Smak blir viktig på 1700-tallet - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: Omdirigerte siden til Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet#Smak blir viktig

2022-11-03T10:20:18Z

Omdirigerte siden til Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet#Smak blir viktig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Bradbenken prospekt.jpg\|Ulike samfunnsgrupper utenfor Bergenhus festning. Ca 1800\|fotograf/kilde}}~~		#OMDIRIGERING[[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet#Smak blir viktig]]
	~~{{toll forbruksvekst}}~~

	De få som hadde mulighet til å skaffe seg mye mer enn det aller nødvendigste i starten av 1700-tallet, hang fremdeles igjen i de gamle tiders måter å vise frem at de hadde rikdom og makt. Forbruket deres var kjennetegnet av ødsling. Siden få hadde mulighet til å skaffe annet enn det strengt nødvendigste, var et overdådig forbruk alt noen trengte for å markere seg. Dette kunne f.eks. gjøres ved å kaste mynter omkring seg, og slik vise både at man var rik, men og villig til å gi noe til sine undersåtter. Mer jevnbyrdige kunne imponeres gjennom storstilte banketter der kostbare presentasjoner var viktigere enn hva maten smakte. Dermed oppstod kompliserte matskulpturer av fantasidyr, og retter der krydder var satt for å vise at verten hadde ressurser til å skaffe slikt fra alle verdens hjørner.


	Etter hvert som stadig mer varer ble tilgjengelig for flere, var ikke bare det å eie en ting nok for å skille seg ut. Man måtte også kjenne kodene for hvordan brukte tingene på ”riktig” måte i sosiale anledninger. Kodene var, og er, uutalte, men kjente man dem, hadde man ”god smak”. I siste halvdel av 1700-tallet, og gjennom århundret etter, var ”gode smak” sterkt knyttet til kontroll av selvet, altså kropp, appetitt og temperament. Nøysomhet ble en dyd man skulle etterleve.


	~~Ødsling og overdådighet var dermed ”ut”. Men ved at ting og varer ble mer tilgjengelig for flere~~ på 1700-tallet, gav det også muligheten for flere til å uttrykke egen identitet. Å drikke den nye drikken kaffe fra en porselenskopp, en stentøyskopp eller en trekopp signaliserte til andre hvor i det sosiale hierarkiet man befant seg. Det samme gjorde tekstilene som klærne var laget, tobakken man tygget eller røkte, bildene på veggene eller maten, og måten, man spiste på.


	Alle de nye varene som gjennom 1700-tallet ble tilgjengelig for flere, gjorde dermed ikke bare omgivelsene for mange litt mer behagelig, men åpnet også for at noen flere kunne uttrykke litt mer av sin egen identitet gjennom forbruket sitt.

	~~[[Kategori:Historisk infrastruktur - bakgrunn]]~~
	~~[[Kategori:Handel]]~~
	~~[[Kategori:1700-tallet~~]]

Kallrustad: kategorisert

2018-09-26T06:32:32Z

kategorisert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 06:32
Linje 12:		Linje 12:

	Alle de nye varene som gjennom 1700-tallet ble tilgjengelig for flere, gjorde dermed ikke bare omgivelsene for mange litt mer behagelig, men åpnet også for at noen flere kunne uttrykke litt mer av sin egen identitet gjennom forbruket sitt.		Alle de nye varene som gjennom 1700-tallet ble tilgjengelig for flere, gjorde dermed ikke bare omgivelsene for mange litt mer behagelig, men åpnet også for at noen flere kunne uttrykke litt mer av sin egen identitet gjennom forbruket sitt.

			[[Kategori:Historisk infrastruktur - bakgrunn]]
			[[Kategori:Handel]]
			[[Kategori:1700-tallet]]

Cnyborg på 3. nov. 2015 kl. 09:02

2015-11-03T09:02:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bradbenken prospekt.jpg\|Ulike samfunnsgrupper utenfor Bergenhus festning. Ca 1800\|fotograf/kilde}}		{{thumb\|Bradbenken prospekt.jpg\|Ulike samfunnsgrupper utenfor Bergenhus festning. Ca 1800\|fotograf/kilde}}
			{{toll forbruksvekst}}

