Skredshol - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. jan. 2026 kl. 06:00

2026-01-07T06:00:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 06:00
Linje 20:		Linje 20:

	Fra 1903 var det offiser og amtmann i [[Kristians amt]] [[Peter Theodor Holst]] (1843-1908) som eide og drev Skredshol. Han bodde imidlertid i den såkalte [[Amtmannsvillaen]] på [[Gjøvik]]. Holst var [[Venstre\|venstremann]], i likhet med naboen [[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] på Tjerne. Fra 1922 har garden tilhørt familien Moslet.<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>		Fra 1903 var det offiser og amtmann i [[Kristians amt]] [[Peter Theodor Holst]] (1843-1908) som eide og drev Skredshol. Han bodde imidlertid i den såkalte [[Amtmannsvillaen]] på [[Gjøvik]]. Holst var [[Venstre\|venstremann]], i likhet med naboen [[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] på Tjerne. Fra 1922 har garden tilhørt familien Moslet.<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
			<onlyinclude>
	<onlyinclude>Hovedbygningen på Skredshol er fra 1700-tallet, og er fredet.</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>		Hovedbygningen på Skredshol er fra 1700-tallet, og er fredet.</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:23Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 24:		Linje 24:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:04:56Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Skredshollaaven.jpg\|Låven på Skredshol.\|Mahlum (2007).}}'''[[Skredshol]]''' er en storgard i [[Ringsaker]] i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes. Adressa er [[Stavsjøvegen (Ringsaker)\|Stavsjøvegen 347]].</onlyinclude><ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref><onlyinclude> Skredshol omfattet i [[1998]] 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog.</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> I likhet med [[Tjerne (Ringsaker gnr. 174/1)\|Tjerne]], som ligger like ved, var Skredshol adelig [[Leksikon:Setegård\|setegard]] i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under [[Jens Bjelke]]. I 1720 ble garden solgt til [[Leksikon:Selveie\|sjøleie]]. Amtmann [[Peter Theodor Holst]] eide garden en periode fra [[1903]]. Ifølge [[Oluf Rygh]] i ''[[Norske Gaardnavne]]'' het garden opprinnelig ''Skryðilshóll'', av ''skryðill'', som ser ut til å være et tilnavn på en høyde, og ''hóll'' («haug», som i [[Hol (Nes på Hedmarken)\|Hol]]).</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Skredshollaaven.jpg\|Låven på Skredshol.\|Mahlum (2007).}}'''[[Skredshol]]''' er en storgard i [[Ringsaker]] i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes. Adressa er [[Stavsjøvegen (Ringsaker)\|Stavsjøvegen 347]].</onlyinclude><ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref><onlyinclude> Skredshol omfattet i [[1998]] 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog.</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> I likhet med [[Tjerne (Ringsaker gnr. 174/1)\|Tjerne]], som ligger like ved, var Skredshol adelig [[Leksikon:Setegård\|setegard]] i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under [[Jens Bjelke]]. I 1720 ble garden solgt til [[Leksikon:Selveie\|sjøleie]]. Amtmann [[Peter Theodor Holst]] eide garden en periode fra [[1903]]. Ifølge [[Oluf Rygh]] i ''[[Norske Gaardnavne]]'' het garden opprinnelig ''Skryðilshóll'', av ''skryðill'', som ser ut til å være et tilnavn på en høyde, og ''hóll'' («haug», som i [[Hol (Nes på Hedmarken)\|Hol]]).</onlyinclude>

