Slaviske språk - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2025-04-03T07:12:51Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:12
Linje 5:		Linje 5:
	Det urslaviske språket er ikke bevart i skrift, men regnes som sikkert rekonstruert. Det var et indoeuropeisk språk, som omkring midten av første årtusen e.Kr. begynte å splittes opp i regionale varianter. Den eldste nedskrevne varianten er gammelkirkeslavisk, som er dokumentert tilbake til 800-tallet. Det gikk dermed forholdsvis kort tid fra oppsplitting av urslavisk til man fikk et nedskrevet språk, noe som har gjort det lettere å rekonstruere urspråket.		Det urslaviske språket er ikke bevart i skrift, men regnes som sikkert rekonstruert. Det var et indoeuropeisk språk, som omkring midten av første årtusen e.Kr. begynte å splittes opp i regionale varianter. Den eldste nedskrevne varianten er gammelkirkeslavisk, som er dokumentert tilbake til 800-tallet. Det gikk dermed forholdsvis kort tid fra oppsplitting av urslavisk til man fikk et nedskrevet språk, noe som har gjort det lettere å rekonstruere urspråket.

	Blant de indoeuropeiske språkene inngår de ~~slaviskee~~ i satem-gruppa. Denne omfatter også [[albansk]], [[armensk]], [[indoiransk]], de baltiske språkene og gammelprøyssisk. De to baltiske språkene, [[latvisk]] og [[litauisk]] ([[estisk]] er et finsk-ugrisk språk, selv om [[Estland]] er et av de baltiske landene) er det som er nærmest de slaviske språkene. Om disse har et felles opphav som ble delt i urbaltisk og urslavisk er usikkert; de kan også ha vært to separate greiner som gjennom utstrakt kontakt fikk sterke likhetstrekk.		Blant de indoeuropeiske språkene inngår de slaviske i satem-gruppa. Denne omfatter også [[albansk]], [[armensk]], [[indoiransk]], de baltiske språkene og gammelprøyssisk. De to baltiske språkene, [[latvisk]] og [[litauisk]] ([[estisk]] er et finsk-ugrisk språk, selv om [[Estland]] er et av de baltiske landene) er det som er nærmest de slaviske språkene. Om disse har et felles opphav som ble delt i urbaltisk og urslavisk er usikkert; de kan også ha vært to separate greiner som gjennom utstrakt kontakt fikk sterke likhetstrekk.

	Slavernes opprinnelige hjemland må ha ligget nord og øst for Karpatene, med elvene Wisła i vest og Dnepr i øst som grenser. Oppsplittina av språket skjedde som følge av migrasjon fra dette området. Den første bølgen, på 400-tallet, gikk mot vest og nådde helt til Lüneburger Heide og de sørdanske øyene; denne har satt få språklige spor etter seg. Den andre gikk mot vest og sør, og omfatta blant annet [[Balkan]]. Den tredje bølgen gikk nordover, kanskje så sent som på begynnelsen av 600-tallet. Utviklinga av de enkelte språkene hang sammen med hvilke språkgrupper man levde sammen med eller handla med, og det ble etter hvert større avstand mellom dem.		Slavernes opprinnelige hjemland må ha ligget nord og øst for Karpatene, med elvene Wisła i vest og Dnepr i øst som grenser. Oppsplittina av språket skjedde som følge av migrasjon fra dette området. Den første bølgen, på 400-tallet, gikk mot vest og nådde helt til Lüneburger Heide og de sørdanske øyene; denne har satt få språklige spor etter seg. Den andre gikk mot vest og sør, og omfatta blant annet [[Balkan]]. Den tredje bølgen gikk nordover, kanskje så sent som på begynnelsen av 600-tallet. Utviklinga av de enkelte språkene hang sammen med hvilke språkgrupper man levde sammen med eller handla med, og det ble etter hvert større avstand mellom dem.

Marianne Wiig: kat

2023-05-12T12:48:30Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 12:48
Linje 155:		Linje 155:

	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:~~Språk~~]]		[[Kategori:Enkeltspråk]]

Cnyborg på 26. jul. 2022 kl. 08:22

2022-07-26T08:22:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Under arbeid~~}}		{{Thumb\|Russergrava Mo i Rana 01.jpg\|Russergrava i Mo i Rana, med russisk tekst skrevet med kyrilliske bokstaver.\|Chris Nyborg\|2017}}
			{{thumb\|Polsk krigsminnesmerke Oslo.jpg\|Polsk krigsminnesmerke i Oslo, med polsk tekst skrevet med latinske bokstaver.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
			'''[[Slaviske språk]]''' er ei gruppe beslektede språk som tales i sentrale, sørøstlige og østlige deler av [[Europa]]. De er til sammen morsmål for omkring 350 millioner mennesker, og flere av språkene er hovedspråk i ulike land.

