Slottsparken - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

2024-10-17T08:06:37Z

Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:06
Linje 22:		Linje 22:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	* {{Oslo byleksikon 2000}}.		* Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:04:04Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Linje 31:		Linje 31:

	{{artikkelkoord\|59\|55\|03\|N\|10\|43\|42\|E\|vis=tittel}}		{{artikkelkoord\|59\|55\|03\|N\|10\|43\|42\|E\|vis=tittel}}

			{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	~~{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T15:13:25Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 15:13
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}		{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hans Ditlev Franciscus Linstow» til «{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}»

2023-10-05T09:25:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Hans Ditlev Franciscus Linstow» til «{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 09:25
Linje 33:		Linje 33:

	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	~~[[Kategori:~~Hans Ditlev Franciscus Linstow]]		{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

PaulVIF: /* Historikk */

2022-01-08T14:07:02Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 14:07
Linje 5:		Linje 5:

	== Historikk ==		== Historikk ==
	Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende [[Byløkke\|løkkeeiendommer]] i [[1824]]. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]]. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2000 trær. I dag er tallet rundt 1200.		Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende [[Byløkke\|løkkeeiendommer]] i [[1824]], blant annet 6-10 [[dekar]] fra [[Vendom]] soom ble kjøpt av eieren, [[Peter Michael Vosgraff (1787–1862)\|oberst Vosgraff]]. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]]. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2000 trær. I dag er tallet rundt 1200.

	Opparbeidelsen startet i [[1838]] under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles [[Dronningparken]] - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av [[Sommerro (Dronningparken)\|løkken Sommerro]] som borgermester [[Christian Henrik Støedt]] utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt.		Opparbeidelsen startet i [[1838]] under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles [[Dronningparken]] - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av [[Sommerro (Dronningparken)\|løkken Sommerro]] som borgermester [[Christian Henrik Støedt]] utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt.
Linje 13:		Linje 13:
	Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles.		Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles.

	Under [[andre verdenskrig]] ble deler av parken tatt i bruk til potetdyrking. Både ved Wergelandsveien og Parkveien og i Dronningparken ved Parkveien og daværende Drammensveien ble det bygd fire tilfluktsrom begge steder. Veivesenets hester fikk av og til beite på plenene. Parken var åpen for publikum, bortsett fra et området rundt Slottet som var avsperret med piggtråd. Barn fikk leke på lekeplassen mellom klokken 8-17. Etter mørkets frembrudd var opphold i parken og gjennomgang forbudt.		Under [[andre verdenskrig]] ble deler av parken tatt i bruk til potetdyrking. Både ved Wergelandsveien og Parkveien og i Dronningparken ved Parkveien og daværende Drammensveien ble det bygd fire tilfluktsrom begge steder. Veivesenets hester fikk av og til beite på plenene. Parken var åpen for publikum, bortsett fra et området rundt Slottet som var avsperret med piggtråd. Barn fikk leke på lekeplassen mellom klokken 8-17. Etter mørkets frembrudd var opphold i parken og gjennomgang forbudt.

	==Opptøyer==		==Opptøyer==

PaulVIF på 20. jan. 2021 kl. 22:00

2021-01-20T22:00:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 22:00
Linje 12:		Linje 12:

	Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles.		Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles.

			Under [[andre verdenskrig]] ble deler av parken tatt i bruk til potetdyrking. Både ved Wergelandsveien og Parkveien og i Dronningparken ved Parkveien og daværende Drammensveien ble det bygd fire tilfluktsrom begge steder. Veivesenets hester fikk av og til beite på plenene. Parken var åpen for publikum, bortsett fra et området rundt Slottet som var avsperret med piggtråd. Barn fikk leke på lekeplassen mellom klokken 8-17. Etter mørkets frembrudd var opphold i parken og gjennomgang forbudt.

	==Opptøyer==		==Opptøyer==

PaulVIF: /* Historikk */

2021-01-18T11:27:32Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 11:27
Linje 7:		Linje 7:
	Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende [[Byløkke\|løkkeeiendommer]] i [[1824]]. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]]. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2000 trær. I dag er tallet rundt 1200.		Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende [[Byløkke\|løkkeeiendommer]] i [[1824]]. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]]. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2000 trær. I dag er tallet rundt 1200.

	Opparbeidelsen startet i [[1838]] under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles Dronningparken - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av [[Sommerro (Dronningparken)\|løkken Sommerro]] som borgermester [[Christian Henrik Støedt]] utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt.		Opparbeidelsen startet i [[1838]] under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles [[Dronningparken]] - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av [[Sommerro (Dronningparken)\|løkken Sommerro]] som borgermester [[Christian Henrik Støedt]] utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt.

	Langs parken ved [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] ble byvillastrøket [[Bag Slottet]] anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.		Langs parken ved [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] ble byvillastrøket [[Bag Slottet]] anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.

Cnyborg på 13. nov. 2017 kl. 14:00

2017-11-13T14:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2017 kl. 14:00
Linje 12:		Linje 12:

	Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles.		Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles.

