Skridfinnar - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2025-08-04T08:21:14Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 08:21
Linje 2:		Linje 2:

	== Finn ==		== Finn ==
	Folkenamnet finnar, som i eldre tid først og fremst har vore bruka om samar, og etterkvart òg overført til [[østersjøfinsk]]e folk, blir somme ~~ginger~~ forklart som avleidd av ‘å finne’. Men i dét ordet har det vore -nd- langt inn i urnordisk tid medan folkenamnet finnar er d-laust i samtlege kjelder heilt frå dei to eldste kjeldene: fenni hos Tacitus (98 evt.) og phinnoi hos Ptolemaios (100-talet evt.). Vi kan nok rimeleg trygt rekne med at termen ikkje har opphav i germansk find- men snarare er av ukjent opphav.		Folkenamnet finnar, som i eldre tid først og fremst har vore bruka om samar, og etterkvart òg overført til [[østersjøfinsk]]e folk, blir somme gonger forklart som avleidd av ‘å finne’. Men i dét ordet har det vore -nd- langt inn i urnordisk tid medan folkenamnet finnar er d-laust i samtlege kjelder heilt frå dei to eldste kjeldene: fenni hos Tacitus (98 evt.) og phinnoi hos Ptolemaios (100-talet evt.). Vi kan nok rimeleg trygt rekne med at termen ikkje har opphav i germansk find- men snarare er av ukjent opphav.

	== Skrid ==		== Skrid ==

Kallrustad: kategorirydding

2025-08-04T08:19:39Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 08:19
Linje 19:		Linje 19:
	* Heggstad, Leiv: ''Norrøn ordbok''. Utg. Samlaget. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050506097}}.		* Heggstad, Leiv: ''Norrøn ordbok''. Utg. Samlaget. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050506097}}.
	* Weinstock, John (2003): ''Skis and skiing from the stone age to the birth of the sport''. The Edwin Mellen Press, USA.		* Weinstock, John (2003): ''Skis and skiing from the stone age to the birth of the sport''. The Edwin Mellen Press, USA.

	~~[[Kategori:Nord-Norge]]~~
	~~[[Kategori:Midt-Norge]]~~
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Samisk historie og kultur]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 07:48

2024-10-21T07:48:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 07:48
Linje 5:		Linje 5:

	== Skrid ==		== Skrid ==
	Sjølv om ski ikkje nemnest spesifikt i kjeldene før Paulus Diaconus, så tyder namnet skridfinnar på at assosiasjonen har vore der frå mykje tidlegare. På [[norrønt]] er ei av dei to hovudtydingane av ''skríða'' ‘å renne på ski’ og ''skríðfǿri'' tyder ‘skiutstyr’.<ref>{{Heggstad 1975}}</ref> Det svenske ordet skridskor (‘skeiser, skøyter’) er òg nærskyldt.		Sjølv om ski ikkje nemnest spesifikt i kjeldene før Paulus Diaconus, så tyder namnet skridfinnar på at assosiasjonen har vore der frå mykje tidlegare. På [[norrønt]] er ei av dei to hovudtydingane av ''skríða'' ‘å renne på ski’ og ''skríðfǿri'' tyder ‘skiutstyr’.<ref>Heggstad 1975</ref> Det svenske ordet skridskor (‘skeiser, skøyter’) er òg nærskyldt.

