Smelteverksporten (Odda) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. apr. 2024 kl. 11:47

2024-04-25T11:47:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2024 kl. 11:47
Linje 20:		Linje 20:

	Portvaktbygget og sjølve porten ligg bakanfor. Portvaktbygget som står no, blei bygd i 1965 og utvida i 1972. Det er teikna av Arkitektane Sekse og Mannsåker, Odda.		Portvaktbygget og sjølve porten ligg bakanfor. Portvaktbygget som står no, blei bygd i 1965 og utvida i 1972. Det er teikna av Arkitektane Sekse og Mannsåker, Odda.

			==Kjelder og litteratur==

			{{trenger kilder}}

	[[Kategori:Ullensvang kommune]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Odda]]		[[Kategori:Odda]]
	[[Kategori:Smelteverk]]		[[Kategori:Smelteverk]]
	~~{{F1}}~~
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 10:33

2023-06-02T10:33:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 10:33
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Ullensvang kommune]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Odda]]		[[Kategori:Odda]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Smelteverk]]		[[Kategori:Smelteverk]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

2020-01-17T09:27:21Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:27
Linje 21:		Linje 21:
	Portvaktbygget og sjølve porten ligg bakanfor. Portvaktbygget som står no, blei bygd i 1965 og utvida i 1972. Det er teikna av Arkitektane Sekse og Mannsåker, Odda.		Portvaktbygget og sjølve porten ligg bakanfor. Portvaktbygget som står no, blei bygd i 1965 og utvida i 1972. Det er teikna av Arkitektane Sekse og Mannsåker, Odda.

	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Odda]]		[[Kategori:Odda]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Odda kommune» til «Kategori:Ullensvang herad Kategori:Odda»

2020-01-03T13:27:16Z

Teksterstatting – «Kategori:Odda kommune» til «Kategori:Ullensvang herad Kategori:Odda»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 13:27
Linje 21:		Linje 21:
	Portvaktbygget og sjølve porten ligg bakanfor. Portvaktbygget som står no, blei bygd i 1965 og utvida i 1972. Det er teikna av Arkitektane Sekse og Mannsåker, Odda.		Portvaktbygget og sjølve porten ligg bakanfor. Portvaktbygget som står no, blei bygd i 1965 og utvida i 1972. Det er teikna av Arkitektane Sekse og Mannsåker, Odda.

	[[Kategori:Odda ~~kommune~~]]		[[Kategori:Ullensvang herad]]
			[[Kategori:Odda]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Smelteverk]]		[[Kategori:Smelteverk]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 30. des. 2017 kl. 12:39

2017-12-30T12:39:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2017 kl. 12:39
Linje 12:		Linje 12:

	== Arkitektonisk stil ==		== Arkitektonisk stil ==
	Kontorbygningane er i [[jugendstil]]. Legg merke til vindaugene mellom anna. Og står du på nært hald, ser du dekorasjon som er skoren inn på ein del av vindaugslistene. Vindaugene er etterlikningar av dei opprinnelege. Formen på taket kallast broten mansard; først går det svært bratt opp og så har det meir «normal» takvinkel. På den måten blir det stor bruksflate i 2. etasje sjølv om det ikkje er eit to-etasjes bygg. Då bygget var nytt hadde taket pannestein, seinare har det fått lappskifer. Aller først var bygningane og listene heilt lyse. Seinare har dei hatt ulike fargar, delvis med kontrastfargar.		Kontorbygningane er i [[jugendstil]]. Legg merke til vindaugene mellom anna. Og står du på nært hald, ser du dekorasjon som er skoren inn på ein del av vindaugslistene. Vindaugene er etterlikningar av dei opprinnelege. Formen på taket kallast broten [[Mansardtak\|mansard]]; først går det svært bratt opp og så har det meir «normal» takvinkel. På den måten blir det stor bruksflate i 2. etasje sjølv om det ikkje er eit to-etasjes bygg. Då bygget var nytt hadde taket pannestein, seinare har det fått lappskifer. Aller først var bygningane og listene heilt lyse. Seinare har dei hatt ulike fargar, delvis med kontrastfargar.

	Dei karakteristiske bygningane er teikna av bergensarkitekten [[Sigurd Lunde]] som og er kjend for å ha teikna mange jugendbygg i [[Ålesund]] og kjende villabygg i [[Bergen]]. Industrien var ein markert byggherre i Odda og engasjerte dei mest kjende arkitektane; [[Jens Zetlitz Kielland]] som hadde teikna [[Gamlehaugen]] for [[Christian Michelsen]] på [[Hop (Fana)\|Hop]] utanfor Bergen, teikna i 1906 direktør Peterssons villa (seinare kalla Brucevillaen) for Oddafabrikkane.		Dei karakteristiske bygningane er teikna av bergensarkitekten [[Sigurd Lunde]] som og er kjend for å ha teikna mange jugendbygg i [[Ålesund]] og kjende villabygg i [[Bergen]]. Industrien var ein markert byggherre i Odda og engasjerte dei mest kjende arkitektane; [[Jens Zetlitz Kielland]] som hadde teikna [[Gamlehaugen]] for [[Christian Michelsen]] på [[Hop (Fana)\|Hop]] utanfor Bergen, teikna i 1906 direktør Peterssons villa (seinare kalla Brucevillaen) for Oddafabrikkane.