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==
	{{~~thumb høyre~~\|Skredshol flyfoto.jpg\|Flyfoto av Skredshol.\|Ukjent. Eier og repro: Hedmarksmuseet.}}{{~~thumb høyre~~\|Skredshol arbeidsfolk.jpg\|Arbeidsfolk på Skredshol. Bildet er tatt ca. 1907-1912.\|Thor Bergseng. Eier og repro: Hedmarksmuseet.}}Skredshol er første gang nevnt ved navn i 1403,<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> men allerede ved slutten av steinalderen ser det ut til at området har vært bosatt. På garden er det funnet til sammen ti oldsaker, blant disse fem skafthulløkser fra [[steinalderen]]. De fem andre omfatter fire gjenstander fra [[jernalderen]] og ett tveegget sverd fra [[vikingtida]].<ref>Skjeseth og Hagen, ''Opphavet'', side 83 og 171, bilde på side 81. Gjenstandene befinner seg i Universitetets Oldsaksamling i Oslo.</ref> I slutten av vikingtida var det minst 31 garder i drift i denne sørlige delen av Ringsaker, og Skredhol var en av dem.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 64.</ref> I senmiddelalderen var det bare to adelige setegarder i Ringsaker, nemlig Tjerne og Skredshol, og Skredshol tilhørte Bjørn Ivarsson i 1420, og herr Lauritz Thorsteinsson i 1523.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 113; [http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Sistnevnte hadde, ifølge Ragnhild Ormøy, «militære plikter i opprøret mot danskestyret og futene». Ormøy skriver dessuten at det ikke er noe som tyder på at godset som hørte til Skredshol i senmiddelalderen var «særlig omfattende».<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187.</ref>		{{Thumb\|Skredshol flyfoto.jpg\|Flyfoto av Skredshol.\|Ukjent. Eier og repro: Hedmarksmuseet.}}{{Thumb\|Skredshol arbeidsfolk.jpg\|Arbeidsfolk på Skredshol. Bildet er tatt ca. 1907-1912.\|Thor Bergseng. Eier og repro: Hedmarksmuseet.}}Skredshol er første gang nevnt ved navn i 1403,<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> men allerede ved slutten av steinalderen ser det ut til at området har vært bosatt. På garden er det funnet til sammen ti oldsaker, blant disse fem skafthulløkser fra [[steinalderen]]. De fem andre omfatter fire gjenstander fra [[jernalderen]] og ett tveegget sverd fra [[vikingtida]].<ref>Skjeseth og Hagen, ''Opphavet'', side 83 og 171, bilde på side 81. Gjenstandene befinner seg i Universitetets Oldsaksamling i Oslo.</ref> I slutten av vikingtida var det minst 31 garder i drift i denne sørlige delen av Ringsaker, og Skredhol var en av dem.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 64.</ref> I senmiddelalderen var det bare to adelige setegarder i Ringsaker, nemlig Tjerne og Skredshol, og Skredshol tilhørte Bjørn Ivarsson i 1420, og herr Lauritz Thorsteinsson i 1523.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 113; [http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Sistnevnte hadde, ifølge Ragnhild Ormøy, «militære plikter i opprøret mot danskestyret og futene». Ormøy skriver dessuten at det ikke er noe som tyder på at godset som hørte til Skredshol i senmiddelalderen var «særlig omfattende».<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187.</ref>

	== Skredshol under Bjelkeslekta ==		== Skredshol under Bjelkeslekta ==
Linje 13:		Linje 13:

	== Sjøleiegard ==		== Sjøleiegard ==
	{{~~thumb høyre~~\|Peter Holst.jpg\|Peter Holst eide Skredshol fra 1903 til 1908.\|Ukjent.}}På [[Tangnes]], ikke langt unna Skredshol, var på det 1700-tallet forbindelse over til [[Bjørnsvea]] og [[Stein]] på vestsida av [[Mjøsa]], og i 1730-åra opprettet brukerne på Skredshol gjestgiveri og skysstasjon for de reisende. «Fra Skredshol ble de reisende skysset videre til Kongsvegen ved Fangberget.»<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref> På 1770-tallet var det enkelte flittige bønder på Hedemarken som «utarbeidet rapporter over forbedringene på gardene sine og sendte dem til landhusholdningsselskapene i København og Trondheim med ønske om premie for sin flid», blant dem var både Skredshol og Tjerne.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 68. Opplysningene stammer fra Nicolai C. Lassens beretninger av 1778.</ref>		{{Thumb\|Peter Holst.jpg\|Peter Holst eide Skredshol fra 1903 til 1908.\|Ukjent.}}På [[Tangnes]], ikke langt unna Skredshol, var på det 1700-tallet forbindelse over til [[Bjørnsvea]] og [[Stein]] på vestsida av [[Mjøsa]], og i 1730-åra opprettet brukerne på Skredshol gjestgiveri og skysstasjon for de reisende. «Fra Skredshol ble de reisende skysset videre til Kongsvegen ved Fangberget.»<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref> På 1770-tallet var det enkelte flittige bønder på Hedemarken som «utarbeidet rapporter over forbedringene på gardene sine og sendte dem til landhusholdningsselskapene i København og Trondheim med ønske om premie for sin flid», blant dem var både Skredshol og Tjerne.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 68. Opplysningene stammer fra Nicolai C. Lassens beretninger av 1778.</ref>

