Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 9. mai 2025 kl. 07:41

2025-05-09T07:41:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 07:41
Linje 33:		Linje 33:
	{{thumb\|Slåtten gnr. 2.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Slåtten på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Slåtten gnr. 2.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Slåtten på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}

	Eiendommen er gått ut fra Rustad ~~søndre~~ gnr. 2/1 som gnr. 2/14 og fikk 50 øre i skyld. Søren Slåtten fikk lagt til en parsell fra [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1) #Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]] gnr. 3/26 og overlot eiendommen i 1952 til den eldste av guttene, Karl Slaatten (1916–1992) og kona Jenny Sofie Hansdatter (1920–2009) fra [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]. Søren Slåtten døde 1953.		Eiendommen er gått ut fra Søndre Rustad gnr. 2/1 som gnr. 2/14 og fikk 50 øre i skyld. Søren Slåtten fikk lagt til en parsell fra [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1) #Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]] gnr. 3/26 og overlot eiendommen i 1952 til den eldste av guttene, Karl Slaatten (1916–1992) og kona Jenny Sofie Hansdatter (1920–2009) fra [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]. Søren Slåtten døde 1953.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:

Per tore på 9. mai 2025 kl. 07:39

2025-05-09T07:39:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 07:39
Linje 16:		Linje 16:
	[[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)\|Svensrud]]. [[Solørbanen]] og [[Glomma]] i vest. Alternativt kart, se [[Fageråsen under Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Fageråsen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}		[[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)\|Svensrud]]. [[Solørbanen]] og [[Glomma]] i vest. Alternativt kart, se [[Fageråsen under Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Fageråsen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}

	'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad ~~søndre~~]].		'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Søndre Rustad]].

	Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 på Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring 1786–1832) fra Langrekken under Pramhus i Eidskog.		Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 på Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring 1786–1832) fra Langrekken under Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]].

	Kari og Ole giftet seg 1811 og fikk samme året datteren Berte, deretter Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring 1786–1870) som var født i Sverige og hadde vokst opp på [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] under Skinnarbøl som datter av Magnus Magnusson (1781–1838) fra Sverige og Dorthe Larsdatter (1784–1846).		Kari og Ole giftet seg 1811 og fikk samme året datteren Berte, deretter Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring 1786–1870) som var født i Sverige og hadde vokst opp på [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] under Skinnarbøl som datter av Magnus Magnusson (1781–1838) fra Sverige og Dorthe Larsdatter (1784–1846).
Linje 28:		Linje 28:
	I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Martinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]		I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Martinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]

	I 1889 kom Ole Syversen (1852–1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853–1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad]] ~~under Eik søndre~~ mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 130/44)\|Rønningen]] ~~under Steinbøl~~ i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).		I 1889 kom Ole Syversen (1852–1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853–1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad under Søndre Eik]] mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 130/44)\|Rønningen under Steinbøl]] i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).

	Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”''Selveiende smaabruker og skogsarbeider''”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883–1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen 1920 barna Astrid født 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.		Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”''Selveiende smaabruker og skogsarbeider''”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883–1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen 1920 barna Astrid født 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 06:49

2025-05-01T06:49:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 06:49
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Rustad og Hov i Kongsvinger husm.plasser kart 1917.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassene Slaatten, [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke]], [[Mensrud (Kongsvinger gnr. 3/24)\|Mensrud]], [[Engelsrud (Kongsvinger gnr. 3/23)\|Engelsrud]], [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 3/25)\|Monsrud]], [[Amundsrud (Kongsvinger gnr. 3/3)\|Amundsrud]] og		{{thumb\|Rustad og Hov i Kongsvinger husm.plasser kart 1917.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassene Slaatten, [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke]], [[Mensrud (Kongsvinger gnr. 3/24)\|Mensrud]], [[Engelsrud (Kongsvinger gnr. 3/23)\|Engelsrud]], [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 3/25)\|Monsrud]], [[Amundsrud (Kongsvinger gnr. 3/3)\|Amundsrud]] og
	[[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)\|Svensrud]]. [[Solørbanen]] og [[Glomma]] i vest. Alternativt kart, se [[Fageråsen under Rustad ~~søndre~~\|Fageråsen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}		[[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)\|Svensrud]]. [[Solørbanen]] og [[Glomma]] i vest. Alternativt kart, se [[Fageråsen under Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Fageråsen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}

	'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad søndre]].		'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad søndre]].

