Skriverstuefløyen (Akershus festning) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: formatering, thumb, og link

2026-01-22T16:20:50Z

formatering, thumb, og link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 16:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	~~[[Fil:~~Mørkegangen - no-nb digimanus 154799.jpg\|miniatyr\|Tegning av Mørkegangen med første og andre etasje av Skriverstuefløyen oppå, flankert av Sydfløyen og Romeriksfløyen. I midten av første etasje ser vi det nedsenkede gulvet i «[[loggia]]en». ]]		{{thumb\|Mørkegangen - no-nb digimanus 154799.jpg\|miniatyr\|Tegning av Mørkegangen med første og andre etasje av Skriverstuefløyen oppå, flankert av Sydfløyen og Romeriksfløyen. I midten av første etasje ser vi det nedsenkede gulvet i «[[loggia]]en».}}
	'''[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]''' på [[Akershus festning]] i [[Oslo]] er bygd opppå en del av [[middelalder]]slottet som skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet. Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er utedass i to etasjer, den «dobbelte hemlighet». Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638. Fløyen er blant de bygningene på festningen som er minst endret siden Kristian IVs tid.</onlyinclude>		'''[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]''' på [[Akershus festning]] i [[Oslo]] er bygd opppå en del av [[middelalder]]slottet som skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet.

			Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er [[Utedo\|utedass]] i to etasjer, den «dobbelte hemlighet». Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638. Fløyen er blant de bygningene på festningen som er minst endret siden Kristian IVs tid.</onlyinclude>

	Ifølge Gustav Storm ble den første Skriverstuefløyen oppført av Ludvig Munk i 1578 i to etasjer over Mørkegangen mellom Sydfløyen og tårnet Fuglesang som stod midtveis mellom Sydfløyen og Romeriksfløyen. Første etasje var bygd i bindingsverk mot borggården og mot vest gikk festningens tre meter tjukke yttermur med lønngangen inni. Det er fra denne bygningsfasen navnet Skriverstuefløyen er henta. Selve skriverstua i første etasje ble i 1602 oppdelt med en skillevegg med ei luke i hvor bygningsarbeiderne fikk sine lønninger utbetalt. I tillegg ble det lagd en forstue av bord, med vindu og trapp. Øverste etasje ble brukt i tilknytningen til kongeleiligheten både i 1602 og 1610, og i 1626 bodde Jens Sparre her.		Ifølge Gustav Storm ble den første Skriverstuefløyen oppført av Ludvig Munk i 1578 i to etasjer over Mørkegangen mellom Sydfløyen og tårnet Fuglesang som stod midtveis mellom Sydfløyen og Romeriksfløyen. Første etasje var bygd i bindingsverk mot borggården og mot vest gikk festningens tre meter tjukke yttermur med lønngangen inni. Det er fra denne bygningsfasen navnet Skriverstuefløyen er henta. Selve skriverstua i første etasje ble i 1602 oppdelt med en skillevegg med ei luke i hvor bygningsarbeiderne fikk sine lønninger utbetalt. I tillegg ble det lagd en forstue av bord, med vindu og trapp. Øverste etasje ble brukt i tilknytningen til kongeleiligheten både i 1602 og 1610, og i 1626 bodde Jens Sparre her.
Linje 9:		Linje 11:
	Arno Berg opplyste at fløyen ble sammen med tårnet Fuglesang besluttet revet i 1635, og i 1638 var den gjenoppbygd i teglstein i hele lengden fra Sydfløyen til Romeriksfløyen. Bygningen fra 1638 har aldri huset noen skriverstue, og har vært kjent som ''bygningen over Mørkegangen''. Før bygginga ble skriverstua flyttet til Romeriksfløyen. Den nye skriverstuefløyen ble bygd i to etasjer oppå Mørkegangen og restene av den tre meter tjukke yttermuren. Et lite trappetårn ble oppført i hjørnet ved [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] med vindeltrapp opp til andre etasje. En svalgang forbandt trappetårnet med [[Blåtårn]], i tillegg til at det var forbindelse til kongens stol i [[Akershus slottskirke\|kirken]]. Første etasje hadde ett rom i hver ende forbundet via restene av den gamle lønngangen. Vest for lønngangen og inn mot borggården lå en [[loggia]] med to store rundbuede åpninger og nedsenket gulv. I det sørlige rommet var det innredet skole for stattholderens barn. I det nordlige rommet, med tilgang via trapp fra borggården, holdt slottsfogden til. Andre etasje hadde i sør en forstue med inngang fra dronningens soverom i Sydfløyen, fra trappetårnet og adgang til den doble hemmeligheten eller «lillehus» som ble oppført mot vest. I tillegg var det to større rom, det ene for prinsen, det andre gjesterom.		Arno Berg opplyste at fløyen ble sammen med tårnet Fuglesang besluttet revet i 1635, og i 1638 var den gjenoppbygd i teglstein i hele lengden fra Sydfløyen til Romeriksfløyen. Bygningen fra 1638 har aldri huset noen skriverstue, og har vært kjent som ''bygningen over Mørkegangen''. Før bygginga ble skriverstua flyttet til Romeriksfløyen. Den nye skriverstuefløyen ble bygd i to etasjer oppå Mørkegangen og restene av den tre meter tjukke yttermuren. Et lite trappetårn ble oppført i hjørnet ved [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] med vindeltrapp opp til andre etasje. En svalgang forbandt trappetårnet med [[Blåtårn]], i tillegg til at det var forbindelse til kongens stol i [[Akershus slottskirke\|kirken]]. Første etasje hadde ett rom i hver ende forbundet via restene av den gamle lønngangen. Vest for lønngangen og inn mot borggården lå en [[loggia]] med to store rundbuede åpninger og nedsenket gulv. I det sørlige rommet var det innredet skole for stattholderens barn. I det nordlige rommet, med tilgang via trapp fra borggården, holdt slottsfogden til. Andre etasje hadde i sør en forstue med inngang fra dronningens soverom i Sydfløyen, fra trappetårnet og adgang til den doble hemmeligheten eller «lillehus» som ble oppført mot vest. I tillegg var det to større rom, det ene for prinsen, det andre gjesterom.
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references />