	På 1800-tallet var Skredshol en av de største gardene i Ringsaker. Ved matrikkelen i 1836 var Skredshol på sjuendeplass over skyldverdi, med 25 daler og 1 ort, og dermed en av femten med en verdi på over 20 daler. Den største garden i bygda dette året var [[Ringsaker prestegard]] med 35 daler og 1 ort, dernest Tjerne med 32 daler og 2 ort. Ved matrikkelen i 1903 var Skredshol kommet på andreplass med 56 mark og 72 øre, etter Tjerne med 72 mark og 3 øre. Prestegarden hadde derimot blitt redusert i etterkant av at [[loven om prestegardsreduksjon]] hadde trådt i kraft i 1882, og var ikke lenger blant de største gardene i bygda - ifølge Trond Feiring hadde garden gjennomgått en «en omfattende 'reduksjonsforretning'» i åra 1882-1884.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 190-192.</ref>		På 1800-tallet var Skredshol en av de største gardene i Ringsaker. Ved matrikkelen i 1836 var Skredshol på sjuendeplass over skyldverdi, med 25 daler og 1 ort, og dermed en av femten med en verdi på over 20 daler. Den største garden i bygda dette året var [[Ringsaker prestegard]] med 35 daler og 1 ort, dernest Tjerne med 32 daler og 2 ort. Ved matrikkelen i 1903 var Skredshol kommet på andreplass med 56 mark og 72 øre, etter Tjerne med 72 mark og 3 øre. Prestegarden hadde derimot blitt redusert i etterkant av at [[loven om prestegardsreduksjon]] hadde trådt i kraft i 1882, og var ikke lenger blant de største gardene i bygda - ifølge Trond Feiring hadde garden gjennomgått en «en omfattende 'reduksjonsforretning'» i åra 1882-1884.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 190-192.</ref>

Marthe Glad: f2

2023-08-18T09:10:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 09:10
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: retter lenke, mangler infoboks

2022-03-30T12:46:20Z

retter lenke, mangler infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skredshollaaven.jpg\|Låven på Skredshol.\|Mahlum (2007).}}'''[[Skredshol]]''' er en storgard i [[Ringsaker]] i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes. Adressa er [[Stavsjøvegen (Ringsaker)\|Stavsjøvegen 347]].</onlyinclude><ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref><onlyinclude> Skredshol omfattet i [[1998]] 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog.</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> I likhet med [[Tjerne]], som ligger like ved, var Skredshol adelig [[Leksikon:Setegård\|setegard]] i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under [[Jens Bjelke]]. I 1720 ble garden solgt til [[Leksikon:Selveie\|sjøleie]]. Amtmann [[Peter Theodor Holst]] eide garden en periode fra [[1903]]. Ifølge [[Oluf Rygh]] i ''[[Norske Gaardnavne]]'' het garden opprinnelig ''Skryðilshóll'', av ''skryðill'', som ser ut til å være et tilnavn på en høyde, og ''hóll'' («haug», som i [[Hol (Nes på Hedmarken)\|Hol]]).</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skredshollaaven.jpg\|Låven på Skredshol.\|Mahlum (2007).}}'''[[Skredshol]]''' er en storgard i [[Ringsaker]] i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes. Adressa er [[Stavsjøvegen (Ringsaker)\|Stavsjøvegen 347]].</onlyinclude><ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref><onlyinclude> Skredshol omfattet i [[1998]] 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog.</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> I likhet med [[Tjerne (Ringsaker gnr. 174/1)\|Tjerne]], som ligger like ved, var Skredshol adelig [[Leksikon:Setegård\|setegard]] i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under [[Jens Bjelke]]. I 1720 ble garden solgt til [[Leksikon:Selveie\|sjøleie]]. Amtmann [[Peter Theodor Holst]] eide garden en periode fra [[1903]]. Ifølge [[Oluf Rygh]] i ''[[Norske Gaardnavne]]'' het garden opprinnelig ''Skryðilshóll'', av ''skryðill'', som ser ut til å være et tilnavn på en høyde, og ''hóll'' («haug», som i [[Hol (Nes på Hedmarken)\|Hol]]).</onlyinclude>