Per tore på 16. mar. 2025 kl. 19:12

2025-03-16T19:12:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2025 kl. 19:12
Linje 44:		Linje 44:
	==Se også==		==Se også==
	*Slåtten på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336350.72&lat=6679191.67&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Rustadskogvegen&markerLat=6679191.669433594&markerLon=336350.72153037786&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Slåtten på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336350.72&lat=6679191.67&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Rustadskogvegen&markerLat=6679191.669433594&markerLon=336350.72153037786&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Forside:Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 43. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=46}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 43. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=46}}

Per tore på 7. jan. 2025 kl. 14:19

2025-01-07T14:19:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 14:19
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad søndre]].		'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad søndre]].

	Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 på Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring ~~1786 – 1832~~) fra Langrekken under Pramhus i Eidskog.		Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 på Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring 1786–1832) fra Langrekken under Pramhus i Eidskog.

	Kari og Ole giftet seg 1811 og fikk samme året datteren Berte, deretter Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring ~~1786 – 1870~~) som var født i Sverige og hadde vokst opp på [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] under Skinnarbøl som datter av Magnus Magnusson (~~1781 – 1838~~) fra Sverige og Dorthe Larsdatter (~~1784 – 1846~~).		Kari og Ole giftet seg 1811 og fikk samme året datteren Berte, deretter Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring 1786–1870) som var født i Sverige og hadde vokst opp på [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] under Skinnarbøl som datter av Magnus Magnusson (1781–1838) fra Sverige og Dorthe Larsdatter (1784–1846).

	Sønnen Anders var også bruker her og bisto faren inntil han i 1850 kjøpte [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 32/7)\|Stormyra under Stømner øvre]] og flyttet dit. Ole satt med festet fram til sin død i 1862 ~~- 84~~ år gammel, og ikke lenge etter ble familien borte herfra. Trolig ble ikke festet fornyet.		Sønnen Anders var også bruker her og bisto faren inntil han i 1850 kjøpte [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 32/7)\|Stormyra under Stømner øvre]] og flyttet dit. Ole satt med festet fram til sin død i 1862 –84 år gammel, og ikke lenge etter ble familien borte herfra. Trolig ble ikke festet fornyet.

	Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.		Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.
Linje 28:		Linje 28:
	I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Martinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]		I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Martinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]

	I 1889 kom Ole Syversen (~~1852 – 1924~~) og Karen Martinsdatter Mulikka (~~1853 – 1914~~) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad]] under Eik søndre mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 130/44)\|Rønningen]] under Steinbøl i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).		I 1889 kom Ole Syversen (1852–1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853–1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad]] under Eik søndre mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 130/44)\|Rønningen]] under Steinbøl i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).

	Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ~~”Selveiende~~ smaabruker og ~~skogsarbeider”~~, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (~~1883 – 1950~~) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen 1920 barna Astrid født 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.		Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”''Selveiende smaabruker og skogsarbeider''”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883–1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen 1920 barna Astrid født 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.
	{{thumb\|Slåtten gnr. 2.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Slåtten på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Slåtten gnr. 2.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Slåtten på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}

	Eiendommen er gått ut fra Rustad søndre gnr. 2/1 som gnr. 2/14 og fikk 50 øre i skyld. Søren Slåtten fikk lagt til en parsell fra [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1) #Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]] gnr. 3/26 og overlot eiendommen i 1952 til den eldste av guttene, Karl Slaatten (~~1916 – 1992~~) og kona Jenny Sofie Hansdatter (~~1920 – 2009~~) fra [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]. Søren Slåtten døde 1953.		Eiendommen er gått ut fra Rustad søndre gnr. 2/1 som gnr. 2/14 og fikk 50 øre i skyld. Søren Slåtten fikk lagt til en parsell fra [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1) #Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]] gnr. 3/26 og overlot eiendommen i 1952 til den eldste av guttene, Karl Slaatten (1916–1992) og kona Jenny Sofie Hansdatter (1920–2009) fra [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]. Søren Slåtten døde 1953.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:

Per tore på 14. nov. 2024 kl. 09:06

2024-11-14T09:06:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 09:06
Linje 20:		Linje 20:
	Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 på Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring 1786 – 1832) fra Langrekken under Pramhus i Eidskog.		Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 på Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring 1786 – 1832) fra Langrekken under Pramhus i Eidskog.

