Slidredomen - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Kirkelig tilknytning og private eiere */

2026-02-19T11:51:33Z

Kirkelig tilknytning og private eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 11:51
Linje 42:		Linje 42:
	Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».</onlyinclude>		Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».</onlyinclude>

	== ~~Kirkelige tilknytninger~~ og private eiere ==		== Kirkelig tilknytning og private eiere ==
	{{thumb\|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg\|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil\|empire]] fra 1818.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}		{{thumb\|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg\|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil\|empire]] fra 1818.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}
	Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].		Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].

Janes: /* Kilder */

2026-02-19T11:50:55Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 11:50
Linje 214:		Linje 214:
	* [[Jahn Børe Jahnsen\|Jahnsen, Jahn Børe]]: ''Slidredomen – katedralen i Valdres'', Kvitvella Forlag og [[Vestre Slidre historielag]] 2020, ISBN 987-8293762-01-0		* [[Jahn Børe Jahnsen\|Jahnsen, Jahn Børe]]: ''Slidredomen – katedralen i Valdres'', Kvitvella Forlag og [[Vestre Slidre historielag]] 2020, ISBN 987-8293762-01-0
	* Muri, Sigurd: ''Norske kyrkjer'', ss. 85-86. Utg. Samlaget. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808081\|side=87}}.		* Muri, Sigurd: ''Norske kyrkjer'', ss. 85-86. Utg. Samlaget. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808081\|side=87}}.
			* URD 1950 vol.54
	* [https://kirken.no/nn-NO/fellesrad/vestre-slidre/om-oss/kyrkjene-i-vestre-slidre/slidredomen/ Slidredomen] hos [[Den norske kirke]]		* [https://kirken.no/nn-NO/fellesrad/vestre-slidre/om-oss/kyrkjene-i-vestre-slidre/slidredomen/ Slidredomen] hos [[Den norske kirke]]
	* [https://snl.no/Slidredomen Slidredomen] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Slidredomen Slidredomen] i ''[[Store norske leksikon]]''

Janes: /* Kirkelige tilknytninger og private eiere */

2026-02-19T11:48:55Z

Kirkelige tilknytninger og private eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 11:48
Linje 45:		Linje 45:
	{{thumb\|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg\|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil\|empire]] fra 1818.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}		{{thumb\|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg\|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil\|empire]] fra 1818.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}
	Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].		Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].

			Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)\|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld\|Land]], [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Vardal prestegjeld\|Vardal]] og [[Biri prestegjeld\|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti\|et eget prosti]].

			Kirken har i flere perioder vært sete for [[prost]]en, allerede i middelalderen satt prosten i Slidre. Etter reformasjonen ble prosten valgt blant sogneprestene og prosten holdt da til ved de ulike prestegjeldene, herunder Slidre.

	Ved reformasjonen ble kirkene kongens eiendom og flere ble solgt for å skaffe kongen inntekter. Da konfirmasjonen ble innført i 1736 var Slidre kirke eid av sogneprest Abelsted og løytnant Holch. Det ble behov for mer lys i kirkerommet og to store vinduer mot sør og vest ble hugget ut. Videre ble det laget en åpning mellom koret og skipet. Over denne ble det malt blå barokkslyngninger. Søylen i midten er fra 1700, da tårnet ble bygd.		Ved reformasjonen ble kirkene kongens eiendom og flere ble solgt for å skaffe kongen inntekter. Da konfirmasjonen ble innført i 1736 var Slidre kirke eid av sogneprest Abelsted og løytnant Holch. Det ble behov for mer lys i kirkerommet og to store vinduer mot sør og vest ble hugget ut. Videre ble det laget en åpning mellom koret og skipet. Over denne ble det malt blå barokkslyngninger. Søylen i midten er fra 1700, da tårnet ble bygd.

	Etter Abelsted kom Herman Ruge som sogneprest til Slidre og han sørget for at menigheten selv kjøpte kirken. Restaureringen fortsatte på slutten av 1700-tallet.		Etter Abelsted kom Herman Ruge som sogneprest til Slidre og han sørget for at menigheten selv kjøpte kirken. Restaureringen fortsatte på slutten av 1700-tallet.

	Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)\|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld\|Land]], [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Vardal prestegjeld\|Vardal]] og [[Biri prestegjeld\|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti\|et eget prosti]].

	Kirken har i flere perioder vært sete for [[prost]]en, allerede i middelalderen satt prosten i Slidre. Etter reformasjonen ble prosten valgt blant sogneprestene og prosten holdt da til ved de ulike prestegjeldene, herunder Slidre.

	== Valgkirke 1814 ==		== Valgkirke 1814 ==

Janes: /* Kirkelige tilknytninger og private eiere */

2026-02-19T11:47:25Z

Kirkelige tilknytninger og private eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 11:47
Linje 47:		Linje 47:

	Ved reformasjonen ble kirkene kongens eiendom og flere ble solgt for å skaffe kongen inntekter. Da konfirmasjonen ble innført i 1736 var Slidre kirke eid av sogneprest Abelsted og løytnant Holch. Det ble behov for mer lys i kirkerommet og to store vinduer mot sør og vest ble hugget ut. Videre ble det laget en åpning mellom koret og skipet. Over denne ble det malt blå barokkslyngninger. Søylen i midten er fra 1700, da tårnet ble bygd.		Ved reformasjonen ble kirkene kongens eiendom og flere ble solgt for å skaffe kongen inntekter. Da konfirmasjonen ble innført i 1736 var Slidre kirke eid av sogneprest Abelsted og løytnant Holch. Det ble behov for mer lys i kirkerommet og to store vinduer mot sør og vest ble hugget ut. Videre ble det laget en åpning mellom koret og skipet. Over denne ble det malt blå barokkslyngninger. Søylen i midten er fra 1700, da tårnet ble bygd.

			Etter Abelsted kom Herman Ruge som sogneprest til Slidre og han sørget for at menigheten selv kjøpte kirken. Restaureringen fortsatte på slutten av 1700-tallet.

	Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)\|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld\|Land]], [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Vardal prestegjeld\|Vardal]] og [[Biri prestegjeld\|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti\|et eget prosti]].		Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)\|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld\|Land]], [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Vardal prestegjeld\|Vardal]] og [[Biri prestegjeld\|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti\|et eget prosti]].

Janes: /* Kirkelige tilknytninger og private eiere */

2026-02-19T11:43:24Z

Kirkelige tilknytninger og private eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 11:43
Linje 45:		Linje 45:
	{{thumb\|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg\|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil\|empire]] fra 1818.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}		{{thumb\|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg\|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil\|empire]] fra 1818.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}
	Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].		Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].

			Ved reformasjonen ble kirkene kongens eiendom og flere ble solgt for å skaffe kongen inntekter. Da konfirmasjonen ble innført i 1736 var Slidre kirke eid av sogneprest Abelsted og løytnant Holch. Det ble behov for mer lys i kirkerommet og to store vinduer mot sør og vest ble hugget ut. Videre ble det laget en åpning mellom koret og skipet. Over denne ble det malt blå barokkslyngninger. Søylen i midten er fra 1700, da tårnet ble bygd.

	Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)\|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld\|Land]], [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Vardal prestegjeld\|Vardal]] og [[Biri prestegjeld\|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti\|et eget prosti]].		Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)\|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld\|Land]], [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Vardal prestegjeld\|Vardal]] og [[Biri prestegjeld\|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti\|et eget prosti]].

Janes: /* Kirkelige tilknytninger og private eiere */

2026-02-19T11:34:10Z

Kirkelige tilknytninger og private eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 11:34
Linje 42:		Linje 42:
	Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».</onlyinclude>		Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».</onlyinclude>

	== Kirkelige tilknytninger ==		== Kirkelige tilknytninger og private eiere ==
	{{thumb\|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg\|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil\|empire]] fra 1818.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}		{{thumb\|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg\|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil\|empire]] fra 1818.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}
	Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].		Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].