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
	{{f1}}		[[Kategori:F-merkingsforslag]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: lenke

2015-10-26T14:44:44Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 14:44
Linje 10:		Linje 10:
	I 1647 hørte det elleve garder og ett underbruk i Ringsaker til Skredshol, Disse var «fullgardene Bårdset, Fulset og Hjelmstad, halvgardene, Tande og Rud og ødegardene, Bårdset, Jørås, Skjønsby, Schruffen (nedlagt), Solberg og Ødeleine. En gardpart av Ulven (gnr. 233) i Ringsaker er oppført som underbruk til Schruffen.»<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref> Dessuten rådde Skredshol over tre hele garder og to gardparter i [[Vardal]] og [[Østre Toten]]. Alle gardene til sammen hadde en landskyld på 41 tønner hartkorn (ca. 3075 kg. i 1648), mens sjølve hovedgarden hadde ei takst på 3 skippund korn, tilsvarende ca. 562,5 kg. eller 7,5 thk.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref>		I 1647 hørte det elleve garder og ett underbruk i Ringsaker til Skredshol, Disse var «fullgardene Bårdset, Fulset og Hjelmstad, halvgardene, Tande og Rud og ødegardene, Bårdset, Jørås, Skjønsby, Schruffen (nedlagt), Solberg og Ødeleine. En gardpart av Ulven (gnr. 233) i Ringsaker er oppført som underbruk til Schruffen.»<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref> Dessuten rådde Skredshol over tre hele garder og to gardparter i [[Vardal]] og [[Østre Toten]]. Alle gardene til sammen hadde en landskyld på 41 tønner hartkorn (ca. 3075 kg. i 1648), mens sjølve hovedgarden hadde ei takst på 3 skippund korn, tilsvarende ca. 562,5 kg. eller 7,5 thk.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref>

	På 1600-tallet var det lite bondesjøleie på [[Hedemarken]], og mye jord hadde ligget under blant annet adelige setegarder som Skredshol. Helgøya, for eksempel, hadde nesten fullt og helt ligget under Hovinsholm, og i [[Furnes]] hadde over halvparten av gardene ligget under [[Storhamar]]. Rundt 1720 skjedde det imidlertid en omveltning i eiendomsforholdene i hedmarksbygdene: Allerede i 1717 hadde assessor [[Jens Grønbech]] solgt mesteparten av Storhamars gods i Furnes, og i 1720 ble Skredsholsgodset solgt til brukerne. Dette gjaldt ikke bare det underliggende godset, men også sjølve garden, som derfor mistet setegardspriviliegiene.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 146.</ref> På Tjerne og Hovinsholm skjedde det samme, derimot forble Storhamar setegard i over hundre år til.		På 1600-tallet var det lite bondesjøleie på [[Hedemarken]], og mye jord hadde ligget under blant annet adelige setegarder som Skredshol. Helgøya, for eksempel, hadde nesten fullt og helt ligget under Hovinsholm, og i [[Furnes]] hadde over halvparten av gardene ligget under [[Storhamar]]. Rundt 1720 skjedde det imidlertid en omveltning i eiendomsforholdene i hedmarksbygdene: Allerede i 1717 hadde assessor [[Jens Hansen Grønbech]] solgt mesteparten av Storhamars gods i Furnes, og i 1720 ble Skredsholsgodset solgt til brukerne. Dette gjaldt ikke bare det underliggende godset, men også sjølve garden, som derfor mistet setegardspriviliegiene.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 146.</ref> På Tjerne og Hovinsholm skjedde det samme, derimot forble Storhamar setegard i over hundre år til.