	Kari og Ole giftet seg i 1811 og fikk samme året datteren Berte, deretter Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring 1786 – 1870) som var født i Sverige og hadde vokst opp på [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] under Skinnarbøl som datter av Magnus Magnusson (1781 – 1838) fra Sverige og Dorthe Larsdatter (1784 – 1846).		Kari og Ole giftet seg 1811 og fikk samme året datteren Berte, deretter Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring 1786 – 1870) som var født i Sverige og hadde vokst opp på [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] under Skinnarbøl som datter av Magnus Magnusson (1781 – 1838) fra Sverige og Dorthe Larsdatter (1784 – 1846).

	Sønnen Anders var også bruker her og bisto faren inntil han i 1850 kjøpte [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 32/7)\|Stormyra under Stømner øvre]] og flyttet dit. Ole satt med festet fram til sin død i 1862 - 84 år gammel, og ikke lenge etter ble familien borte herfra. Trolig ble ikke festet fornyet.		Sønnen Anders var også bruker her og bisto faren inntil han i 1850 kjøpte [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 32/7)\|Stormyra under Stømner øvre]] og flyttet dit. Ole satt med festet fram til sin død i 1862 - 84 år gammel, og ikke lenge etter ble familien borte herfra. Trolig ble ikke festet fornyet.
Linje 30:		Linje 30:
	I 1889 kom Ole Syversen (1852 – 1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853 – 1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad]] under Eik søndre mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 130/44)\|Rønningen]] under Steinbøl i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).		I 1889 kom Ole Syversen (1852 – 1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853 – 1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad]] under Eik søndre mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 130/44)\|Rønningen]] under Steinbøl i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).

	Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”Selveiende smaabruker og skogsarbeider”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883 – 1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen i 1920 barna Astrid født i 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.		Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”Selveiende smaabruker og skogsarbeider”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883 – 1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen 1920 barna Astrid født 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.
	{{thumb\|Slåtten gnr. 2.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Slåtten på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Slåtten gnr. 2.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Slåtten på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}

	Eiendommen er gått ut fra Rustad søndre gnr. 2/1 som gnr. 2/14 og fikk 50 øre i skyld. Søren Slåtten fikk lagt til en parsell fra [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1) #Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]] gnr. 3/26 og overlot eiendommen i 1952 til den eldste av guttene, Karl Slaatten (1916 – 1992) og kona Jenny Sofie Hansdatter (1920 – 2009) fra [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]. Søren Slåtten døde i 1953.		Eiendommen er gått ut fra Rustad søndre gnr. 2/1 som gnr. 2/14 og fikk 50 øre i skyld. Søren Slåtten fikk lagt til en parsell fra [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1) #Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]] gnr. 3/26 og overlot eiendommen i 1952 til den eldste av guttene, Karl Slaatten (1916 – 1992) og kona Jenny Sofie Hansdatter (1920 – 2009) fra [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]. Søren Slåtten døde 1953.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:

Per tore på 21. okt. 2024 kl. 12:18

2024-10-21T12:18:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:18
Linje 26:		Linje 26:
	Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.		Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.

	I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe ~~Marthinsdatter~~ fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]		I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Martinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]

	Ved [[Folketellinga 1891\|folketellingen 1891]] er Karen Martinsdatter født 1854 oppført som "Bruger av jord, husmand" med fire barn: Karl Pedersen født 1879, Marte i 1884, Søren i 1887 og Magnhild i 1889 - de tre yngste med etternavn Olsen. Enkemann, husmann med jord og dagarbeider Martin Larssen født 1817 har tilhold her. Magnhild var født i Vinger mens de beboerne var født i Brandval. Navnet på plassen var ved denne folketellingen Slåtten og har siden hatt dette navnet.		I 1889 kom Ole Syversen (1852 – 1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853 – 1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad]] under Eik søndre mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 130/44)\|Rønningen]] under Steinbøl i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).

	I 1889 kom Ole Syversen (1852 – 1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853 – 1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad]] under Eik søndre mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (~~under Steinsbøl~~)\|Rønningen under Steinbøl]] i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).

	Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”Selveiende smaabruker og skogsarbeider”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883 – 1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen i 1920 barna Astrid født i 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.		Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”Selveiende smaabruker og skogsarbeider”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883 – 1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen i 1920 barna Astrid født i 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.

Per tore på 21. okt. 2024 kl. 10:48

2024-10-21T10:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 10:48
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad søndre]].		'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad søndre]].

	Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 ~~fra~~ Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring 1786 – 1832) fra Langrekken under Pramhus i Eidskog.		Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 på Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring 1786 – 1832) fra Langrekken under Pramhus i Eidskog.

	Kari og Ole giftet seg i 1811 og fikk samme året datteren Berte, Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring 1786 – 1870) som var født i Sverige og hadde vokst opp på Mobekk under Skinnarbøl.		Kari og Ole giftet seg i 1811 og fikk samme året datteren Berte, deretter Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring 1786 – 1870) som var født i Sverige og hadde vokst opp på [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] under Skinnarbøl som datter av Magnus Magnusson (1781 – 1838) fra Sverige og Dorthe Larsdatter (1784 – 1846).

	Sønnen Anders var også bruker her og bisto faren inntil han i 1850 kjøpte [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 32/7)\|Stormyra under Stømner øvre]] og flyttet dit. Ole satt med festet fram til sin død i 1862 - 84 år gammel, og ikke lenge etter ble familien borte herfra. Trolig ble ikke festet fornyet.		Sønnen Anders var også bruker her og bisto faren inntil han i 1850 kjøpte [[Stormyra (Kongsvinger gnr. 32/7)\|Stormyra under Stømner øvre]] og flyttet dit. Ole satt med festet fram til sin død i 1862 - 84 år gammel, og ikke lenge etter ble familien borte herfra. Trolig ble ikke festet fornyet.
Linje 26:		Linje 26:
	Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.		Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.

	I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født i 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Marthinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]		I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Marthinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]

	Ved [[Folketellinga 1891\|folketellingen 1891]] ~~var~~ Karen Martinsdatter født i 1854 oppført som "Bruger av jord, husmand" med fire barn og Martin Larssen født i ~~1817 som "Dagarbeider, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmand med jord]]"~~. Navnet på plassen var ved denne folketellingen ~~Slaatten~~ og har siden hatt dette navnet.		Ved [[Folketellinga 1891\|folketellingen 1891]] er Karen Martinsdatter født 1854 oppført som "Bruger av jord, husmand" med fire barn: Karl Pedersen født 1879, Marte i 1884, Søren i 1887 og Magnhild i 1889 - de tre yngste med etternavn Olsen. Enkemann, husmann med jord og dagarbeider Martin Larssen født 1817 har tilhold her. Magnhild var født i Vinger mens de beboerne var født i Brandval. Navnet på plassen var ved denne folketellingen Slåtten og har siden hatt dette navnet.

	I 1889 kom Ole Syversen (1852 – 1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853 – 1914) til Slaatten. De kom ~~henholdsvis~~ fra Rystad under Eik søndre og Rønningen under ~~Brøderud~~ i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født i 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906)		I 1889 kom Ole Syversen (1852 – 1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853 – 1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad]] under Eik søndre mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (under Steinsbøl)\|Rønningen under Steinbøl]] i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).

	~~Barn nummer to,~~ Søren ~~som var den eldste av guttene,~~ tok ~~Slaatten~~ som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”Selveiende smaabruker og skogsarbeider”, mens ~~en yngre bror~~ arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883 – 1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen i 1920 barna Astrid født i 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far~~, Ole,~~ som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.		Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”Selveiende smaabruker og skogsarbeider”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883 – 1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen i 1920 barna Astrid født i 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.
	{{thumb\|Slåtten gnr. 2.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Slåtten på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Slåtten gnr. 2.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Slåtten på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}

	Eiendommen er gått ut fra Rustad søndre gnr. 2/1 som gnr. 2/14 og fikk 50 øre i skyld. Søren ~~Slaatten~~ fikk lagt til en parsell fra [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1) #Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]] gnr. 3/26 og overlot eiendommen i 1952 til den eldste av guttene, Karl Slaatten (1916 – 1992) og kona Jenny Sofie Hansdatter (1920 – 2009) fra [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]. Søren Slåtten døde i 1953.		Eiendommen er gått ut fra Rustad søndre gnr. 2/1 som gnr. 2/14 og fikk 50 øre i skyld. Søren Slåtten fikk lagt til en parsell fra [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1) #Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]] gnr. 3/26 og overlot eiendommen i 1952 til den eldste av guttene, Karl Slaatten (1916 – 1992) og kona Jenny Sofie Hansdatter (1920 – 2009) fra [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]. Søren Slåtten døde i 1953.

