Sløke i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Elling Ryan +Elling Ryan)

2024-06-24T09:04:06Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Elling Ryan +Elling Ryan)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 09:04
Linje 21:		Linje 21:
	Sløke vokser ved vannkanter, bekkekanter, sumpskog, myr, våt eng og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Sløke vokser ved vannkanter, bekkekanter, sumpskog, myr, våt eng og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Sløke omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=125}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Elling Ryan]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 1. oktober 1902<ref>Ryan, Elling, 1902. Herbarieark av sløke samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701257224 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Sløke omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=125}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 1. oktober 1902<ref>Ryan, Elling, 1902. Herbarieark av sløke samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701257224 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver på 1800-tallet at sløke på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] bare var kjent fra [[Kirkøy]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Sløke er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Sløke er ikke er uvanlig i våt beitemark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref> og den er vanlig i Rakkestad, spesielt vest<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er sløke ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 35% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver på 1800-tallet at sløke på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] bare var kjent fra [[Kirkøy]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Sløke er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Sløke er ikke er uvanlig i våt beitemark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref> og den er vanlig i Rakkestad, spesielt vest<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er sløke ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 35% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T17:08:47Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 17:08
Linje 21:		Linje 21:
	Sløke vokser ved vannkanter, bekkekanter, sumpskog, myr, våt eng og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Sløke vokser ved vannkanter, bekkekanter, sumpskog, myr, våt eng og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Sløke omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=125}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Elling Ryan]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 1. oktober 1902<ref>Ryan, Elling. Herbarieark av sløke samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701257224 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Sløke omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=125}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Elling Ryan]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 1. oktober 1902<ref>Ryan, Elling, 1902. Herbarieark av sløke samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701257224 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver på 1800-tallet at sløke på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] bare var kjent fra [[Kirkøy]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Sløke er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Sløke er ikke er uvanlig i våt beitemark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref> og den er vanlig i Rakkestad, spesielt vest<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er sløke ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 35% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver på 1800-tallet at sløke på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] bare var kjent fra [[Kirkøy]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Sløke er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Sløke er ikke er uvanlig i våt beitemark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref> og den er vanlig i Rakkestad, spesielt vest<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er sløke ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 35% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: Redigert punktene

2024-01-14T13:22:52Z

Redigert punktene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2024 kl. 13:22
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =		\| sist =
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}~~Bruk~~ i ~~all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Sløke''' ''Angelica sylvestris'' er en art som vokser langs veikanter, våt eng, sumpskog, grøfter og vannkanter i [[Østfold]]. Den kan bli 2 meter høy og er en av våre vanligste skjermplanter. Den skilles fra kvann ved at skjermene er hvelvet mens kvann har skjermer som er kuleformet. Den ble på 1700-tallet kalt Sput-Stok da barn brukte den som sprøyte.

	~~Ved bruk~~ av ~~bilder angi kilde og opphavsperson~~.

	~~Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser~~ fra ~~Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik~~ at ~~du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke~~ har ~~ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket~~ er ~~det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side)~~. ~~Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.~~

	~~Ingress (sammendrag~~ - ~~konklusjon)~~ - ~~Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller~~ som ~~kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet (viktig). Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~. ~~Bruk disse to kildene:~~ https://~~lokalhistoriewiki~~.no/~~wiki~~/~~%C3%98stfoldflora~~/~~Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen~~, ~~samt utbredelsen. For å beskrive~~ i ~~"landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Sløke er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Sløke i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Angelica_sylvestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er historisk sett kjent fra hele fylket, men med noe lavere frekvens i skogområdene øst for [[Haldenvassdraget]]<ref>Artsdatabanken. Sløke i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/266319,6569921/9/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130365%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje?~~		Sløke vokser ved vannkanter, bekkekanter, sumpskog, myr, våt eng og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt~~. ~~Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. ~~10. juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15~~.6.~~1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek~~. ~~Hvis to belegg har samme dato så velg~~ belegget ~~med mest presis stedsangivelse~~. ~~Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn~~, ~~fornavn, år~~. Herbarieark ~~digitalt på GBIF (med lenken bak digital)~~.		Sløke omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=125}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Elling Ryan]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 1. oktober 1902<ref>Ryan, Elling. Herbarieark av sløke samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701257224 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på ~~noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor~~ -tallet~~, f.eks. 1950-åra.~~		[[Robert Collett]] skriver på 1800-tallet at sløke på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] bare var kjent fra [[Kirkøy]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Sløke er vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=90}}.</ref>. Sløke er ikke er uvanlig i våt beitemark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref> og den er vanlig i Rakkestad, spesielt vest<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er sløke ''mycket vanlig,'' og antall ruter med funn har økt med 35% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger~~ fra ~~Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes~~ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer ~~1865, med observasjoner~~ fra M.N. ~~Blytt i 1827, H~~.C. ~~Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838~~-~~1865?~~. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna ~~og flora~~. ca. ~~1970~~-~~1982 Båtvik~~, ~~Jan Ingar I~~. ~~1992~~. ~~Sjeldne~~, ~~sårbare~~ og ~~hensynskrevende karplanter i~~ Østfold. ~~For komplett liste for knapt 200 arter~~ i ~~hele Østfold~~. ~~Se bibliografi~~:~~østfoldflora for fullstendig henvisning~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sløke ''Angelica sylvestris'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26683 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: Opprettet, infoboks mv

2024-01-14T12:45:26Z

Opprettet, infoboks mv

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Sløke
| latinsknavn =''Angelica sylvestris'' L.
| bilde =Sløke_BH.JPG
| bildetekst =Veikant på Klommetangen, Rygge. Dato: 26.7.2023
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Angelica_sylvestris.png
| ruter5x5 =210
| kart1x1 =Angelica_sylvestris_1.png
| ruter1x1 =2299
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
|familie=Skjermplantefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, opprinnelig/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/sl%C3%B8ke Sløke] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sl%C3%B8ke&oldid=24104887 Sløke] hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Angelica%20sylvestris/100268 Sløke] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]