	== Kven var skridfinnane? ==		== Kven var skridfinnane? ==
Linje 17:		Linje 17:
	* Bratrein, Håvard D. (2018): ''Høvding, Jarl, Konge - Nord-Norges politiske historie i vikingtid - Ei annerledes fortelling''. Tromsø Museums skrifter XXXVII. Orkana Akademisk, Stamsund.		* Bratrein, Håvard D. (2018): ''Høvding, Jarl, Konge - Nord-Norges politiske historie i vikingtid - Ei annerledes fortelling''. Tromsø Museums skrifter XXXVII. Orkana Akademisk, Stamsund.
	* Hansen, Lars I. & Olsen, Bjørnar (2022): ''Samenes Historie Fram Til 1750''. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. 2. utgave, 1. opplag		* Hansen, Lars I. & Olsen, Bjørnar (2022): ''Samenes Historie Fram Til 1750''. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. 2. utgave, 1. opplag
			* Heggstad, Leiv: ''Norrøn ordbok''. Utg. Samlaget. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050506097}}.
	* Weinstock, John (2003): ''Skis and skiing from the stone age to the birth of the sport''. The Edwin Mellen Press, USA.		* Weinstock, John (2003): ''Skis and skiing from the stone age to the birth of the sport''. The Edwin Mellen Press, USA.

Cnyborg på 20. nov. 2023 kl. 10:01

2023-11-20T10:01:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	Folkenamnet [[skridfinnar]] finst attgjeve på ymse vis i kjelder frå 500-talet til 1500-talet evt. Ordet «finn» viser på norrønt til samar, og det samansette «skridfinnar» viser med rimeleg sikkerheit til ei eller fleire samiske grupper. Der skridfinnar er nemnt, er dei gjerne skildra som jaktfolk (med tidstypiske, fabulerende utbroderingar), og hos den langobardiske historieskrivaren Paulus Diaconus dukkar for første gong [[ski]] opp i skildringa.		Folkenamnet [[skridfinnar]] finst attgjeve på ymse vis i kjelder frå 500-talet til 1500-talet evt. Ordet «finn» viser på norrønt til samar, og det samansette «skridfinnar» viser med rimeleg sikkerheit til ei eller fleire samiske grupper. Der skridfinnar er nemnt, er dei gjerne skildra som jaktfolk (med tidstypiske, fabulerende utbroderingar), og hos den langobardiske historieskrivaren Paulus Diaconus dukkar for første gong [[ski (framkomstmiddel)\|ski]] opp i skildringa.

	== Finn ==		== Finn ==

Olve Utne på 8. jun. 2023 kl. 14:54

2023-06-08T14:54:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 14:54
Linje 5:		Linje 5:

	== Skrid ==		== Skrid ==
	Sjølv om ski ikkje nemnest spesifikt i kjeldene før Paulus Diaconus, så tyder namnet skridfinnar på at assosiasjonen har vore der frå mykje tidlegare. På [[norrønt]] er ei av dei to hovudtydingane av ''skríða'' ‘å renne på ski’ og ''skríðfǿri'' tyder ‘skiutstyr’.<ref>{{Heggstad ~~1075~~}}</ref> Det svenske ordet skridskor (‘skeiser, skøyter’) er òg nærskyldt.		Sjølv om ski ikkje nemnest spesifikt i kjeldene før Paulus Diaconus, så tyder namnet skridfinnar på at assosiasjonen har vore der frå mykje tidlegare. På [[norrønt]] er ei av dei to hovudtydingane av ''skríða'' ‘å renne på ski’ og ''skríðfǿri'' tyder ‘skiutstyr’.<ref>{{Heggstad 1975}}</ref> Det svenske ordet skridskor (‘skeiser, skøyter’) er òg nærskyldt.

	== Kven var skridfinnane? ==		== Kven var skridfinnane? ==

Olve Utne: Olve Utne flyttet siden Skridfinner til Skridfinnar

2023-06-08T14:53:21Z

Olve Utne flyttet siden Skridfinner til Skridfinnar

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 14:53

Olve Utne: Full omarbeiding. Fleire kjelder kjem inn att etter gjennomgang.

2023-06-08T14:53:10Z

Full omarbeiding. Fleire kjelder kjem inn att etter gjennomgang.