	[~~[Matrikkelutkastet av 1950\|~~Matrikkelutkastet av 1950:]]		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|14		\|14
Linje 44:		Linje 44:
	\|Søren Slåtten		\|Søren Slåtten
	\|}		\|}
			==Se også==
			*Slåtten på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336350.72&lat=6679191.67&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Rustadskogvegen&markerLat=6679191.669433594&markerLon=336350.72153037786&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 43. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=46}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 43. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=46}}
Linje 54:		Linje 56:
	*{{Folketelling\|pf01073714002363\|Søren Olsen Slåtten, Slåtten\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002363\|Søren Olsen Slåtten, Slåtten\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330499 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 131.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330499 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 131.]
	*Slåtten på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336350.72&lat=6679191.67&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Rustadskogvegen&markerLat=6679191.669433594&markerLon=336350.72153037786&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*Gravminner i Norge, DIS.		*Gravminner i Norge, DIS.
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:47:27Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:47
Linje 26:		Linje 26:
	Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.		Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.

	I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født i 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Marthinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]		I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født i 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Marthinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]

	Ved [[Folketellinga 1891\|folketellingen 1891]] var Karen Martinsdatter født i 1854 oppført som "Bruger av jord, husmand" med fire barn og Martin Larssen født i 1817 som "Dagarbeider, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmand med jord]]". Navnet på plassen var ved denne folketellingen Slaatten og har siden hatt dette navnet.		Ved [[Folketellinga 1891\|folketellingen 1891]] var Karen Martinsdatter født i 1854 oppført som "Bruger av jord, husmand" med fire barn og Martin Larssen født i 1817 som "Dagarbeider, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmand med jord]]". Navnet på plassen var ved denne folketellingen Slaatten og har siden hatt dette navnet.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:17:51Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:17
Linje 26:		Linje 26:
	Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.		Plassen var ubebodd ved folketellingen i 1865, men i 1868 fikk Ole Olsen husmannskontrakt her med en årsavgift på 4 [[spesiedaler]], men noe mer vet vi ikke om han.

	I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født i 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Marthinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]		I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født i 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Marthinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]

	Ved [[Folketellinga 1891\|folketellingen 1891]] var Karen Martinsdatter født i 1854 oppført som "Bruger av jord, husmand" med fire barn og Martin Larssen født i 1817 som "Dagarbeider, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmand med jord]]". Navnet på plassen var ved denne folketellingen Slaatten og har siden hatt dette navnet.		Ved [[Folketellinga 1891\|folketellingen 1891]] var Karen Martinsdatter født i 1854 oppført som "Bruger av jord, husmand" med fire barn og Martin Larssen født i 1817 som "Dagarbeider, [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmand med jord]]". Navnet på plassen var ved denne folketellingen Slaatten og har siden hatt dette navnet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 07:39
Linje 16:		Linje 16:
	[[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)\|Svensrud]]. [[Solørbanen]] og [[Glomma]] i vest. Alternativt kart, se [[Fageråsen under Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Fageråsen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}		[[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)\|Svensrud]]. [[Solørbanen]] og [[Glomma]] i vest. Alternativt kart, se [[Fageråsen under Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Fageråsen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}

	'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad ~~søndre~~]].		'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Søndre Rustad]].

	Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 på Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring 1786–1832) fra Langrekken under Pramhus i Eidskog.		Plassen ble i lengre tid kalt Olsrud og fikk antagelig navn etter Ole Guttormsen født omkring 1778 på Rustad søndre som hadde ryddet den. Han var gift med Kari Andersdatter (omkring 1786–1832) fra Langrekken under Pramhus i [[Eidskog kommune\|Eidskog]].

