Slåttonn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 5. feb. 2025 kl. 10:10

2025-02-05T10:10:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 10:10
Linje 7:		Linje 7:
	Fil:Ivar Joh. Sødrål, Grindaheim - no-nb digifoto 20150213 00160 NB MIT FNR 07555.jpg\|Ivar Joh. Sødrål i gang med slåttonn, Grindaheim i Vang kommune.{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Ivar Joh. Sødrål, Grindaheim - no-nb digifoto 20150213 00160 NB MIT FNR 07555.jpg\|Ivar Joh. Sødrål i gang med slåttonn, Grindaheim i Vang kommune.{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

			==Kjelder og litteratur==

			* {{WP-lenke\|Slåttonn\|nb}}.

	[[Kategori:Slåttonn\| ]]		[[Kategori:Slåttonn\| ]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:16:08Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:16
Linje 8:		Linje 8:
	</gallery>		</gallery>

	[[Kategori:~~slåttonn~~\| ]]		[[Kategori:Slåttonn\| ]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T15:14:50Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 15:14
Linje 8:		Linje 8:
	</gallery>		</gallery>

	[[~~kategori~~:slåttonn\| ]]		[[Kategori:slåttonn\| ]]
	{{nn}}		{{nn}}

Siri Iversen: satt i galleri

2017-10-25T14:30:46Z

satt i galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2017 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014010838007 0446 1.jpg\|Slåttonn på [[Kråkstad prestegård]] i Ski ca 1880.\|Fra Kråkstad : em bygdebok, b.1. Martin Østlid, 1929}}{{thumb\|Røyse raking.jpg\|Raking er viktig for å få lufta høyet godt og få det opp frå råmen. Bildet viser trulig raking på Røyse i Skreien, Østre Toten.\|ukjent\|ca. 1910?}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014010838007 0446 1.jpg\|Slåttonn på [[Kråkstad prestegård]] i Ski ca 1880.\|Fra Kråkstad : em bygdebok, b.1. Martin Østlid, 1929}}{{thumb\|Røyse raking.jpg\|Raking er viktig for å få lufta høyet godt og få det opp frå råmen. Bildet viser trulig raking på Røyse i Skreien, Østre Toten.\|ukjent\|ca. 1910?}}
	'''[[Slåttonn]]''' er den intensive ''[[onn]]a'' der ein slår gras og konserverer det til vinterfôr. Tradisjonelt har slåttonna vore basert på tørking av gras og andre engvekstar til [[høy]]. Sjølve slåtten vart tradisjonelt gjort med [[ljå]]. Høyet vart enten tørka som flathøy (som vart raka i hop til [[såte]]r om kveldane og om vêret slo om til regn) eller [[hesjing\|hesja]]. Tørrhøyet vart oftast bore eller kjørt inn på [[låve]]n eller i mindre [[løe]]r. Ein kunne òg sette høyet i [[høystakk\|stakk]]. I løpet av [[1800-talet]] vart det vanlig å bruke hesten til stadig fleire deler av slåttonna, inkludert slåing med [[slåmaskin]], snuing av flathøy med [[venderive]] og ihopraking av graset/høyet med [[samlerive]]. Innover 1900-talet har traktoren gradvis teke over for hesten. Det har òg vore ein overgang frå høyonn til siloonn — særlig i samband med [[storfe]]drift. </onlyinclude>		'''[[Slåttonn]]''' er den intensive ''[[onn]]a'' der ein slår gras og konserverer det til vinterfôr. Tradisjonelt har slåttonna vore basert på tørking av gras og andre engvekstar til [[høy]]. Sjølve slåtten vart tradisjonelt gjort med [[ljå]]. Høyet vart enten tørka som flathøy (som vart raka i hop til [[såte]]r om kveldane og om vêret slo om til regn) eller [[hesjing\|hesja]]. Tørrhøyet vart oftast bore eller kjørt inn på [[låve]]n eller i mindre [[løe]]r. Ein kunne òg sette høyet i [[høystakk\|stakk]]. I løpet av [[1800-talet]] vart det vanlig å bruke hesten til stadig fleire deler av slåttonna, inkludert slåing med [[slåmaskin]], snuing av flathøy med [[venderive]] og ihopraking av graset/høyet med [[samlerive]]. Innover 1900-talet har traktoren gradvis teke over for hesten. Det har òg vore ein overgang frå høyonn til siloonn — særlig i samband med [[storfe]]drift. </onlyinclude>