	De få som hadde mulighet til å skaffe seg mye mer enn det aller nødvendigste i starten av 1700-tallet, hang fremdeles igjen i de gamle tiders måter å vise frem at de hadde rikdom og makt. Forbruket deres var kjennetegnet av ødsling. Siden få hadde mulighet til å skaffe annet enn det strengt nødvendigste, var et overdådig forbruk alt noen trengte for å markere seg. Dette kunne f.eks. gjøres ved å kaste mynter omkring seg, og slik vise både at man var rik, men og villig til å gi noe til sine undersåtter. Mer jevnbyrdige kunne imponeres gjennom storstilte banketter der kostbare presentasjoner var viktigere enn hva maten smakte. Dermed oppstod kompliserte matskulpturer av fantasidyr, og retter der krydder var satt for å vise at verten hadde ressurser til å skaffe slikt fra alle verdens hjørner.		De få som hadde mulighet til å skaffe seg mye mer enn det aller nødvendigste i starten av 1700-tallet, hang fremdeles igjen i de gamle tiders måter å vise frem at de hadde rikdom og makt. Forbruket deres var kjennetegnet av ødsling. Siden få hadde mulighet til å skaffe annet enn det strengt nødvendigste, var et overdådig forbruk alt noen trengte for å markere seg. Dette kunne f.eks. gjøres ved å kaste mynter omkring seg, og slik vise både at man var rik, men og villig til å gi noe til sine undersåtter. Mer jevnbyrdige kunne imponeres gjennom storstilte banketter der kostbare presentasjoner var viktigere enn hva maten smakte. Dermed oppstod kompliserte matskulpturer av fantasidyr, og retter der krydder var satt for å vise at verten hadde ressurser til å skaffe slikt fra alle verdens hjørner.

Rahu: Ny side: {{thumb|Bradbenken prospekt.jpg|Ulike samfunnsgrupper utenfor Bergenhus festning. Ca 1800|fotograf/kilde}} De få som hadde mulighet til å skaffe seg mye mer enn det aller nødvendigs...

2015-10-26T19:19:34Z

Ny side: {{thumb|Bradbenken prospekt.jpg|Ulike samfunnsgrupper utenfor Bergenhus festning. Ca 1800|fotograf/kilde}} De få som hadde mulighet til å skaffe seg mye mer enn det aller nødvendigs...

Ny side

{{thumb|Bradbenken prospekt.jpg|Ulike samfunnsgrupper utenfor Bergenhus festning. Ca 1800|fotograf/kilde}}

De få som hadde mulighet til å skaffe seg mye mer enn det aller nødvendigste i starten av 1700-tallet, hang fremdeles igjen i de gamle tiders måter å vise frem at de hadde rikdom og makt. Forbruket deres var kjennetegnet av ødsling. Siden få hadde mulighet til å skaffe annet enn det strengt nødvendigste, var et overdådig forbruk alt noen trengte for å markere seg. Dette kunne f.eks. gjøres ved å kaste mynter omkring seg, og slik vise både at man var rik, men og villig til å gi noe til sine undersåtter. Mer jevnbyrdige kunne imponeres gjennom storstilte banketter der kostbare presentasjoner var viktigere enn hva maten smakte. Dermed oppstod kompliserte matskulpturer av fantasidyr, og retter der krydder var satt for å vise at verten hadde ressurser til å skaffe slikt fra alle verdens hjørner.

Etter hvert som stadig mer varer ble tilgjengelig for flere, var ikke bare det å eie en ting nok for å skille seg ut. Man måtte også kjenne kodene for hvordan brukte tingene på ”riktig” måte i sosiale anledninger. Kodene var, og er, uutalte, men kjente man dem, hadde man ”god smak”. I siste halvdel av 1700-tallet, og gjennom århundret etter, var ”gode smak” sterkt knyttet til kontroll av selvet, altså kropp, appetitt og temperament. Nøysomhet ble en dyd man skulle etterleve.

Ødsling og overdådighet var dermed ”ut”. Men ved at ting og varer ble mer tilgjengelig for flere på 1700-tallet, gav det også muligheten for flere til å uttrykke egen identitet. Å drikke den nye drikken kaffe fra en porselenskopp, en stentøyskopp eller en trekopp signaliserte til andre hvor i det sosiale hierarkiet man befant seg. Det samme gjorde tekstilene som klærne var laget, tobakken man tygget eller røkte, bildene på veggene eller maten, og måten, man spiste på.

Alle de nye varene som gjennom 1700-tallet ble tilgjengelig for flere, gjorde dermed ikke bare omgivelsene for mange litt mer behagelig, men åpnet også for at noen flere kunne uttrykke litt mer av sin egen identitet gjennom forbruket sitt.