Slåttemark - Sideversjonshistorikk

Per tore på 15. mai 2025 kl. 12:31

2025-05-15T12:31:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg\|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930}}		{{thumb\|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg\|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930.}}
	{{thumb\|Vaggestein øvre.jpg\|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)\|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]].\|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]\|1959}}		{{thumb\|Vaggestein øvre.jpg\|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)\|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]].\|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]\|1959}}
	'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.		'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.

Per tore på 15. mai 2025 kl. 12:31

2025-05-15T12:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg\|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Badstuen ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930}}		{{thumb\|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg\|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930}}
	{{thumb\|Vaggestein øvre.jpg\|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)\|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]].\|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]\|1959}}		{{thumb\|Vaggestein øvre.jpg\|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)\|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]].\|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]\|1959}}
	'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.		'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 13:06

2021-07-12T13:06:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 13:06
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.		'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.

	Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter [[andre verdenskrig]] da det kom nye,		Slått i utmark var viktig i alle fall fram til tidlig på 1900-tallet. Denne driftsformen også i innmark ble mindre viktig i tiden etter [[andre verdenskrig]] da det kom nye, intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra.
	intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra.

	Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark. ~~Slått~~ i ~~utmark var viktig i alle fall fram til tidlig på 1900-talet~~.		Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark.

			Store mengder av de opprinnelige slåttemarka i Norge har gått tapt de siste 50 årene og de resterende områdene har mange steder blitt forringet. Denne naturtypen regnes derfor som en kritisk truet naturtype.

	Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.		Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 12:59

2021-07-12T12:59:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 12:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg\|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930}}		{{thumb\|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg\|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930}}
	{{thumb\|Vaggestein øvre.jpg\|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)\|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen]].\|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]\|1959}}		{{thumb\|Vaggestein øvre.jpg\|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)\|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]].\|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]\|1959}}
	'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.		'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 12:58

2021-07-12T12:58:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg\|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930}}
			{{thumb\|Vaggestein øvre.jpg\|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)\|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen]].\|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]\|1959}}
	'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.		'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 12:48

2021-07-12T12:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 12:48
Linje 2:		Linje 2:

	Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter [[andre verdenskrig]] da det kom nye,		Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter [[andre verdenskrig]] da det kom nye,
	intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra.		intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra.

			Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark. Slått i utmark var viktig i alle fall fram til tidlig på 1900-talet.

	Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.		Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 12:44

2021-07-12T12:44:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 12:44
Linje 7:		Linje 7:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* [https://artsdatabanken.no/rln/2018/76/Sl%C3%A5ttemark?mode=headless Slåttemark] i Artsdatabanken

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

PaulVIF: Ny side: '''Slåttemark''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både innmark og utmark uten tilførsel av kunstgjødsel. Resu…

2021-07-12T12:43:06Z

Ny side: '''Slåttemark''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både innmark og utmark uten tilførsel av kunstgjødsel. Resu…

Ny side

'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.

Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter [[andre verdenskrig]] da det kom nye,
intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra.

Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.

== Kilder ==

[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Slåttonn]]
[[Kategori:Landskapsvern]]
{{bm}}{{ikke koord}}