Janes: /* Altertavlen */

2026-02-19T11:32:54Z

Altertavlen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 11:32
Linje 144:		Linje 144:

	=== Altertavlen ===		=== Altertavlen ===
	~~Altertavlen~~ er fra 1797 med et [[rokokko]] stiluttrykk med rik akanutusutsmykning, med en framstilling av Jesus på korset, og med [[Jomfru Maria]] og [[Johannes døperen]], Moses med lovtavlen og Aron med et røkelseskar på sidene. Helt på toppen er det to engler som holder en kartusj (ramme med kraftig opprullede sider) hvor det opprinnelig av et stort monogram til [[Christian VII]].		Den usedvanlig vakre altertavlen er fra 1797 med et [[rokokko]] stiluttrykk med rik akanutusutsmykning, med en framstilling av Jesus på korset, og med [[Jomfru Maria]] og [[Johannes døperen]], Moses med lovtavlen og Aron med et røkelseskar på sidene. Helt på toppen er det to engler som holder en kartusj (ramme med kraftig opprullede sider) hvor det opprinnelig av et stort monogram til [[Christian VII]].

	Kongemonogrammet ble fjernet i 1805 etter påtale fra prost I.H. Berg under en [[visitas]], sannsynligvis fordi kongen ikke levde et liv til etterfølgelse. I stedet ble dagens dekorasjon hvor det står Jahve med [[hebraisk]]e bokstaver i en ramme som stråler malt inn.		Kongemonogrammet ble fjernet i 1805 etter påtale fra prost I.H. Berg under en [[visitas]], sannsynligvis fordi kongen ikke levde et liv til etterfølgelse. I stedet ble dagens dekorasjon hvor det står Jahve med [[hebraisk]]e bokstaver i en ramme som stråler malt inn.

Simen1995: /* Koret */ retting av skrivefeil

2025-06-04T16:45:30Z

Koret: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 16:45
Linje 131:		Linje 131:
	=== Koret ===		=== Koret ===
	{{thumb\|Slidredomen epitafium.png\|Epitafium over presten Nils Andersson Spydeberg og sønnen Jens Nilsson Slire fra 1687 og til høyre for dette portrett av prestens andre kone Anne Pedersdotter som påkostet epitafiet.\|[[Riksantikvaren]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Slidredomen epitafium.png\|Epitafium over presten Nils Andersson Spydeberg og sønnen Jens Nilsson Slire fra 1687 og til høyre for dette portrett av prestens andre kone Anne Pedersdotter som påkostet epitafiet.\|[[Riksantikvaren]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
	Koret er tilnærmet kvadratisk uten en buet [[apsis]] og er ikke plassert rett på skipet, men midtaksen er knekt noe mot nord. Taket blir båret av av sju sperrer som er tilhugget med øks.		Koret er tilnærmet kvadratisk uten en buet [[apsis]] og er ikke plassert rett på skipet, men midtaksen er knekt noe mot nord. Taket blir båret av sju sperrer som er tilhugget med øks.

	Koret har tønnehvelving av tre og er dekorert med limfarge, trolig fra 1200-tallet og dekker en samlet flate på hele 85 til 90 kvadratmeter. Denne har Kristus som sentralmotiv, og er dekorert med bladranker, engler. I hvert av de fire hjørnene er evangelistattributtene: engel for Matteus, løve for Markus, okse for Lukas og ørn for Johannes.		Koret har tønnehvelving av tre og er dekorert med limfarge, trolig fra 1200-tallet og dekker en samlet flate på hele 85 til 90 kvadratmeter. Denne har Kristus som sentralmotiv, og er dekorert med bladranker, engler. I hvert av de fire hjørnene er evangelistattributtene: engel for Matteus, løve for Markus, okse for Lukas og ørn for Johannes.
Linje 137:		Linje 137:
	Avsagede bjelkestubber i veggene like under tønnehvelvingen tyder på at koret i [[renessansen]] hadde himling som skjulte hvelvingen og dekorasjonene.		Avsagede bjelkestubber i veggene like under tønnehvelvingen tyder på at koret i [[renessansen]] hadde himling som skjulte hvelvingen og dekorasjonene.

	Østveggen bak alteret har kalkmaleri som sannsynligvis er fra 1400-tallet, nedre del har motiv fra himmelfarten, øvre del kroningen av Maria. Hele dette maleriet ble overmalt med sort frage på slutten av 1700-tallet. Sannsynligvis var det da i dårlig forfatning og fargene stemte dårlig med den nye altertavlen. Restaureringer på 1900-tallet har brakt det fram igjen.		Østveggen bak alteret har kalkmaleri som sannsynligvis er fra 1400-tallet, nedre del har motiv fra himmelfarten, øvre del kroningen av Maria. Hele dette maleriet ble overmalt med sort frage på slutten av 1700-tallet. Sannsynligvis var det da i dårlig forfatning og fargene stemte dårlig med den nye altertavlen. Restaureringer på 1900-tallet har brakt det fram igjen.