	~~==Litteratur==~~
	* {{Verneplan Akershus\|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 9}}
	* Berg, Arno. ''Akershus slott i 1600-1700-årene''. Utg. Cappelen. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121500128}}. s. 29 og 75ff.
	* Berg, Arno. ''Akershus slott i 1600-1700-årene''. Utg. Cappelen. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011012506067}}. s. 60ff.
	* Sinding-Larsen, Holger. ''Akershus'' 1. Utg. Eberh. B. Oppi's forlag. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016061708119}}.
	* Sinding-Larsen, Holger. ''Akershus''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092706189}}.

			==Litteratur==
			*{{Verneplan Akershus\|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 9}}
			*Berg, Arno. ''Akershus slott i 1600-1700-årene''. Utg. Cappelen. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121500128}}. s. 29 og 75ff.
			*Berg, Arno. ''Akershus slott i 1600-1700-årene''. Utg. Cappelen. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011012506067}}. s. 60ff.
			*Sinding-Larsen, Holger. ''Akershus'' 1. Utg. Eberh. B. Oppi's forlag. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016061708119}}.
			*Sinding-Larsen, Holger. ''Akershus''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092706189}}.

	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]

PaulVIF på 25. mai 2025 kl. 10:55

2025-05-25T10:55:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	[[Fil:Mørkegangen - no-nb digimanus 154799.jpg\|miniatyr\|Tegning av Mørkegangen med første og andre etasje av Skriverstuefløyen oppå, flankert av Sydfløyen og Romeriksfløyen. I midten av første etasje ser vi det nedsenkede gulvet i ~~«loggiaen»~~. ]]		[[Fil:Mørkegangen - no-nb digimanus 154799.jpg\|miniatyr\|Tegning av Mørkegangen med første og andre etasje av Skriverstuefløyen oppå, flankert av Sydfløyen og Romeriksfløyen. I midten av første etasje ser vi det nedsenkede gulvet i «[[loggia]]en». ]]
	'''[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]''' på [[Akershus festning]] i [[Oslo]] er bygd opppå en del av [[middelalder]]slottet som skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet. Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er utedass i to etasjer, den «dobbelte hemlighet». Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638. Fløyen er blant de bygningene på festningen som er minst endret siden Kristian IVs tid.</onlyinclude>		'''[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]''' på [[Akershus festning]] i [[Oslo]] er bygd opppå en del av [[middelalder]]slottet som skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet. Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er utedass i to etasjer, den «dobbelte hemlighet». Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638. Fløyen er blant de bygningene på festningen som er minst endret siden Kristian IVs tid.</onlyinclude>

Linje 7:		Linje 7:
	Holger Sinding-Larsen rekonstruerte en tidligere skriverstuefløy med et større og ett mindre rom i hver etasje. Seinere avdekket Gerhard Fischer i 1936 murlevninger av teglstein inne i borggården som gikk parallelt med Skriverstuefløyen. Han tolket dem som rester av et teglhvelv, og det kan virke som de utvidet fløyen mot øst. Restene regnes som middelalderske og de er satt i sammenheng med murrester som er funnet løpende parallelt med nordsiden av Sydfløyen.<ref>[https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.</ref>		Holger Sinding-Larsen rekonstruerte en tidligere skriverstuefløy med et større og ett mindre rom i hver etasje. Seinere avdekket Gerhard Fischer i 1936 murlevninger av teglstein inne i borggården som gikk parallelt med Skriverstuefløyen. Han tolket dem som rester av et teglhvelv, og det kan virke som de utvidet fløyen mot øst. Restene regnes som middelalderske og de er satt i sammenheng med murrester som er funnet løpende parallelt med nordsiden av Sydfløyen.<ref>[https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.</ref>