	== Sjøleiegard ==		== Sjøleiegard ==

Cnyborg: korr

2014-09-30T08:24:15Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 08:24
Linje 2:		Linje 2:

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==
	{{thumb høyre\|Skredshol flyfoto.jpg\|Flyfoto av Skredshol.\|Ukjent. Eier og repro: Hedmarksmuseet.}}{{thumb høyre\|Skredshol arbeidsfolk.jpg\|Arbeidsfolk på Skredshol. Bildet er tatt ca. 1907-1912.\|Thor Bergseng. Eier og repro: Hedmarksmuseet.}}Skredshol er første gang nevnt ved navn i 1403,<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> men allerede ved slutten av steinalderen ser det ut til at området har vært bosatt. På garden er det funnet til sammen ti oldsaker, blant disse fem skafthulløkser fra [[steinalderen]]. De fem andre omfatter fire gjenstander fra [[jernalderen]] og ett tveegget sverd fra [[vikingtida]]. <ref>Skjeseth og Hagen, ''Opphavet'', side 83 og 171, bilde på side 81. Gjenstandene befinner seg i Universitetets Oldsaksamling i Oslo.</ref> I slutten av vikingtida var det minst 31 garder i drift i denne sørlige delen av Ringsaker, og Skredhol var en av dem.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 64.</ref> I senmiddelalderen var det bare to adelige setegarder i Ringsaker, nemlig Tjerne og Skredshol, og Skredshol tilhørte Bjørn Ivarsson i 1420, og herr Lauritz Thorsteinsson i 1523.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 113; [http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Sistnevnte hadde, ifølge Ragnhild Ormøy, «militære plikter i opprøret mot danskestyret og futene». Ormøy skriver dessuten at det ikke er noe som tyder på at godset som hørte til Skredshol i senmiddelalderen var «særlig omfattende».<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187.</ref>		{{thumb høyre\|Skredshol flyfoto.jpg\|Flyfoto av Skredshol.\|Ukjent. Eier og repro: Hedmarksmuseet.}}{{thumb høyre\|Skredshol arbeidsfolk.jpg\|Arbeidsfolk på Skredshol. Bildet er tatt ca. 1907-1912.\|Thor Bergseng. Eier og repro: Hedmarksmuseet.}}Skredshol er første gang nevnt ved navn i 1403,<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> men allerede ved slutten av steinalderen ser det ut til at området har vært bosatt. På garden er det funnet til sammen ti oldsaker, blant disse fem skafthulløkser fra [[steinalderen]]. De fem andre omfatter fire gjenstander fra [[jernalderen]] og ett tveegget sverd fra [[vikingtida]].<ref>Skjeseth og Hagen, ''Opphavet'', side 83 og 171, bilde på side 81. Gjenstandene befinner seg i Universitetets Oldsaksamling i Oslo.</ref> I slutten av vikingtida var det minst 31 garder i drift i denne sørlige delen av Ringsaker, og Skredhol var en av dem.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 64.</ref> I senmiddelalderen var det bare to adelige setegarder i Ringsaker, nemlig Tjerne og Skredshol, og Skredshol tilhørte Bjørn Ivarsson i 1420, og herr Lauritz Thorsteinsson i 1523.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 113; [http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Sistnevnte hadde, ifølge Ragnhild Ormøy, «militære plikter i opprøret mot danskestyret og futene». Ormøy skriver dessuten at det ikke er noe som tyder på at godset som hørte til Skredshol i senmiddelalderen var «særlig omfattende».<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187.</ref>