PaulVIF: /* Arkitektonisk stil */

2017-12-30T11:25:23Z

Arkitektonisk stil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2017 kl. 11:25
Linje 14:		Linje 14:
	Kontorbygningane er i [[jugendstil]]. Legg merke til vindaugene mellom anna. Og står du på nært hald, ser du dekorasjon som er skoren inn på ein del av vindaugslistene. Vindaugene er etterlikningar av dei opprinnelege. Formen på taket kallast broten mansard; først går det svært bratt opp og så har det meir «normal» takvinkel. På den måten blir det stor bruksflate i 2. etasje sjølv om det ikkje er eit to-etasjes bygg. Då bygget var nytt hadde taket pannestein, seinare har det fått lappskifer. Aller først var bygningane og listene heilt lyse. Seinare har dei hatt ulike fargar, delvis med kontrastfargar.		Kontorbygningane er i [[jugendstil]]. Legg merke til vindaugene mellom anna. Og står du på nært hald, ser du dekorasjon som er skoren inn på ein del av vindaugslistene. Vindaugene er etterlikningar av dei opprinnelege. Formen på taket kallast broten mansard; først går det svært bratt opp og så har det meir «normal» takvinkel. På den måten blir det stor bruksflate i 2. etasje sjølv om det ikkje er eit to-etasjes bygg. Då bygget var nytt hadde taket pannestein, seinare har det fått lappskifer. Aller først var bygningane og listene heilt lyse. Seinare har dei hatt ulike fargar, delvis med kontrastfargar.

	Dei karakteristiske bygningane er teikna av bergensarkitekten [[Sigurd Lunde]] som og er kjend for å ha teikna mange jugendbygg i [[Ålesund]] og kjende villabygg i [[Bergen]]. Industrien var ein markert byggherre i Odda og engasjerte dei mest kjende arkitektane; [[Jens Zetlitz Kielland]] som hadde teikna Gamlehaugen for [[Christian Michelsen]] i Bergen, teikna i 1906 direktør Peterssons villa (seinare kalla Brucevillaen) for Oddafabrikkane.		Dei karakteristiske bygningane er teikna av bergensarkitekten [[Sigurd Lunde]] som og er kjend for å ha teikna mange jugendbygg i [[Ålesund]] og kjende villabygg i [[Bergen]]. Industrien var ein markert byggherre i Odda og engasjerte dei mest kjende arkitektane; [[Jens Zetlitz Kielland]] som hadde teikna [[Gamlehaugen]] for [[Christian Michelsen]] på [[Hop (Fana)\|Hop]] utanfor Bergen, teikna i 1906 direktør Peterssons villa (seinare kalla Brucevillaen) for Oddafabrikkane.

	== Portbygg, portalbygg og portvaktbygg ==		== Portbygg, portalbygg og portvaktbygg ==

Kallrustad på 5. sep. 2017 kl. 06:39

2017-09-05T06:39:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2017 kl. 06:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Smelteverksporten.jpg\|Smelteverksporten markerte kontaktpunktet mellom byen og verket, mellom arbeidet og fritida.\|Dag Endre Opedal}}		<onlyinclude>{{thumb\|Smelteverksporten.jpg\|Smelteverksporten markerte kontaktpunktet mellom byen og verket, mellom arbeidet og fritida.\|Dag Endre Opedal\|2009}}
	'''[[Smelteverksporten (Odda)\|Porten inn til smelteverket]]''' i [[Odda]] var lukka for folk flest så lenge det var produksjon på verket. Her måtte alle arbeidarane passera og «stempla inn» før dei gjekk inn på fabrikken. Og her strøymde dei ut att når arbeidstida var over. Det var folk på arbeid både natt og dag og folk og bilar passerte ut og inn.		'''[[Smelteverksporten (Odda)\|Porten inn til smelteverket]]''' i [[Odda]] var lukka for folk flest så lenge det var produksjon på verket. Her måtte alle arbeidarane passera og «stempla inn» før dei gjekk inn på fabrikken. Og her strøymde dei ut att når arbeidstida var over. Det var folk på arbeid både natt og dag og folk og bilar passerte ut og inn.