	Arno Berg opplyste at fløyen ble sammen med tårnet Fuglesang besluttet revet i 1635, og i 1638 var den gjenoppbygd i teglstein i hele lengden fra Sydfløyen til Romeriksfløyen. Bygningen fra 1638 har aldri huset noen skriverstue, og har vært kjent som ''bygningen over Mørkegangen''. Før bygginga ble skriverstua flyttet til Romeriksfløyen. Den nye skriverstuefløyen ble bygd i to etasjer oppå Mørkegangen og restene av den tre meter tjukke yttermuren. Et lite trappetårn ble oppført i hjørnet ved [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] med vindeltrapp opp til andre etasje. En svalgang forbandt trappetårnet med [[Blåtårn]], i tillegg til at det var forbindelse til kongens stol i [[Akershus slottskirke\|kirken]]. Første etasje hadde ett rom i hver ende forbundet via restene av den gamle lønngangen. Vest for lønngangen og inn mot borggården lå en "loggia" med to store rundbuede åpninger og nedsenket gulv. I det sørlige rommet var det innredet skole for stattholderens barn. I det nordlige rommet, med tilgang via trapp fra borggården, holdt slottsfogden til. Andre etasje hadde i sør en forstue med inngang fra dronningens soverom i Sydfløyen, fra trappetårnet og adgang til den doble hemmeligheten eller «lillehus» som ble oppført mot vest. I tillegg var det to større rom, det ene for prinsen, det andre gjesterom.		Arno Berg opplyste at fløyen ble sammen med tårnet Fuglesang besluttet revet i 1635, og i 1638 var den gjenoppbygd i teglstein i hele lengden fra Sydfløyen til Romeriksfløyen. Bygningen fra 1638 har aldri huset noen skriverstue, og har vært kjent som ''bygningen over Mørkegangen''. Før bygginga ble skriverstua flyttet til Romeriksfløyen. Den nye skriverstuefløyen ble bygd i to etasjer oppå Mørkegangen og restene av den tre meter tjukke yttermuren. Et lite trappetårn ble oppført i hjørnet ved [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] med vindeltrapp opp til andre etasje. En svalgang forbandt trappetårnet med [[Blåtårn]], i tillegg til at det var forbindelse til kongens stol i [[Akershus slottskirke\|kirken]]. Første etasje hadde ett rom i hver ende forbundet via restene av den gamle lønngangen. Vest for lønngangen og inn mot borggården lå en [[loggia]] med to store rundbuede åpninger og nedsenket gulv. I det sørlige rommet var det innredet skole for stattholderens barn. I det nordlige rommet, med tilgang via trapp fra borggården, holdt slottsfogden til. Andre etasje hadde i sør en forstue med inngang fra dronningens soverom i Sydfløyen, fra trappetårnet og adgang til den doble hemmeligheten eller «lillehus» som ble oppført mot vest. I tillegg var det to større rom, det ene for prinsen, det andre gjesterom.
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

Havre: mer brødtekst

2023-11-14T13:44:39Z

mer brødtekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]''' på [[Akershus festning]] i [[Oslo]] er bygd på en del av [[middelalder]]slottet og skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet. Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er utedass i to etasjer, den ~~"dobbelte hemlighet"~~. Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638.</onlyinclude>		[[Fil:Mørkegangen - no-nb digimanus 154799.jpg\|miniatyr\|Tegning av Mørkegangen med første og andre etasje av Skriverstuefløyen oppå, flankert av Sydfløyen og Romeriksfløyen. I midten av første etasje ser vi det nedsenkede gulvet i «loggiaen». ]]
			'''[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]''' på [[Akershus festning]] i [[Oslo]] er bygd opppå en del av [[middelalder]]slottet som skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet. Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er utedass i to etasjer, den «dobbelte hemlighet». Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638. Fløyen er blant de bygningene på festningen som er minst endret siden Kristian IVs tid.</onlyinclude>

			Ifølge Gustav Storm ble den første Skriverstuefløyen oppført av Ludvig Munk i 1578 i to etasjer over Mørkegangen mellom Sydfløyen og tårnet Fuglesang som stod midtveis mellom Sydfløyen og Romeriksfløyen. Første etasje var bygd i bindingsverk mot borggården og mot vest gikk festningens tre meter tjukke yttermur med lønngangen inni. Det er fra denne bygningsfasen navnet Skriverstuefløyen er henta. Selve skriverstua i første etasje ble i 1602 oppdelt med en skillevegg med ei luke i hvor bygningsarbeiderne fikk sine lønninger utbetalt. I tillegg ble det lagd en forstue av bord, med vindu og trapp. Øverste etasje ble brukt i tilknytningen til kongeleiligheten både i 1602 og 1610, og i 1626 bodde Jens Sparre her.