			==Opptøyer==

			{{utdypende artikkel\|Opptøyene i Slottsparken}}

	Mot slutten av 1970-åra ble det tradisjon at radikale ungdommer møttes i Slottsparken natt til 1. mai. [[Hasj]]røyken lå tungt mellom trærne, og politiet reagerte i 1978 med å sende inn hester og hunder for å rydde parken. Det utløste opptøyer mellom politi og 200–300 ungdommer. Slik var det gjennom flere år, til litt inn i 1980-åra. Politiet stilte med flere folk for hvert år, og NRK begynte å sende nattrock for å få ungdommen til å holde seg hjemme. I senere år har man hatt [[Marihuanamarsjen]], som fram til 2000 endte opp i Slottsparken. Det ble da igjen opptøyer, og 28 ble skadd. Året etter ble marsjen lagt et annet sted.		Mot slutten av 1970-åra ble det tradisjon at radikale ungdommer møttes i Slottsparken natt til 1. mai. [[Hasj]]røyken lå tungt mellom trærne, og politiet reagerte i 1978 med å sende inn hester og hunder for å rydde parken. Det utløste opptøyer mellom politi og 200–300 ungdommer. Slik var det gjennom flere år, til litt inn i 1980-åra. Politiet stilte med flere folk for hvert år, og NRK begynte å sende nattrock for å få ungdommen til å holde seg hjemme. I senere år har man hatt [[Marihuanamarsjen]], som fram til 2000 endte opp i Slottsparken. Det ble da igjen opptøyer, og 28 ble skadd. Året etter ble marsjen lagt et annet sted.

Cnyborg på 13. nov. 2017 kl. 14:00

2017-11-13T14:00:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2017 kl. 14:00
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Slottet, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 1000.jpg\|Slottsparken sett fra [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|dagens Henrik Ibsens gate]]\|Riksantikvaren}}		{{thumb\|Slottet, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 1000.jpg\|Slottsparken sett fra [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|dagens Henrik Ibsens gate]]\|Riksantikvaren}}
	{{thumb\|Christiania og Omegn - no-nb digibok 2009020403003-44 1.jpg\|Illustrasjon hentet fra boken ''Christiania og Omegn'' av Nielsen, Yngvar og utgitt av I Kommission hos Cammermeyer (Christiania, 1894) \|Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Christiania og Omegn - no-nb digibok 2009020403003-44 1.jpg\|Illustrasjon hentet fra boken ''Christiania og Omegn'' av Nielsen, Yngvar og utgitt av I Kommission hos Cammermeyer (Christiania, 1894) \|Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Slottsparken]]''' er [[Oslo]]s sentrale bypark, som dekker et samlet areal på 225 [[dekar]]. Parken omkranser [[Det kongelige slott]] og [[Slottsplassen]].		'''[[Slottsparken]]''' er [[Oslo]]s sentrale bypark, som dekker et samlet areal på 225 [[dekar]]. Parken omkranser [[Det kongelige slott]] og [[Slottsplassen]]. Slottsparken er et vernet [[kulturminne]], og forvaltes av Slottets gartnere.

	== Historikk ==		== Historikk ==
Linje 11:		Linje 11:
	Langs parken ved [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] ble byvillastrøket [[Bag Slottet]] anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.		Langs parken ved [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] ble byvillastrøket [[Bag Slottet]] anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.

	Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles.		Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles.

	Slottsparken ~~er et vernet~~ [[~~kulturminne~~]], og ~~forvaltes av Slottets gartnere~~.		Mot slutten av 1970-åra ble det tradisjon at radikale ungdommer møttes i Slottsparken natt til 1. mai. [[Hasj]]røyken lå tungt mellom trærne, og politiet reagerte i 1978 med å sende inn hester og hunder for å rydde parken. Det utløste opptøyer mellom politi og 200–300 ungdommer. Slik var det gjennom flere år, til litt inn i 1980-åra. Politiet stilte med flere folk for hvert år, og NRK begynte å sende nattrock for å få ungdommen til å holde seg hjemme. I senere år har man hatt [[Marihuanamarsjen]], som fram til 2000 endte opp i Slottsparken. Det ble da igjen opptøyer, og 28 ble skadd. Året etter ble marsjen lagt et annet sted.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

PaulVIF på 14. apr. 2017 kl. 06:04

2017-04-14T06:04:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2017 kl. 06:04
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
			[[Kategori:Hans Ditlev Franciscus Linstow]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 11:27
Linje 7:		Linje 7:
	Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende [[Byløkke\|løkkeeiendommer]] i [[1824]]. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]]. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2000 trær. I dag er tallet rundt 1200.		Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende [[Byløkke\|løkkeeiendommer]] i [[1824]]. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]]. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2000 trær. I dag er tallet rundt 1200.

	Opparbeidelsen startet i [[1838]] under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles Dronningparken - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av [[Sommerro (Dronningparken)\|løkken Sommerro]] som borgermester [[Christian Henrik Støedt]] utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt.		Opparbeidelsen startet i [[1838]] under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles [[Dronningparken]] - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av [[Sommerro (Dronningparken)\|løkken Sommerro]] som borgermester [[Christian Henrik Støedt]] utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt.

	Langs parken ved [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] ble byvillastrøket [[Bag Slottet]] anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.		Langs parken ved [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] ble byvillastrøket [[Bag Slottet]] anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.