Skyssplikt - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-13T11:50:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en indirekte skattlegging. Denne ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]]. Overholdt man ikke plikten, ble det straffet med bøter, ''[[Leksikon:Skyssferdsbrøde\|skyssferdsbrøde]]''.		'''[[Skyssplikt]]''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en indirekte skattlegging. Denne ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]]. Overholdt man ikke plikten, ble det straffet med bøter, ''[[Leksikon:Skyssferdsbrøde\|skyssferdsbrøde]]''.

	Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.		Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Skatt]]		[[Kategori:Skatt]]
			{{bm}}

Arnfinn Kjelland: la inn tilvising - artikkelen bør reviderast i samsvar med Rogan, særleg kap.

2011-08-15T12:35:15Z

la inn tilvising - artikkelen bør reviderast i samsvar med Rogan, særleg kap.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2011 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en indirekte skattlegging. ~~Ordningen~~ ble avskaffet på [[1800-tallet]]. Overholdt man ikke plikten, ble det straffet med bøter, ''[[Leksikon:Skyssferdsbrøde\|skyssferdsbrøde]]''.		'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en indirekte skattlegging. Denne ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]]. Overholdt man ikke plikten, ble det straffet med bøter, ''[[Leksikon:Skyssferdsbrøde\|skyssferdsbrøde]]''.

	Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.		Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.

	I [[1816]] ble friskyss erstattet med betalingsskyss. Dermed fikk man noe erstatning for tiden som ble brukt, men samtidig fikk man ikke lenger det samme fritaket fra andre skatter slik at det gikk mer eller mindre opp i opp. I [[1893]] kom så [[~~lov~~ om skydsvæsen]], som ~~opprettet «skydsanstalter»~~. ~~Dermed~~ ble ~~skyssordningn formalisert~~ og de som var ~~ansvarlige~~ for ~~skyssordningene ble kompensert på en mer rettferdig måte~~.		I [[1816]] ble friskyss erstattet med betalingsskyss. Dermed fikk man noe erstatning for tiden som ble brukt, men samtidig fikk man ikke lenger det samme fritaket fra andre skatter slik at det gikk mer eller mindre opp i opp. Utover hundreåret kom det fleste lover som regulerte skysstellet, m.a. i 1851, 1860 og 1869. Disse skulle først og fremst få fart på etableringa av faste [[Skysstasjon\|skysstasjoner]].<ref>Rogan: 75f.</ref> I [[1893]] kom så [[Lov om skydsvæsen]], som harmoniserte regelverket.

			Utenom den vanlige skyssordninga, var det også andre bestemmelser bøndene ble pålagt skyssing etter. Tyngst var [[militær transportskyss]], som kunne bli pålagt både i freds- og krigstid. En form for pliktig [[varetransportskyss]] eksisterte før 1821. [[Brevskyss]] ble pålagt som plikt der det ikke var ordinære postruter. [[Reinskyssen]] ble regulert ved lov i 1827.<ref>Rogan: 87ff.</ref>

			Andre former for skyss pålagt bøndene som plikt dukker også opp i kildene, uten at de var formelle lovfesta ordninger: husmannsskyss, sjukehusskyss, arrestanttransport og presteskyss.<ref>Rogan: 90f</ref>

			===Litteratur===
			*Rogan, Bjarne. 1986. ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret''. Det Norske Samlaget.

			===Referanser===
			<references/>

	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Skatt]]		[[Kategori:Skatt]]

Ida Tolgensbakk: Lite tillegg og lenking til NHL.

2009-07-24T12:46:23Z

Lite tillegg og lenking til NHL.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en indirekte skattlegging. Ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]].		'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en indirekte skattlegging. Ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]]. Overholdt man ikke plikten, ble det straffet med bøter, ''[[Leksikon:Skyssferdsbrøde\|skyssferdsbrøde]]''.

	Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.		Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.

Cnyborg på 6. jul. 2008 kl. 04:38

2008-07-06T04:38:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2008 kl. 04:38
Linje 5:		Linje 5:
	I [[1816]] ble friskyss erstattet med betalingsskyss. Dermed fikk man noe erstatning for tiden som ble brukt, men samtidig fikk man ikke lenger det samme fritaket fra andre skatter slik at det gikk mer eller mindre opp i opp. I [[1893]] kom så [[lov om skydsvæsen]], som opprettet «skydsanstalter». Dermed ble skyssordningn formalisert og de som var ansvarlige for skyssordningene ble kompensert på en mer rettferdig måte.		I [[1816]] ble friskyss erstattet med betalingsskyss. Dermed fikk man noe erstatning for tiden som ble brukt, men samtidig fikk man ikke lenger det samme fritaket fra andre skatter slik at det gikk mer eller mindre opp i opp. I [[1893]] kom så [[lov om skydsvæsen]], som opprettet «skydsanstalter». Dermed ble skyssordningn formalisert og de som var ansvarlige for skyssordningene ble kompensert på en mer rettferdig måte.

	[[Kategori:~~Kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Skatt]]		[[Kategori:Skatt]]

Cnyborg på 28. mar. 2008 kl. 22:35

2008-03-28T22:35:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2008 kl. 22:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en indirekte skattlegging. Ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]]		'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en indirekte skattlegging. Ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]].

	Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.		Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.

Cnyborg på 28. mar. 2008 kl. 22:34

2008-03-28T22:34:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2008 kl. 22:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en ~~direkte~~ skattlegging. Ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]]		'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en indirekte skattlegging. Ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]]

	Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.		Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Kommunikasjon]]		[[Kategori:Kommunikasjon]]
	[[Kategori:~~Skatter~~]]		[[Kategori:Skatt]]

Cnyborg: Ny side: '''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på 1100-tallet, og fungerte som en direkte skattlegging...

2008-03-24T15:29:59Z

Ny side: '''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på 1100-tallet, og fungerte som en direkte skattlegging...

Ny side

'''Skyssplikt''' var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på [[1100-tallet]], og fungerte som en direkte skattlegging. Ordningen ble avskaffet på [[1800-tallet]]

Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.

I [[1816]] ble friskyss erstattet med betalingsskyss. Dermed fikk man noe erstatning for tiden som ble brukt, men samtidig fikk man ikke lenger det samme fritaket fra andre skatter slik at det gikk mer eller mindre opp i opp. I [[1893]] kom så [[lov om skydsvæsen]], som opprettet «skydsanstalter». Dermed ble skyssordningn formalisert og de som var ansvarlige for skyssordningene ble kompensert på en mer rettferdig måte.

[[Kategori:Kommunikasjon]]
[[Kategori:Skatter]]