			==Galleri==
			<gallery widths=250 heights=250>
			Fil:Ivar Joh. Sødrål, Grindaheim - no-nb digifoto 20150213 00149 NB MIT FNR 07557.jpg\|Sliping av ljå.{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:Ivar Joh. Sødrål, Grindaheim - no-nb digifoto 20150213 00160 NB MIT FNR 07555.jpg\|Ivar Joh. Sødrål i gang med slåttonn, Grindaheim i Vang kommune.{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}
			</gallery>

	[[kategori:slåttonn\| ]]		[[kategori:slåttonn\| ]]
	{{nn}}		{{nn}}

PaulVIF på 9. jul. 2017 kl. 16:38

2017-07-09T16:38:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2017 kl. 16:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014010838007 0446 1.jpg\|Slåttonn på Kråkstad prestegård i Ski ca 1880.\|Fra Kråkstad : em bygdebok, b.1. Martin Østlid, 1929}}{{thumb\|Røyse raking.jpg\|Raking er viktig for å få lufta høyet godt og få det opp frå råmen. Bildet viser trulig raking på Røyse i Skreien, Østre Toten.\|ukjent\|ca. 1910?}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014010838007 0446 1.jpg\|Slåttonn på [[Kråkstad prestegård]] i Ski ca 1880.\|Fra Kråkstad : em bygdebok, b.1. Martin Østlid, 1929}}{{thumb\|Røyse raking.jpg\|Raking er viktig for å få lufta høyet godt og få det opp frå råmen. Bildet viser trulig raking på Røyse i Skreien, Østre Toten.\|ukjent\|ca. 1910?}}
	'''[[Slåttonn]]''' er den intensive ''[[onn]]a'' der ein slår gras og konserverer det til vinterfôr. Tradisjonelt har slåttonna vore basert på tørking av gras og andre engvekstar til [[høy]]. Sjølve slåtten vart tradisjonelt gjort med [[ljå]]. Høyet vart enten tørka som flathøy (som vart raka i hop til [[såte]]r om kveldane og om vêret slo om til regn) eller [[hesjing\|hesja]]. Tørrhøyet vart oftast bore eller kjørt inn på [[låve]]n eller i mindre [[løe]]r. Ein kunne òg sette høyet i [[høystakk\|stakk]]. I løpet av [[1800-talet]] vart det vanlig å bruke hesten til stadig fleire deler av slåttonna, inkludert slåing med [[slåmaskin]], snuing av flathøy med [[venderive]] og ihopraking av graset/høyet med [[samlerive]]. Innover 1900-talet har traktoren gradvis teke over for hesten. Det har òg vore ein overgang frå høyonn til siloonn — særlig i samband med [[storfe]]drift. </onlyinclude>		'''[[Slåttonn]]''' er den intensive ''[[onn]]a'' der ein slår gras og konserverer det til vinterfôr. Tradisjonelt har slåttonna vore basert på tørking av gras og andre engvekstar til [[høy]]. Sjølve slåtten vart tradisjonelt gjort med [[ljå]]. Høyet vart enten tørka som flathøy (som vart raka i hop til [[såte]]r om kveldane og om vêret slo om til regn) eller [[hesjing\|hesja]]. Tørrhøyet vart oftast bore eller kjørt inn på [[låve]]n eller i mindre [[løe]]r. Ein kunne òg sette høyet i [[høystakk\|stakk]]. I løpet av [[1800-talet]] vart det vanlig å bruke hesten til stadig fleire deler av slåttonna, inkludert slåing med [[slåmaskin]], snuing av flathøy med [[venderive]] og ihopraking av graset/høyet med [[samlerive]]. Innover 1900-talet har traktoren gradvis teke over for hesten. Det har òg vore ein overgang frå høyonn til siloonn — særlig i samband med [[storfe]]drift. </onlyinclude>

	[[kategori:slåttonn\| ]]		[[kategori:slåttonn\| ]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T19:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 19:48
Linje 3:		Linje 3:

	[[kategori:slåttonn\| ]]		[[kategori:slåttonn\| ]]
			{{nn}}

Siri Iversen: satt inn bilde

2015-10-16T14:10:54Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2015 kl. 14:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Røyse raking.jpg\|Raking er viktig for å få lufta høyet godt og få det opp frå råmen. Bildet viser trulig raking på Røyse i Skreien, Østre Toten.\|ukjent\|ca. 1910?}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014010838007 0446 1.jpg\|Slåttonn på Kråkstad prestegård i Ski ca 1880.\|Fra Kråkstad : em bygdebok, b.1. Martin Østlid, 1929}}{{thumb\|Røyse raking.jpg\|Raking er viktig for å få lufta høyet godt og få det opp frå råmen. Bildet viser trulig raking på Røyse i Skreien, Østre Toten.\|ukjent\|ca. 1910?}}
	'''[[Slåttonn]]''' er den intensive ''[[onn]]a'' der ein slår gras og konserverer det til vinterfôr. Tradisjonelt har slåttonna vore basert på tørking av gras og andre engvekstar til [[høy]]. Sjølve slåtten vart tradisjonelt gjort med [[ljå]]. Høyet vart enten tørka som flathøy (som vart raka i hop til [[såte]]r om kveldane og om vêret slo om til regn) eller [[hesjing\|hesja]]. Tørrhøyet vart oftast bore eller kjørt inn på [[låve]]n eller i mindre [[løe]]r. Ein kunne òg sette høyet i [[høystakk\|stakk]]. I løpet av [[1800-talet]] vart det vanlig å bruke hesten til stadig fleire deler av slåttonna, inkludert slåing med [[slåmaskin]], snuing av flathøy med [[venderive]] og ihopraking av graset/høyet med [[samlerive]]. Innover 1900-talet har traktoren gradvis teke over for hesten. Det har òg vore ein overgang frå høyonn til siloonn — særlig i samband med [[storfe]]drift. </onlyinclude>		'''[[Slåttonn]]''' er den intensive ''[[onn]]a'' der ein slår gras og konserverer det til vinterfôr. Tradisjonelt har slåttonna vore basert på tørking av gras og andre engvekstar til [[høy]]. Sjølve slåtten vart tradisjonelt gjort med [[ljå]]. Høyet vart enten tørka som flathøy (som vart raka i hop til [[såte]]r om kveldane og om vêret slo om til regn) eller [[hesjing\|hesja]]. Tørrhøyet vart oftast bore eller kjørt inn på [[låve]]n eller i mindre [[løe]]r. Ein kunne òg sette høyet i [[høystakk\|stakk]]. I løpet av [[1800-talet]] vart det vanlig å bruke hesten til stadig fleire deler av slåttonna, inkludert slåing med [[slåmaskin]], snuing av flathøy med [[venderive]] og ihopraking av graset/høyet med [[samlerive]]. Innover 1900-talet har traktoren gradvis teke over for hesten. Det har òg vore ein overgang frå høyonn til siloonn — særlig i samband med [[storfe]]drift. </onlyinclude>

	[[kategori:slåttonn\| ]]		[[kategori:slåttonn\| ]]

Olve Utne: Ny side: {{thumb|Røyse raking.jpg|Raking er viktig for å få lufta høyet godt og få det opp frå råmen. Bildet viser trulig raking på Røyse i Skreien, Østre Toten.|ukjent|ca....

2015-07-09T21:07:05Z

Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Røyse raking.jpg|Raking er viktig for å få lufta høyet godt og få det opp frå råmen. Bildet viser trulig raking på Røyse i Skreien, Østre Toten.|ukjent|ca....

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|Røyse raking.jpg|Raking er viktig for å få lufta høyet godt og få det opp frå råmen. Bildet viser trulig raking på Røyse i Skreien, Østre Toten.|ukjent|ca. 1910?}}
'''[[Slåttonn]]''' er den intensive ''[[onn]]a'' der ein slår gras og konserverer det til vinterfôr. Tradisjonelt har slåttonna vore basert på tørking av gras og andre engvekstar til [[høy]]. Sjølve slåtten vart tradisjonelt gjort med [[ljå]]. Høyet vart enten tørka som flathøy (som vart raka i hop til [[såte]]r om kveldane og om vêret slo om til regn) eller [[hesjing|hesja]]. Tørrhøyet vart oftast bore eller kjørt inn på [[låve]]n eller i mindre [[løe]]r. Ein kunne òg sette høyet i [[høystakk|stakk]]. I løpet av [[1800-talet]] vart det vanlig å bruke hesten til stadig fleire deler av slåttonna, inkludert slåing med [[slåmaskin]], snuing av flathøy med [[venderive]] og ihopraking av graset/høyet med [[samlerive]]. Innover 1900-talet har traktoren gradvis teke over for hesten. Det har òg vore ein overgang frå høyonn til siloonn — særlig i samband med [[storfe]]drift. </onlyinclude>

[[kategori:slåttonn| ]]