	I koret er det et familiebilde fra 1654 av presten i Slidre i årene 1638 til 1678, Nils Andersson Spydeberg og hans første kone og barn, et portrett av hans andre kone Anne Pedersdotter og opprinnelige to [[Epitafium\|epitafier]] fra 1600-tallet, det ene gjenværende er fra 1687 bekostet av Anne Pedersdotter til minne om hennes mann Nils Andersson Spydeberg og sønnen Jens Nilsson Slire og henger mellom de to maleriene.		I koret er det et familiebilde fra 1654 av presten i Slidre i årene 1638 til 1678, Nils Andersson Spydeberg og hans første kone og barn, et portrett av hans andre kone Anne Pedersdotter og opprinnelige to [[Epitafium\|epitafier]] fra 1600-tallet, det ene gjenværende er fra 1687 bekostet av Anne Pedersdotter til minne om hennes mann Nils Andersson Spydeberg og sønnen Jens Nilsson Slire og henger mellom de to maleriene.

Cnyborg: Teksterstatting – «Olaf Nordhagen» til «Olaf Nordhagen»

2025-01-20T08:01:55Z

Teksterstatting – «Olaf Nordhagen» til «Olaf Nordhagen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 08:01
Linje 70:		Linje 70:

	== Eksteriøret ==		== Eksteriøret ==
	{{thumb\|Slidredomen plantegning Nordhagen 1905.jpg\|Plantegning av kirken av [[Olaf Nordhagen]] fra 1905, som viser de tykke veggene, sakristiet fra 1860, den gjenmurte nordportalen og hvordan koret knekker litt mot nord.\|[[Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Slidredomen plantegning Nordhagen 1905.jpg\|Plantegning av kirken av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]] fra 1905, som viser de tykke veggene, sakristiet fra 1860, den gjenmurte nordportalen og hvordan koret knekker litt mot nord.\|[[Riksantikvaren]]}}
	=== Veggene ===		=== Veggene ===
	De opprinnelige murene er stort sett intakte, ytterveggene er opptil to meter tykke kistemurer (skallmurer) murt med kalkmørtel og med brede, fylte fuger. Hjørner og portaler er av fint tilhugget [[kleberstein]] og sandstein. Det ble sannsynligvis hovedskapelig brukt lokalt brutt stein, på vestsiden av Slidrefjorden er det funnet er gråsteinsbrudd, og fra Tvengesberget og Engeskleiva ved Slidre sentrum. Klebersteinen kan være importert fra [[Gudbrandsdalen]], men det finnes også noen forekomster i Valdres, som på østsiden av Slettefjell i [[Vang kommune\|Vang]].		De opprinnelige murene er stort sett intakte, ytterveggene er opptil to meter tykke kistemurer (skallmurer) murt med kalkmørtel og med brede, fylte fuger. Hjørner og portaler er av fint tilhugget [[kleberstein]] og sandstein. Det ble sannsynligvis hovedskapelig brukt lokalt brutt stein, på vestsiden av Slidrefjorden er det funnet er gråsteinsbrudd, og fra Tvengesberget og Engeskleiva ved Slidre sentrum. Klebersteinen kan være importert fra [[Gudbrandsdalen]], men det finnes også noen forekomster i Valdres, som på østsiden av Slettefjell i [[Vang kommune\|Vang]].
Linje 106:		Linje 106:

	=== Sakristiet ===		=== Sakristiet ===
	Det første [[sakristi]]et på sørveggen ble satt opp av John Hamre i 1860, dette var smalere enn dagens og ytterveggen var en forlengelse av skipets yttervegg og takets skråning fulgte hovedtakets. På en plantegning fra 1905 av [[Olaf Nordhagen]] blir dette rommet merket som en [[Svalgang\|sval]].		Det første [[sakristi]]et på sørveggen ble satt opp av John Hamre i 1860, dette var smalere enn dagens og ytterveggen var en forlengelse av skipets yttervegg og takets skråning fulgte hovedtakets. På en plantegning fra 1905 av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]] blir dette rommet merket som en [[Svalgang\|sval]].