Vis endringer

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 09:14

2023-06-02T09:14:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 09:14
Linje 113:		Linje 113:

	Weinstock, John (2003). Skis and skiing from the stone age to the birth of the sport. The Edwin Mellen Press, USA.		Weinstock, John (2003). Skis and skiing from the stone age to the birth of the sport. The Edwin Mellen Press, USA.
	~~[[Kategori:Norge]]~~
	[[Kategori:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[Kategori:~~Etniske~~ og ~~nasjonale grupper]]~~		[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
	~~[[Kategori:Sápmi]]~~
	~~[[Kategori:Samer]]~~
	~~[[Kategori:Finsk-ugrisk]]~~
	~~[[Kategori:Ski]]~~
	~~[[Kategori:Skiidrett]]~~
	~~[[Kategori:Jernalderen]]~~
	~~[[Kategori:Norden]]~~
	~~[[Kategori:Vikingtida]]~~
	~~[[Kategori:Finsk~~]]
	[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	[[Kategori:Samisk religion og livssyn]]		[[Kategori:Samisk religion og livssyn]]
			{{bm}}

Olve Utne: /* Hvem er Skridfinnene? */ litt språklig korrektur

2023-05-30T14:09:33Z

Hvem er Skridfinnene?: litt språklig korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 14:09
Linje 70:		Linje 70:
	</gallery>		</gallery>

	=='''Hvem er ~~Skridfinnene~~?'''==		=='''Hvem er skridfinnene?'''==
	Skridfinnene er geografisk plassert i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-~~Finnland~~, og det er derfor i ~~førsteomgang~~ viktig å ta med synspunkter fra forskere som har Nord-Norge som sitt spesialområde, som Bratrein (2018) og Hansen & Olsen (2022). Bratrein legger mer vekt på den norske delen av historien og Hansen & Olsen legger mer vekt på den samiske delen, men begge prøver å lage et helhetsbilde av Nord-Norges og Sápmis historie i eldre tider. Videre er det mulig å legge til andre tolkninger fra ~~Samiske~~, ~~Svenske~~, ~~Finske~~ og ~~Russiske~~ forskere.		Skridfinnene er geografisk plassert i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, og det er derfor i første omgang viktig å ta med synspunkter fra forskere som har Nord-Norge som sitt spesialområde, som Bratrein (2018) og Hansen & Olsen (2022). Bratrein legger mer vekt på den norske delen av historien og Hansen & Olsen legger mer vekt på den samiske delen, men begge prøver å lage et helhetsbilde av Nord-Norges og Sápmis historie i eldre tider. Videre er det mulig å legge til andre tolkninger fra samiske, svenske, finske og russiske forskere.


	I følge Bratrein (2018) kan tekst skrevet om Nord-Norge være vanskelig å overføre til en historisk sammenheng, fordi kildene som regel er overført gjennom flere ledd.<ref>Bratrein, 2018, p. 19</ref> Spesielt beretninger om ~~Finner~~ er muligens først fortalt av lokale ~~Håløyger~~, for så i andre omgang bli gjenfortalt ytterligere og der etter skrevet ned av sentrale personer i Sør-Norge eller på Island. Dette må man ha i mente når man tolker tekstene. For å kunne kartlegge hvem ~~Skridfinnene~~ var eller hvem sine forfedre de er, er det viktig å kartlegge hvilke folkegrupper som kan ha ~~funnets~~ i eldre tider i de områder ~~Skridfinner~~ nevnes, for så å se sammenhenger til historisk tid, så ~~fremst~~ det er mulig.		I følge Bratrein (2018) kan tekst skrevet om Nord-Norge være vanskelig å overføre til en historisk sammenheng, fordi kildene som regel er overført gjennom flere ledd.<ref>Bratrein, 2018, p. 19</ref> Spesielt beretninger om finner er muligens først fortalt av lokale håløyger, for så i andre omgang bli gjenfortalt ytterligere og der etter skrevet ned av sentrale personer i Sør-Norge eller på Island. Dette må man ha i mente når man tolker tekstene. For å kunne kartlegge hvem skridfinnene var eller hvem sine forfedre de er, er det viktig å kartlegge hvilke folkegrupper som kan ha funnes i eldre tider i de områder skridfinner nevnes, for så å se sammenhenger til historisk tid, så fremt det er mulig.


