Smalkjempe i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-05-10T15:01:16Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2024 kl. 15:01
Linje 21:		Linje 21:
	Smalkjempe vokser på slåtte- og beitemark og hei, veiskjæringer og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo. Sternberg, Lennart. 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal Norsk Forlag A/S.</ref>.		Smalkjempe vokser på slåtte- og beitemark og hei, veiskjæringer og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo. Sternberg, Lennart. 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal Norsk Forlag A/S.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Smalkjempe omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1791. ''Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande, med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab. Anden deel''. Først udgivne paa Tydsk i det Bernoulliske Verk: Samlung kurzer Reisebeschreibungen''. -'' S. Poulsens Forlag, København. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009040312001\|side=106}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Simen Oscar Fredrik Omang]] på [[Ør]] i [[Idd]] ~~og er datert den 1.1.~~1872<ref>Omang, Simen Oscar Fredrik. Herbarieark av Smalkjempesamlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441121 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Smalkjempe omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1791. ''Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande, med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab. Anden deel''. Først udgivne paa Tydsk i det Bernoulliske Verk: Samlung kurzer Reisebeschreibungen''. -'' S. Poulsens Forlag, København. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009040312001\|side=106}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Simen Oscar Fredrik Omang]] på [[Ør]] i [[Idd]] 1872<ref>Omang, Simen Oscar Fredrik, 1872. Herbarieark av Smalkjempesamlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441121 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver at smalkjempe er mindre vanlig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] enn groblad og dunkjempe<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. Den er vanlig til Missingene og Søster i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Smakjempe er vanlig på bakker og enger på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten og Geir Hardeng 1992. Naturfaglige forhold i Gjølsjøen naturreservat i Marker. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-1992''. 59 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070408267\|side=78}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig med högre frekvens kusten'' og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at smalkjempe er mindre vanlig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] enn groblad og dunkjempe<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. Den er vanlig til Missingene og Søster i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Smakjempe er vanlig på bakker og enger på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten og Geir Hardeng 1992. Naturfaglige forhold i Gjølsjøen naturreservat i Marker. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-1992''. 59 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070408267\|side=78}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig med högre frekvens kusten'' og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:36:02Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:36
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar: /* Forvaltningsstatus */

