Slavehandel - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Språkpirk og flere kilder.

2025-03-03T14:40:29Z

Språkpirk og flere kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2025 kl. 14:40
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Arendal, Tromøya.jpg\|Tromøya, Arendal. Minnetavle over slaveskipet Fredensborgs forlis utenfor Tromøya i 1768.\|Roy Olsen\|2002}}		{{thumb\|Arendal, Tromøya.jpg\|Tromøya, Arendal. Minnetavle over slaveskipet Fredensborgs forlis utenfor Tromøya i 1768.\|Roy Olsen\|2002}}

	'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken. Uavhengig av smugling ble det uansett ikke slutt på slaveriet så tidlig, for de som allerede var slaver forble det, og deres barn ble slaver. ~~Og selv~~ om Norge ikke lenger hadde slavekolonier etter 1814, profiterte en del nordmenn fortsatt på at Danmark tillot slaveri i [[koloni]]ene helt til 1848.		'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen.

			For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken. Uavhengig av smugling ble det uansett ikke slutt på slaveriet så tidlig, for de som allerede var slaver forble det, og deres barn ble slaver. Selv om Norge ikke lenger hadde slavekolonier etter 1814, profiterte en del nordmenn fortsatt på at Danmark tillot slaveri i [[koloni]]ene helt til 1848.

	==Trekanthandelen==		==Trekanthandelen==
Linje 22:		Linje 24:
	==Transporten==		==Transporten==

	Slavetransporten skjedde under forferdelige forhold ~~- på~~ toppen av traumene slavene hadde opplevd ved å bli fanga og brennmerka, ble de stua inn i trange skip. Mennene ble lagt i lenker, mens kvinner og barn ofte slapp dette. Kvinnene ble ofte utsatt for voldtekter av mannskapet. Slavene hadde ingen sjanse dersom skipet gikk ned. De ble regna som varer, og ble avskrevet som tap på lik linje med en last tobakk og kaffe.		Slavetransporten skjedde under forferdelige forhold. På toppen av traumene slavene hadde opplevd ved å bli fanga og brennmerka, ble de stua inn i trange skip. Mennene ble lagt i lenker, mens kvinner og barn ofte slapp dette. Kvinnene ble ofte utsatt for voldtekter av mannskapet. Slavene hadde ingen sjanse dersom skipet gikk ned. De ble regna som varer, og ble avskrevet som tap på lik linje med en last tobakk og kaffe.

	I denne kyniske bransjen var det en diskusjon mellom kapteinene om hva som var best - noe færre slaver og dermed litt mer plass til hver enkelt, eller å stue så mange inn som mulig. De som var tilhengere av å ha med færre, kalt «løspakkere», mente at man på den måten fikk mindre sykdom og dermed færre dødsfall, og at man også kunne gi slavene noe mer bevegelsesfrihet slik at de var i bedre form ved ankomst. Man hadde dermed færre, men mer innbringende slaver. «Tettpakkerne» på sin side mente at dødsfallene og noe redusert verdi for syke og svekkede slaver ble oppveid av at man fikk med flere. De argumenterte med at man også kunne vente litt med å selge dem, slik at de overlevende kom i form igjen og dermed dro inn full pris. Fram til rundt 1750 var det store variasjoner, men etter dette fylte de fleste opp skipene sine med flest mulig. For å kunne få inn så mange som mulig satte man inn ekstra dekk, og høyden mellom disse kunne være ned i en halv meter og sjelden over åtti centimeter. Slavene fikk også så lite plass at de ofte ikke kunne legge seg skikkelig ned, de måtte krøke seg sammen mellom hverandre.		I denne kyniske bransjen var det en diskusjon mellom kapteinene om hva som var best - noe færre slaver og dermed litt mer plass til hver enkelt, eller å stue så mange inn som mulig. De som var tilhengere av å ha med færre, kalt «løspakkere», mente at man på den måten fikk mindre sykdom og dermed færre dødsfall, og at man også kunne gi slavene noe mer bevegelsesfrihet slik at de var i bedre form ved ankomst. Man hadde dermed færre, men mer innbringende slaver. «Tettpakkerne» på sin side mente at dødsfallene og noe redusert verdi for syke og svekkede slaver ble oppveid av at man fikk med flere. De argumenterte med at man også kunne vente litt med å selge dem, slik at de overlevende kom i form igjen og dermed dro inn full pris. Fram til rundt 1750 var det store variasjoner, men etter dette fylte de fleste opp skipene sine med flest mulig. For å kunne få inn så mange som mulig satte man inn ekstra dekk, og høyden mellom disse kunne være ned i en halv meter og sjelden over åtti centimeter. Slavene fikk også så lite plass at de ofte ikke kunne legge seg skikkelig ned, de måtte krøke seg sammen mellom hverandre.