	Den første teksten fra Nord-Norge vi kjenner som er skrevet som en førstehåndsberetning, og dermed blir sentral i den historiske tolkningen, er skrevet av Ottar fra Hålogaland i ca. år 890. Han skriver om flere folkegrupper i Nord-Norge og lengre østover, som ~~Håløyger~~, ~~Finner~~, ~~Kvener~~, ~~Bjarmene~~.<ref>Bratrein, 2018, pp. 29-35</ref> Det er viktig å jobbe tverrfaglig ved å inkludere både arkeologi, kulturelle trekk og språkforskning i dette arbeidet. Både Bratrein (2018) og Hansen & Olsen (2022) bruker den tverrfaglige tilnærmingen til å konkludere med at både samisk (i dag fellesbetegnelse for ~~Finner~~ og ~~Lapper~~) og norrøn etnisk tilhørighet kan i Nord-Norge spores tilbake til rundt før og etter år 0, kanskje enda lengre bak i tid.<ref>Bratrein, 2018, pp. 23-33</ref> De eldre ~~Norrøne~~ funnene plasseres i Nord-Norge langs kysten til Hillesøy i Sør-Troms. Det ~~Samiske~~ området på samme tid plasseres i et større område som omfatter Nord-Troms, Finnmark, Kolahalvøyen, ~~Finnland~~, Nord-Sverige og både på norsk og svensk side så langt sør som til den nordlige delen av Østlandet. De har her i arkeologisk og språklig sammenheng kategorisert funnene i typiske norrøne og typiske samiske etniske funn, der de ser en tydelig todeling i næringsliv og økonomi, kulturytringer som byggeskikk og gravformer, religion, språk og trulig etnisitet.<ref>Bratrein, 2018, pp. 26-28</ref>		Den første teksten fra Nord-Norge vi kjenner som er skrevet som en førstehåndsberetning, og dermed blir sentral i den historiske tolkningen, er skrevet av Ottar fra Hålogaland i ca. 890. Han skriver om flere folkegrupper i Nord-Norge og lengre østover, som håløyger, finner, kvener, bjarmene.<ref>Bratrein, 2018, pp. 29-35</ref> Det er viktig å jobbe tverrfaglig ved å inkludere både arkeologi, kulturelle trekk og språkforskning i dette arbeidet. Både Bratrein (2018) og Hansen & Olsen (2022) bruker den tverrfaglige tilnærmingen til å konkludere med at både samisk (i dag fellesbetegnelse for finner og lapper) og norrøn etnisk tilhørighet kan i Nord-Norge spores tilbake til rundt før og etter år 0, kanskje enda lengre bak i tid.<ref>Bratrein, 2018, pp. 23-33</ref> De eldre norrøne funnene plasseres i Nord-Norge langs kysten til Hillesøy i Sør-Troms. Det samiske området på samme tid plasseres i et større område som omfatter Nord-Troms, Finnmark, Kolahalvøyen, Finland, Nord-Sverige og både på norsk og svensk side så langt sør som til den nordlige delen av Østlandet. De har her i arkeologisk og språklig sammenheng kategorisert funnene i typiske norrøne og typiske samiske etniske funn, der de ser en tydelig todeling i næringsliv og økonomi, kulturytringer som byggeskikk og gravformer, religion, språk og trulig etnisitet.<ref>Bratrein, 2018, pp. 26-28</ref>