2023-12-14T07:17:14Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 07:17
Linje 25:		Linje 25:
	[[Robert Collett]] skriver at smalkjempe er mindre vanlig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] enn groblad og dunkjempe<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. Den er vanlig til Missingene og Søster i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Smakjempe er vanlig på bakker og enger på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten og Geir Hardeng 1992. Naturfaglige forhold i Gjølsjøen naturreservat i Marker. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-1992''. 59 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070408267\|side=78}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig med högre frekvens kusten'' og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at smalkjempe er mindre vanlig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] enn groblad og dunkjempe<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. Den er vanlig til Missingene og Søster i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Smakjempe er vanlig på bakker og enger på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten og Geir Hardeng 1992. Naturfaglige forhold i Gjølsjøen naturreservat i Marker. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-1992''. 59 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070408267\|side=78}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig med högre frekvens kusten'' og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk.org~~/~~obfnet~~/~~startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.~~		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av smalkjempe ''Plantago lanceolata'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/20653 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2023-12-14T07:15:36Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 07:15
Linje 17:		Linje 17:
	\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Smalkjempe i Østfold\|Smalkjempe]]''' ''[[Smalkjempe i Østfold\|Plantago lanceolata]]'' er en art som vokser på beitemark, eng og hei i [[Østfold]]. Bladene er smalere og lengre enn hos dunkjempe		\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Smalkjempe i Østfold\|Smalkjempe]]''' ''[[Smalkjempe i Østfold\|Plantago lanceolata]]'' er en art som vokser på beitemark, eng og hei i [[Østfold]]. Bladene er smalere og lengre enn hos dunkjempe
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Smalkjempe er enten spontan eller har kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vanlig langs kysten med avtakende frekvens i innlandet og mangler i ~~skogområdene~~<ref>Stabbetorp, Odd. Smalkjempe i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Plantago_lanceolata.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Smalkjempe er enten spontan eller har kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vanlig langs kysten med avtakende frekvens i innlandet og mangler i skogsområdene<ref>Stabbetorp, Odd. Smalkjempe i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Plantago_lanceolata.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Smalkjempe vokser på slåtte- og beitemark og hei, veiskjæringer og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo. Sternberg, Lennart. 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal Norsk Forlag A/S.</ref>.		Smalkjempe vokser på slåtte- og beitemark og hei, veiskjæringer og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo. Sternberg, Lennart. 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal Norsk Forlag A/S.</ref>.
Linje 23:		Linje 23:
	Smalkjempe omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1791. ''Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande, med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab. Anden deel''. Først udgivne paa Tydsk i det Bernoulliske Verk: Samlung kurzer Reisebeschreibungen''. -'' S. Poulsens Forlag, København. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009040312001\|side=106}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Simen Oscar Fredrik Omang]] på [[Ør]] i [[Idd]] og er datert den 1.1.1872<ref>Omang, Simen Oscar Fredrik. Herbarieark av Smalkjempesamlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441121 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Smalkjempe omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1791. ''Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande, med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab. Anden deel''. Først udgivne paa Tydsk i det Bernoulliske Verk: Samlung kurzer Reisebeschreibungen''. -'' S. Poulsens Forlag, København. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009040312001\|side=106}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Simen Oscar Fredrik Omang]] på [[Ør]] i [[Idd]] og er datert den 1.1.1872<ref>Omang, Simen Oscar Fredrik. Herbarieark av Smalkjempesamlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441121 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta,~~ er ~~det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder~~ på ~~tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett)~~ og ~~evt~~. ~~med Dalslands flora~~ fra ~~1981 (ikke på nett)~~. Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -~~åra om tiår framfor~~ -~~tallet, f~~.~~eks~~. ~~1950~~-~~åra~~.		[[Robert Collett]] skriver at smalkjempe er mindre vanlig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] enn groblad og dunkjempe<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. Den er vanlig til Missingene og Søster i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Smakjempe er vanlig på bakker og enger på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten og Geir Hardeng 1992. Naturfaglige forhold i Gjølsjøen naturreservat i Marker. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-1992''. 59 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070408267\|side=78}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig med högre frekvens kusten'' og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt~~. ~~hyppighet~~ og ~~endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner~~ i ~~perioden 1925?-1963 uten Degernes~~ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, se Bibliografi~~:~~Østfoldflora~~. ~~Observasjoner~~ i ~~perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. ~~Men har med materiale fra andre~~. ~~Collett, Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi~~:~~Østfoldflora~~. ~~Observasjoner fra 1827 (M~~.N. ~~Blytt)~~, ~~1842 (H~~.C. ~~Printz) og 1865 (Collett)~~. ~~Uklart når Schübeler var på Hvaler~~.

	~~Plantelista fra Kråkerøy~~ er ~~mindre viktig~~ og ~~Søndre Asmaløy~~ (~~bare 4 km2~~) ~~minst viktig~~, ~~men ta gjerne en sjekk i disse også~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.		Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2023-12-14T07:03:32Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 07:03
Linje 21:		Linje 21:
	Smalkjempe vokser på slåtte- og beitemark og hei, veiskjæringer og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo. Sternberg, Lennart. 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal Norsk Forlag A/S.</ref>.		Smalkjempe vokser på slåtte- og beitemark og hei, veiskjæringer og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo. Sternberg, Lennart. 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal Norsk Forlag A/S.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. ~~10. juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. ~~12.–15~~.~~6.1898 brukes tankestrek~~, ~~ikke bindestrek~~. ~~Formen 8~~.6.~~1898 eller 8~~. ~~juni 1898??~~		Smalkjempe omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1791. ''Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande, med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab. Anden deel''. Først udgivne paa Tydsk i det Bernoulliske Verk: Samlung kurzer Reisebeschreibungen''. -'' S. Poulsens Forlag, København. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009040312001\|side=106}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Simen Oscar Fredrik Omang]] på [[Ør]] i [[Idd]] og er datert den 1.1.1872<ref>Omang, Simen Oscar Fredrik. Herbarieark av Smalkjempesamlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1701441121 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For~~ eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er ~~tilgjengelig~~ i ~~Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur~~ er ~~distribuert, men~~ den ~~kan inneholde feil, og har flere mangler~~. ~~Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette~~. ~~Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868~~, f.~~eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på ~~belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.		Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Haubar: /* Økologi */

