Slemdal stasjon - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 23. aug. 2025 kl. 14:30

2025-08-23T14:30:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2025 kl. 14:30
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Etableringer i 1898]]		[[Kategori:Etableringer i 1898]]
	[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]]		[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]]
			[[Kategori:T-banestasjoner]]
	{{Artikkelkoord\|59.9508546\|N\|10.6945717\|Ø}}{{bm}}		{{Artikkelkoord\|59.9508546\|N\|10.6945717\|Ø}}{{bm}}

Cnyborg på 26. mai 2025 kl. 12:11

2025-05-26T12:11:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 12:11
Linje 15:		Linje 15:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Slemdal stasjon 1900.png\|Slemdal stasjon 1900. <small>Fotograf Skøien/Oslo byarkiv/Byantikvarens verneplan</small>		Fil:Slemdal stasjon 1900.png\|Slemdal stasjon 1900. <small>Fotograf Skøien/Oslo byarkiv/Byantikvarens verneplan</small>
	Fil:Kart Vinderen1907.png\|Kart Vinderen-Slemdal-Holmenkollen 1907. <small>Sporveienes arkiv</small>		Fil:Kart Vinderen1907.png\|Kart Vinderen-Slemdal-Holmenkollen 1907. <small>Sporveienes arkiv</small>
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1898]]		[[Kategori:Etableringer i 1898]]
	[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]]		[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|59.9508546\|N\|10.6945717\|Ø}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

2025-01-17T09:17:10Z

Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:17
Linje 7:		Linje 7:
	På grunn av utvidelse av veien ble stasjonsbygningen i [[1978]] demontert, og noen år senere gjenoppført ved Tusenfryd på [[Vinterbro]]. Tanken var å utvikle området der til et kjørende forstadsbanemuseum, men prosjektet fikk seg en knekk da kjøreledningen ble stjålet, og anlegget er truet av ny [[E 18]].		På grunn av utvidelse av veien ble stasjonsbygningen i [[1978]] demontert, og noen år senere gjenoppført ved Tusenfryd på [[Vinterbro]]. Tanken var å utvikle området der til et kjørende forstadsbanemuseum, men prosjektet fikk seg en knekk da kjøreledningen ble stjålet, og anlegget er truet av ny [[E 18]].

	Det ble i 1930–40 oppført en ventepaviljong på stasjonen, antagelig med [[Kristofer Lange]] som arkitekt.		Det ble i 1930–40 oppført en ventepaviljong på stasjonen, antagelig med [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]] som arkitekt.

	Slemdal ligger mellom [[Ris stasjon\|Ris]] og [[Gråkammen stasjon\|Gråkammen]] stasjoner, og i [[2017]] betjenes linje 1 mellom [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]] og [[Ellingsrudåsen stasjon\|Ellingsrudåsen]].		Slemdal ligger mellom [[Ris stasjon\|Ris]] og [[Gråkammen stasjon\|Gråkammen]] stasjoner, og i [[2017]] betjenes linje 1 mellom [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]] og [[Ellingsrudåsen stasjon\|Ellingsrudåsen]].

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 10:32

2023-06-02T10:32:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Slemdal st Oslo Museum.png\|Slemdal stasjon med alle bygninger 1906\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb\|Slemdal st Oslo Museum.png\|Slemdal stasjon med alle bygninger 1906\|Ukjent/Oslo Museum}}
	{{thumb\|Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg\|Slemdal stasjon i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg\|Slemdal stasjon i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}

	'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.		'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.