	I sin desperasjon valgte en del slaver å sulte seg til døde under overfarten, og det ble konstruert en munnåpner som ble fast inventar på slaveskip slik at man kunne tvangsfore dem. Maten var det ~~forøvrig~~ lite av, og den var av særs dårlig kvalitet.		I sin desperasjon valgte en del slaver å sulte seg til døde under overfarten, og det ble konstruert en munnåpner som ble fast inventar på slaveskip slik at man kunne tvangsfore dem. Maten var det for øvrig lite av, og den var av særs dårlig kvalitet.

	Det hendte at slavene klarte å sette i gang et opprør. I noen tilfeller klarte de å ta over skipet, men som oftest ble opprørene slått ned. [[Johannes Rask]] forteller om et opprør på «Friedericus Quartus», der lederen for opprøret fikk hogd av først begge hender og så hodet, og så ble hengt opp til skrekk og advarsel. De andre som hadde vært med ble piska til blods og fikk salt gnidd inn i sårene.		Det hendte at slavene klarte å sette i gang et opprør. I noen tilfeller klarte de å ta over skipet, men som oftest ble opprørene slått ned. [[Johannes Rask]] forteller om et opprør på «Friedericus Quartus», der lederen for opprøret fikk hogd av først begge hender og så hodet, og så ble hengt opp til skrekk og advarsel. De andre som hadde vært med ble piska til blods og fikk salt gnidd inn i sårene.
Linje 62:		Linje 64:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
			* Engevold, Per Ivar Hjelsbakken 2022: Nordmenn i slavefart - og andre historier fra det danske koloniriket. Humanist forlag.
			* Hansen, Thorkild: Slavenes kyst (1968), Slavenes skip (1969), og Slavenes Øyer (1970). Norske utgaver ved Gyldendal Norsk Forlag.
			* Myklebust, Terje: ''Den atlantiske slavehandel''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008062304053}}.
			*

	* Myklebust, Terje: ''Den atlantiske slavehandel''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008062304053}}. [[Kategori:Slavehandel]]		[[Kategori:Slavehandel]]
	{{bm}}{{bhm}}		{{bm}}{{bhm}}

Rool: Lagt til bilde.

2025-01-12T04:08:54Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2025 kl. 04:08
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Prindsensteen.jpg\|Festningen [[Prindsensteen]] på slutten av 1700-tallet.}}		{{thumb\|Prindsensteen.jpg\|Festningen [[Prindsensteen]] på slutten av 1700-tallet.}}
	{{thumb\|Slaveskipet Fredensborg.jpg\|Modell av [[slaveskipet Fredensborg]], som forliste 1. desember 1768 utenfor Tromøya ved Arendal.}}		{{thumb\|Slaveskipet Fredensborg.jpg\|Modell av [[slaveskipet Fredensborg]], som forliste 1. desember 1768 utenfor Tromøya ved Arendal.}}
			{{thumb\|Arendal, Tromøya.jpg\|Tromøya, Arendal. Minnetavle over slaveskipet Fredensborgs forlis utenfor Tromøya i 1768.\|Roy Olsen\|2002}}

	'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken. Uavhengig av smugling ble det uansett ikke slutt på slaveriet så tidlig, for de som allerede var slaver forble det, og deres barn ble slaver. Og selv om Norge ikke lenger hadde slavekolonier etter 1814, profiterte en del nordmenn fortsatt på at Danmark tillot slaveri i [[koloni]]ene helt til 1848.		'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken. Uavhengig av smugling ble det uansett ikke slutt på slaveriet så tidlig, for de som allerede var slaver forble det, og deres barn ble slaver. Og selv om Norge ikke lenger hadde slavekolonier etter 1814, profiterte en del nordmenn fortsatt på at Danmark tillot slaveri i [[koloni]]ene helt til 1848.

