Cnyborg: Ny side: '''Skyldsetting''' er en betegnelse på det å fastsette (ny) skyld på en gård. Dette ble i middelalderen gjort for å kunne regne ut rett sum for betaling av landskyld og bygselsavgifter, og fra 1600-tallet også som grunnlag for utlikning av skatt. Skylda kunne justeres både opp eller ned; dersom den ble satt ned kalles dette avtak. I henhold til både Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 og Christian IVs Norske Lov fra 1604 sk…

2024-06-27T06:50:35Z

Ny side: '''Skyldsetting''' er en betegnelse på det å fastsette (ny) skyld på en gård. Dette ble i middelalderen gjort for å kunne regne ut rett sum for betaling av landskyld og bygselsavgifter, og fra 1600-tallet også som grunnlag for utlikning av skatt. Skylda kunne justeres både opp eller ned; dersom den ble satt ned kalles dette avtak. I henhold til både Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 og Christian IVs Norske Lov fra 1604 sk…

Ny side

'''[[Skyldsetting]]''' er en betegnelse på det å fastsette (ny) [[Matrikkelskyld|skyld]] på en gård. Dette ble i [[middelalderen]] gjort for å kunne regne ut rett sum for betaling av landskyld og [[Bygsel|bygselsavgifter]], og fra 1600-tallet også som grunnlag for utlikning av skatt. Skylda kunne justeres både opp eller ned; dersom den ble satt ned kalles dette [[avtak]].

I henhold til både [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274 og [[Christian IVs Norske Lov]] fra 1604 skulle skyldsetting utføres av seks [[Lagrettemann|lagrettemenn]]. Tidlig på 1600-tallet ble [[Sorenskriver|sorenskriveren]] involvert i dette, og i [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687 er det fastslått at han skal medvirke.

Fra 1660-åra skjedde det meste av skyldsetting som del av arbeidet med nye [[Matrikkel|matrikler]]. På 1700-tallet ble en del gårder som tidligere hadde vært fritatt for skatt skyldsatt. Blant annet skjedde dette med [[Prestegård|prestegårdene]] på [[Østlandet]] i 1751. Rydningsgårder var fritatt for landskyld og skatt i tre år fram til 1630-åra, og etter det i hele seks år. Disse skulle også skyldsettes innen friårene var omme. Allikevel ble mye av rydningsjorda ikke skyldsatt før ved matrikuleringa i 1818. Etter matrikuleringene på 1800-tallet ble skyldsetting svært uvanlig, og fra 1909 krevdes samtykke fra departementet. Matrikkelskylda falt helt bort i 1980.

Kildene til skyldsetting finner vi i [[Tingbok|tingbøker]] og [[Ekstrarettsprotokoll|ekstrarettsprotokoller]]. En del materiale finnes også som vedlegg til lens-, amts- og fogderegnskap. Alt dette arkivmaterialet befinner seg i [[Riksarkivet]].

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Skyldsetting|Skyldsetting]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* M[https://snl.no/matrikkelskyld atrikkelskyld] i ''Store norske leksikon''.

{{Bm}}
[[Kategori:Eiendomsforhold]]

Skyldsetting - Sideversjonshistorikk