Skreiabanen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-11-05T10:04:48Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 10:04
Linje 50:		Linje 50:

	*[https://www.youtube.com/watch?v=P0LZrueM61g YouTube: «Skreiabanen minutt for minutt».]		*[https://www.youtube.com/watch?v=P0LZrueM61g YouTube: «Skreiabanen minutt for minutt».]
			{{artikkelkoord\|60.65903\|N\|10.7538\|Ø}}
	[[Kategori:Skreiabanen\| ]]		[[Kategori:Skreiabanen\| ]]
	[[Kategori:Skreia]]		[[Kategori:Skreia]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:44:23Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T20:32:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 20:32
Linje 47:		Linje 47:
	*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002.		*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002.

	== ~~Se også~~ ==		== Eksterne lenker ==

	*[https://www.youtube.com/watch?v=P0LZrueM61g YouTube: «Skreiabanen minutt for minutt».]		*[https://www.youtube.com/watch?v=P0LZrueM61g YouTube: «Skreiabanen minutt for minutt».]
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Opphør i 1987]]		[[Kategori:Opphør i 1987]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Stasjoner og holdeplasser */ retter lenke til Flaten

2020-05-05T08:52:42Z

Stasjoner og holdeplasser: retter lenke til Flaten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2020 kl. 08:52
Linje 9:		Linje 9:

	* [[Reinsvoll stasjon]]		* [[Reinsvoll stasjon]]
	* [[Flaten holdeplass]] (1929-47)		* [[Flaten holdeplass (Vestre Toten)\|Flaten holdeplass]] (1929-47)
	* [[Bøverbru stasjon]]		* [[Bøverbru stasjon]]
	* [[Narum holdeplass]] (1929-63)		* [[Narum holdeplass]] (1929-63)

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-04-14T07:42:32Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 07:42
Linje 46:		Linje 46:
	*''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'', 12. november 1977: «Vil beholde banen».		*''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'', 12. november 1977: «Vil beholde banen».
	*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002.		*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002.

			== Se også ==

			*[https://www.youtube.com/watch?v=P0LZrueM61g YouTube: «Skreiabanen minutt for minutt».]

	[[Kategori:Skreiabanen\| ]]		[[Kategori:Skreiabanen\| ]]

PaulVIF: /* Materiell og driftsopplegg */

2017-08-01T16:15:13Z

Materiell og driftsopplegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2017 kl. 16:15
Linje 23:		Linje 23:
	== Materiell og driftsopplegg ==		== Materiell og driftsopplegg ==
	{{thumb høyre\|Lena stasjon 2007.jpg\|Lena stasjon, som har gitt navn til [[Jernbanegata (Østre Toten)\|Jernbanegata]].\|Mahlum (2007)}}		{{thumb høyre\|Lena stasjon 2007.jpg\|Lena stasjon, som har gitt navn til [[Jernbanegata (Østre Toten)\|Jernbanegata]].\|Mahlum (2007)}}
	{{thumb høyre\|Kraby stasjon 2007.jpg\|Den fint bevarte Kraby stasjon.\|Jensens (2007)}}		{{thumb høyre\|Kraby stasjon 2007.jpg\|Den fint bevarte [[Kraby stasjon]].\|Jensens (2007)}}
	Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. Motorvognene gjorde det også mulig å opprette flere holdeplasser (se lista ovafor).		Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. Motorvognene gjorde det også mulig å opprette flere holdeplasser (se lista ovafor).

Kallrustad: bytter ut hovedbilde

2017-01-30T12:27:27Z

bytter ut hovedbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Lena ~~stasjon damplok 1967~~.jpg\|~~Damplokomotiv~~ ved Lena stasjon ~~i 1967. Bak ses~~ [[Toten kornsilo]]~~, en del av Felleskjøpets anlegg~~. ~~Felleskjøpet var en viktig bruker~~ av ~~banen~~.~~\|Hans Petter Grøner/Akershusmuseet~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lena fra kornsilo.jpg\|Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på [[Toten kornsilo]]. Postkort utlånt av Knut Borg.}}
	'''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[Gjøvikbanen]]s sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene [[Vestre Toten\|Vestre]] og [[Østre Toten]], strakte seg fra [[Reinsvoll stasjon]] på Gjøvikbanen til [[Skreia]]. 6. august 1897 vedtok [[Stortinget]] traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og [[Lena]], [[Bøverbru]] og [[Kolbu]], i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.		'''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[Gjøvikbanen]]s sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene [[Vestre Toten\|Vestre]] og [[Østre Toten]], strakte seg fra [[Reinsvoll stasjon]] på Gjøvikbanen til [[Skreia]]. 6. august 1897 vedtok [[Stortinget]] traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og [[Lena]], [[Bøverbru]] og [[Kolbu]], i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.