	Bratrein viser til at det finnes få typiske ~~Norrøne~~ bostedsfunn i Nord-Norge før vikingtid, og at slike funn kun forekommer langs kysten og frem til spesielt Sør-Troms.<ref>Bratrein, 2018, pp. 23-25</ref> Den eldste runeinnskriften er funnet på en bautastein i Lofoten fra ca. år 960, og det er funnet germanskspråklig sammenheng som strekker seg tilbake til yngre romertid, år 200-400, i spesielt ~~Nord-Norske~~ stedsnavn. Når det gjelder samisk språk og stedsnavn er disse først skrevet ned på 1500-tallet og i følge Bratrein kan det dermed være vanskeligere å tolke noe ut ifra disse.<ref>Bratrein, 2018, p. 25</ref> Likevel kan man gjennom samiske stedsnavn finne låneord fra nordiske eller spesielt urnordisk, som kan spores tilbake til eldre jernalder helt til Vest-Finnmark.		Bratrein viser til at det finnes få typiske norrøne bostedsfunn i Nord-Norge før vikingtid, og at slike funn kun forekommer langs kysten og frem til spesielt Sør-Troms.<ref>Bratrein, 2018, pp. 23-25</ref> Den eldste runeinnskriften er funnet på en bautastein i Lofoten fra ca. år 960, og det er funnet germanskspråklig sammenheng som strekker seg tilbake til yngre romertid, år 200-400, i spesielt nordnorske stedsnavn. Når det gjelder samisk språk og stedsnavn er disse først skrevet ned på 1500-tallet og i følge Bratrein kan det dermed være vanskeligere å tolke noe ut ifra disse.<ref>Bratrein, 2018, p. 25</ref> Likevel kan man gjennom samiske stedsnavn finne låneord fra nordiske eller spesielt urnordisk, som kan spores tilbake til eldre jernalder helt til Vest-Finnmark.