			Det urslaviske språket er ikke bevart i skrift, men regnes som sikkert rekonstruert. Det var et indoeuropeisk språk, som omkring midten av første årtusen e.Kr. begynte å splittes opp i regionale varianter. Den eldste nedskrevne varianten er gammelkirkeslavisk, som er dokumentert tilbake til 800-tallet. Det gikk dermed forholdsvis kort tid fra oppsplitting av urslavisk til man fikk et nedskrevet språk, noe som har gjort det lettere å rekonstruere urspråket.

	~~'''~~[[~~Slaviske språk~~]]~~''' er ei gruppe beslektede språk som tales i sentrale~~, ~~sørøstlige og østlige deler av~~ [[~~Europa~~]]. De er ~~til sammen morsmål for omkring 350 millioner mennesker~~, ~~og flere~~ av språkene er ~~hovedspråk i ulike land~~.		Blant de indoeuropeiske språkene inngår de slaviskee i satem-gruppa. Denne omfatter også [[albansk]], [[armensk]], [[indoiransk]], de baltiske språkene og gammelprøyssisk. De to baltiske språkene, [[latvisk]] og [[litauisk]] ([[estisk]] er et finsk-ugrisk språk, selv om [[Estland]] er et av de baltiske landene) er det som er nærmest de slaviske språkene. Om disse har et felles opphav som ble delt i urbaltisk og urslavisk er usikkert; de kan også ha vært to separate greiner som gjennom utstrakt kontakt fikk sterke likhetstrekk.

	== Språkene ==		Slavernes opprinnelige hjemland må ha ligget nord og øst for Karpatene, med elvene Wisła i vest og Dnepr i øst som grenser. Oppsplittina av språket skjedde som følge av migrasjon fra dette området. Den første bølgen, på 400-tallet, gikk mot vest og nådde helt til Lüneburger Heide og de sørdanske øyene; denne har satt få språklige spor etter seg. Den andre gikk mot vest og sør, og omfatta blant annet [[Balkan]]. Den tredje bølgen gikk nordover, kanskje så sent som på begynnelsen av 600-tallet. Utviklinga av de enkelte språkene hang sammen med hvilke språkgrupper man levde sammen med eller handla med, og det ble etter hvert større avstand mellom dem.
			==Språkene ==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+		\|+
	!Språk		!Språk
	!Offisielt språk		!Offisielt språk
	!Minoritetsspråk		! Minoritetsspråk
	!Merknader		!Merknader
	\|-		\|-
Linje 40:		Linje 45:
	\|[[Polen]]		\|[[Polen]]
	\|		\|
			\|-
			\|[[Kirkeslavisk]]
			\|
			\|
			\|Liturgisk språk i flere [[Ortodoks kristendom\|ortodokse kirkesamfunn]].
	\|-		\|-
	\|[[Kroatisk]]		\|[[Kroatisk]]
Linje 93:		Linje 103:
	\|[[Serbisk]]		\|[[Serbisk]]
	\|[[Serbia]]		\|[[Serbia]]
	\|		\|[[Bosnia-Hercegovina]], [[Montenegro]]
	\|Inngikk i fellesspråket [[serbokroatisk]].		\|Inngikk i fellesspråket [[serbokroatisk]].
	\|-		\|-
Linje 104:		Linje 114:
	\|[[Slovenia]]		\|[[Slovenia]]
	\|		\|
			\|
			\|-
			\|[[Sorbisk]]
			\|
			\|[[Tyskland]]
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 117:		Linje 132:
	\|}		\|}

	~~== Slektskapet ==~~		Språkene deles i tre undergrupper:
	~~Det urslaviske språket er ikke bevart~~ i ~~skrift~~, ~~men regnes~~ som ~~sikkert rekonstruert~~. ~~Det var et indoeuropeisk språk,~~ som ~~omkring midten~~ av ~~første årtusen e~~.~~Kr. begynte å splittes opp~~ i ~~regionale varianter~~. ~~Den eldste nedskrevne varianten~~ er ~~gammelkirkeslavisk~~, som er ~~dokumentert tilbake~~ til ~~800-tallet~~. Det ~~gikk dermed forholdsvis kort tid fra oppsplitting~~ av ~~urslavisk~~ til ~~man fikk et nedskrevet~~ språk, ~~noe~~ som har ~~gjort~~ det ~~lettere å rekonstruere urspråket~~.
			*Østslavisk omfatter russisk, ukrainsk og belarusisk.
			*Vestslavisk omfatter polsk, kasjubisk, tsjekkisk, slovakisk og sorbisk, samt flere utdødde språk.
			*Sørslavisk omfatter slovensk, serbisk, kroatisk, bosnisk, makedonsk, bulgarsk og kirkeslavisk.

