Skotselvsagene - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:38:55Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 29:		Linje 29:
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T11:23:12Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 11:23
Linje 4:		Linje 4:

	===Produksjonen på 1850-1870===		===Produksjonen på 1850-1870===
	Oppgaver over produksjonen viser at det fortsatt var betydelig virksomhet ved disse sagbrukene fram til begynnelsen av 1860-tallet, men at produksjonen sank raskt etter at opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 åpnet for opprettelsen av [[Dampsag\|dampsager]]:<ref>Johnsen, s.192-198</ref~~><br /~~>		Oppgaver over produksjonen viser at det fortsatt var betydelig virksomhet ved disse sagbrukene fram til begynnelsen av 1860-tallet, men at produksjonen sank raskt etter at opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 åpnet for opprettelsen av [[Dampsag\|dampsager]]:<ref>Johnsen, s.192-198</ref>
	~~<br />~~
	1851: 3.810 tylter~~<br />~~		1851: 3.810 tylter
	1852: 5.953 tylter~~<br />~~		1852: 5.953 tylter
	1853: 8.429 tylter~~<br />~~		1853: 8.429 tylter
	1854: 8.511 tylter~~<br />~~		1854: 8.511 tylter
	1855: 9.266 tylter~~<br />~~		1855: 9.266 tylter
	1856: 7.376 tylter~~<br />~~		1856: 7.376 tylter
	1857: 4.578 tylter~~<br />~~		1857: 4.578 tylter
	1858: 3.101 tylter~~<br />~~		1858: 3.101 tylter
	1859: 7.663 tylter~~<br />~~		1859: 7.663 tylter
	1860: 7.844 tylter~~<br />~~		1860: 7.844 tylter
	1861: 9.709 tylter~~<br />~~		1861: 9.709 tylter
	1862: 7.542 tylter~~<br />~~		1862: 7.542 tylter
	1863: 3.791 tylter~~<br />~~		1863: 3.791 tylter
	1864: 1.213 tylter~~<br />~~		1864: 1.213 tylter
	1865: 1.176 tylter~~<br />~~		1865: 1.176 tylter
	~~<br />~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T23:58:06Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 23:58
Linje 29:		Linje 29:
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Siri Iversen: lenke

2018-05-31T13:12:31Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Skotselvsagene]] er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste [[Sagbrukssteder i Drammensvassdraget\|sagbruksstedene i Drammensvassdraget]].		'''[[Skotselvsagene]]''' er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste [[Sagbrukssteder i Drammensvassdraget\|sagbruksstedene i Drammensvassdraget]].

	Bakhon fra sagene gikk til [[Kullbrenning på Eiker\|trekullproduksjon]] til [[Hassel jernverk]].		Bakhon fra sagene gikk til [[Kullbrenning på Eiker\|trekullproduksjon]] til [[Hassel jernverk]].

Bent: /* Produksjonen på 1850-1870 */

2017-10-31T23:47:22Z

Produksjonen på 1850-1870

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 23:47
Linje 4:		Linje 4:

	===Produksjonen på 1850-1870===		===Produksjonen på 1850-1870===
	Oppgaver over produksjonen viser at det fortsatt var betydelig virksomhet ved disse sagbrukene fram til begynnelsen av 1860-tallet, men at produksjonen sank raskt etter at opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 åpnet for opprettelsen av [[~~dampsag~~\|dampsager]]:<ref>Johnsen, s.192-198</ref><br />		Oppgaver over produksjonen viser at det fortsatt var betydelig virksomhet ved disse sagbrukene fram til begynnelsen av 1860-tallet, men at produksjonen sank raskt etter at opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 åpnet for opprettelsen av [[Dampsag\|dampsager]]:<ref>Johnsen, s.192-198</ref><br />
			<br />
	1851: 3.810 tylter<br />		1851: 3.810 tylter<br />
	1852: 5.953 tylter<br />		1852: 5.953 tylter<br />

Bent på 31. okt. 2017 kl. 23:31

2017-10-31T23:31:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 23:31
Linje 1:		Linje 1:
	[[Skotselvsagene]] er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste sagbruksstedene i [[Drammensvassdraget]].		[[Skotselvsagene]] er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste [[Sagbrukssteder i Drammensvassdraget\|sagbruksstedene i Drammensvassdraget]].