	Kari og Ole giftet seg 1811 og fikk samme året datteren Berte, deretter Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring 1786–1870) som var født i Sverige og hadde vokst opp på [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] under Skinnarbøl som datter av Magnus Magnusson (1781–1838) fra Sverige og Dorthe Larsdatter (1784–1846).		Kari og Ole giftet seg 1811 og fikk samme året datteren Berte, deretter Anders i 1815 mens yngstebarnet Lisabet ble født på Slåtten i 1819. Som enkemann giftet Ole seg med Kari Magnusdotter (omkring 1786–1870) som var født i Sverige og hadde vokst opp på [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] under Skinnarbøl som datter av Magnus Magnusson (1781–1838) fra Sverige og Dorthe Larsdatter (1784–1846).
Linje 28:		Linje 28:
	I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Martinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]		I 1875 var plassen ryddet igjen, nå av Bernt Toresen født 1843 fra Kongsvinger. Bernt var gift med jevngamle Marthe Martinsdatter fra [[Veabråten (Kongsvinger gnr. 148/56)\|Veabråten]] på [[Brandval Finnskog]] og hadde da sønnen Thorvald. På plassen fødde de 1 ku, 1 kalv og 5 sauer her og sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe blandkorn, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Plassens navn var også nå Olsrud. Bernt Toresen kjøpte senere [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke gnr. 2/5.]]

	I 1889 kom Ole Syversen (1852–1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853–1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad]] ~~under Eik søndre~~ mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 130/44)\|Rønningen]] ~~under Steinbøl~~ i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).		I 1889 kom Ole Syversen (1852–1924) og Karen Martinsdatter Mulikka (1853–1914) til Slaatten. Ole kom fra [[Rystad (Kongsvinger gnr. 112/20)\|Rystad under Søndre Eik]] mens Karen var datter av Martin Larsen Mulikka og Kari Larsdatter Rahikainen på [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 130/44)\|Rønningen under Steinbøl]] i Brandval. De hadde giftet seg i 1884 og hadde barna Marie født 1884, Søren i 1887, Magnhild i 1889, Olivia i 1892, Ole i 1894 og Aksel (1896 – 1906).

	Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”''Selveiende smaabruker og skogsarbeider''”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883–1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen 1920 barna Astrid født 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.		Sønnen Søren tok Slåtten som familienavn og kjøpte eiendommen i 1909. Ved folketellingen året etter er han oppført som ”''Selveiende smaabruker og skogsarbeider''”, mens den broren Ole arbeider ved Torvstrøfabrikken som var en stor og viktig arbeidsplass på Rustad. Søren var gift med Johanne Knutsdatter (1883–1950) fra Veflingstad i [[Stange]] og har ved folketellingen 1920 barna Astrid født 1911, Solveig Ragnhild i 1915, Karl i 1916 og Knut Asbjørn i 1919. Sammen med dem bor Sørens far som nå er enkemann. I tillegg til gardsdriften er Søren sysselsatt som tømmerkjører med egen hest. I 1920 fikk ekteparet datteren Ada Ingeborg og i 1923 Sigrid Johanne.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 06:49
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Rustad og Hov i Kongsvinger husm.plasser kart 1917.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassene Slaatten, [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke]], [[Mensrud (Kongsvinger gnr. 3/24)\|Mensrud]], [[Engelsrud (Kongsvinger gnr. 3/23)\|Engelsrud]], [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 3/25)\|Monsrud]], [[Amundsrud (Kongsvinger gnr. 3/3)\|Amundsrud]] og		{{thumb\|Rustad og Hov i Kongsvinger husm.plasser kart 1917.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassene Slaatten, [[Bjerke (Kongsvinger gnr. 2/5)\|Bjerke]], [[Mensrud (Kongsvinger gnr. 3/24)\|Mensrud]], [[Engelsrud (Kongsvinger gnr. 3/23)\|Engelsrud]], [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 3/25)\|Monsrud]], [[Amundsrud (Kongsvinger gnr. 3/3)\|Amundsrud]] og
	[[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)\|Svensrud]]. [[Solørbanen]] og [[Glomma]] i vest. Alternativt kart, se [[Fageråsen under Rustad ~~søndre~~\|Fageråsen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}		[[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)\|Svensrud]]. [[Solørbanen]] og [[Glomma]] i vest. Alternativt kart, se [[Fageråsen under Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Fageråsen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}

	'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad søndre]].		'''[[Slåtten (Kongsvinger gnr. 2/14)\|Slåtten]]''' er et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Rustad søndre]].