	Ottar i ca. år 890 beskriver sitt eget folk som et fastboende handels-, fiske- og bondefolk og ~~Finnene~~ som halv-nomadiske fiske, jeger- og fangstfolk.<ref>Bratrein, 2018, pp. 30-32</ref> Han bekrefter også at ~~Finnene~~ i Finnmark snakket nesten samme språk som ~~Bjarmene~~.<ref>Bratrein, 2018, p. 24</ref> Arkeologiske spor bekrefter en fåtallig kystbefolkning med en sørskandinavisk bronsealderkultur i Nord-Norge og et jeger- og fangstfolk med en bronsealderkultur som kan linkes østover mot Ladoga i Russland.<ref>Bratrein, 2018, pp. 27-28</ref> Bratrein kobler denne dualismen til de eldste skriftlige kildene som ble skrevet av ~~Grekerne~~ og ~~Romerne~~. I disse kildene nevnes flere folkegrupper i Skandinavia.<ref>Bratrein, 2018, p. 29</ref> Phinoi år 300 f.kr. og Fenni av Tacitus år 98 e.Kr. er navn som er gitt av nabobefolkninger og tolkes som ~~Finsk~~-ugriske grupper generelt, men av Jordan i år 500 dukker navnet Screre-fennae (~~Skridfinner~~) opp. Ottar (890) nevner også ~~Terfinnene~~ på Kola i nåværende Russland.<ref>Bratrein, 2018, p. 32</ref> Adam av Bremen skiller i 1070 mellom to ulike samiske kulturgrupper, og plasserer ~~Skridfinnene~~ i Nord-Sverige, mens en annen finnegruppe plasserer han langs ~~Norskekysten~~. Skridfinnene tilhører også her erkebispedømme Hamburg-Bremen. Her må vi muligens være oppmerksom på at ~~Finnland~~ tidligere har ~~lugget~~ under Sverige, og at det kan være snakk om ~~Nord-svenske~~ og ~~Nord-finske~~ områder. Dette sammenfaller med plassering av Finnmark og Scricfinia i ulike kart tegnet på middelalderen, samtidig viser et tredje(ikke illustrert) kartutsnitt at Scricfinia ligger i dagens Finnmark (Kap. om kart). Plasseringer av begreper er ulik fra kart til kart, og vi må på lik linje med skriftlige kilder være kildekritisk til forfatternes plasseringer av området. Bratrein (2018) mener det er stor sannsynlighet for at Skridfinnene er et folk spesielt knyttet til fjell- og viddeliv på innlandet, og som senere (tidlig middelalder) har blitt omtalt som Lapper, og at Fenni spesielt er tilknyttet sjøfinnene. Begrepet Lapp erstattet finn-begrepet for same på 11-1200-tallet i Sverige og Finnland, og derfor nevnes Lappland av blant annet Dansken Saxo i år 1190-1210.<ref>Bratrein, 2018, p. 33</ref> Likevel ønsker Brattrein å skille mellom Lapp og Finn i sine utredelser fordi han mener det her er snakk om to ulike kulturgrupper. Hansen og Olsen<ref>2022, pp. 50-51</ref> tolker Finn og Lapp som ulike navn på samme folkegruppe, men navngitt av ulike naboer, Finn navngitt av de norrøne naboer og Lapp opprinnelig av østlige naboer. Birkely<ref>1994, pp.12-23</ref> mener at de ulike variasjonene på Finnebegrepet, ordet Lapp, og de ulike leveområder kan henge sammen med ulike samiske områder, grupper og språk som vi i dag ser i Sápmi. Han mener også at de som blir kalt for Finner muligens ble observert og beskrevet om sommeren og at de om vinteren trolig også brukte ski. I sin «kultur-historiske utredning av samisk ski og samisk skiløping» gir han en oversikt over skikulturens sentrale rolle i den samiske selvoppfattelse av identitet, verdensbilde, religion, kulturtrekk og gjennom omfattende språk og skiterminologi, som i stor grad kan knyttes opp mot en flere tusen år gammel skikultur.<ref>Birkely, 1994</ref> Samlet mener Hansen og Olsen at kulturtrekkene og levesett for Finner og Skridfinner sammenfaller i så stor grad med det man senere kaller for samekulturen at tolkningen ikke kan avvises, men at man samtidig må være åpen for at «sekkebegrepet» også kan omfatte andre grupper som kunne oppfattes like av forfatteren.<ref>Hansen & Olsen, 2022, p. 49</ref>		Ottar i ca. år 890 beskriver sitt eget folk som et fastboende handels-, fiske- og bondefolk og finnene som halv-nomadiske fiske, jeger- og fangstfolk.<ref>Bratrein, 2018, pp. 30-32</ref> Han bekrefter også at finnene i Finnmark snakket nesten samme språk som bjarmene.<ref>Bratrein, 2018, p. 24</ref> Arkeologiske spor bekrefter en fåtallig kystbefolkning med en sørskandinavisk bronsealderkultur i Nord-Norge og et jeger- og fangstfolk med en bronsealderkultur som kan linkes østover mot Ladoga i Russland.<ref>Bratrein, 2018, pp. 27-28</ref> Bratrein kobler denne dualismen til de eldste skriftlige kildene som ble skrevet av grekerne og romerne. I disse kildene nevnes flere folkegrupper i Skandinavia.<ref>Bratrein, 2018, p. 29</ref> ''Phinoi'' år 300 f.kr. og ''Fenni'' av Tacitus år 98 e.Kr. er navn som er gitt av nabobefolkninger og tolkes som finsk-ugriske grupper generelt, men av Jordan i år 500 dukker navnet ''Screre-fennae'' (skridfinner) opp. Ottar (890) nevner også terfinnene på Kola i nåværende Russland.<ref>Bratrein, 2018, p. 32</ref> Adam av Bremen skiller i 1070 mellom to ulike samiske kulturgrupper, og plasserer skridfinnene i Nord-Sverige, mens en annen finnegruppe plasserer han langs norskekysten. Skridfinnene tilhører også her erkebispedømme Hamburg-Bremen. Her må vi muligens være oppmerksom på at Finland tidligere har ligget under Sverige, og at det kan være snakk om nordsvenske og nordfinske områder. Dette sammenfaller med plassering av Finnmark og Scricfinia i ulike kart tegnet på middelalderen, samtidig viser et tredje(ikke illustrert) kartutsnitt at Scricfinia ligger i dagens Finnmark (Kap. om kart). Plasseringer av begreper er ulik fra kart til kart, og vi må på lik linje med skriftlige kilder være kildekritisk til forfatternes plasseringer av området. Bratrein (2018) mener det er stor sannsynlighet for at Skridfinnene er et folk spesielt knyttet til fjell- og viddeliv på innlandet, og som senere (tidlig middelalder) har blitt omtalt som Lapper, og at Fenni spesielt er tilknyttet sjøfinnene. Begrepet Lapp erstattet finn-begrepet for same på 11-1200-tallet i Sverige og Finnland, og derfor nevnes Lappland av blant annet Dansken Saxo i år 1190-1210.<ref>Bratrein, 2018, p. 33</ref> Likevel ønsker Brattrein å skille mellom Lapp og Finn i sine utredelser fordi han mener det her er snakk om to ulike kulturgrupper. Hansen og Olsen<ref>2022, pp. 50-51</ref> tolker Finn og Lapp som ulike navn på samme folkegruppe, men navngitt av ulike naboer, Finn navngitt av de norrøne naboer og Lapp opprinnelig av østlige naboer. Birkely<ref>1994, pp.12-23</ref> mener at de ulike variasjonene på Finnebegrepet, ordet Lapp, og de ulike leveområder kan henge sammen med ulike samiske områder, grupper og språk som vi i dag ser i Sápmi. Han mener også at de som blir kalt for Finner muligens ble observert og beskrevet om sommeren og at de om vinteren trolig også brukte ski. I sin «kultur-historiske utredning av samisk ski og samisk skiløping» gir han en oversikt over skikulturens sentrale rolle i den samiske selvoppfattelse av identitet, verdensbilde, religion, kulturtrekk og gjennom omfattende språk og skiterminologi, som i stor grad kan knyttes opp mot en flere tusen år gammel skikultur.<ref>Birkely, 1994</ref> Samlet mener Hansen og Olsen at kulturtrekkene og levesett for Finner og Skridfinner sammenfaller i så stor grad med det man senere kaller for samekulturen at tolkningen ikke kan avvises, men at man samtidig må være åpen for at «sekkebegrepet» også kan omfatte andre grupper som kunne oppfattes like av forfatteren.<ref>Hansen & Olsen, 2022, p. 49</ref>