PaulVIF på 11. jan. 2025 kl. 18:57

2025-01-11T18:57:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2025 kl. 18:57
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Prindsensteen.jpg\|Festningen [[Prindsensteen]] på slutten av 1700-tallet.}}		{{thumb\|Prindsensteen.jpg\|Festningen [[Prindsensteen]] på slutten av 1700-tallet.}}
	{{thumb\|Slaveskipet Fredensborg.jpg\|Modell av [[slaveskipet Fredensborg]], som forliste 1. desember 1768 utenfor Tromøya ved Arendal.}}		{{thumb\|Slaveskipet Fredensborg.jpg\|Modell av [[slaveskipet Fredensborg]], som forliste 1. desember 1768 utenfor Tromøya ved Arendal.}}
	'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken. Uavhengig av smugling ble det uansett ikke slutt på slaveriet så tidlig, for de som allerede var slaver forble det, og deres barn ble slaver. Og selv om Norge ikke lenger hadde slavekolonier etter 1814, profiterte en del nordmenn fortsatt på at Danmark tillot slaveri i ~~koloniene~~ helt til 1848.		'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken. Uavhengig av smugling ble det uansett ikke slutt på slaveriet så tidlig, for de som allerede var slaver forble det, og deres barn ble slaver. Og selv om Norge ikke lenger hadde slavekolonier etter 1814, profiterte en del nordmenn fortsatt på at Danmark tillot slaveri i [[koloni]]ene helt til 1848.

	==Trekanthandelen==		==Trekanthandelen==

	{{utdypende artikkel\|Trekanthandelen}}		{{utdypende artikkel\|Trekanthandelen}}

	Med trekanthandelen mener vi handel der man førte europeiske varer til Afrika, slaver til Amerika og så amerikanske varer til Europa. Bakgrunnen for at man begynte med denne trekanthandelen, i stedet for å bare krysse fram og tilbake, er at vind- og strømforholdene i [[Atlanterhavet]] gjør det spesielt lukrativt å seile på denne måten. Med ei rute som går i trekanten Europa-Afrika-Amerika-Europa seiler man med de store havstrømmene, og man har optimal sjanse for å få vind i seilene. I tillegg kommer det økonomiske aspektet: På dette tidspunktet var det langt større etterspørsel etter varer som sukker, bomull og tobakk fra Amerika enn etter varer fra Afrika. Den mest lønnsomme varen å frakte fra Afrika var rett og slett slaver. I et samfunn der få hadde moralske innvendinger mot dette, og myndighetene ikke bare tillot, men oppmuntra til det, var dette forlokkende for mange.		Med trekanthandelen mener vi handel der man førte europeiske varer til Afrika, slaver til Amerika og så amerikanske varer til Europa. Bakgrunnen for at man begynte med denne trekanthandelen, i stedet for å bare krysse fram og tilbake, er at vind- og strømforholdene i [[Atlanterhavet]] gjør det spesielt lukrativt å seile på denne måten. Med ei rute som går i trekanten Europa-Afrika-Amerika-Europa seiler man med de store havstrømmene, og man har optimal sjanse for å få vind i seilene. I tillegg kommer det økonomiske aspektet: På dette tidspunktet var det langt større etterspørsel etter varer som sukker, bomull og tobakk fra Amerika enn etter varer fra Afrika. Den mest lønnsomme varen å frakte fra Afrika var rett og slett slaver. I et samfunn der få hadde moralske innvendinger mot dette, og myndighetene ikke bare tillot, men oppmuntra til det, var dette forlokkende for mange.