Linje 33:		Linje 33:

	== Banen i dag: bruk og bevaring ==		== Banen i dag: bruk og bevaring ==
			{{thumb\|Lena stasjon damplok 1967.jpg\|Damplokomotiv ved Lena stasjon i 1967. Bak ses Toten kornsilo, en del av Felleskjøpets anlegg. Felleskjøpet var en viktig bruker av banen.\|Hans Petter Grøner/Akershusmuseet}}
	Stasjonsbygningene er bevart, med unntak av Bilitt og Kolbu. Bilitt ble revet i 1977, mens Kolbu brant ned i 2004. Stasjonen på Kraby er pussa fint opp og framstår nærmest som et museum.		Stasjonsbygningene er bevart, med unntak av Bilitt og Kolbu. Bilitt ble revet i 1977, mens Kolbu brant ned i 2004. Stasjonen på Kraby er pussa fint opp og framstår nærmest som et museum.

Kallrustad: /* Banen i dag: bruk og bevaring */

2016-07-14T11:29:43Z

Banen i dag: bruk og bevaring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2016 kl. 11:29
Linje 36:		Linje 36:
	Stasjonsbygningene er bevart, med unntak av Bilitt og Kolbu. Bilitt ble revet i 1977, mens Kolbu brant ned i 2004. Stasjonen på Kraby er pussa fint opp og framstår nærmest som et museum.		Stasjonsbygningene er bevart, med unntak av Bilitt og Kolbu. Bilitt ble revet i 1977, mens Kolbu brant ned i 2004. Stasjonen på Kraby er pussa fint opp og framstår nærmest som et museum.

	På Lena stasjon ble venteværelset lenge brukt av busspassasjerer, for stasjonsområdet ble skysstasjon etter at togtrafikken ble nedlagt. I 2013 ble det imidlertid bygd ny skysstasjon i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata]]. Godshuset på Lena, som opprinnelig var stasjonsbygning, har blitt brukt som ungdomsklubb. Hovedbygningen har også blitt brukt som taxisentral for Østre Toten taxi, i tillegg til at noen av rommene i andre etasje har ~~huset~~ asylsøkere.		På Lena stasjon ble venteværelset lenge brukt av busspassasjerer, for stasjonsområdet ble skysstasjon etter at togtrafikken ble nedlagt. I 2013 ble det imidlertid bygd ny skysstasjon i [[Rådhusgata (Østre Toten)\|Rådhusgata]]. Godshuset på Lena, som opprinnelig var stasjonsbygning, har blitt brukt som ungdomsklubb. Hovedbygningen har også blitt brukt som taxisentral for Østre Toten taxi, i tillegg til at noen av rommene i andre etasje har husa asylsøkere.

	Den store stasjonen på Skreia, endestasjonen, er et eget anlegg med hovedbygning, uthus, godshus og lokomotivstall og vognremisse/lagerbygning. Disse bygningene står på bevaringslista til NSB og Riksantikvaren. I 2000-åra ble stasjonsområdet bygd ut med omsorgsboliger og helsesenter, noe som førte til at en del spor ble fjerna. I hovedbygningen drives det i dag næringsvirksomhet.		Den store stasjonen på Skreia, endestasjonen, er et eget anlegg med hovedbygning, uthus, godshus og lokomotivstall og vognremisse/lagerbygning. Disse bygningene står på bevaringslista til NSB og Riksantikvaren. I 2000-åra ble stasjonsområdet bygd ut med omsorgsboliger og helsesenter, noe som førte til at en del spor ble fjerna. I hovedbygningen drives det i dag næringsvirksomhet.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Materiell og driftsopplegg */ lenke til KiMs

2016-04-11T11:46:14Z

Materiell og driftsopplegg: lenke til KiMs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2016 kl. 11:46
Linje 28:		Linje 28:
	På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Heller ikke mot Oslo var tilbudet konkurransedyktig, for det ble aldri direktetog mellom Skreia og hovedstaden; passasjerene måtte bytte til Gjøvikbanens tog på Reinsvoll. Den svake trafikkutviklinga gjorde at persontrafikken ble nedlagt 14. oktober 1963.		På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Heller ikke mot Oslo var tilbudet konkurransedyktig, for det ble aldri direktetog mellom Skreia og hovedstaden; passasjerene måtte bytte til Gjøvikbanens tog på Reinsvoll. Den svake trafikkutviklinga gjorde at persontrafikken ble nedlagt 14. oktober 1963.

	Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde [[Felleskjøpet]] et stort anlegg like ved stasjonen, og det var en av hovedkundene de siste åra banen var i bruk. I 1977 uttalte Paul Aas hos Peter Aas A/S på Skreia at firmaet var linjas største kunde, fordi de sendte potetchips med jernbane til flere større byer.		Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde [[Felleskjøpet]] et stort anlegg like ved stasjonen, og det var en av hovedkundene de siste åra banen var i bruk. I 1977 uttalte Paul Aas hos Peter Aas A/S på Skreia at firmaet var linjas største kunde, fordi de sendte [[KiMs (Skreia)\|potetchips]] med jernbane til flere større byer.

	På grunn av konkurranse fra de mer fleksible lastebilene, i tillegg til at skinnegangen var i dårlig stand, ble også godstransporten innstilt i april 1987.		På grunn av konkurranse fra de mer fleksible lastebilene, i tillegg til at skinnegangen var i dårlig stand, ble også godstransporten innstilt i april 1987.

Kallrustad på 5. apr. 2016 kl. 09:32

2016-04-05T09:32:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 09:32
Linje 48:		Linje 48:

	[[Kategori:Skreiabanen\| ]]		[[Kategori:Skreiabanen\| ]]
			[[Kategori:Skreia]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:44
Linje 5:		Linje 5:

	== Stasjoner og holdeplasser ==		== Stasjoner og holdeplasser ==
	{{~~thumb høyre~~\|Skreia stasjon Østre Toten 2012.jpg\|Endestasjonen Skreia, 160,7 meter over havet.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\|Skreia stasjon Østre Toten 2012.jpg\|Endestasjonen Skreia, 160,7 meter over havet.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	I likhet med stasjonene på Gjøvikbanen ble stasjonsbygningene på Skreiabanen tegna av [[Paul Armin Due]]. Den største og mest monumentale var endestasjonen Skreia, som ble bygd i dragestil lik den på [[Eina]], [[Lunner stasjon\|Lunner]], [[Hakadal stasjon\|Hakadal]] med flere. [[Lena stasjon\|Lena]] ble oppgradert fra holdeplass til stasjon i 1916 og fikk da en ny bygning i to etasjer med liggende panel, prega av nasjonal nybarokk.		I likhet med stasjonene på Gjøvikbanen ble stasjonsbygningene på Skreiabanen tegna av [[Paul Armin Due]]. Den største og mest monumentale var endestasjonen Skreia, som ble bygd i dragestil lik den på [[Eina]], [[Lunner stasjon\|Lunner]], [[Hakadal stasjon\|Hakadal]] med flere. [[Lena stasjon\|Lena]] ble oppgradert fra holdeplass til stasjon i 1916 og fikk da en ny bygning i to etasjer med liggende panel, prega av nasjonal nybarokk.

Linje 22:		Linje 22:

	== Materiell og driftsopplegg ==		== Materiell og driftsopplegg ==
	{{~~thumb høyre~~\|Lena stasjon 2007.jpg\|Lena stasjon, som har gitt navn til [[Jernbanegata (Østre Toten)\|Jernbanegata]].\|Mahlum (2007)}}		{{Thumb\|Lena stasjon 2007.jpg\|Lena stasjon, som har gitt navn til [[Jernbanegata (Østre Toten)\|Jernbanegata]].\|Mahlum (2007)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Kraby stasjon 2007.jpg\|Den fint bevarte [[Kraby stasjon]].\|Jensens (2007)}}		{{Thumb\|Kraby stasjon 2007.jpg\|Den fint bevarte [[Kraby stasjon]].\|Jensens (2007)}}
	Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. Motorvognene gjorde det også mulig å opprette flere holdeplasser (se lista ovafor).		Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. Motorvognene gjorde det også mulig å opprette flere holdeplasser (se lista ovafor).

Linje 41:		Linje 41:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{{~~thumb høyre~~\|Samhold Skreiabanen 1977.jpg\|Faksmilie fra Samhold, 12. november 1977. Paul Aas ønska ikke at banen skulle legges ned. Utklippet er fra [[Østre Toten folkebibliotek]]s klippsamling om Skreiabanen.}}		{{Thumb\|Samhold Skreiabanen 1977.jpg\|Faksmilie fra Samhold, 12. november 1977. Paul Aas ønska ikke at banen skulle legges ned. Utklippet er fra [[Østre Toten folkebibliotek]]s klippsamling om Skreiabanen.}}
	*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009.		*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009.
	*[http://www.oa.no/nyheter/article796219.ece OA.no, 20. juli 2004: «Fem års oppussing gikk opp i røyk– Kolbu stasjon var et godt hjem».]		*[http://www.oa.no/nyheter/article796219.ece OA.no, 20. juli 2004: «Fem års oppussing gikk opp i røyk– Kolbu stasjon var et godt hjem».]