			Språkene serbisk, kroatisk, bosnisk og montenegrinsk inngikk i det som tidligere ble kalt serbokroatisk, og som fungerte som fellesspråk i [[Jugoslavia]]. De forskjellige variantene ble da oppfatta mer eller mindre som dialekter av dette fellesspråket. Oppsplittinga av Jugoslavia førte til at man i stedet klassifiserte disse variantene som forskjellige språk. De er fortsatt så nær hverandre at de er forståelige for hverandre, men det har blitt en del endringer som fører dem noe vekk fra hverandre. Tsjekkisk og slovakisk er svært nært beslekta, men ble ikke slått sammen til en felles tsjekkoslovakisk språknorm slik man gjorde i Jugoslavia.

			Det er viktig å være klar over at ikke alle østeuropeiske land har et slavisk språk som hovedspråk. De baltiske språkene og estisk er nevnt tidligere. I tillegg er albansk, rumensk, armensk og indoiransk heller ikke slaviske språk.

			==Skriftsystem==
			De fleste av språkene bruker varianter av det kyrilliske alfabetet. Flere av språkene har lagt til egne bokstaver. Kroatisk og polsk skrives med det latinske alfabetet, også de med noen egne bokstaver. Montenegrinsk kan skrives med begge, og har fått to ekstra tegn i sitt kyrilliske alfabet, men trenden går mot at flere velger latinske bokstaver. Bosnisk skrives også med både latinsk og modifisert kyrillisk alfabet. Tsjekkisk og slovakisk skrives med latinsk alfabet med noen spesialbokstaver. Serbisk skrives med kyrilliske bokstaver i Serbia, men oftest med latinske bokstaver i Bosnia og Montenegro.Det er heller ikke uvanlig å se skilt med begge skriftsystemer i Serbia.

			==Slaviske språk i Norge==
			De fleste, og alle de store, slaviske språkene opptrer i Norge som morsmål.

			Det har vært lite fokus på utdanning i slaviske språk i Norge. Russisk er det mest utbredte, og det har også vært mer generelle studier i slaviske språk.

			== Litteratur og kilder ==

	~~Blant de indoeuropeiske språkene inngår de slaviskee~~ i ~~satem-gruppa~~. ~~Denne omfatter~~ også ~~[[albansk]], [[armensk]], [[indoiransk]],~~ de ~~baltiske språkene og gammelprøyssisk. De to baltiske språkene, [[latvisk]] og [[litauisk]] ([[estisk]] er et finsk-ugrisk~~ språk, selv om [[Estland]] er et av de baltiske landene) er det som er nærmest de slaviske språkene. Om disse har et felles opphav som ble delt i urbaltisk og urslavisk er usikkert; de kan også ha vært to separate greiner som gjennom utstrakt kontakt fikk sterke likhetstrekk.		* [https://snl.no/slaviske_spr%C3%A5k Slaviske språk] i ''Store norske leksikon''. Se også artikler om de enkelte språk, lenka fra hovedartikkelen.

	Slavernes opprinnelige hjemland må ha ligget nord og øst for Karpatene, med elvene Wisła i vest og Dnepr i øst som grenser. Oppsplittina av språket skjedde som følge av migrasjon fra dette området. Den første bølgen, på 400-tallet, gikk mot vest og nådde helt til Lüneburger Heide og de sørdanske øyene; denne har satt få språklige spor etter seg. Den andre gikk mot vest og sør, og omfatta blant annet [[~~Balkan~~]]. Den tredje bølgen gikk nordover, kanskje så sent som på begynnelsen av 600-tallet. Utviklinga av de enkelte språkene hang sammen med hvilke språkgrupper man levde sammen med eller handla med, og det ble etter hvert større avstand mellom dem.		{{Bm}}
			[[Kategori:Språk]]

Cnyborg: Ny side: {{Under arbeid}} '''Slaviske språk''' er ei gruppe beslektede språk som tales i sentrale, sørøstlige og østlige deler av Europa. De er til sammen morsmål for omkring 350 m…

2022-07-25T12:44:42Z

Ny side: {{Under arbeid}} '''Slaviske språk''' er ei gruppe beslektede språk som tales i sentrale, sørøstlige og østlige deler av Europa. De er til sammen morsmål for omkring 350 m…

Ny side

{{Under arbeid}}

'''[[Slaviske språk]]''' er ei gruppe beslektede språk som tales i sentrale, sørøstlige og østlige deler av [[Europa]]. De er til sammen morsmål for omkring 350 millioner mennesker, og flere av språkene er hovedspråk i ulike land.