	Andre folkegrupper som også nevnes i gamle kilder er ~~Svensker~~ i år 98 e.Kr., folkegruppen ''Adogit'' i området Lofoten-Vesterålen-Ofoten i år 551, Dansker i år 551e.Kr. og Nordmenn av Ottar i år 890 e.Kr.<ref>Bratrein, 2022 p. 29</ref> Det er viktig å være oppmerksom på at Arkeologiske funnkategori innenfor etnisitetene som Ottar nevner som Kvenske og Bjarmer, eller andre mulige mindre subkulturer, ikke får en like stor plass i utredningene og tolkningene til Brattrein. Dette kan trolig ha noe med at folkegruppene ikke var til stede i Nord-Norge, mangelfulle kilder, mangel på tilgang til kildene og/eller uvitenhet om hvor kildene finnes, spesielt med tanke på Finske og Russiske kilder. Likevel ser det ut til at han gjør en god utredelse på hvem de er og hvordan de beskrives.		Andre folkegrupper som også nevnes i gamle kilder er svensker i år 98 e.Kr., folkegruppen ''Adogit'' i området Lofoten-Vesterålen-Ofoten i år 551, Dansker i år 551e.Kr. og Nordmenn av Ottar i år 890 e.Kr.<ref>Bratrein, 2022 p. 29</ref> Det er viktig å være oppmerksom på at Arkeologiske funnkategori innenfor etnisitetene som Ottar nevner som Kvenske og Bjarmer, eller andre mulige mindre subkulturer, ikke får en like stor plass i utredningene og tolkningene til Brattrein. Dette kan trolig ha noe med at folkegruppene ikke var til stede i Nord-Norge, mangelfulle kilder, mangel på tilgang til kildene og/eller uvitenhet om hvor kildene finnes, spesielt med tanke på Finske og Russiske kilder. Likevel ser det ut til at han gjør en god utredelse på hvem de er og hvordan de beskrives.

