienborg. Dette var en pensjonatskole med elever fra mange kommuner. Senere ble Hamar Katedralskole stedet for høyere utdanning for de vangsokninger som ønsket det og hadde råd til det.		Da Vang høyere allmueskole ble nedlagt i 1893 opprettet lærer Even Skraastad ganske umiddelbart Vang private middelsskole. Den hadde først lokaler på forsamlingslokalet ved Nashaug, men fra 1897 flyttet den til egne lokaler på Uranienborg. Dette var en pensjonatskole med elever fra mange kommuner. Senere ble Hamar Katedralskole stedet for høyere utdanning for de vangsokninger som ønsket det og hadde råd til det.

	Men litt mer som en kuriositet. Så lå Sagatun Folkehøgskole i Vang rett utenfor bygrensa i Hamar.		Men litt mer som en kuriositet. Så lå Sagatun Folkehøgskole i Vang rett utenfor bygrensa i Hamar.<blockquote>
			== Utvikling på 1900-tallet ==
			</blockquote>Det skjedde en stor utvikling på 1900-tallet med nye skolelover og forordninger. Det gjelder både skolens innhold, fagplaner og bemanning. Det kom også nye skolebygg til avløsning av byggene fra 1890-tallet. Ridabu var først ute i 1955.
	Utvikling på 1900-tallet
	Det skjedde en stor utvikling på 1900-tallet med nye skolelover og forordninger. Det gjelder både skolens innhold, fagplaner og bemanning. Det kom også nye skolebygg til avløsning av byggene fra 1890-tallet. Ridabu var først ute i 1955.

	Ny krav og endrede folketall medførte diskusjoner om kretsinndeling og nedlegging av skoler. Dette innebar at Østås krets ble overført til Lunden krets i 1949. Vestås skole ble slått sammen med Ingeberg skole i 1965 og Skramstad skole ble slått sammen med Lunden skole i 1966. Skramstad skole var deretter spesialskole og senere ombygd til barnehage. Etter dette er det bare foretatt mindre endringer i kretsgenser særlig i øvre Veståsen og i Vangliområdet.		Ny krav og endrede folketall medførte diskusjoner om kretsinndeling og nedlegging av skoler. Dette innebar at Østås krets ble overført til Lunden krets i 1949. Vestås skole ble slått sammen med Ingeberg skole i 1965 og Skramstad skole ble slått sammen med Lunden skole i 1966. Skramstad skole var deretter spesialskole og senere ombygd til barnehage. Etter dette er det bare foretatt mindre endringer i kretsgenser særlig i øvre Veståsen og i Vangliområdet.

Stein Olav Jørgensen på 24. okt. 2023 kl. 09:17

2023-10-24T09:17:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 09:17
Linje 73:		Linje 73:
	I 1991, det siste året før kommunesammenslutningen hadde Vang følgende skoler:		I 1991, det siste året før kommunesammenslutningen hadde Vang følgende skoler:

	Barneskoler		'''Barneskoler'''

	Ridabu		Ridabu

	Solvang		Solvang
	Lovisenberg
	Ingeberg		Lovisenberg

			Ingeberg

	Lunden		Lunden

	Ungdomsskole		'''Ungdomsskole'''

	Ener		Ener
	[[Fil:Ener ungdomsskole.jpeg\|miniatyr\|Ener ungdomsskole]]		[[Fil:Ener ungdomsskole.jpeg\|miniatyr\|Ener ungdomsskole]]
	Etter kommunesammenslutningen i 1992 har det foreløpig (2023) ikke skjedd skjedd store endringer i skolestruktur. Det viktigste er at elevene på Solvang er overflyttet fra Ener Ungdomsskole til Børstad. Det ble ellers gjort mange tiltak på skoleanleggene tilknyttet 6-års reformen, men ikke kretsgrende endringer. Det er ellers nye skolebygg på Ener og Lunden.		Etter kommunesammenslutningen i 1992 har det foreløpig (2023) ikke skjedd skjedd store endringer i skolestruktur. Det viktigste er at elevene på Solvang er overflyttet fra Ener Ungdomsskole til Børstad. Det ble ellers gjort mange tiltak på skoleanleggene tilknyttet 6-års reformen, men ikke kretsgrende endringer. Det er ellers nye skolebygg på Ener og Lunden.