== Språkene ==
{| class="wikitable"
|+
!Språk
!Offisielt språk
!Minoritetsspråk
!Merknader
|-
|[[Banatbulgarsk]]
|
|[[Romania]]
|
|-
|[[Belarusisk]]
|[[Belarus]]
|
|Tidligere kjent som hviterussisk.
|-
|[[Bosnisk]]
|[[Bosnia-Hercegovina]]
|
|Inngikk i fellesspråket [[serbokroatisk]].
|-
|[[Bulgarsk]]
|[[Bulgaria]]
|
|
|-
|[[Burgenlandkroatisk]]
|
|[[Østerrike]]
|
|-
|[[Kasjubisk]]
|
|[[Polen]]
|
|-
|[[Kroatisk]]
|[[Kroatia]]
|
|Inngikk i fellesspråket [[serbokroatisk]].
|-
|[[Ljasjisk]]
|
|[[Polen]], [[Tsjekkia]]
|
|-
|[[Makedonsk]]
|[[Nord-Makedonia]]
|
|
|-
|[[Moliseslavisk]]
|
|[[Italia]]
|
|-
|[[Montenegrinsk]]
|[[Montenegro]]
|
|Inngikk i fellesspråket [[serbokroatisk]].
|-
|[[Polsk]]
|[[Polen]]
|
|
|-
|[[Prekmursk]]
|
|[[Slovenia]]
|
|-
|[[Resiansk]]
|
|[[Italia]]
|
|-
|[[Rusinsk]]
|
|[[Ukraina]], [[Slovakia]], [[Serbia]]
|
|-
|[[Russisk]]
|[[Russland]], [[Ukraina]], [[Belarus]]
|
|
|-
|[[Serbisk]]
|[[Serbia]]
|
|Inngikk i fellesspråket [[serbokroatisk]].
|-
|[[Slovakisk]]
|[[Slovakia]]
|
|
|-
|[[Slovensk]]
|[[Slovenia]]
|
|
|-
|[[Tsjekkisk]]
|[[Tsjekkia]]
|
|
|-
|[[Ukrainsk]]
|[[Ukraina]]
|
|
|}

== Slektskapet ==
Det urslaviske språket er ikke bevart i skrift, men regnes som sikkert rekonstruert. Det var et indoeuropeisk språk, som omkring midten av første årtusen e.Kr. begynte å splittes opp i regionale varianter. Den eldste nedskrevne varianten er gammelkirkeslavisk, som er dokumentert tilbake til 800-tallet. Det gikk dermed forholdsvis kort tid fra oppsplitting av urslavisk til man fikk et nedskrevet språk, noe som har gjort det lettere å rekonstruere urspråket.

Blant de indoeuropeiske språkene inngår de slaviskee i satem-gruppa. Denne omfatter også [[albansk]], [[armensk]], [[indoiransk]], de baltiske språkene og gammelprøyssisk. De to baltiske språkene, [[latvisk]] og [[litauisk]] ([[estisk]] er et finsk-ugrisk språk, selv om [[Estland]] er et av de baltiske landene) er det som er nærmest de slaviske språkene. Om disse har et felles opphav som ble delt i urbaltisk og urslavisk er usikkert; de kan også ha vært to separate greiner som gjennom utstrakt kontakt fikk sterke likhetstrekk.

Slavernes opprinnelige hjemland må ha ligget nord og øst for Karpatene, med elvene Wisła i vest og Dnepr i øst som grenser. Oppsplittina av språket skjedde som følge av migrasjon fra dette området. Den første bølgen, på 400-tallet, gikk mot vest og nådde helt til Lüneburger Heide og de sørdanske øyene; denne har satt få språklige spor etter seg. Den andre gikk mot vest og sør, og omfatta blant annet [[Balkan]]. Den tredje bølgen gikk nordover, kanskje så sent som på begynnelsen av 600-tallet. Utviklinga av de enkelte språkene hang sammen med hvilke språkgrupper man levde sammen med eller handla med, og det ble etter hvert større avstand mellom dem.