	== Skredshol under Bjelkeslekta ==		== Skredshol under Bjelkeslekta ==

Kallrustad: vegadresse

2014-08-21T11:28:47Z

vegadresse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2014 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skredshollaaven.jpg\|Låven på Skredshol.\|Mahlum (2007).}}'''[[Skredshol]]''' er en storgard i [[Ringsaker]] i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes.</onlyinclude><ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref><onlyinclude> Skredshol omfattet i [[1998]] 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog.</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> I likhet med [[Tjerne]], som ligger like ved, var Skredshol adelig [[Leksikon:Setegård\|setegard]] i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under [[Jens Bjelke]]. I 1720 ble garden solgt til [[Leksikon:Selveie\|sjøleie]]. Amtmann [[Peter Theodor Holst]] eide garden en periode fra [[1903]]. Ifølge [[Oluf Rygh]] i ''[[Norske Gaardnavne]]'' het garden opprinnelig ''Skryðilshóll'', av ''skryðill'', som ser ut til å være et tilnavn på en høyde, og ''hóll'' («haug», som i [[Hol (Nes på Hedmarken)\|Hol]]).</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skredshollaaven.jpg\|Låven på Skredshol.\|Mahlum (2007).}}'''[[Skredshol]]''' er en storgard i [[Ringsaker]] i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes. Adressa er [[Stavsjøvegen (Ringsaker)\|Stavsjøvegen 347]].</onlyinclude><ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref><onlyinclude> Skredshol omfattet i [[1998]] 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog.</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> I likhet med [[Tjerne]], som ligger like ved, var Skredshol adelig [[Leksikon:Setegård\|setegard]] i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under [[Jens Bjelke]]. I 1720 ble garden solgt til [[Leksikon:Selveie\|sjøleie]]. Amtmann [[Peter Theodor Holst]] eide garden en periode fra [[1903]]. Ifølge [[Oluf Rygh]] i ''[[Norske Gaardnavne]]'' het garden opprinnelig ''Skryðilshóll'', av ''skryðill'', som ser ut til å være et tilnavn på en høyde, og ''hóll'' («haug», som i [[Hol (Nes på Hedmarken)\|Hol]]).</onlyinclude>

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==

Aslak Kittelsen: koordinater

2013-11-18T14:12:22Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2013 kl. 14:12
Linje 35:		Linje 35:
	* [http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].		* [http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].

			{{artikkelkoord\|60.847989\|N\|10.772684\|Ø}}
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg: lenkeretting

2013-11-08T10:04:07Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2013 kl. 10:04
Linje 5:		Linje 5:

	== Skredshol under Bjelkeslekta ==		== Skredshol under Bjelkeslekta ==
	Etter herr Lauritz Thorsteinsson tilfalt Skredshol først slekta Kruckow, og senere fru [[Margrete Brockenhus]].<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Hennes bror, [[Henrik Brockenhus]] til [[Elingård]] (1542-1588), gift med [[Dorte Juel]], var far til [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656), som ble gift med Jens Bjelke (1580-1659) i 1610.<ref>Ormøy nevner på side 187 at Sophie Brockenhus arvet blant annet Skredshol etter onkelen Peder Brockenhus, og nevner ikke Margrete Brockenhus.</ref> Bjelke var rundt midten av 1600-tallet Norges suverent største private godseier, med eiendom på til sammen 1123 tønner hartkorn (thk.). Ifølge Hans Hosar var Skredshol trolig avlsgard under [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], og som sådan del av ett godskompleks, men før 1648 ble det omorganisert til et sjølstendig gods, rimeligvis med egne setegardsprivilegier. I Jens Bjelkes jordebok er garden nevnt som «Hoved- eller avlsgård». Etter at Jens Bjelke døde i 1659 tok sønnen [[Jørgen Bjelke]] over godset.		Etter herr Lauritz Thorsteinsson tilfalt Skredshol først slekta Kruckow, og senere fru [[Margrete Brockenhus]].<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Hennes bror, [[Henrik Brockenhus]] til [[Elingård]] (1542-1588), gift med [[Dorte Juel]], var far til [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656), som ble gift med Jens Bjelke (1580-1659) i 1610.<ref>Ormøy nevner på side 187 at Sophie Brockenhus arvet blant annet Skredshol etter onkelen Peder Brockenhus, og nevner ikke Margrete Brockenhus.</ref> Bjelke var rundt midten av 1600-tallet Norges suverent største private godseier, med eiendom på til sammen 1123 tønner hartkorn (thk.). Ifølge Hans Hosar var Skredshol trolig avlsgard under [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]], og som sådan del av ett godskompleks, men før 1648 ble det omorganisert til et sjølstendig gods, rimeligvis med egne setegardsprivilegier. I Jens Bjelkes jordebok er garden nevnt som «Hoved- eller avlsgård». Etter at Jens Bjelke døde i 1659 tok sønnen [[Jørgen Bjelke]] over godset.
	<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref>		<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187, etter Hosar 1981, side 79.</ref>