	Dette første sakristiet ble revet og et nytt sakristi som var utvidet i bredden ble oppført i 1955-1956. Denne utvidelsen av bredden gjorde at taket på dette er knekt utover som et pulttak.		Dette første sakristiet ble revet og et nytt sakristi som var utvidet i bredden ble oppført i 1955-1956. Denne utvidelsen av bredden gjorde at taket på dette er knekt utover som et pulttak.
Linje 193:		Linje 193:
	</gallery>		</gallery>
	== Nordhagens opptegninger==		== Nordhagens opptegninger==
	Artitekt [[Olaf Nordhagen]] foretok i august 1905 en opptegning av kirken, ref også plantegningen under avsnittet [[#Eksteriøret\|Eksteriøret]].		Artitekt [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]] foretok i august 1905 en opptegning av kirken, ref også plantegningen under avsnittet [[#Eksteriøret\|Eksteriøret]].
	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
	Slidredomen detalj prekestol.jpg\|Detalj fra en av platene mot nord i prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen detalj prekestol.jpg\|Detalj fra en av platene mot nord i prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}

Kallrustad: korr.

2024-01-11T09:16:55Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 09:16
Linje 72:		Linje 72:
	{{thumb\|Slidredomen plantegning Nordhagen 1905.jpg\|Plantegning av kirken av [[Olaf Nordhagen]] fra 1905, som viser de tykke veggene, sakristiet fra 1860, den gjenmurte nordportalen og hvordan koret knekker litt mot nord.\|[[Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Slidredomen plantegning Nordhagen 1905.jpg\|Plantegning av kirken av [[Olaf Nordhagen]] fra 1905, som viser de tykke veggene, sakristiet fra 1860, den gjenmurte nordportalen og hvordan koret knekker litt mot nord.\|[[Riksantikvaren]]}}
	=== Veggene ===		=== Veggene ===
	De opprinnelige murene er stort sett intakte, ytterveggene er opptil to meter tykke kistemurer (skallmurer) murt med kalkmørtel og med brede, fylte fuger. Hjørner og portaler er av fint tilhugget [[kleberstein]] og sandstein. Det ble sannsynligvis hovedskapelig brukt lokalt brutt stein, på vestsiden av Slidrefjorden er det funnet er gråsteinsbrudd, og ~~fra~~ fra Tvengesberget og Engeskleiva ved Slidre sentrum. Klebersteinen kan være importert fra [[Gudbrandsdalen]], men det finnes også noen forekomster i Valdres, som på østsiden av Slettefjell i [[Vang kommune\|Vang]].		De opprinnelige murene er stort sett intakte, ytterveggene er opptil to meter tykke kistemurer (skallmurer) murt med kalkmørtel og med brede, fylte fuger. Hjørner og portaler er av fint tilhugget [[kleberstein]] og sandstein. Det ble sannsynligvis hovedskapelig brukt lokalt brutt stein, på vestsiden av Slidrefjorden er det funnet er gråsteinsbrudd, og fra Tvengesberget og Engeskleiva ved Slidre sentrum. Klebersteinen kan være importert fra [[Gudbrandsdalen]], men det finnes også noen forekomster i Valdres, som på østsiden av Slettefjell i [[Vang kommune\|Vang]].

	Kirken har store dimensjoner, også steinene som ble brukt. Østveggen av koret har eksempelvis en stein som er 2,9 meter lang og 0,7 meter høy, og nordveggen har en stein som er 2,1 meter lang og 0,9 meter høy. Siden terrenget skråner ganske bratt mot vest, er murene forsterket med en bredere sokkel.		Kirken har store dimensjoner, også steinene som ble brukt. Østveggen av koret har eksempelvis en stein som er 2,9 meter lang og 0,7 meter høy, og nordveggen har en stein som er 2,1 meter lang og 0,9 meter høy. Siden terrenget skråner ganske bratt mot vest, er murene forsterket med en bredere sokkel.