2023-12-14T06:56:14Z

Økologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 06:56
Linje 19:		Linje 19:
	Smalkjempe er enten spontan eller har kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vanlig langs kysten med avtakende frekvens i innlandet og mangler i skogområdene<ref>Stabbetorp, Odd. Smalkjempe i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Plantago_lanceolata.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Smalkjempe er enten spontan eller har kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vanlig langs kysten med avtakende frekvens i innlandet og mangler i skogområdene<ref>Stabbetorp, Odd. Smalkjempe i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Plantago_lanceolata.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Smalkjempe vokser på ~~slått~~- og beitemark og hei, veiskjæringer og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo. Sternberg, Lennart. 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal Norsk Forlag A/S.</ref>.		Smalkjempe vokser på slåtte- og beitemark og hei, veiskjæringer og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo. Sternberg, Lennart. 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal Norsk Forlag A/S.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??		Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2023-12-13T16:56:45Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 16:56
Linje 17:		Linje 17:
	\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Smalkjempe i Østfold\|Smalkjempe]]''' ''[[Smalkjempe i Østfold\|Plantago lanceolata]]'' er en art som vokser på beitemark, eng og hei i [[Østfold]]. Bladene er smalere og lengre enn hos dunkjempe		\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Smalkjempe i Østfold\|Smalkjempe]]''' ''[[Smalkjempe i Østfold\|Plantago lanceolata]]'' er en art som vokser på beitemark, eng og hei i [[Østfold]]. Bladene er smalere og lengre enn hos dunkjempe
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http~~://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora~~/~~definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~.		Smalkjempe er enten spontan eller har kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vanlig langs kysten med avtakende frekvens i innlandet og mangler i skogområdene<ref>Stabbetorp, Odd. Smalkjempe i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Plantago_lanceolata.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her?~~		Smalkjempe vokser på slått- og beitemark og hei, veiskjæringer og ruderatmark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo. Sternberg, Lennart. 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal Norsk Forlag A/S.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??		Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

Haubar på 13. des. 2023 kl. 16:46

2023-12-13T16:46:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 16:46
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Smalkjempe i Østfold\|Smalkjempe]]''' ''[[Smalkjempe i Østfold\|Plantago lanceolata]]'' er en art som vokser på beitemark, eng og hei i [[Østfold]].		\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Smalkjempe i Østfold\|Smalkjempe]]''' ''[[Smalkjempe i Østfold\|Plantago lanceolata]]'' er en art som vokser på beitemark, eng og hei i [[Østfold]]. Bladene er smalere og lengre enn hos dunkjempe
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.

Haubar på 13. des. 2023 kl. 16:45

2023-12-13T16:45:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 16:45
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kjempefamilien}}'''Smalkjempe''' ~~latin~~ er en art som vokser på beitemark, eng og hei i [[Østfold]].		\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Smalkjempe i Østfold\|Smalkjempe]]''' ''[[Smalkjempe i Østfold\|Plantago lanceolata]]'' er en art som vokser på beitemark, eng og hei i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.

Haubar på 13. des. 2023 kl. 16:44

2023-12-13T16:44:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 16:44
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kjempefamilien}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Kjempefamilien}}'''Smalkjempe''' latin er en art som vokser på beitemark, eng og hei i [[Østfold]].

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.~~

	Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som ~~benytter permanente lenker.~~

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering~~ på ~~2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse~~, ~~utviklingstrekk~~ og ~~truethet. Ingen fotnoter~~ i ~~ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.