Cnyborg på 2. okt. 2023 kl. 06:38

2023-10-02T06:38:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 06:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Prindsensteen.jpg\|Festningen [[Prindsensteen]] på slutten av 1700-tallet.}}		{{thumb\|Prindsensteen.jpg\|Festningen [[Prindsensteen]] på slutten av 1700-tallet.}}
	{{thumb\|Slaveskipet Fredensborg.jpg\|Modell av [[slaveskipet Fredensborg]], som forliste 1. desember 1768 utenfor Tromøya ved Arendal.}}		{{thumb\|Slaveskipet Fredensborg.jpg\|Modell av [[slaveskipet Fredensborg]], som forliste 1. desember 1768 utenfor Tromøya ved Arendal.}}
	'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken.		'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken. Uavhengig av smugling ble det uansett ikke slutt på slaveriet så tidlig, for de som allerede var slaver forble det, og deres barn ble slaver. Og selv om Norge ikke lenger hadde slavekolonier etter 1814, profiterte en del nordmenn fortsatt på at Danmark tillot slaveri i koloniene helt til 1848.

	==Trekanthandelen==		==Trekanthandelen==

Aslak Kittelsen på 10. mar. 2021 kl. 13:57

2021-03-10T13:57:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongensteen 1784.jpg\|Festningen [[Kongensteen]] under oppføring i 1784, kobberstikk utført av [[Paul Erdmann Isert]].}}		{{thumb\|Kongensteen 1784.jpg\|Festningen [[Kongensteen]] under oppføring i 1784, kobberstikk utført av [[Paul Erdmann Isert]].}}
	{{thumb\|Prindsensteen.jpg\|Festningen [[Prindsensteen]] på slutten av 1700-tallet.}}		{{thumb\|Prindsensteen.jpg\|Festningen [[Prindsensteen]] på slutten av 1700-tallet.}}
			{{thumb\|Slaveskipet Fredensborg.jpg\|Modell av [[slaveskipet Fredensborg]], som forliste 1. desember 1768 utenfor Tromøya ved Arendal.}}
	'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken.		'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken.

Aslak Kittelsen på 10. mar. 2021 kl. 13:49

2021-03-10T13:49:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongensteen 1784.jpg\|Festningen [[Kongensteen]] under oppføring i 1784, kobberstikk utført av [[Paul Erdmann Isert]].}}		{{thumb\|Kongensteen 1784.jpg\|Festningen [[Kongensteen]] under oppføring i 1784, kobberstikk utført av [[Paul Erdmann Isert]].}}
			{{thumb\|Prindsensteen.jpg\|Festningen [[Prindsensteen]] på slutten av 1700-tallet.}}
	'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken.		'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken.

Aslak Kittelsen på 10. mar. 2021 kl. 13:36

2021-03-10T13:36:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kongensteen 1784.jpg\|Festningen [[Kongensteen]] under oppføring i 1784, kobberstikk utført av [[Paul Erdmann Isert]].}}
	'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken.		'''[[Slavehandel]]''', det vil si kjøp av salg av mennesker som arbeidskraft, har foregått i uminnelige tider. I Norge hadde man i norrøn tid [[trelldom]], der man brukte fanger tatt under vikingtokt som slaver. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss handelen med afrikanske slaver. Den tok til allerede i løpet av 1500-tallet, og inngikk i det som kalles trekanthandelen. For Danmark-Norges del seilte det første kjente skipet med slaver i 1673, og handelen fortsatte til den ble forbudt i 1803. I 1807 la også Storbritannia ned forbud, men helt fram til etter [[den amerikanske borgerkrig]] foregikk det utstrakt smugling av slaver - og det kan på ingen måte utelukkes at også dansk-norske skip deltok i den trafikken.

Cnyborg på 7. okt. 2020 kl. 06:44

2020-10-07T06:44:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 06:44
Linje 32:		Linje 32:

	Selv om de dansk-norske skipene gjorde det meste av sin handel i Vest-India, ble slavene spredd over et langt større område. St. Thomas var en periode et senter for slavehandelen i Amerika, og slavene kunne havne både i andre kolonier i Vest-India, Sør- og Nord-Amerika.		Selv om de dansk-norske skipene gjorde det meste av sin handel i Vest-India, ble slavene spredd over et langt større område. St. Thomas var en periode et senter for slavehandelen i Amerika, og slavene kunne havne både i andre kolonier i Vest-India, Sør- og Nord-Amerika.