	Bakhon fra sagene gikk til [[Kullbrenning på Eiker\|trekullproduksjon]] til [[Hassel jernverk]].		Bakhon fra sagene gikk til [[Kullbrenning på Eiker\|trekullproduksjon]] til [[Hassel jernverk]].

Bent på 31. okt. 2017 kl. 23:29

2017-10-31T23:29:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 23:29
Linje 1:		Linje 1:
	[[Skotselvsagene]] er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste sagbruksstedene i [[Drammensvassdraget]].		[[Skotselvsagene]] er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste sagbruksstedene i [[Drammensvassdraget]].

	Bakhon fra sagene gikk til [[~~Trekullbrenning~~ på Eiker\|trekullproduksjon]] til [[Hassel jernverk]].		Bakhon fra sagene gikk til [[Kullbrenning på Eiker\|trekullproduksjon]] til [[Hassel jernverk]].

	===Produksjonen på 1850-1870===		===Produksjonen på 1850-1870===

Bent på 31. okt. 2017 kl. 23:28

2017-10-31T23:28:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 23:28
Linje 1:		Linje 1:
	[[Skotselvsagene]] er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste sagbruksstedene i [[Drammensvassdraget]].		[[Skotselvsagene]] er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste sagbruksstedene i [[Drammensvassdraget]].

	Bakhon fra sagene gikk til [[Hassel jernverk]].		Bakhon fra sagene gikk til [[Trekullbrenning på Eiker\|trekullproduksjon]] til [[Hassel jernverk]].

	===Produksjonen på 1850-1870===		===Produksjonen på 1850-1870===

Bent på 31. okt. 2017 kl. 23:27

2017-10-31T23:27:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 23:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Skotselvsagene]] er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste sagbruksstedene i [[Drammensvassdraget]].		[[Skotselvsagene]] er en fellesbetegnelse på de vannsagene som fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet lå ved nedre del av [[Bingselva]] og som var en vesentlig årsak til framveksten av industristedet [[Skotselv]]. Til sammen utgjorde disse sagene ett av de viktigste sagbruksstedene i [[Drammensvassdraget]].

	Bakhon fra ~~[[Skotselvsagene]]~~ gikk til [[Hassel jernverk]].		Bakhon fra sagene gikk til [[Hassel jernverk]].

	===Produksjonen på 1850-1870===		===Produksjonen på 1850-1870===

Bent: /* Produksjonen på 1850-1870 */

2017-10-31T23:24:15Z

Produksjonen på 1850-1870

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 23:24
Linje 4:		Linje 4:

	===Produksjonen på 1850-1870===		===Produksjonen på 1850-1870===
	Oppgaver over produksjonen viser at det fortsatt var betydelig virksomhet ved disse sagbrukene fram til begynnelsen av 1860-tallet, men at produksjonen sank raskt etter at opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 åpnet for opprettelsen av [[dampsag\|dampsager]:<ref>Johnsen, s.192-198</ref><br />		Oppgaver over produksjonen viser at det fortsatt var betydelig virksomhet ved disse sagbrukene fram til begynnelsen av 1860-tallet, men at produksjonen sank raskt etter at opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 åpnet for opprettelsen av [[dampsag\|dampsager]]:<ref>Johnsen, s.192-198</ref><br />
	1851: 3.810 tylter<br />		1851: 3.810 tylter<br />
	1852: 5.953 tylter<br />		1852: 5.953 tylter<br />

Skotselvsagene - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

Siri Iversen: lenke

Bent: /* Produksjonen på 1850-1870 */

Bent på 31. okt. 2017 kl. 23:31

Bent på 31. okt. 2017 kl. 23:29

Bent på 31. okt. 2017 kl. 23:28

Bent på 31. okt. 2017 kl. 23:27

Bent: /* Produksjonen på 1850-1870 */

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»