Linje 35:		Linje 34:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	~~[[Kategori:Sporveg]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1898]]		[[Kategori:Etableringer i 1898]]
	~~[[Kategori:Sporveg]]~~
	~~[[Kategori:Jernbane]]~~
	[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]]		[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]]
	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~		{{bm}}
	~~‏‎[[Kategori:Bygninger]]~~

Stigrp: dagens dobbel

2023-05-12T07:55:17Z

dagens dobbel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Slemdal st Oslo Museum.png\|Slemdal stasjon med alle bygninger 1906\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb\|Slemdal st Oslo Museum.png\|Slemdal stasjon med alle bygninger 1906\|Ukjent/Oslo Museum}}
	{{thumb\|Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg\|Slemdal stasjon i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]~~\|2014~~}}		{{thumb\|Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg\|Slemdal stasjon i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}

	'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.		'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.

Stigrp: endrer; det er vel riktigere å kategorisere til "sporvegsholdeplasser" enn "jernbanestasjoner"?

2023-05-12T07:54:08Z

endrer; det er vel riktigere å kategorisere til "sporvegsholdeplasser" enn "jernbanestasjoner"?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 07:54
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Sporveg]]		[[Kategori:Sporveg]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:~~Jernbanestasjoner~~]]		[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]]
	[[Kategori:Samferdsel og transport]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	‏‎[[Kategori:Bygninger]]		‏‎[[Kategori:Bygninger]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T06:59:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 06:59
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	‏‎[[Kategori:Bygninger]]		‏‎[[Kategori:Bygninger]]

PaulVIF på 17. okt. 2021 kl. 19:57

2021-10-17T19:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 19:57
Linje 6:		Linje 6:
	Den gamle stasjonsbygningen som lå på Slemdal var tegnet av arkitekt [[Paul Due]], som også tegnet den opprinnelige Holmenkollen stasjon. Stasjonene ble reist i maskinlaftet tømmer og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som var storprodusent av bl. a villaer i denne «dragestilen». I de første årene etter åpningen av banen til Slemdal holdt administrasjonen av Holmenkollbanen til her, før den i [[1907]] ble flyttet til en sidebygning av vognhallen på [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]], og deretter til [[Vinderen stasjon\|Vinderen]] i [[1914]].		Den gamle stasjonsbygningen som lå på Slemdal var tegnet av arkitekt [[Paul Due]], som også tegnet den opprinnelige Holmenkollen stasjon. Stasjonene ble reist i maskinlaftet tømmer og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som var storprodusent av bl. a villaer i denne «dragestilen». I de første årene etter åpningen av banen til Slemdal holdt administrasjonen av Holmenkollbanen til her, før den i [[1907]] ble flyttet til en sidebygning av vognhallen på [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]], og deretter til [[Vinderen stasjon\|Vinderen]] i [[1914]].

	~~Stasjonsbygningen~~ ble i [[1978]] demontert, og noen år senere gjenoppført ved Tusenfryd på [[Vinterbro]]. Tanken var å utvikle området der til et kjørende forstadsbanemuseum, men prosjektet fikk seg en knekk da kjøreledningen ble stjålet, og anlegget er truet av ny [[E 18]].		På grunn av utvidelse av veien ble stasjonsbygningen i [[1978]] demontert, og noen år senere gjenoppført ved Tusenfryd på [[Vinterbro]]. Tanken var å utvikle området der til et kjørende forstadsbanemuseum, men prosjektet fikk seg en knekk da kjøreledningen ble stjålet, og anlegget er truet av ny [[E 18]].

	Det ble i 1930–40 oppført en ventepaviljong på stasjonen, antagelig med [[Kristofer Lange]] som arkitekt.		Det ble i 1930–40 oppført en ventepaviljong på stasjonen, antagelig med [[Kristofer Lange]] som arkitekt.

PaulVIF på 17. okt. 2021 kl. 19:55

2021-10-17T19:55:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 19:55
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.		'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.