			== Slaver i Norge ==
			Selv om vi ikke hadde livegenskap eller trelldom i Norge, var det ikke noe uttalt forbud mot å ta med afrikanske slaver til landet og å holde dem som ufri arbeidskraft. Det var forholdsvis dyrt å gjøre det, og man ville nok stort sett komme bedre ut av det økonomisk dersom man leide lokale tjenestefolk i stedet for å holde en slave. Det ser derfor ut til at det først og fremst ble sett på som et statussymbol.

			Vi kjenner navnene på noen slaver som kom til Norge, eller som i høyst sannsynlig var kjøpt som slaver:
			* [[Adam Jacobsen (f. 1769)\|Adam Jacobsen]], i tjeneste hos [[Hans Herlofsson (1730–1802)\|Hans Herlofsson]] i [[Arendal]] fra 1782 til 1791.
			* [[Alexander (f. 1779)\|Alexander]], tjener hos [[Giert Tørrissen Giertsen Nedenes (1772–1825)\|Giert Tørrissen Giertsen Nedenes]] i [[Mandal]].
			* [[Christian Solimann]], tjener hos [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker]].
			* [[Vilhelmine (slave)\|Vilhelmine]], omtalt i 1801 som livegen hos [[Knud Andreas von Meyer]] og [[Germina Nissen]] i [[Stange kommune\|Stange]].

	==Livet som slave==		==Livet som slave==
Linje 51:		Linje 60:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Myklebust, Terje: ''Den atlantiske slavehandel''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008062304053}}.		* Myklebust, Terje: ''Den atlantiske slavehandel''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008062304053}}. [[Kategori:Slavehandel]]

	[[Kategori:Slavehandel]]
	{{bm}}{{bhm}}		{{bm}}{{bhm}}

Cnyborg på 3. jul. 2020 kl. 07:45

2020-07-03T07:45:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 07:45
Linje 54:		Linje 54:

	[[Kategori:Slavehandel]]		[[Kategori:Slavehandel]]
	{{bm}}		{{bm}}{{bhm}}

Cnyborg på 19. jun. 2020 kl. 07:58

2020-06-19T07:58:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2020 kl. 07:58
Linje 2:		Linje 2:

	==Trekanthandelen==		==Trekanthandelen==

			{{utdypende artikkel\|Trekanthandelen}}

	Med trekanthandelen mener vi handel der man førte europeiske varer til Afrika, slaver til Amerika og så amerikanske varer til Europa. Bakgrunnen for at man begynte med denne trekanthandelen, i stedet for å bare krysse fram og tilbake, er at vind- og strømforholdene i [[Atlanterhavet]] gjør det spesielt lukrativt å seile på denne måten. Med ei rute som går i trekanten Europa-Afrika-Amerika-Europa seiler man med de store havstrømmene, og man har optimal sjanse for å få vind i seilene. I tillegg kommer det økonomiske aspektet: På dette tidspunktet var det langt større etterspørsel etter varer som sukker, bomull og tobakk fra Amerika enn etter varer fra Afrika. Den mest lønnsomme varen å frakte fra Afrika var rett og slett slaver. I et samfunn der få hadde moralske innvendinger mot dette, og myndighetene ikke bare tillot, men oppmuntra til det, var dette forlokkende for mange.		Med trekanthandelen mener vi handel der man førte europeiske varer til Afrika, slaver til Amerika og så amerikanske varer til Europa. Bakgrunnen for at man begynte med denne trekanthandelen, i stedet for å bare krysse fram og tilbake, er at vind- og strømforholdene i [[Atlanterhavet]] gjør det spesielt lukrativt å seile på denne måten. Med ei rute som går i trekanten Europa-Afrika-Amerika-Europa seiler man med de store havstrømmene, og man har optimal sjanse for å få vind i seilene. I tillegg kommer det økonomiske aspektet: På dette tidspunktet var det langt større etterspørsel etter varer som sukker, bomull og tobakk fra Amerika enn etter varer fra Afrika. Den mest lønnsomme varen å frakte fra Afrika var rett og slett slaver. I et samfunn der få hadde moralske innvendinger mot dette, og myndighetene ikke bare tillot, men oppmuntra til det, var dette forlokkende for mange.