Kallrustad: Flyttar setning, utdrag, F1

2017-09-05T06:38:01Z

Flyttar setning, utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2017 kl. 06:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Smelteverksporten.jpg\|Smelteverksporten markerte kontaktpunktet mellom byen og verket, mellom arbeidet og fritida.\|Dag Endre Opedal}}		<onlyinclude>{{thumb\|Smelteverksporten.jpg\|Smelteverksporten markerte kontaktpunktet mellom byen og verket, mellom arbeidet og fritida.\|Dag Endre Opedal}}
	~~Utan~~ smelteverket~~, ingen by~~. I alle ~~fall ingen småby som utvikla seg raskt frå 1906~~ og ~~framover~~. Og ~~bergensarkitekten [[Sigurd Lunde]] er representert~~ her.		'''[[Smelteverksporten (Odda)\|Porten inn til smelteverket]]''' i [[Odda]] var lukka for folk flest så lenge det var produksjon på verket. Her måtte alle arbeidarane passera og «stempla inn» før dei gjekk inn på fabrikken. Og her strøymde dei ut att når arbeidstida var over. Det var folk på arbeid både natt og dag og folk og bilar passerte ut og inn.

	'''[[Smelteverksporten (Odda)\|Porten inn til smelteverket]]''' var lukka for folk flest så lenge det var produksjon på verket. Her måtte alle arbeidarane passera og «stempla inn» før dei gjekk inn på fabrikken. Og her strøymde dei ut att når arbeidstida var over. Det var folk på arbeid både natt og dag og folk og bilar passerte ut og inn.		Pulsen i [[Odda]] sentrum blei ikkje den same etter at [[Odda Smelteverk AS]] stoppa for godt tidleg i mars 2003. </onlyinclude>
	- Pulsen i [[Odda]] sentrum blei ikkje den same etter at [[Odda Smelteverk AS]] stoppa for godt tidleg i mars 2003.

	== Bygningane ==		== Bygningane ==
	~~Smelteverskporten~~ består no av to kontorbygg, eit portvaktbygg og sjølve porten. Dei to markerte kontorbygga «Hovedkontoret» og «Tegnekontoret» blei bygde ved oppstarten av fabrikkanlegget hausten 1906. Det første portvaktbygget var i same stil, men blei rive på 1960-talet		Utan smelteverket, ingen by. I alle fall ingen småby som utvikla seg raskt frå 1906 og framover. Og bergensarkitekten [[Sigurd Lunde]] er representert her.

			Smelteverksporten består no av to kontorbygg, eit portvaktbygg og sjølve porten. Dei to markerte kontorbygga «Hovedkontoret» og «Tegnekontoret» blei bygde ved oppstarten av fabrikkanlegget hausten 1906. Det første portvaktbygget var i same stil, men blei rive på 1960-talet

	I mange år var det bustadar i 2. etasje. På grunn av bustadmangel har familiar også budd på loftet i «tegnekontoret» i periodar. I kjellarane er det hvelv for oppbevaring av arkivsaker.		I mange år var det bustadar i 2. etasje. På grunn av bustadmangel har familiar også budd på loftet i «tegnekontoret» i periodar. I kjellarane er det hvelv for oppbevaring av arkivsaker.
Linje 23:		Linje 24:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Smelteverk]]		[[Kategori:Smelteverk]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-09-04T20:57:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 20:57
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Smelteverk]]		[[Kategori:Smelteverk]]
			{{bm}}

Kallrustad på 6. aug. 2015 kl. 12:05

2015-08-06T12:05:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2015 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	Utan smelteverket, ingen by. I alle fall ingen småby som utvikla seg raskt frå 1906 og framover. Og bergensarkitekten [[Sigurd Lunde]] er representert her.~~{{thumb\|Smelteverksporten.jpg\|Smelteverksporten markerte kontaktpunktet mellom byen og verket, mellom arbeidet og fritida. Foto: Dag Endre Opedal}}~~		{{thumb\|Smelteverksporten.jpg\|Smelteverksporten markerte kontaktpunktet mellom byen og verket, mellom arbeidet og fritida.\|Dag Endre Opedal}}
			Utan smelteverket, ingen by. I alle fall ingen småby som utvikla seg raskt frå 1906 og framover. Og bergensarkitekten [[Sigurd Lunde]] er representert her.

	'''[[Smelteverksporten (Odda)\|Porten inn til smelteverket]]''' var lukka for folk flest så lenge det var produksjon på verket. Her måtte alle arbeidarane passera og «stempla inn» før dei gjekk inn på fabrikken. Og her strøymde dei ut att når arbeidstida var over. Det var folk på arbeid både natt og dag og folk og bilar passerte ut og inn.		'''[[Smelteverksporten (Odda)\|Porten inn til smelteverket]]''' var lukka for folk flest så lenge det var produksjon på verket. Her måtte alle arbeidarane passera og «stempla inn» før dei gjekk inn på fabrikken. Og her strøymde dei ut att når arbeidstida var over. Det var folk på arbeid både natt og dag og folk og bilar passerte ut og inn.
	- Pulsen i [[Odda]] sentrum blei ikkje den same etter at [[Odda Smelteverk AS]] stoppa for godt tidleg i mars 2003.		- Pulsen i [[Odda]] sentrum blei ikkje den same etter at [[Odda Smelteverk AS]] stoppa for godt tidleg i mars 2003.