			Holger Sinding-Larsen rekonstruerte en tidligere skriverstuefløy med et større og ett mindre rom i hver etasje. Seinere avdekket Gerhard Fischer i 1936 murlevninger av teglstein inne i borggården som gikk parallelt med Skriverstuefløyen. Han tolket dem som rester av et teglhvelv, og det kan virke som de utvidet fløyen mot øst. Restene regnes som middelalderske og de er satt i sammenheng med murrester som er funnet løpende parallelt med nordsiden av Sydfløyen.<ref>[https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.</ref>

			Arno Berg opplyste at fløyen ble sammen med tårnet Fuglesang besluttet revet i 1635, og i 1638 var den gjenoppbygd i teglstein i hele lengden fra Sydfløyen til Romeriksfløyen. Bygningen fra 1638 har aldri huset noen skriverstue, og har vært kjent som ''bygningen over Mørkegangen''. Før bygginga ble skriverstua flyttet til Romeriksfløyen. Den nye skriverstuefløyen ble bygd i to etasjer oppå Mørkegangen og restene av den tre meter tjukke yttermuren. Et lite trappetårn ble oppført i hjørnet ved [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] med vindeltrapp opp til andre etasje. En svalgang forbandt trappetårnet med [[Blåtårn]], i tillegg til at det var forbindelse til kongens stol i [[Akershus slottskirke\|kirken]]. Første etasje hadde ett rom i hver ende forbundet via restene av den gamle lønngangen. Vest for lønngangen og inn mot borggården lå en "loggia" med to store rundbuede åpninger og nedsenket gulv. I det sørlige rommet var det innredet skole for stattholderens barn. I det nordlige rommet, med tilgang via trapp fra borggården, holdt slottsfogden til. Andre etasje hadde i sør en forstue med inngang fra dronningens soverom i Sydfløyen, fra trappetårnet og adgang til den doble hemmeligheten eller «lillehus» som ble oppført mot vest. I tillegg var det to større rom, det ene for prinsen, det andre gjesterom.
			==Referanser==
			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* {{Verneplan Akershus\|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 9}}
			* Berg, Arno. ''Akershus slott i 1600-1700-årene''. Utg. Cappelen. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121500128}}. s. 29 og 75ff.
			* Berg, Arno. ''Akershus slott i 1600-1700-årene''. Utg. Cappelen. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011012506067}}. s. 60ff.
			* Sinding-Larsen, Holger. ''Akershus'' 1. Utg. Eberh. B. Oppi's forlag. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016061708119}}.
			* Sinding-Larsen, Holger. ''Akershus''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092706189}}.

	* {{Verneplan Akershus\|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 9}}

	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]

Cnyborg på 13. nov. 2023 kl. 09:18

2023-11-13T09:18:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2023 kl. 09:18
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9066029\|N\|10.7360294\|Ø}}

Kallrustad: geografi, kategori, {{bm}}

2023-09-20T11:01:20Z

geografi, kategori, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2023 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]''' på [[Akershus festning]] er bygd på en del av [[middelalder]]slottet og skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet. Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er utedass i to etasjer, den "dobbelte hemlighet". Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638.</onlyinclude>		'''[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)\|Skriverstuefløyen]]''' på [[Akershus festning]] i [[Oslo]] er bygd på en del av [[middelalder]]slottet og skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet. Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er utedass i to etasjer, den "dobbelte hemlighet". Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638.</onlyinclude>


	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 9:		Linje 8:
	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

Havre: Ny side: '''Skriverstuefløyen''' på Akershus festning er bygd på en del av middelalderslottet og skriver seg tilbake til omkrin…

2020-02-20T15:25:35Z

Ny side: <onlyinclude> '''Skriverstuefløyen''' på Akershus festning er bygd på en del av middelalderslottet og skriver seg tilbake til omkrin…

Ny side

<onlyinclude>
'''[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]]''' på [[Akershus festning]] er bygd på en del av [[middelalder]]slottet og skriver seg tilbake til omkring 1300. Fundamentet er som i de andre delene av den eldste festningen bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Høyere opp er det teglsteinsmur, først gjenbrukt middelaldertegl, lenger opp hovedsakelig hollenderstein fra 1600-tallet. Et høythengende framspringende utbygg på veggen mot vest er utedass i to etasjer, den "dobbelte hemlighet". Jernankere i etasjeskillet mot borggården danner årstallet 1638.</onlyinclude>

==Litteratur==

* {{Verneplan Akershus|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 9}}

[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]]