Maja Oline Sarre på 22. mai 2023 kl. 08:34

2023-05-22T08:34:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 08:34
Linje 100:		Linje 100:
	Bratrein nevner også andre finsk-ugriske grupper i nordområdene som dukker opp i vikingtid og tidlig middelalder som tjuder, birkarler, muligens kylfinger, varjager og Karelere.<ref>Bratrein, 2018, pp. 29-30</ref> Her er det usikkert om det er utrykk for etniske grupper eller en måte å skille hvordan de bodde og levde. Tjuder er i Norge kjent som et krigersk raidefolk gjennom samiske stedsnavn og sagn. De er også nevnt i Russland første gang år 859 og kan være knyttet til vepsere, votere, komi, permer og/eller ester. Det er ikke usannsynlig at Tjuder er samenes navn for Kvener og Bjarmer. Kylinger er trolig et handelsfolk fra Russland. Varjager kan henge sammen med et Skandinavisk (Svenskt?) krigerfølge og har en forbindelse med byen Novgorod. Birkaler er den svensk-finske handelsorganisasjonen fra Bottenviken, som avløste kvenene med handel og skatteinnkreving på 1200-tallet. Vi skal ikke utelukke at noen av navnene er betegnelsen for samme gruppe, og er navn gitt av ulike naboer. Navnene dukker også opp i ulike tidsperioder og de fleste hører man ikke om før i middelalderen.		Bratrein nevner også andre finsk-ugriske grupper i nordområdene som dukker opp i vikingtid og tidlig middelalder som tjuder, birkarler, muligens kylfinger, varjager og Karelere.<ref>Bratrein, 2018, pp. 29-30</ref> Her er det usikkert om det er utrykk for etniske grupper eller en måte å skille hvordan de bodde og levde. Tjuder er i Norge kjent som et krigersk raidefolk gjennom samiske stedsnavn og sagn. De er også nevnt i Russland første gang år 859 og kan være knyttet til vepsere, votere, komi, permer og/eller ester. Det er ikke usannsynlig at Tjuder er samenes navn for Kvener og Bjarmer. Kylinger er trolig et handelsfolk fra Russland. Varjager kan henge sammen med et Skandinavisk (Svenskt?) krigerfølge og har en forbindelse med byen Novgorod. Birkaler er den svensk-finske handelsorganisasjonen fra Bottenviken, som avløste kvenene med handel og skatteinnkreving på 1200-tallet. Vi skal ikke utelukke at noen av navnene er betegnelsen for samme gruppe, og er navn gitt av ulike naboer. Navnene dukker også opp i ulike tidsperioder og de fleste hører man ikke om før i middelalderen.

	Det er også viktig å tenke på at selv om Skridfinner knyttes til de samiske områder, kultur og språk spesielt i middelalderen, har nok den naturlige sammensmeltingen av etnisiteter gjennom tiden og konsekvensen av fornorskningen i moderne tid ført til at veldig mange i Skandinavia og utenfor, uavhengig av etnisk tilhørighet, kan ha formødre og forfedre som ~~kalte seg~~ Skridfinner.		Det er også viktig å tenke på at selv om Skridfinner knyttes til de samiske områder, kultur og språk spesielt i middelalderen, har nok den naturlige sammensmeltingen av etnisiteter gjennom tiden og konsekvensen av fornorskningen i moderne tid ført til at veldig mange i Skandinavia og utenfor, uavhengig av etnisk tilhørighet, kan ha formødre og forfedre som ble kalt for Skridfinner.

	==Referanser==		==Referanser==