	Den gamle stasjonsbygningen som lå på Slemdal var tegnet av arkitekt [[Paul Due]], som også tegnet den opprinnelige Holmenkollen stasjon. Stasjonene ble reist i maskinlaftet tømmer og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som var storprodusent av bl. a villaer i denne «dragestilen». I de første årene etter åpningen av banen til Slemdal holdt administrasjonen av Holmenkollbanen til her, før den i [[1907]] ble flyttet til en sidebygning av vognhallen på		Den gamle stasjonsbygningen som lå på Slemdal var tegnet av arkitekt [[Paul Due]], som også tegnet den opprinnelige Holmenkollen stasjon. Stasjonene ble reist i maskinlaftet tømmer og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som var storprodusent av bl. a villaer i denne «dragestilen». I de første årene etter åpningen av banen til Slemdal holdt administrasjonen av Holmenkollbanen til her, før den i [[1907]] ble flyttet til en sidebygning av vognhallen på [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]], og deretter til [[Vinderen stasjon\|Vinderen]] i [[1914]].

			Stasjonsbygningen ble i [[1978]] demontert, og noen år senere gjenoppført ved Tusenfryd på [[Vinterbro]]. Tanken var å utvikle området der til et kjørende forstadsbanemuseum, men prosjektet fikk seg en knekk da kjøreledningen ble stjålet, og anlegget er truet av ny [[E 18]].

	[[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]], og deretter til [[Vinderen stasjon\|Vinderen]] i [[1914]]. Stasjonsbygningen ble i [[1978]] demontert, og noen år senere gjenoppført ved Tusenfryd på [[Vinterbro]]. Tanken var å utvikle området der til et kjørende forstadsbanemuseum, men prosjektet fikk seg en knekk da kjøreledningen ble stjålet, og anlegget er truet av ny [[E 18]].		Det ble i 1930–40 oppført en ventepaviljong på stasjonen, antagelig med [[Kristofer Lange]] som arkitekt.

	Det ble i 1930–40 oppført en ~~ventepviljong~~ på stasjonen, antagelig med [[Kristofer Lange]] som arkitekt.

	Slemdal ligger mellom [[Ris stasjon\|Ris]] og [[Gråkammen stasjon\|Gråkammen]] stasjoner, og i [[2017]] betjenes linje 1 mellom [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]] og [[Ellingsrudåsen stasjon\|Ellingsrudåsen]].		Slemdal ligger mellom [[Ris stasjon\|Ris]] og [[Gråkammen stasjon\|Gråkammen]] stasjoner, og i [[2017]] betjenes linje 1 mellom [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]] og [[Ellingsrudåsen stasjon\|Ellingsrudåsen]].

PaulVIF på 18. feb. 2020 kl. 17:06

2020-02-18T17:06:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 17:06
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.		'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.

	Den gamle stasjonsbygningen som lå på Slemdal var tegnet av arkitekt [[Paul Due]], som også tegnet ~~dfn~~ opprinnelige Holmenkollen stasjon. Stasjonene ble reist i maskinlaftet tømmer og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som var storprodusent av bl. a villaer i denne «dragestilen». I de første årene etter åpningen av banen til Slemdal holdt administrasjonen av Holmenkollbanen til her, før den i [[1907]] ble flyttet til en sidebygning av vognhallen på		Den gamle stasjonsbygningen som lå på Slemdal var tegnet av arkitekt [[Paul Due]], som også tegnet den opprinnelige Holmenkollen stasjon. Stasjonene ble reist i maskinlaftet tømmer og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som var storprodusent av bl. a villaer i denne «dragestilen». I de første årene etter åpningen av banen til Slemdal holdt administrasjonen av Holmenkollbanen til her, før den i [[1907]] ble flyttet til en sidebygning av vognhallen på

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Slemdal st Oslo Museum.png\|Slemdal stasjon med alle bygninger 1906\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb\|Slemdal st Oslo Museum.png\|Slemdal stasjon med alle bygninger 1906\|Ukjent/Oslo Museum}}
	{{thumb\|Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg\|Slemdal stasjon i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]~~\|2014~~}}		{{thumb\|Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg\|Slemdal stasjon i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}

	'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.		'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon\|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon\|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram.